MØTEINNKALLING SAKSLISTE 25/14 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE

Skånland kommune MØTEINNKALLING Utvalg: RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE Møtested: Møterom 101 Møtedato: 19.09.2014 Tid: 13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 24/14 14/193 GODKJENNING AV PROTOKOLL RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE 17.06.2014 25/14 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE 26/14 14/440 KOMMUNALT RUSARBEID - OPPRETTELSE AV STILLING SOM RUSKOORDINATOR ETS 27/14 14/795 HØRING, PLAN FOR REVMATOLOGI HELSE NORD 2014-2019 28/14 14/194 ORIENTERINGER RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE 19.09.2014 29/14 14/321 REFERATSAKER RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE 19.09.2014 Evenskjer, 15.09.2014 Einar Aune ordfører

Sak 24/14 GODKJENNING AV PROTOKOLL RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE 17.06.2014 Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/193 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/14 RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE 19.09.2014 Innstilling: Protokoll fra møtet i Rådet for funksjonshemmede 17.06.2014 godkjennes Vedlegg: Bakgrunn: Saksutredning: Rådmannens vurdering: Side 2 av 19

Sak 25/14 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS- KOMMUNENE Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/14 FORMANNSKAPET 10.09.2014 25/14 RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE 19.09.2014 / KOMMUNESTYRET Innstilling: 1. Det vises til tilsagnsbrev fra helsedirektoratet om tilskudd til stilling som SLTkoordinator. 2. Det opprettes 50% stilling som SLT-koordinator for ETS-kommunene fra 01.10.2014. 3. Stillingen plasseres som rådgiver i rådmannens stab 4. Skånland kommune er vertskommune og har arbeidsgiveransvar. Det vises til forslag til samarbeidsavtale mellom ETS kommuner om drift av stilling som SLT-koordinator i ETS. 5. Forslag til samarbeidsavtalen vedtas. 6. Det forutsettes at Evenes og Tjeldsund kommuner fatter tilsvarende vedtak. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den 10.09.2014 sak 115/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Det vises til tilsagnsbrev fra helsedirektoratet om tilskudd til stilling som SLTkoordinator. 2. Det opprettes 50% stilling som SLT-koordinator for ETS-kommunene fra 01.10.2014. 3. Stillingen plasseres som rådgiver i rådmannens stab 4. Skånland kommune er vertskommune og har arbeidsgiveransvar. Det vises til forslag til samarbeidsavtale mellom ETS kommuner om drift av stilling som SLT-koordinator i ETS. 5. Forslag til samarbeidsavtalen vedtas. 6. Det forutsettes at Evenes og Tjeldsund kommuner fatter tilsvarende vedtak. Dokumenter i saken, vedlegg: Søknad til helsedirektoratet med vedlegg Tilsagnsbrev Samarbeidsavtale Bakgrunn: Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner vedtok i 2013 felles rusmiddelpolitisk handlingsplan. Et av tiltakene var å opprette stilling som koordinator som dekker ETS-kommunene. Side 3 av 19

Sak 25/14 Saksutredning: Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47) legger stor vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats for å unngå helseskader Både på landsbasis og lokalt ser man økning mht rusmiddelbruk og utfordringer når det gjelder livskvaliteten til enkeltpersoner, både rusmisbruker selv og dennes pårørende, for lokalmiljø og for det offentlige tjenesteapparatet på områder som psykiatri, barnevern,mv. Konsekvensen av rusmisbruk er store når det gjelder folkehelse: St.meld. St. 30 (2011 2012) «Se meg» beskriver skader av rusmiddelbruk slik: 2.1.1 Skader av rusmiddelbruk Risikoen for sykdom, helseplager, skader og sosiale problemer, øker med økt bruk av rusmidler. Dette gjelder for den enkelte bruker, men også for andre enn brukeren selv. Eksempler kan være psykiske plager og omsorgssvikt som følge av foreldres rusmiddelbruk. Et høyt alkoholkonsum øker risikoen for avhengighet og sykdommer som for eksempel hjerte- og karsykdommer, flere krefttyper, skrumplever, føtalt alkoholsyndrom og psykiske lidelser. Hjerte- og karsykdommer og psykisk sykdom kan også oppstå som følge av bruk av narkotika. I tillegg kommer fare for lungesykdommer, overdoser og smittsomme sykdommer som hepatitt B og C, og hiv. Rusmiddelproblemer medfører også kostnader for arbeidslivet i form av sykefravær og tapte årsverk. I tillegg kommer akutte skader som oppstår som følge av ulykker, vold og suicidal atferd. Det er dokumentert sammenheng mellom bruk av alkohol og ulykker som trafikkulykker, arbeidsulykker, drukning og brann. Alkohol er dessuten forbundet med vold og kriminalitet. Stordrikkere har større risiko for helseskader knyttet til alkohol enn de som har et moderat forbruk. Likevel er det ikke slik at det er de med høyest konsum som står for det meste av sykdomsbyrden forårsaket av alkohol. En rekke undersøkelser viser at langt over halvparten av akutte skader rammer personer utenfor gruppen som drikker mest. Risikofylt rusmiddelbruk har dermed betydelige omkostninger også for samfunnet. I 2009 ble det registrert 387 dødsfall som direkte følge av et langvarig og høyt alkoholinntak. Av alle dødsfall som helt eller delvis skyldes alkohol, utgjør disse en mindre del. Samme år var det 285 dødsfall som skyldtes bruk av narkotika. Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet hvor mange dødsfall som kan tilskrives bruk av ulike substanser og hvor mange friske leveår som går tapt på grunn av slik bruk. I land med høy gjennomsnittsinntekt ble alkoholbruk rangert som den nest viktigste risikofaktor for tap av friske leveår og som nummer ni når det gjaldt dødsfall. Alkohol kan ha positiv effekt for enkelte sykdommer i visse aldersgrupper, ved moderat bruk. Disse effektene er medregnet når alkoholens samlete bidrag til den globale sykdomsbyrden beregnes. Narkotikabruk er forbundet med høy sykelighet og dødelighet, men fordi narkotikabruk er så mye mindre utbredt i befolkningen, bidrar narkotikabruk i mindre grad enn alkohol til dødsfall og tap av friske leveår. I Norge viser undersøkelser at det er langt flere som skader seg og opplever problemer som følge av bruk av alkohol enn som følge av narkotika. Dette skyldes at langt flere bruker alkohol enn narkotika. Det er påvist en klar sammenheng mellom alkoholkonsum og vold både på individ- og på samfunnsnivå. I en stor andel av voldstilfellene er enten utøver, offer eller begge parter alkoholpåvirket. Verdens helseorganisasjon har også pekt på alkohol og rus som en betydningsfull risikofaktor for vold. Svært mange av drapene i Norge i perioden 2004 2009 var rusrelaterte, enten ved at gjerningspersonen var ruset på gjerningstidspunktet, eller at gjerningspersonen hadde en rusrelatert diagnose. En undersøkelse av alle Side 4 av 19

Sak 25/14 voldsskader som ble behandlet ved Oslo legevakt i løpet av ett år, viste at nesten to av tre (64 prosent) av de voldsskadede var alkoholpåvirket. Ved Bergen legevakt var andelen 70 prosent. Det er viktig å strukturere det forebyggende arbeidet og arbeid opp mot barn og unge slik at færrest mulig får rusmiddelrelaterte problemer. Arbeidet rettet mot barn og unge bør få stor prioritet. Politiet er som regel den første offentlige instansen som får kunnskap om rusproblemer hos den enkelte og i miljøer. Vi har i dag ingen naturlige arenaer for samarbeid og utveksling av erfaringer mellom politi og kommmuner. Kunnskap om personer / miljøer i riskikosonen kan gi mulighet for tidlig intervensjon og hjelp for å snu utviklingen før den er blitt kronisk. Status for ETS-kommunene i dag, slik politiet og fagpersonene opplever det: Rus og kombinasjon rus og psykiatri økende. Flere og flere yngre ramler ut, antall yngre brukere i psykiatritjenesten øker, det er gjerne knyttet opp mot rus. Både blant elever i videregående og blant flere drop-outs fra videregående ser man økning i riskioadferd og rusmisbruk.. Stadig yngre debutalder for narkotika, større omfang enn tidligere, oppadgående i vår region. På landsbasis er trenden omvendt Politiet opplever tfordringer rettet mot videregående skoler og mot psykiatri Ungdomsskolene ingen kjente utfordringer. Ønsker å fortsette å ha det slik Ungdom vandrer over grensene. Arbeidet opp mot ungdomsråd må styrkes trekke dem inn.i forebyggende arbeid Akuttutrykninger fra barnevernet pg av rus har økt de senere årene. Forebygging av rusmisbruk er viktig, både når det gjelder holdningsskapende virksomhet generelt, samt i skole og barnehage. I forbindelse med kartlegging foretatt av arbeidsgruppen for Forebygging og Lærings- og mestringstjenester i prosjektet Kommunesamarbeid innføring av samhandlingsreformen så man at vi har en del forebyggende tiltak mot rus allerede, bla annet har skolene holdningskampanjer mot rus. Forskning viser at tidlig debut øker sjansen for at man senere skal bli rusmiddelavhengig. Dersom alle som driver forebyggende arbeid i et lokalmoiljø har tett kontakt med hverandre vil utsatte barn og unge får raskere, mer helhetlig og bedre tilpasset hjelp. Foreldrenes holdning til rusmiddelbruk kan øke riskikoen for tidlig debut. Holdningsskapende virksomhet rettet mot foreldregruppen er også et viktig tiltak. Hva mangler i kommunene i dag når det gjelder forebygging? Områder man ser umiddelbart kan være: Arenaer for utveksling av informasjon - innad i kommunen, mellom nabokommunene og mellom kommunene og politiet. Det er vanskelig å med strukturert, forebyggende arbeid når informasjonsutvekslingen er tilfeldig som i dag Kartlegging av miljøer, omfang av misbruk Felles strategi på holdningsskapende kampanjer for barn og unge og for foreldregruppen Kartlegging av eksisterende tiltak, samordning av tiltak Kontakt opp mot frivillige for å skape nettverk Side 5 av 19

Sak 25/14 Kontakt opp mot ungdomsråd Listen er ikke uttømmende. Helsedirektoratet utlyste i vår midler for opprette stilling som Lokale rus-, kriminalitets- og voldsforebyggende koordinatorer såkalte SLT-koordinatorer. SLT er en Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. SLT sikrer at de ressursene som allerede finnes hos kommunen og politiet, blir mer samkjørte og målrettede. Frivillige organisasjoner og andre aktører i lokalmiljøet kan også dras inn. Hovedfokus for arbeidet vil være samhandling på tvers av organisasjoner, etater og virksomheter og målet vil være å koordinere og systematisere det rusforebyggende og kriminalitetsforebyggende arbeidet slik at det både blir samordnet og helhetlig. SLT-arbeidet er i de aller fleste komunene organisert med politiråd, arbeidsutvalg og ulike arbeidsgrupper ut fra behvo for tiltak. SLT-koordinator leder ordningen, følger opp tiltak som politrådet og arbeidsutvalget har vedtatt samt innhenter nye ideer og tiltak Skånland kommune, i samarbeid med Evenes og Tjeldsund, søkte på bakgrunn av vår felles rusmiddelpolitiske plan om midler. Politiet ved lensmannen deltok også under utformingen av søknaden. En SLT-koordinator arbeider på tvers av forvaltningsområdene og på tvers av enhetene i kommunene tilsagn om midler krever også vedtak fra politirådet. For hel stilling må kommunene ha et innbyggertall på over 10.000. ETS-kommunene har fått tilsagn om kr 200.000 for 2014 noe som dekker direktoratets del av 50% stilling. Tilsagn om midler blir gitt for en periode på inntil 5 år, begrenset oppad til kr. 500.000. Ved opprettelse av stilling må kommunene dekke 1/3 av beløpet. Det skal lages en plan for nedtrapping slik av beløpet slik at kommunene selv må finansiere stillingen etter 5 år dersom den skal videreføres. For ETS-kommunene ser man for seg at man i løpet av tre år vi ha etablert rutiner og samarbeidsstrukturer som er selvgående og det vil være fornuftig at tilskuddet fra Helsedirektoratet nedtrappes over tre år: 200.000 kroner første året, 150.000 de to neste årene. Behov for finansiering fra kommunene vil beløpe seg til 100.000 kroner første året og 150.000 kroner andre og tredje år. Fordelingsnøkkel etter innbyggertall. Driftsutgifter som kjøring, utstyr mm refunderes etter samarbeidsavtale om stillingen, jfr ruskoordinator og felles fysioterapistilling. Organisatorisk bør stillingen plasseres i rådmannens stab. Politiet har ikke lønnsmidler å bidra med, men SLT-koordinator kan ha kontorfellesskap med lensmannen. I ETS-kommunene er det viktig å øke den rusfaglige kompetansen, samt etablere fagnettverk for rusområdet. Forebygging og rusomsorg vil være overlappende i mange tilfeller, men det kan synes naturlig å dele mål og tiltak på rusfeltet i to områder: Et område med forebyggende tiltak ut mot barn/unge, foreldre/gravide blir viktig, men også unge voksne, uføre, arbeidsliv og befolkning øvrig. En SLT-koordinator vil arbeide innenfor dette feltet. Side 6 av 19

Sak 25/14 Et område for helhetlig rusomsorg med oppfølging, behandlende og rehabiliterende tiltak rettet mot skadelig bruk og avhengighet dette området vil bli ivaretatt av ruskoordinatoren Rådmannens vurdering: Når rusmisbruk er erkjent og oppdaget krever det store ressurser å reversere det. Når bruker er i den fasen må kommunen ofte sette inn tiltak i henhold til brukeres behov og rettigheter, og kostnadene kan bli store. Forebygging vil ikke være målbart som innsparte midler, men om man ser på forskning / andres erfaringer vil det bidra til reduserte kostnader. Det er en nødvendig erkjennelse at rusomsorgen og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge ikke er tilstrekkelig i dag. Skånland kommune opplever økende utfordringer innen rusfeltet. Vi har, i fellesskap med Evenes og Tjeldsund, en ruspolitisk handlingsplan, men vi har for få forebyggende tiltak rettet mot skoler generelt og mot risikoutsatt ungdom spesielt. Totalt sett har kommnen mange gode tiltak spredd utover, både i regi av frivillige lag og forenigner som idrettslag oa, og i regi av skolene. Man ser utfordringer knyttet til oversikt over de enkelte tiltak som finnes, samordning av tiltak av forebyggende karakter, evaluering og samarbeid omkring evt nye tiltak. Det er også utfordrigner knyttet til å skreddersy tiltak opp mot den enkelte ungdom som er havnet i risikosonen. I et folkehelseperspektiv er det er viktig med en forsvarlig rusomsorg, både for å forebygge rusmisbruk / -problemer generelt og for å fange opp rusproblemer i en tidlig fase for å kunne sette inn nødvendige tiltak. Om man for, om så bare noen få enkeltpersoner, kan forebygge et livsvarig problem med rusmisbruk med de omkostninger det har for brukeren selv, pårørende, barn som pårørende, for loklamiljøet og samfunnet som helhet vil innsatsen være verdt det. Rådmannen fremmer følgende innstilling: 1. Det vises til tilsagnsbrev fra helsedirektoratet om tilskudd til stilling som SLTkoordinator. 2. Det opprettes 50% stilling som SLT-koordinator for ETS-kommunene fra 01.10.2014. 3. Stillingen plasseres som rådgiver i rådmannens stab 4. Skånland kommune er vertskommune og har arbeidsgiveransvar. Det vises til forslag til samarbeidsavtale mellom ETS kommuner om drift av stilling som SLT-koordinator i ETS. 5. Forslag til samarbeidsavtalen vedtas. 6. Det forutsettes at Evenes og Tjeldsund kommuner fatter tilsvarende vedtak. Side 7 av 19

Sak 26/14 KOMMUNALT RUSARBEID - OPPRETTELSE AV STILLING SOM RUSKOORDINATOR ETS Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/440 Saksnr.: Utvalg Møtedato 116/14 FORMANNSKAPET 10.09.2014 / KOMMUNESTYRET 26/14 RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE 19.09.2014 Innstilling: 1. Det vises til tildelingsbrev fra fylkesmannen om midler til stilling som ruskoordinator i ETS-kommunene. 2. Det opprettes 100% stilling som ruskoordinator for ETS-kommunene fra 01.10.2014. 3. Stillingen plasseres som rådgiver i rådmannens stab 4. Vertskommunen har arbeidsgiveransvar. Det vises til forslag til samarbeidsavtale mellom ETS kommuner om drift av stilling som ruskoordinator i ETS. 5. Forslag til samarbeidsavtalen vedtas. 6. Det forutsettes at Evenes og Tjeldsund kommuner fatter tilsvarende vedtak. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den 10.09.2014 sak 116/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Det vises til tildelingsbrev fra fylkesmannen om midler til stilling som ruskoordinator i ETS-kommunene. 2. Det opprettes 100% stilling som ruskoordinator for ETS-kommunene fra 01.10.2014. 3. Stillingen plasseres som rådgiver i rådmannens stab 4. Vertskommunen har arbeidsgiveransvar. Det vises til forslag til samarbeidsavtale mellom ETS kommuner om drift av stilling som ruskoordinator i ETS. 5. Forslag til samarbeidsavtalen vedtas. 6. Det forutsettes at Evenes og Tjeldsund kommuner fatter tilsvarende vedtak. Vedlegg: Søknad om midler med vedlegg Tildelingsbrev Utkast samarbeidsavtale Bakgrunn: Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner vedtok i 2013 felles rusmiddelpolitisk handlingsplan. Et av tiltakene var å opprette stilling som koordinator som dekker ETS-kommunene. Side 8 av 19

Sak 26/14 Helsedirektoratet via fylkesmannen lyste våren 2014 ut midler til rusmiddelarbeid i kommunen, psykisk helse og rus. Fagpersoner som arbeider med rusproblematikk i ETS-kommunene så i felles møte i april 2014 behov for kapasitetsøkning i tilbudet til rusmisbrukerne samt for å strukturere rusarbeidet i de tre kommunene. På bakgrunn av dette ble det i begynnelsen av mai 2014 søkt om tilskudd til kommunalt rusarbeid / oppretting av interkommunal ruskoordinatorstilling for ETS. I Skånland er rus- og rusproblematikk også belyst i rullering av psykiatriplan, kommunestyresak 24/14, bla klippet fra planens side 11: Utleieboliger rus og psykiatri: Den største utfordringen nå er kommunale utleieboliger for personer med dobbelproblematikk rus og psykiatri. Tjenestebehovet, inkludert botilbud innen rus og psykiatri er en voksende utfordring, både på landsbasis og lokalt. Saksutredning: I tillegg til at alkohol- og rusmiddelkonsum øker i befolkningen generelt, ser man i ETSkommunene at antall personer som har problemer med sin rusmiddelbruk øker: Flere tidligere og aktive brukere uten lokal tilknytning og nettverk bosetter seg i kommunene, gjerne etter endt opphold på avvenningsinstitusjon. Ifølge politiet oppleves det som en foruroligende utvikling av tilflyttere med rusbakgrunn og etablering av rusmiljø. Politiet erfarer at rusproblematikken er økende blant ungdom. Ungdommer som begynner på videregående skoler i Harstad / Narvik kommer hjem i helgene. De har stor innvirkning på nære aldersgrupper og lokalmiljø Rusmiddelomsorgen er hjemlet i Helse- og omsorgsloven og i Folkehelseloven. Sentrale tiltak for å bidra til at den rusavhengige skal få nødvendig bistand og hjelp til å mestre å ha et verdig liv kan raskt oppsummeres: Tilfredsstillende bolig Meningsfull hverdag med skole, arbeid, tiltak eller annen aktivitet Rusfritt sosialt nettverk Fast inntekt/trygd/inntekt. En forutsigbar økonomi. Gjeldsrådgivning eller hjelp til å rydde i økonomiske forhold Hjelp, behandling og oppfølging i forhold til fysisk og psykisk helse Veiledning/oppfølging i bolig Ansvarsgruppe Individuell plan (IP) Best resultat får man med stor grad av brukermedvirkning Brukermedvirkning gir fordeler til alle. Det har en individuell verdi og er et sentralt virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Brukermedvirkning forutsetter at tjenestene arbeider aktivt med å utvikle samarbeidet med brukerne, slik at brukerens mestringsevne og engasjement i behandlingen blir forsterket. Brukerens involvering blir større når behandlingen rettes mot endringsprosesser og mål som tar utgangspunkt i brukerens forståelse av egne utfordringer og syn på egenutvikling og mestring. 1. 1 Sammen om mestring Veileder lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne, kap 1.4 Brukermedvirkning Side 9 av 19

Sak 26/14 Sett i et folkehelseperspektiv vet man at årsakene til rusmiddelavhengighet er mange og sammensatte. Faktorer som trygge oppvekstsvilkår, barnehage og skole, bolig og arbeid er viktig for helsen vår. Å ha et arbeid å gå til gir følelse av mestring, av å ha muligheter og til å være en del av et fellesskap, og forebygger sykdom og rusavhengighet. Et av problemene for å få etablert arbeidstilbud er brukernes vansker med å komme seg dit, mange mangler sertifikat Brukere med alvorlige psykiske lidelser og samtidig rusmiddelavhengighet (ROP- lidelser) har store behandlingsbehov. Svært mange er husløse. Mulighet for egen bolig er viktig godt over halvparten av unge bostedsløse har rusproblemer. Verdighet og respekt fra omgivelsene er viktig for selvfølelse og mestring av eget liv. Mange med ROP-lidelser får en altfor tidlig død. Forskning viser at dødeligheten er mye høyere blant personer med alvorlig psykisk sykdom enn den øvrige befolkningen, disse dør i ung alder. Tidlig død skyldes blant annet somatiske sykdommer som kan knyttes til rusmiddelbruk, som hjerte- og lungesykdommer og infeksjonssykdommer. Dret er viktig med helhetlig, koordinert behandling og tilnærming for disse lidelsene. Godt tilbud til rusavhengige handler blant annet om å få til gode tjenester der brukeren står i sentrum, og at mennesker har rett til verdighet selv i de mest krevende situasjoner. Når mennesker sliter med rus rammes også ofte barn, søsken, foreldre og andre pårørende av sosiale og helsemessige skader. Hjelpen må komme så tidlig som mulig. Rundt tredve brukere til sammen i de tre kommunene får i dag tilbud fra den kommunale helseog omsorgstjenesten, nesten 1/3 av dem har i tillegg tunge psykiske lidelser med stort behov for hjelp og tiltak. Evenes, Tjeldsund og Skånland har ulik organisering av sitt arbeid for rusavhengige: I Evenes og Tjeldsund er ruskontakt og ansvar arbeidet med rusavhengige plassert hos psykiatritjenesten, i Skånland er den plassert hos Nav i samarbeid med spesielt psykiatriske sykepleiere. Regjeringen har de senere årene trappet opp arbeidet rettet mot rus- og rusforebygging, og har i 2014 bevilget 343 mill. kroner til kommunalt rusarbeid. Regjeringens politikk har som overordnede mål å redusere de negative konsekvensene rusmiddelbruk har for enkeltmennesker og samfunnet. Våren 2014 ble det lyst ledige tilskuddsmidler via fylkesmennene. Det er tenkt at tilskuddsordningen gradvis skal gi kapasitetsvekst i det samlede kommunale rusarbeidet og bidra til å sikre tilgjengelig, helhetlig og sammenhengende tjeneste- og behandlingstilbud til mennesker med rusmiddelrelaterte problemer. Fra utlysningsteksten: Bakgrunn Kommunalt rusarbeid spenner over et bredt felt fra forebygging til skadereduksjon og det er utfordringer knyttet til bolig og opprettholdelse av boforhold, psykososial rehabilitering og behandling. Kapasiteten i det samlede kommunale rusarbeidet står sentralt for å kunne utvikle og yte individuelt utformede, fleksible og sammenhengende tjenester til målgruppen. Side 10 av 19

Sak 26/14 St.meld. nr 47, Samhandlingsreformen, Mld. St. 30 "Se meg," Kommende veileder for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid, "Sammen om Mestring" IS-2076, Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser samt kommende nasjonal strategi for boligsosialt arbeid er sentrale grunnlagsdokumenter for tilskuddsordningen. Tilskuddsøker bør se denne og andre tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet samt ordninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Husbankens virkemidler mv. i sammenheng med den samlede innsatsen lokalt. Mål for ordningen Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til at mennesker med rusrelaterte problemer, alene eller i kombinasjon med psykiske- og eller andre tilleggslidelser, sikres tilgjengelig, helhetlig og sammenhengende behandlings- og tjenestetilbud av høy kvalitet. Mål for tilskuddsordningen er kapasitetsvekst i det samlede kommunale rusarbeidet for å sikre et tjenestetilbud til målgruppen i henhold til formålet. Målgruppe Mennesker med rusmiddelrelaterte problemer. Presisering av tildelingskriteriene disponeres til årsverk. Brukermedvirkning og brukerperspektiv har særskilt fokus. Utvikling av tjenestetilbudet/tiltaket skal ta utgangspunkt i brukernes behov. Brukerens opplevelse av medvirkning, mestring, fungering og integrering i lokalsamfunnet gjennom individuelt tilpassede tjenester, samordning og koordinering av tjenester, herunder bistand til å mestre et boforhold, er sentrale effektmål for ordningen. Modeller og tiltak som omfatter bolig og oppfølgingstjenester i bolig vil prioriteres. Midlene skal disponeres til årsverk. Arbeidet med å utvikle tjenesten er en kontinuerlig prosess. Det er et uttalt behov for å strukturere rusarbeidet i kommunene, og utnytte mulige samarbeidsformer interkommunalt/regionalt, også inn mot spesialisthelsetjenesten. I prosjektsøknaden har man beskrevet behov for å få opprettet en stilling som interkommunal ruskoordinator som skal jobbe klinisk brukerretta med utgangspunkt i et tydelig brukerperspektiv: økt fokus på brukermedvirkning og brukerens rett til å delta i beslutningsprosesser som angår ham / henne. jobbe i samarbeid med psykiatritjenesten og NAV samt den øvrige kommunehelsetjenesten som fastleger, helsesøstre og barnevernstjeneste v/ behov. Koordinere, samordne tverrfaglig samhandling og samarbeid innad i og mellom de tre kommunene, samt med 2.linjetjenester som DPS, Nordlandsklinikken, Rus-team og ambulant team på UNN Narvik og Harstad. Ha kunnskap om andre aktører og tjenester som er viktige for behandlingen av tjenestemottaker for å sikre en forsvarlig tjeneste Side 11 av 19

Sak 26/14 Utvikle systematikk, lage rutiner og kartleggingsverktøy for tjenesten, kartlegge og avdekke rusproblem, iverksette arbeidet med IP, vurdering av videre hjelpebehov, herunder med særlig fokus på aktivitet/sysselsetting Etablere og være drivkraft i det tverrfaglige nettverket innenfor rusarbeidet i samarbeid med SLT-koordinator. Ha ansvar for kompetanseutviklende tiltak på fagområdet for medarbeidere i tjenesten for psykisk helsevern/ NAV ET og Nav Skånland og det tverrfaglige nettverket som er etablert, samt oppfølging og opplæring av støttekontakter Som koordinerende tillitsperson arbeide med relasjonsbygging og nettverksfokus Ha økt fokus på boligsosialt arbeid med praktisk hjelp og oppfølging til personer som har vanskeligheter på boligmarkedet, evt bidra til at boliger for brukere med rusmiddelproblemer kommer med i kommunenes planverk. Samarbeide med arbeidsliv/ arbeidsgivere, bistå brukere i arbeidssammenheng, se om det er mulig å få etablert arbeidstilbud utenom det ordinære arbeidsmarked ved behov Samarbeide med frivillighetssentralen og frivillige organisasjoner for nettverksbygging for brukerne, spesielt i forhold til dem som ikke har et naturlig lokalt nettverk. Koordinatoren må være høgskoleutdannet, med videreutdanning innen psykisk helsearbeid og rusarbeid. Kommunene fikk i brev av 23.06.2014 tilskudd på inntil kr 600 000 til «Kommunalt rusarbeid i Skånland kommune» over kapittel 763 post 61 på statsbudsjettetfor 2014. Tilskuddsbrevet beskriver at kommunens hovedmål med prosjektet er: Styrke det tverrfaglig og interkommunalt rusarbeid i kommunene Skånland, Evenes og Tjeldsund. Styrke brukermedvirkning og mestring, Gi kapasitetsøkning i det kommunale rusarbeidet. Tilskuddet skal disponeres til årsverk. I tillegg til selve stillingen kommer utgifter til administrasjon, kontorhold og kjøreutgifter kommer. I forbindelse med opprettelse av felles fysioterapistilling i 2012 vedtok kommunene en samarbeidsavtale for stillingen. Denne kan brukes som mal for samarbeidsavtale om drift av felles ruskoordinatorstilling. Rådmannens vurdering: Evenes, Tjeldsund og Skånland har tett samarbeid på flere felter, spesielt innfor helse og barnevern. Det vil være naturlig å se på mulighet for samarbeid også når det gjelder rusomsorg. Samarbeid vil bidra til at tjenesten blir mer robust, og økning av personalressurser med god kompetanse innenfor fagfeltet vil gi større robusthet i tjenesten. Det er behov for å styrke arbeidet rettet mot rusmiddelavhengighet, både når det gjelder forebygging og behandlende virksomhet. Mål og tiltak på rusfeltet kan deles i to områder, selv om forebygging og rusomsorg vil være overlappende i mange tilfeller. Side 12 av 19

Sak 26/14 Et område med forebyggende tiltak ut mot barn/unge, foreldre/gravide blir viktig, men også unge voksne, uføre, arbeidsliv og befolkning øvrig. Et område for helhetlig rusomsorg med oppfølging, behandlende og rehabiliterende tiltak rettet mot skadelig bruk og avhengighet. En ruskoordinator vil i første rekke arbeide med brukerrettede tiltak og bedre den helhetlige rusomsorgen. Koordinatoren skal sørge for framdrift og nødvendig oppfølging i behandling av brukeren, samt koordinere innsats fra spesialisthelsetjeneste og andre tjenesteutøvere slik at best mulig resultat oppnås for den enkelte rusmisbruker og for samfunnet for øvrig. Saka vil bli behandlet i ETS samarbeidsråd 11.09.2014, dagen etter formannskapet i Skånland har behandlet saken, og to dager etter at kommunestyret i Evenes har hatt møte. Det er en fordel om organisatorisk plassering / vertskommune kan diskuteres i ETS-rådet før det fattes endelig vedtak om vertskommune. Rådmannen fremmer følgende innstilling: 1. Det vises til tildelingsbrev fra fylkesmannen om midler til stilling som ruskoordinator i ETS-kommunene. 2. Det opprettes 100% stilling som ruskoordinator for ETS-kommunene fra 01.10.2014. 3. Stillingen plasseres som rådgiver i rådmannens stab 4. Vertskommunen har arbeidsgiveransvar. Det vises til forslag til samarbeidsavtale mellom ETS kommuner om drift av stilling som ruskoordinator i ETS. 5. Forslag til samarbeidsavtalen vedtas. 6. Det forutsettes at Evenes og Tjeldsund kommuner fatter tilsvarende vedtak. Side 13 av 19

Sak 27/14 HØRING, PLAN FOR REVMATOLOGI HELSE NORD 2014-2019 Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 033 &13 Arkivsaksnr.: 14/795 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/14 RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE 19.09.2014 Innstilling: Vedlegg: Høringsutkast Plan for revmatologi, Helse Nord 2014 2019 «Fra biologisk terapi til helhetlig behandling» Bakgrunn: Saksutredning: Regionalt fagråd for revmatologi har evaluert og rullert regional handlingsplan for revmatologi 2008 2013, og sendt utkast til evaluering og revisjon Plan for revmatologi, Helse Nord 2014 2019 «Fra biologisk terapi til helhetlig behandling» ut på høring. Høringsfrist 31.10.2014. Formålet med rullering / revisjon av regional handlingsplan er å beskrive status for tilbudet i dag, vurdere aktuelle utviklingstrender i fagområdet og anbefale tiltak som styrker revmatologi i Helse Nord. Fra plandokumentet, side 10. Handlingsplanens begrunnelse Revmatiske sykdommer utgjør en stor gruppe innen muskel-og skjelettsykdommer, og kategoriseres ofte i fire hovedgrupper: inflammatoriske leddsykdommer, systemiske bindevevssykdommer, artrose og generaliserte smertetilstander. Debutalder og alvorlighetsgrad varierer for de ulike sykdomsgruppene, men felles for de fleste er et kronisk, vanligvis progredierende sykdomsforløp karakterisert av smerte, stivhet, nedsatt leddbevegelighet og muskelkraft, og økt trettbarhet (fatigue). Dette medfører begrensninger i mestring av daglige aktiviteter og deltakelse på ulike livsarenaer. Samlet utgjør personer med muskel-og skjelettsykdommer den største gruppen mottakere av uførepensjon (31,7 %). Disse sykdommene, populært kalt «revmatisme», har lenge blitt, og blir kanskje fortsatt, hos størstedelen av befolkningen og myndighetene oppfattet til å dreie seg om mest lidelser i muskler og skjelett. Oppfatningen har vært at «revmatisme» innebærer mye smerte og nedsatt funksjon, men at det ikke dreier seg om alvorlige sykdommer slik som hjerte- og karsykdommer eller kreft, og at beste behandling ville være varme pakninger og smertestillende medisiner. Denne oppfatning er grunnleggende feil og hovedårsak til at det er behov for en handlingsplan for pasienter med revmatiske sykdommer. Revmatiske sykdommer spenner fra svært alvorlige livstruende betennelsesaktige sykdommer til degenerative tilstander som osteoporose, artrose og bløtdelsrevmatisme. De mest alvorlige tilstander affiserer indre organer og kan gi organskade innen kort tid. De degenerative tilstander gir kroniske smertetilstander i muskel- og skjelettapparatet. Side 14 av 19

Sak 27/14 Mål for behandling av revmatisme har endret seg fra lindrende behandling og bremsing av betennelsesprosessen til å stoppe sykdommen og få den i remisjon, dvs at sykdommen har falt til ro og ikke kan påvises mer. Nye behandlingsmetoder bruk av biologiske medikamenter, og nye behandlingsprinsipper med tidlig diagnostikk, tidlig behandling og tett oppfølging har gjort dette mulig. Det gir en helt annen hverdag og livskvalitet for pasienter med revmatiske lidelser enn de tidligere har hatt. Det er fortsatt mange som ikke nyter godt av nye tilbud om biologisk behandling, og man anser at det er viktig å tilrettelegge for tverrfaglig tilnærming for å muliggjøre forebygging, bedre funksjon og livskvalitet gjennom hele livsløpet. Med nye muligheter innen faget er det viktig at alle faggrupper er faglig godt oppdatert. Kapittel 2 i planen har en gjennomgang av eksisterende tilbud i Helse Nord Planens kapittel 3 innbefatter gjennomgang og status på foreslåtte tiltak i regional handlingsplan for revmatologi 2008 2013. Kapittel 4 beskriver befolkningssammensetning og faglige utviklingstrender Tiltak og ressursbehov er opplistet i kapittel 5 i planen og er delt inn i følgende hovedområder: Målgrupper og omsorgsnivå Helhetlige pasientforløp Tilbud som bør finnes i alle helseforetak Tilbud som bør finnes ved revmatologiske avdelinger Barnerevmatologi Rehabilitering og samhandling Tilbud utenfor helseregionen Brukermedvirkning Kvalitetsregister og forskningsaktivitet Kompetanseutvikling Samhandling og samordning Rådmannens vurdering: Utkast til plan for revmatologi, Helse Nord, 2014 2019 «Fra biologisk terapi til helhetlig behandling» gir er grundig gjennomgang av status for tilbudet, nye behandlingsmetoder som muliggjør en langt mer offensiv behandlingsmålsetting for denne gruppen samt forslag til tilak for å sikre like behandlingsvilkår for alle. Planen bygger på evaluering og revisjon av regional handlingsplan for revmatologi 2008 2013 og viser i sin gjennomgang at mye har skjedd på behandlingssiden for denne pasientgruppen de siste årene, både når det gjelder behandlingsmetoder og behandlingsprinsipper.. Side 15 av 19

Sak 27/14 Hovedansvaret for oppfølging av denne pasientgruppen ligger fortsatt hos spesialisthelsetjenesten. Et godt samspill med kommunehelsetjenesten er også nødvendig for god og helhetlig oppfølging av revmatikerne. Høringsutkastet legges fram til behandling uten innstilling fra rådmannen Side 16 av 19

Sak 28/14 ORIENTERINGER RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE 19.09.2014 Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/194 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/14 RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE 19.09.2014 Innstilling: Vedlegg: Bakgrunn: Saksutredning: Orienteringer vil bli gitt i møtet Rådmannens vurdering: Side 17 av 19

Sak 29/14 REFERATSAKER RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE 19.09.2014 Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/321 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/14 RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE 19.09.2014 Innstilling: Følgende referatsaker tas til orientering: 1. 10/346-24 25.06.2014 ADM/RDG/LMT 210 4532/14 Saksnr 32/14 fra møte 20.06.2014 i KOMMUNESTYRET SAKSPROTOKOLL - ÅRSMELDING 2013 SKÅNLAND KOMMUNE 2. 13/1153-24 25.06.2014 ADM/ØKO/BTS 151 4535/14 Saksnr 35/14 fra møte 20.06.2014 i KOMMUNESTYRET SAKSPROTOKOLL - RULLERING AV ØKONOMIPLAN 2014-2017 3. 14/309-12 25.06.2014 ADM/RDG/HIS A00 4536/14 Saksnr 36/14 fra møte 20.06.2014 i KOMMUNESTYRET SAKSPROTOKOLL - OPPVEKSTSENTER SANDSTRAND - UTREDNING 4. 14/398-7 25.06.2014 ADM/RDG/LMT H35 4537/14 Saksnr 37/14 fra møte 20.06.2014 i KOMMUNESTYRET SAKSPROTOKOLL - OPPRETTELSE AV DAGSENTER FOR DEMENTE I SKÅNLAND KOMMUNE 5. 14/472-5 25.06.2014 ADM/RDG/LMT H41 4538/14 Saksnr 38/14 fra møte 20.06.2014 i KOMMUNESTYRET SAKSPROTOKOLL - DRIFT AV OMSORGSBOLIG YNGRE FUNKSJONSHEMMEDE - ORIENTERING 6. 14/720-1 18.08.2014 ADM/RDG/LMT 033 5348/14 Heidi Leonhardsen PROTOKOLL FRA FYLKESRÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE 7. 14/792-1 03.09.2014 ADM/RDG/LMT 033 5679/14 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK 1. HALVÅR 2014 8. 14/317-5 10.09.2014 ADM/L&P/LEM 410 5915/14 Saksnr 113/14 fra møte 10.09.2014 i FORMANNSKAPET SAKSPROTOKOLL - OMGJØRING AV STILLINGER OMSORG SØR REVEGÅRDSVEIEN OG MØLLERSTUA Side 18 av 19

Sak 29/14 Vedlegg: Bakgrunn: Saksutredning: Rådmannens vurdering: Side 19 av 19