Lærerstudenters matematiske samtaler med elever om bruk av video i praksisopplæringa

Like dokumenter
Bruk av video i praksisopplæring i matematikk

Video som medierende redskap i veiledning

Språk og kommunikasjon i matematikk-klasserommet

Kvikkbilde transkripsjonen av samtalen

Matematikk Hjemmeeksamen i gruppe, Høst Mandag 17. desember, kl.9.00 Torsdag 20. desember, kl Sett D

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

Partnerskap mellom universitet og skole med fokus på matematikkundervining

Kvikkbilde 8 x 6- transkripsjonen av samtalen

Eksamensoppgave i LVUT8091 Matematikk 1 (1-7) emne 1 KFK

Matematikk Hjemmeeksamen i gruppe, Høst Mandag 17. desember, kl.9.00 Torsdag 20. desember, kl Sett B

Spill "Til topps" - transkripsjon av samtalen

Click to edit Master title style

Telle med 19 fra 19. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 19 fra 19 Planleggingsdokument

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

Planlegging, prosess & produkt

Spill "Lag det tallet" - transkripsjon av samtalen

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

Kvikkbilde (4 3) 2 - transkripsjonen av samtalen

Telle i kor med 4 fra 5 - transkripsjonen av samtalen

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,

Kvikkbilde Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 4 12

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Matematikk 1 1-7, LGU11004/ 4MX1 1-7E1 A,B,C

Telle i kor steg på 120 frå 120

Mathematical Knowledge for and in Teaching

Skredder og skjerf - transkripsjonen av samtalen

«Jeg gidder ikke bry meg mer»

Matematisk samtale Multiaden Tine Foss Pedersen

Problemløsning "Sjokoladekake" - transkripsjonen av samtalen

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Last ned Læringssamtalen i matematikkfagets praksis. Last ned

Case 2 - Fordeling av sjokoladekake

Telle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument

Telle med 4 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 4 fra 4 Planleggingsdokument

Sammen leker vi matematikk

MATEMATIKK 1, 4MX15-10E1 A

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Kommunikasjon i matematikktimene. Av Stig Eriksen

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument

Kvikkbilder i arbeid med tallforståelse. Forfatter Astrid Bondø

Oppgavestreng halvering/dobling - transkripsjonen av samtalen

Kommunikasjon og muntlig aktivitet

Divisjon med desimaltall

Vetenskapliga teorier och beprövad erfarenhet

Oppgavestreng divisjon med desimaltall - transkripsjon av samtalen

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Eksempelundervisning utforsking. Nord-Gudbrandsdalen mars 2016 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Dagens tall i mange varianter

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Språk og kommunikasjon

Oppgaver som utfordrer og engasjerer

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Kommunikasjon i matematikktimene. Av Stig Eriksen

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Faglig drypp: Ulike typer kommunikasjon

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Telle med 0,3 fra 0,3

Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.

Last ned Matematikkundervisning 1-7. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Matematikkundervisning 1-7 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Gjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon Matematikkundervisningens to dimensjoner

Kvifor? Matematikksamtalen Munnlege arbeidsmetodar Munnleg kompetanse i matematikk?

Telle i kor med 0,3 fra 0,3 - transkripsjonen av samtalen

1 av 7. Institutt for lærerutdanning Matematikksenteret. Hvordan utfordre? Forfatter: Anne-Gunn Svorkmo. Publisert: 8. januar Matematikksenteret

Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt?

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Kommunikasjon i matematikktimene. Av Stig Eriksen

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

Telle med 120 fra 120

Hvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk?


Dagsoversikt. Matematikkundervisningen har forandret seg. Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk?

ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing. PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere

Å fremme begrepsforståelse i naturfag

Matematisk samtale Refleksjonsspørsmål trinn. Kjerneelementene i matematikk. Gi utfordrende oppgaver

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

ADDISJON FRA A TIL Å

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Hvilken kunnskap må en fremtidig matematikklærer ha? «Framtidas matematikklærer» Halden, Janne Fauskanger & Reidar Mosvold

Vi har alle et ansvar for å bidra til å endre slike holdninger. REGNING FOR ALLE LÆRERE EN FAMILIE PÅ FEM

Matematiske diskusjoner om regnestrategier

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Følg med på læringen underveis

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo

Et nytt, felles matematikkurs for GLU 1-7. Nettverk for matematikk Gry Tuset, HSH

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret

Lese og skrive seg til forståelse. Svein H. Torkildsen

Å se eleven og studenten. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl

Transkript:

Lærerstudenters matematiske samtaler med elever om bruk av video i praksisopplæringa Vivi Nilssen, Siri-Malén Høynes Utdanningskonferansen 2016 Oslo, 8. november

LaUDiM kompetanseprosjekt i FINNUT Intervensjonsprosjekt sammen med praksisfeltet for å utforske og utvikle undervisning og læring innenfor matematikkfaget. Utvikle et miljø i småskolen som støtter utviklinga av elevenes evne til å uttrykke matematiske begreper og idéer ved hjelp av ord, symboler, bilder og diagrammer, og deres evne til å resonnere og argumentere matematisk Utforske læreres læring med støtte i video Delprosjekt: Bruke videoopptak til å utforske og utvikle lærerstudenters matematiske helklassesamtaler. 2

Bakgrunnen for intervensjonen Produktiv matematisk samtale: Dialog der elevene resonnerer matematisk og får innhold i begreper på måter som legger grunnlag for videre læring Å lytte til og tolke elevers matematiske ideer er krevende (Chamberlin, 2005) Å stille spørsmål som stimulerer elevenes tenkning er en kompleks ferdighet som krever god planlegging (Manoucheri & Lapp, 2003) Lærerstudenter stiller få oppfølgingsspørsmål og gir elevene lite tid til å forklare svarene sine (Henning & Lockhart, 2003) Lærerstudenter har problemer med å respondere på uventa innspill fra elevene (Nilssen, 1995)

Intervensjonen Førveiledning Matematiske samtaler Etterveiledning 4

Hvorfor video som læringsverktøy? Felles videoanalyse/-diskusjon utvikler læreres evne til å vende oppmerksomheten mot elevenes tenkning og læring (Coles, 2013; Sherin, 2004). Lærere tenderer til å snakke på en mer fokusert, fordypende og analytisk måte om undervisning og læring i diskusjoner basert på video (Borko mfl., 2008; Coles, 2013). Video gir lærere tid og rom til å legge merke til og undersøke interaksjonstrekk i de matematiske samtalene (Sherin & van Es, 2005).

Problemstilling Hvordan bidrar intervensjonen til å utforske og analysere kvaliteter og utfordringer i studentenes matematiske samtaler med elevene? 6

Datamateriale Datamateriale - Transkriberte videoopptak fra fire matematiske samtaler mellom enkeltstudenter og elever i en klasse på tredjetrinn - Transkriberte videoopptak fra før- og etterveiledningssamtaler knyttet til de fire matematiske samtalene. Deltakere: studentgruppe (tredje år 1-7 realfag), praksislærer og oppfølgingslærer/faglærer i matematikk - Studentlogger som studentene skrev daglig i løpet av fem praksisuker - Forskernes observasjonsnotater fra før- og etterveiledningssamtalene 7

Analyse - Sekvenserte klasseromsdialogene - Åpen koding av dialoger med enkeltelever/par - Identifiserte og sammenligna utfordringer på tvers av dialogene vedrørende tenketid, oppfølgingsspørsmål og tolkning av elevsvar. Induktiv analyse inspirert av konstant komparativ metode (Stauss & Corbin, 1998). - Analyserte de videobaserte etterveiledningssamtalene med utgangspunkt i stopp i videoseinga og påfølgende fokus - Sammenligning av funn i klasseromsdialogene med ytringer i før- og etterveiledningssamtalene og i loggene Analyseredskaper: - Spørsmål - Sammenligninger - Tabeller

Analysen viser at studentene og veilederne identifiserte tolkning og representasjon av elevenes tenkning som en sentral utfordring.

Cathrines dialog med Sarah om 36 + 40 C: 36 pluss 40 (skriver samtidig 36+40 på tavla). Nå skal dere få litt tid å tenke på.. C: Sarah, har du lyst til å fortelle oss hva du fant ut? S: Eh. At det ble 76. C: At det ble 76. Det må du fortelle meg hvordan du kom fram til. Hvordan fikk du de tallene her til å bli 76? S: Fordi jeg plussa sammen tierne først og så plussa jeg sammen enerne. C: Så du plusset tierne først. Hvor mange tiere hadde vi i det stykket her? (Peker på 3-tallet i 36). S: 70, jeg mener 7. C: Hva sa du? S: Eller 3. C: Tre tiere. Og i det stykket her? (Peker på 4-tallet i 40). S: 4. C: Fire tiere. (Skriver =) Og da fant du ut at det ble? S: 70 (Elever i bakgrunnen: «nei, 76») C: 70 (Skriver 7 på tavla). Og hvor fikk du 6-tallet fra? S: Fra 36. C: Fra 36, så fra den her? (Peker på 36) S: Ja. C: (Skriver 6 bak 7-tallet på tavla) Skrevet på tavla: 36 + 40 = 76 10

Utdrag fra Catherines logg «Det var så vanskelig å tolke det elevene sa og vurdere hva jeg skulle si ut fra det. Det kom elevsvar som innebar momenter som jeg ikke hadde tenkt på. Det var vanskelig å respondere på sparket.» «Da jeg stod i klasserommet husker jeg at jeg tenkte: hvordan i alle dager skal jeg greie å tydeliggjøre denne elevens tanke?»

Sitater fra etterveiledning OL: Hører dere hva Sarah sier at hun har gjort? Plusset sammen tierne først og så tok jeg enerne, er det det hun sier? (bekreftende nikking) OL: Og hvis vi nå skal tenke litt på det som PL sa vi skulle se litt på, hvordan kan vi sikre at de andre elevene også får med seg strategiene og hvordan kan vi hjelpe dem med med at de ikke faller av. For å gjøre dette her? ( ). Skrive mer av det ungene sa. Så hvis du hører det Sarah sier nå her, kan du tenke hvordan kunne du, eller dere andre, hvordan kunne vi ha representert det Sarah sier? Plusset sammen tierne først og så enerne. C: Jeg kunne sett på hvor mange tiere det er i hvert tall. Men det er også litt det der at jeg ikke vet helt forkunnskapen, så vet jeg ikke om det er helt banalt for dem at 36 er tre tiere. Eller om det er litt vanskelig? Så hvis det er litt vanskelig, så hadde det gått an å sett på hvor mange tiere det er i hvert tall og hvor mange enere er det i hvert tall. Og så skrevet det opp som et nytt regnestykke. OL: Hvordan tenker du at det kan se ut? Det regnestykket? ( ) Hvordan representerer vi det? C: For det går jo an å bruke en talline også? ( ) og det var ikke helt det hun gjorde heller. For hun dro jo tierne ut av tallene. ( ) Å se hvor mange tiere det er i 36 og hvor mange er det i 40. OK, og hvor mange [tiere] er det til sammen, og hvor mange enere er det? OL: Kunne gjort en oppsplitting av 36 i tre tiere og seks enere, 30 og 6. ( ) C: Mm. Men hvordan kunne jeg ha skrevet det uten at det ble for mye klusj? OL: Er det noen andre som har tenkt noe på det? Lisa: Kanskje 10 + 10 + 10 + 10 + 10 +10 + 10 + 6? Ann: Så går det kanskje an å skrive =30+40+6 for jeg tenker da ser de veldig tydelig at hun sier tre tiere og det er det samme som tretti ( ) Men uten konkretene blir det kanskje mer svevende for dem. OL: For jeg tenker at den oppdelingen at 36 er tre tiere og seks enere er viktig her. 12

Hvordan representere «Plusset sammen tierne først og så tok jeg enerne» Oppfølgingslærer: 36 + 40 Praksislærer: = 30 + 40 + 6 30 + 6 40 + 0 Praksislærer: Etterpå, viska det [oppsplittinga] bort. Sånn at det bare hadde stått igjen det her [30+40+6] som viser hva vi hadde gjort, men liksom, så noe kan være på en måte kladd og noe kan være det som blir stående, tenker jeg. For det her (peker på splitting av tiere og enere) er jo viktig for dem som ikke har stålkontroll på systemet. 13

Viktige momenter i etterveiledningssamtalen - Det kan være vanskelig for elevene å forklare hva de har tenkt. Læreren må både tolke enkeltelever og oversette det til noe de andre elevene kan forstå. - Læreren må representere ideen på en måte eleven kjenner igjen for å bekrefte elevens tenkning. «I hvert fall la det stå igjen et eller annet som representerer den måten som ungen har forklart»

Fra studentlogger «Filmen gjorde veiledninga effektiv og veldig lærerik. Vi kunne enkelt gå inn i ein situasjon og sjå konkret på den. Ved å sjå gjennom filmen hadde vi eit mykje likare utgangspunkt for å diskutere. Vi kunne drøfte konkrete elevutsegn på ein heilt anna måte enn om ein må prøve å hugse kva eleven har sagt. Det vart og lettare å samtale om korleis ein kunne brukt tavla annleis når ein såg den på filmen.» «Da vi så på filmen i ettertid kunne vi høre elevens ord på nytt og vurdere hvilke representasjoner som kunne passet i den aktuelle sammenhengen.»

Implikasjoner for lærerutdanning Det må «øves» på helklassesamtaler i matematikk. Matematikklærer fra lærerutdanninga må være med på analyse av studentenes matematikksamtaler. Videoopptak av matematiske helklassesamtaler bør ha en sentral rolle både i praksisopplæringa og i matematikkundervisninga. Praksislærer og oppfølgingslærer må tørre å tenke annerledes om hva veiledningssamtalen skal være. 16

Lærerstudenters matematiske samtaler med elever om bruk av video i praksisopplæringa Vivi Nilssen, Siri-Malén Høynes Utdanningskonferansen 2016 Oslo, 8. november