HØRINGSSVAR Fra nærmere informasjon, kontakt Guro Sandnes Rudlende Daglig leder 941 30 873 guro@barnevernsbarna.no
Landsforeningen for barnevernsbarn er en medlems- og interesseorganisasjon for nåværende og tidligere barnevernsbarn. Landsforeningen jobber for å bedre barn og unges rettigheter i møte med barnevernet, samt for å endre stereotype holdninger til barnevernet og barnevernsbarn. LFB takker for muligheten til å svare på denne høringen, og ønsker Bergen kommune lykke til videre med arbeidet. GENERELT LFBs hovedbudskap har i mange år vært at barnevernet kom for sent inn, og at når de kom inn, så gjorde de for lite. Derfor er vi svært glad for at Bergen kommune er opptatt av tidlig innsats, og at innsatsen skal koordineres med utgangspunkt i det enkelte barns situasjon. Vi er også glad for å se at kommunen er opptatt av barns rett til medvirkning, da vi mener det er en avgjørende faktor for at hjelpen virker. I vårt svar har vi konsentrert oss om innholdet som dreier seg om barnevern og de temaer som ofte er aktuelle for barnevernsbarn. Vi har fulgt høringsnotates oppbygging. 1 INNLEDNING Innledningsvis står det: I Bergen bor det 277.3911 innbyggere, av disse er ca. 760 00 barn og unge (0 22 år). I følge barnevernsloven paragraf 1-3 kan barnet, når det selv samtykker, få ettervern, som kan vare til barnet har fylt 23 år. Unge over 18 år har i dag ikke rett til ettervern, men siden høringsnotatet omtaler barn og unge som gruppen 0 til 22 år, håper vi dette er et signal fra kommunen til barneverntjenesten om at ansvaret for barnet ikke automatisk skal opphøre i det barnet fyller 18. Ressurssenteret Barn- og familiehjelpen er ved første øyekast en god løsning, som kan hjelpe til med å redusere stigmaet som ligger rundt barnevernet i dag. Dette fordi mange ikke vet hvilke instanser de skal gå til, som da kan føre til at personer får feil hjelp av barnevernet, når løsningen muligens ligger hos en annen tjeneste. Likevel er LFB redd for at det kan bli for mye fokus på foreldrene, og at barnet, og ikke mins ungdommene, kan tape på det. Det skrives videre at det skal være kort ventetid, men vi savner en presisering på hva som menes med dette. 1.2 Samordnet innsats Vi er glad for at Bergen kommune vil se hvert barn som et individ når de skal komme
frem til riktig tiltak. LFB mener barna vil tjene på et økt fokus på å styrke dem med utgangspunkt i deres ressurser. Det krever at tjenestene tar utgangspunkt i det enkelte barns situasjon og involverer dem i prosessen. Utredninger og diagnoser kan oppleves som stempel vi vanskelig blir kvitt, når mye atferd er reaksjoner på ting vi har opplevd og ikke hvordan vi er. 1.3 Åpenhet og deltakelse LFB mener det er tydelig at barneverntjenesten har et tillitsproblem i den norske befolkningen. Det er problematisk fordi det kan føre til at barn som trenger hjelp ikke kommer i kontakt med barnevernet, enten fordi de er redde selv eller fordi foreldrene ikke tør be om hjelp de trenger. Vi vet også at mange vegrer seg for å melde sin bekymring til barnevernet fordi de mangler tillit til at barnevernet jobber profesjonelt. Vi som har egen erfaring som barn i barnevernet opplever den andre siden av denne mistilliten til barnevernet, og det er stigmaet knyttet til å være barnevernsbarn. Å endre dette er selvfølgelig et ansvar som ligger i Barne- og likestillingsdepartementet først og fremst, men vi mener at mye kan gjøres ute i kommunene ved at barnevernet er åpen om hvordan de arbeider og i større grad samhandler med andre tjenester. Vi er som sagt svært glade for at Bergen kommune er opptatt av barns rett til å si sin mening, og at barn og unge skal involveres. At medvirkningen skal være reell krever imidlertid at de ansatte er åpne, engasjerte og kan å snakke med barn. Mange av oss har følt på at vi bare er jobben til menneskene vi har møtt, og da er det ikke lett å hverken åpne, eller engasjere seg. I innledningen siterte dere Lena Lind Det er ikke uprofesjonelt å vise kjærlighet., og det er vi helt enige i. 2 RISIKOFAKTORER HOS BARN OG UNGE Seksualisert vold og vold mot barn Innledningsvis i høringsnotatet står at dette ikke er en detaljert beskrivelse av innholdet i tjenestene, men vi ønsker å understreke hvor viktig en godt samordnet innsats for disse barna er. Det er viktig at kommunen har en beredskapsplan som inneholder hvem som skal samarbeide rundt disse barna, og hvordan samarbeidet skal se ut for å bedre kunne ivareta og behandle dem. Det er videre behov for konkrete planer både for å forebygge vold mot barn. 3 TJENESTER FOR BARN, UNGDOM OG FAMILIER 3.2 Brukeren i sentrum samhandling om barn og unge LFB er helt enig i at et godt samarbeid og en felles retning for alle etatene er viktig for at barn og unge skal bli sett og at de som trenger det får helhetlig hjelp. For det er
viktig, slik høringesnotatet påpeker, at barn og unge får hjelp fra riktig innstas slik at de ikke blir kasteballer mellom tjenestene. Det kan bli en dobbel belastning å oppleve å ikke få den hjelpen man trenger, fordi man selvfølgelig blir skadelidende av manglende hjelp, men også fordi vi kan få følelsen av at det er vi selv som er problemet og at bedring synes håpløst. Byrådsavdelingen for barnehage skole og idrett (BBSI), må som dere skriver være en viktig samarbeidspartner i forebyggingsarbeidet. Fattigdom er et økende problem i Norge, og mange av familiene som er i kontakt med barnevernet lever med svært begrensede midler. Vi mener det vil være god forebygging om kommunen som helhet tar et felles ansvar for å inkludere barna i disse familiene i fritidsaktiviteter, fordi vi vet at det er en viktig arena både for mestring og for å forebygge utenforskap, i tillegg til å være generelt helsefremmende. Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering må være godt samkjørt med Etat for barn og familie i de tilfeller hvor barn som har hatt tett oppfølging av barneverntjenesten i oppveksten har behov for hjelp ytt av NAV. Vi opplever at mange glipper mellom disse to tjenestene, og at overføringen er mangelfull og i mange tilfeller rett og slett svært dårlig. Dette må ikke forstås som at alle barnevernsbarn har behov for oppfølging fra NAV som voksne, men for de det gjelder oppleves samarbeidet mellom de to tjenestene i overgangen som for dårlig i dag. Fastlegene har en svært viktig del i arbeidet med å avdekke skadelige forhold i hjemmet, og det er derfor svært viktig at barn og unge føler seg komfortable med fastlegen sin, samt at fastlegene har kompetanse til å snakke med barn og unge. De må, som dere påpeker, integreres i kommunenes øvrige helse- og omsorgstjenester, og vi er nysgjerrig på hvordan dere konkret ønsker å jobbe for å nå dette målet. Helse Bergen og Betanien BUP trenger gode samarbeidsrutiner med barneverntjenesten og Bufetat rundt barn og unge som trenger behandling for psykisk sykdom. Vi merker oss med glede at kommunen er oppdatert på forskningsfunnene som viser hvor dårlig det står til med behandling av barnevernsbarns psykiske helse, og da spesielt de som er omsorgsplassert (særlig i institusjoner). Vi har mange medlemmer som forteller om avvisning fra BUP på bakgrunn av at bosituasjon er uavklart, eller det mer diffuse «ungdommen er ikke motivert for behandling», og mener at disse barna er i behov av mer, ikke mindre innsats. Frivillige aktører er etter vår mening en naturlig samarbeidspartner for det offentlige, både fordi frivilligheten bidrar med mange gode tiltak på lokalt nivå og fordi deltakelse i det frivillige kan øke følelsen av samhold og tilhørighet. Det er viktig at de som jobber med barn og unge har god oversikt over hvilke frivillige aktører som finnes, og
at de snakker med barn og unge om dem som muligheter de har, sånn at ungdommer selv kan velge. Som organisasjonen for barnevernsbarn opplever vi ofte å bli kontaktet av ungdommer og unge voksne som er skuffet over at de ikke har fått vite om oss før. Vi mener at det bør være naturlig for barneverntjenesten å informere om at vi finnes, da vi vet at mange barnevernsbarn har svekkede nettverk, og finner sårt tiltrengt tilhørighet og samhold med andre barnevernsbarn hos oss. 3.3 Etat for barn og familie LFB tror det er lurt av kommunen å dele opp i ulike innsatsnivå og ha en bevissthet rundt hvem som trenger hjelp på hvilket nivå. På barnevernsfeltet er det en pågående debatt på hvem barnevernet skal bruke sine knappe ressurser på all den tid antallet meldinger til barneverntjenesten øker uten at tilskuddet øker tilsvarende. Det økte arbeidspresset kan gjøre at meldinger som ikke skulle vært henlagt henlegges, og at barnevernet ikke får gjort grundig nok arbeid med barna og ungdommene de følger opp. En tydelig bevissthet rundt innsatsnivå kan være med på å forhindre at barn og unge glipper både for barneverntjenesten og andre tiltak. Det er fint at kommunen har skaffet seg oversikt over netto driftsutgifter i tjenestene, men vi savner tall fra ettervernstilbudet som gis ungdommer mellom 18-23 år. Det håper vi kommunen kan ta med seg i arbeidet med videreutviklingen av dataene. 3.4 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten LFB har stor tro på lavterskeltilbud og er glad for at også Bergen kommune ser verdien av disse. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten spiller på samme måte som fastlegene en viktig rolle som «inngangsdør» til rett hjelp nettopp fordi de treffer alle barn. Det krever selvfølgelig at de har ressurser til å være tilgjengelige. Vi er også spesielt glad for målsettingen om å gjøre Helsestasjon for ungdom mer tilgjengelig ved å utvide åpningstidene og å satse på digitale løsninger tilpasset ungdommers hverdag. Vår erfaring er at når tjenestene oppleves tilgjengelige benytter barn og ungdom seg av dem. Det er gledelig å se at kommunen søker å øke sin kunnskap om hvorfor barn og unge med omfattende problemer ikke ble fanget opp tidligere, for å kunne tilby mer spisset hjelp i fremtiden. Vi ser fram til resultatene, og tenker at disse nok ikke er spesielle for Bergen kommune, men kan være til nytte for flere. 3.6 Barnevernet i Bergen I høringsnotatet står Med barnet i sentrum, og gjennom omsorg og kjærlighet, skal barn i Bergen bli møtt av høy kompetanse, god informasjonsutveksling og et godt samarbeid med ansatte i barnevernet. Vi kan ikke understreke nok hvor viktig det er at barnevernsarbeidet tar utgangspunkt i barnet. LFB er opptatt av at hvor man bor ikke skal ha noe å si for hvilken hjelp man får, og vi ser behovet for standardisert
undersøkelsesarbeid og felles maler. Samtidig vil vi understreke hvor viktig det er for oss å bli møtt som enkeltindivider, og at vår medvirkning er avgjørende for at hjelpen virker. De omstridte barnevernssakene dreier seg ofte om situasjoner hvor barnets behov står i strid med foreldrenes ønsker, og vi tror at barnevernets legitimitet i befolkningen ville økt dersom barneverntjenesten, gjerne i samarbeid med andre aktører, som for eksempel LFB, kommuniserte dette motsetningsforholdet i større grad. Vi anerkjenner at de færreste foreldre ønsker å miste omsorgen for egne barn, samtidig som vi, barna, i noen tilfeller trenger at det blir sånn. Barnevernets arbeid LFB syns det er en positiv utvikling at antall bekymringsmeldinger til barneverntjenesten har økt, for det viser at andre instanser som er i kontakt med barn og unge, samt samfunnet for øvrig er seg sitt ansvar bevisst når det gjelder å melde fra om barn som ikke har det bra. LFB håper kommunen ser at økt arbeidsmengde i barnevernet gir behov for økte ressurser. Vi mener at en saksbehandler maksimalt bør følge opp 15 barn. Dette for å faktisk kunne følge opp barnet og en god og trygg måte, med kjærlighet. Fosterhjem Mange av våre medlemmer som har vært fosterhjemsplassert forteller både om manglende oppfølging av fosterforeldrene, og seg selv i form av tilsyn. Det er gledelig å se at Bergen kommune allerede har satt i gang med å bedre dette. Vår opplevelse er at barn som er plassert, og særlig de som er plassert i fosterhjem, blir nedprioritert av barneverntjenesten fordi saken liksom er «løst», mens sannheten er at det er stort behov for at barneverntjenesten er tett på for å være i forkant og forhindre at fosterhjemmene «sprekker». Tilsyn av de fosterhjemsplasserte barna bør være en høy prioritet for å forhindre at noen av samfunnets mest utsatte barn igjen skal bli utsatt for svikt. Institusjon Det er ikke til alle barn og unges beste å bli plassert i fosterhjem, og det er viktig at ikke vurdering av plassering blir tatt ut fra hva man tror er til beste for barn og unge generelt, men hva det enkelte barnet trenger ut fra sin situasjon. Ungdom som blir plassert på 4-12 vil av og til ha behov for å bo over lengre tid på institusjon for å lære seg å knytte bånd for eksempel etter en traumatisk omsorgssvikt. LFB mener derfor at personal på 4-12 institusjoner skal gå turnus over flere dager for å trygge ungdommene som bor der på struktur, og rutiner. Vi deler kommunens bekymring rundt at barn ikke blir fulgt opp tett nok etter at de er plassert av samme grunn som de som er plassert i fosterhjem, og mener at det er vesentlig for å sikre at de som bor på institusjoner får god nok hjelp.
Akuttarbeid Akuttplasseringer bør gjøres så skånsomt som mulig for barnet/ungdommen. Vår erfaring er blant annet at det har vært tryggere når man kan ha med seg en man kjenner når akutt skal skje, som en lærer fra skolen. I det man blir plassert utløses retten til tillitsperson, en ordning som altfor lite brukt i dag. Det er også viktig at barnet eller ungdommen får god informasjon fra den voksne som utfører vedtaket om hvorfor ting skjer slik, og hva som kommer til å skje i nærmeste fremtid. Enslige mindreårige flyktninger LFB synes det er veldig positivt at Bergen kommune ønsker at barnevernet skal fortsette oppfølgingen av enslige mindreårige flyktninger etter fylte 16 år. Vi er derimot skeptiske til at kommunen ønsker å plassere flere av disse i egen hybel. For enslige mindreårige flyktninger er en av de mest sårbare gruppene vi har i samfunnet. Mange av disse ungdommene har alvorlige traumer, og traumene forsvinner ikke selv om barnet er fylt 16 år. Det er LFBs mening at alle under 18 år bør ha samme rett til hjelp fra barnevernet uavhengig av om de er asylsøkere eller ikke. 4 TILTAK OG SATSINGER FOR HELHETLIG INNSATS FOR BARN OG UNGE Det er betryggende å se at Bergen kommune har så mange konkrete tanker om hvordan dere skal oppnå de gode målsettingene dere har med denne planen. Ofte mangler det ikke på store ord, men konkrete planer, og denne punktlisten inneholder mye godt arbeid. Samtidig vil vi også nevne at det er veldig viktig at dere vil bruke barn og unge for å bedre barnevernstjenesten. Det viser at Bergen kommune ser hvor viktig erfaringskompetanse er i utvikling av tjenestene, og det er vi glad for. Vi gleder oss til å følge resultatet av dette arbeidet i årene som kommer. 5 ØKONOMISKE KONSEKVENSER LFB stiller spørsmålstegn ved hvordan Bergen kommune skal nå målet om økt kompetanse, etablere nye tiltak og endre i dagens samarbeidsflater uten at det gir behov for økte midler. Det er viktig for oss at ikke barn og unge blir skadelidende på grunn av omstillinger i tjenestene.