Forebygging av matematikkvansker

Like dokumenter
MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet ( ) Klasseledelse Regning Lesing Skriving Vurdering for læring

Matematisk kompetanse en aktivitet

Prinsipper for god regneopplæring. - Med utgangspunkt i en ak5vitet

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs

Hva ligger i arbeid med realfag i ny rammeplan? - og hvordan kan dette overføres til arbeid i SFO og skole

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

Du betyr en forskjell!

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style

Matematisk førstehjelp

Meningsfull matematikk for alle

Begrep. Den matematiske tenkingens grunnlag. Svein H. Torkildsen, LAMIS og NSMO

Helhet, glede, utforskertrang noen perspektiver på overgang.

Ja, men han kunne det jo i går!

Lekende og meningsfylt begynneropplæring i matema5kk J. Kontakt meg gjerne på:

Ja, men han kunne det jo i går!

Meningsfull matematikk for alle

Ny Giv. Grunnleggende regneferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Vurdering for og av læring

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

Matematikk i tverrfaglige sammenhenger

Helhet, glede, utforskertrang noen perspektiver på overgang. 24. januar, 2018

Click to edit Master /tle style. Matema/kkglede i barnehagen! Odense,

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Kartlegging i matema,kk Janneke Tangen

Planlegging, prosess & produkt

Lokalt gitt muntlig eksamen i matematikk

Ny GIV. et løft for alle. Realfagskonferansen Astrid Bondø Svein H Torkildsen NSMO

Problemløsning og u/orskende matema4kk i barnehagen

Tidlig innsats i regning hva er det og hvordan gjør vi det? Click to edit Master title style

Kjennetegn for god matematikk og regneopplæring. Susanne Stengrundet Jens Arne Meistad Matematikksenteret

De små teller mest! - kvalitet i arbeidet med matema2kk i barnehagen! Barnehagekonferanse i Bergen,

Foreldrene betyr all verden! Brynhild Farbrot

Strategisk plan I morgen begynner nå

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Innhold. Begrep den matematiske tankens grunnlag. Mathematics Matters. Å vedsette det viktige. Prinsipper for effektiv undervisning

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Men hvorfor trenger vi et didaktisk verktøy og hvorfor skulle vi endre eller lage oppgaver?

Definisjon av god regning

Effektiv undervisning og læring i virtuelle klasserom MAI 2018 BJØRN VADET

Vi har alle et ansvar for å bidra til å endre slike holdninger. REGNING FOR ALLE LÆRERE EN FAMILIE PÅ FEM

Mathematics Matters oppsummering

Kvikkbilder i arbeid med tallforståelse. Forfatter Astrid Bondø

Ny GIV. egen metodikk eller et løft for alle? Namsos Astrid Bondø Svein H. Torkildsen NSMO

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt?

Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med regning på ungdomstrinnet

Ti år med nasjonale prøver i regning

Click to edit Master title style

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

KONGSVINGER NY GIV - REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs

Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med regning på ungdomstrinnet Revidert våren 2014

Diagnostisk undervisning

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Eksempelundervisning utforsking. Nord-Gudbrandsdalen mars 2016 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Vi har snakket om ulike kunnskaper og dere har identifisert kunnskaper i en oppgave. I dag ser vi på læringsaktiviteter som foregår.

Løpsmark skole Utviklingsplan

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?

Dybdelæring i matematikk

Høgskoleni østfold EKSAMEN

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Gjennomføring av elevintervju

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole

Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring

Click to edit Master title style

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Mal for vurderingsbidrag

Dyskalkuli og matematikkvansker. Anita Helseth 2018 Gaupen skole

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

Oppgaver som utfordrer og engasjerer

Mal for vurderingsbidrag

Diagnostiske oppgaver

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk

FORELDREMØTE 25.april 2017

Ungdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole

2MMA Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Språk og kommunikasjon i matematikk-klasserommet

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

Nytt fra Matematikk-Norge. Matematikksenterets NRICH-prosjekt. Click to edit Master title style

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

4. Utviklingsplan

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Vedleggsdokument. Vedlegg 1 Grafer og tabeller fra spørreskjemaundersøkelse, elevundersøkelse, skoleresultat

Matematisk kompetanse God regning. Svein H. Torkildsen, NSMO

Matematisk kompetanse

Transkript:

Forebygging av matematikkvansker Lunde peker på hvor viktig forebygging er. Vi vil vise til tre ressurser her: En engelsk rapport Mathematics Matters: h"ps://www.ncetm.org.uk/public/files/309231/mathema>cs +Ma"ers+Final+Report.pdf Du kan også lese fra Udir sine sider Ungdomstrinn i utvikling Navn/avdeling 1

To videoer fra matema>kksenteret om de fem trådene og prinsipper for god regneopplæring h"ps://www.teachingchannel.org/videos/class- warm- up- rou>ne?fd=1 Og de to neste sidene fra Ungdomstrinn i utvikling. De gjelder for regning i alle fag, men kan også brukes inn mot matematikk. Bygger på Kilpatrick m.fl Navn/avdeling 2

God regning (fra Utdanningsdirektoratet) God regning består av fem komponenter og kan betraktes som et rep fle"et sammen av fem tråder: Forståelse: Forstå matema>ske begreper, representasjoner, operasjoner, prosedyrer og relasjoner Beregning: UUøre prosedyrer som involverer tall, størrelser og figurer, effek>vt, nøyak>g og fleksibelt Anvendelse: Formulere problemer matema>sk og utvikle strategier for å løse problemer ved å bruke passende begreper og prosedyrer Resonnering: Forklare og begrunne en løsning av et problem, eller utvide fra noe kjent >l noe som ikke er kjent Engasjement: Være mo>vert for å lære matema>kk, se på matema>kk som nyyg og verdifullt, og tro at innsats bidrar >l økt læring i matema>kk Kilde: h"p://www.udir.no/utvikling/ungdomstrinnet/rammeverk- for- skolebasert- kompetanseutvikling- pa- ungdomstrinnet- 2012-2017/5- Faglige- innholdselementer- i- kompetanseutviklingen/52- Regning/522- God- regning/?read=1

6 prinsipper for god regneopplæring (fra Utdanningsdirektoratet) 1. Se" klare mål, og form undervisningen dere"er 2. Vær bevisst i valg av oppgaver 3. Variér mellom arbeid i hel klasse, i mindre grupper og individuelt 4. Ta utgangspunkt i noe elevene kan eller kjenner fra før 5. Bruk det matema>ske språket ak>vt 6. Beny" hjelpemidler slik at de fremmer læring og krea>vitet Kilde: h"p://www.udir.no/lareplaner/grunnleggende- ferdigheter/container/god- regneopplaring- - for- larere- pa- ungdomstrinnet/prinsipper- for- god- regneopplaring/

S>kkord Nedenfor kommer s>kkord fra rapporten Mathema>cs ma"ers Navn/avdeling 5

Hva er vik>g å kunne for elevene? Å kalle fram fakta og uuøre algoritmer med flyt Begrepsforståelse og tolkning av representasjoner Strategier for uuorsking og problemløsing

Hva er god/effek>v matema>kkundervisning? Fra Mathema>cs ma"ers: 1. Bygg på kunnskapen elevene har hvordan finner du ut hvilken kunnskap elevene har? Alle teller Samtaler og diskusjon Husk: hvordan tenkte du nå?

2. Diskuter i klassen vanlige misoppfatninger og overraskende svar/innspill Misoppfatning: uutviklet begrep eller en overgeneralisering

3. Bruk spørsmål av høyere orden Ikke bare spør e"er svaret Hvorfor er det slik? Hvordan tenkte du nå? Fant du flere svar? Hva skjer hvis

4. Gjør passende bruk av interak>v klasseundervisning, individuelt arbeid og arbeid i smågrupper. Når er de ulike måtene å arbeide på mest hensiktsmessige?

5. Oppmuntre >l å resonnere framfor å gje"e på svaret. Elevene er mer oppta" av hva de har gjort (hvor mange oppgaver de har regnet) enn hva de har lært. Hva med arbeidsplaner her? Dybde eller overfladisk oversikt?

6. Bruke rike samarbeidsoppgaver Rik oppgave: Lav inngangsterskel Gir uuordringer Kan utvides UUordrer krea>vitet Inviterer >l diskusjon

7.Sammenheng i matema>kk og sammenheng mellom matema>kk og den virkelige verden Elevene sliter med å overføre det de har lært >l nye områder Sammenheng i matema>kk: Når du kan gangetabellen, kan du også divisjonstabellen Hva skal matema>kken brukes >l?

8.Bruker ressurser, inkludert teknologi, på krea>ve og hensiktsmessige måter Hva er regnearket nyyg >l i min undervisning? Hvordan skal jeg bruke brøkstavene?

9. Møter vansker snarere enn å unngå eller foregripe dem UUordre elevene og ha høye forventninger >l dem.

10. Utvikle det matema>ske språket. Gjør ak>viteter som fremmer kommunikasjon. Eks. samarbeidsoppgaver Bruk muntlige ak>viteter

11. Gjenkjenner både hva som er lært og hvordan det ble lært.

Prinsipper som ikke er effek>ve Å tro at det er en måte å forstå på, en måte å undervise på Lære hvordan du gjør det først forståelsen kommer e"erpå Læring skjer ved instruksjon