Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Like dokumenter
Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Den gamle hjertepasienten

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv

Den gamle hjertepasienten

Når diabetes ikke er det eneste...

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Den gamle hjertepasienten

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar

Polyfarmasihos eldre

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Kreft hos eldre. Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ

Geriatrisk farmakoterapi

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Geriatri. Jurek 2016

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv

Kreft hos gamle pasienter en klinikers perspektiv. Siri Rostoft, overlege, PhD Geriatrisk avdeling, OUS Universitetet i Oslo

Depresjonsbehandling i sykehjem

Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget

Ambulanseforum Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

OSLO Oslo Kongressenter, Folkets hus mai 2017

Strategier ved polyfarmasi i sykehus

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Et eldrevennlig sykehus!

Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus. Når er nok - nok? TBW2018. Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege. Oslo universitetssykehus

LEGEMIDDELBRUK HOS ELDRE

Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

DEN NATURLIGE ALDRINGSPROSESSEN

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Bred geriatrisk utredning og behandling

Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling?

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Tillegg til Å rsrapport 2014

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Eldre og skrøpelige pasienter pre-hospitalt og i akuttmottak

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Underernæring og sykdom hos eldre

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Bred geriatrisk vurdering som terapeutisk hjelpemiddel hos gamle med kolorektalkreft. Nina Ommundsen,

Når gamle blir syke. 17. oktober, Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Å dokumentere polyfarmasi eller å gjøre noe med det?

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

NSAID skade i fordøyelseskanalen. Hvordan forebygge? Taran Søberg

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Hva bør pasienten teste selv?

Anne-Mona Øberg Produktsjef

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen

Svangerskap og fertilitet ved CF. Fagkurs 2013

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Hjerte - og karsykdom - noen refleksjoner rundt medikamentell intervensjon hos de gamle og skrøpelige.

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

Skrøpelige syke eldre

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

Kasuistikk. Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin Katerina K. Hallén

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017

Normal aldring og myter om aldring - med et fokus på risiko for fall

SENTER FOR ELDREMEDISIN

Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Kognitiv svikt etter hjerneslag

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Storkarsykdom hos gamle

Delirium hos kreftpasienter

Trine L. Flottorp Avansert geriatrisk sykepleier Sandefjord kommune

Transkript:

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm

BMJ 7. mars 2009:

Eldre underbehandles like ofte som de overbehandles ¹ Sykdommer/tilstander som kan behandles tilskrives normal aldring (akutt forvirring, akutt funksjonssvikt) Leger og annet helsepersonell lærer ikke geriatri Det forskes lite på eldre Underbehandling er dokumentert for mange tilstander (kreft, atrieflimmer, hypertensjon) ¹Oliver M BMJ 2009

Hva gjør vi da? 1. Vurdering av pasienten 2. Vurdering av sykdommen(e) 3. Vurdering av tiltaket

1. Vurdering av pasienten Pasientens ønsker Kronologisk alder Biologisk alder?

Forventet gjenstående levetid Menn Fylt 70 år: 13 år Fylt 80 år: 7 år Kvinner Fylt 70 år: 16,5 år Fylt 80 år: 9 år

Forventet gjenstående levetid ved ulike aldre, inndelt i kvartiler a) Kvinner, b) Menn. Fra Walter & Covinsky, JAMA 2001. Tidsskrift for Den norske legeforening Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 1726-8

Kirkwood Nature 2008

Mortalitet er plastisk også hos de eldste: Eksempelet Tyskland¹ Berlinmurens fall ¹Scholz MPIDR working-paper 2003

Organreserver fysiologisk reservekapasitet Et mål for gjenstående levetid? Et mål for behandlingstoleranse?

Hvordan måle organreserver? Hemoglobin/hvite/trombocytter? Kreatinin? Albumin? Spirometri? Ekkokardiografi? MMSE / andre kognitive tester?

Klinisk skjønn er viktig Tre eksempler på studier som sier at vi er gode til å vurdere pasienter skjønnsmessig: 1. Older-looking twin dies first Christensen et al. Epidemiology, 2004 2. Residents illness severity ratings were the most significant predictor of in-hospital mortality Charlson et al. J Chron Dis, 1986 3. Indivduals who looked older were biologically older Borkman Soc Sci Med.1982

Klinisk skjønn er viktig! Borkman et al 1982

"Frailty" et nyttig konsept? Er ikke det samme som sykdom Sier noe om sårbarhet for sykdom og komplikasjoner Sier noe om fysiologiske reserver? Men hvordan måle det?

Hvordan vurdere biologisk alder? Comprehensive geriatric assessment (CGA) - Funksjonsnivå - Komorbiditet - Medikamenter - Kognitiv funksjon - Ernæringsstatus - Emosjonell status Forventet gjenstående levetid Forventet gjenstående aktiv levetid Toleranse for behandling (?) Grunnlag for planlegging - Sosialt nettverk

2. Vurdering av tilstanden Livstruende (nå eller senere)? - obs competing risks Truer funksjon? - risiko for fall/brudd - risiko for komplikasjoner (hjerneslag, hjertesvikt) Gir plager (smerter, slapphet, annet ubehag)?

3. Vurdering av tiltaket Evidens? Subgruppeanalyser av eldre, sier noe om effekten under optimale forhold Time to benefit Risiko ved behandling Behovet for oppfølging i forbindelse med behandling (eksempler transport, legebesøk, blodprøver) Interaksjoner med annen behandling

Marevan ved atrieflimmer Høyest gevinst og høyest risiko av alle forebyggende medikamentelle tiltak Både gevinst og risiko øker med alderen, men gevinsten øker antakelig mer! Albyl har mye dårligere effekt! Alkoholmisbruk og dårlig compliance er sterkere kontraindikasjoner enn falltendens Vurder langvarig behandling med lavmolekylært heparin (Fragmin, Klexane) som alternativ i utvalgte tilfeller

Platehemmere Sterk indikasjon første tid etter koronare hendelser, særlig etter stentinnleggelse Også svært sterk indikasjon etter TIA og små slag, men vær kritisk til diagnosen! Selv lav dose gir økt risiko for GI-blødning Vurder kombinasjon med PPI ved sterk indikasjon og høy risiko OBS interaksjon med andre legemidler som gir økt blødningstendens (NSAIDs, SSRI, steroider, Marevan)

Antihypertensiver Alder er ingen kontraindikasjon mot hypertensjonsbehandling Diabetes og nefropati styrker indikasjonen kraftig God blodtrykkskontroll kan forebygge demens, men når demensen først er dukket opp, faller som regel blodtrykket spontant

Statiner Styrken på indikasjonen varierer betydelig: Sterk ved fersk cerebral eller koronar hendelse Svakere ved isolert hyperkolesterolemi Obs muskelbivirkninger og øvre GI-besvær

Bisfosfonater Underbehandling av unge eldre etter det første lavenergibruddet Overbehandling av multisyke gamle med langt fremskredet osteoporose?

Individuell tilpasning av medikasjonen - vår achilleshæl! Slapphet i diagnostikk og indikasjonsstilling Slapphet i klinisk oppfløging Interkurrente lidelser Komedikasjon Fysiologisk aldring Slapphet i vurdering av interaksjoner Medikament - medikament Medikament - sykdom Medikament - aldersforandringer

Konklusjoner Ekstrapolere: Vanskeligere: Spreke eldre med enkeltdiagnose som er motivert for behandling Flere diagnoser, behandling forbundet med risiko Forsiktig: Skrøpelige eldre Med andre ord: Må individualisere, diskutere med andre og tenke selv