Er klart lovsspråk det samme som godt lovspråk? Universitetslektor Jon Christian F. Nordrum
Året jeg gikk tur med barnevogn hver dag fra St. Hanshaugen til Kværnerdalen barnehage. Mens jeg muntert tenkte over hva jeg kunne gjort om jeg bare hadde forstått loven og forskriften!
Vi kan lese lover, men kan vi skrive lover? «En skriver kvesser pennen» Gerrit Dou 1635
Universelt problem?
Hvordan i all verden skal jeg vite hva som er en god lov vi har jo aldri sett den! HVA ER MÅLET? «Soria Moria» Theodor Kittelsen 1900
Målet 11 Språket i offentlig verksamhet ska vara vårdat, enkelt och begripligt. Språklagen Section 1 [ ] [The regulatory system] must ensure that regulations are accessible, consistent, written in plain language, and easy to understand. General Principles of Regulation
Fortalen til Jyske lov av 1241 (Codex Holmiensis) Loven skal være ærlig og rettferdig, tålelig etter landets sedvane, passende og nyttig og tydelig, så at alle kan vite og forstå hva loven sier.
Lovleseren (1) Leseren må finne lovbestemmelsene (regelleting) (2) Leseren må tolke og forstå lovbestemmelsene (tolking) (3) Leseren må anvende lovbestemmelsene på sin sak (subsumsjon) (Helst så raskt og sikkert som mulig.)
Hallo, er det ikke mulig å si i klartekst hva dere krever av meg! EKSEMPEL: DET VAGE LOVSPRÅK «En skriver kvesser pennen» Gerrit Dou 1635
Hvor presis er loven? Lovens presisering Andre må presisere Vaghet «Særlig behov» «Forsvarlig» «Urimelig» «Sårbart» «Aktsom» «Trygt» JCFN 2016 10
Hvor presis er loven? Loven presiserer det meste Det blir snevrere tolkningsrom. (Men flere ord som må tolkes.) JCFN 2016 11
Det gode lovspråk må ta hensyn til spørsmålet om vaghet Beslutningsprosess Myndighetsfordeling Systemhensyn Kunnskapsmangel Tids- og utviklingshensyn Handlefrihet Lærings- og etterlevelsesprosesser
Sentrale spørsmål er altså: (1) Hvor presist skal reglene formuleres på ulike nivå? (2) Hvordan skal regelen presiseres? (3) Hvor langt skal den presiseres? (4) Hvem skal presisere regelen? (5) Når skal regelen presiseres?
Presiseringsmuligheter Erfaring Lovtekst Forskrift Instruks Veiledning Tolkningsuttalelse Lovtekst Proposisjon merknad Dom Proposisjon merknad Etterkontroll
Skal loven forebygge eller løse konflikt? KOMPARATIVT SIDEBLIKK
Plass Land Ordindeks 1 UK 3.14 2 Belgium 1.90 3 Neth 1.87 4 Lux 1.63 5 Spain 1.50 6 Ireland 1.48 7 Austria 1.18 8 Italy 1.00 9 Germany 0.90 10 Portugal 0.82 11 Finland 0.65 12 France 0.65 13 Sweden 0.58 14 Denmark 0.52 15 Norway 0.35 Statutory Specificity Index (Robert D. Cooter og Tom Ginsburg. Leximetrics: Why the same laws are longer in some countries than others. I: U Illinois Law & Economics Research (Paper 2003))
Miljølovgivning antall ord (lover og sentrale forskrifter) 15 1
Land Skår Plass Danmark 0,87 1 World of Justice Project: Rule of Law Index topp 10 (2015) (Norge er også rangert på topp av de europeiske land i Gómez/Palacios Citizens Evaluations of Democracy A microscope with Quality Seal (2016).) Norge 0,87 2 Sverige 0,85 3 Finland 0,85 4 Nederland 0,83 5 New Zeal. 0,83 6 Østerrike 0,82 7 Tyskland 0,81 8 Singapore 0,81 9 Australia 0,80 10
Norsk system Lovens presisering Pragmatisk Tillitsbasert Samarbeidsorientert Nærhet til beslutninger «vaghet» JCFN 2016 19
Amerikansk system Formalistisk Mistillitsbasert Konfliktorientert Sentrale beslutninger JCFN 2016 20
Det norske systemet sammenlignet med andre rettsystemer Korte lover Få rettslige konflikter Få søksmål Få jurister Billig rettsprosess Skårer høyt på rettstatsmålinger Skårer høyt på tillit Norske lover virker godt
Trekk ved det norske systemet som kan hemme lesbarhet alene Vaghet Delegering Aktiv bruk av forarbeider Aktiv bruk av veiledninger Allmenne lover avklarer allmenne begreper Flere lover som regulerer samme aktivitet
Oppsummering Lovgivningslære og lovspråk er viktigere enn noen gang Vi må tørre å stille spørsmål Unngå ukritisk kritikk Vi trenger teori og metode for å løse oppgavene Rettsvitenskapen og juristene må ta ansvar
Takk! Innspill: j.c.nordrum@jus.uio.no