2013 2020 Strategisk næringsplan Lyngen kommune
Del I Visjon, mål og strategier Bakgrunn for planen Strategisk næringsplan for Lyngen kommune er utarbeidet som et felles prosjekt mellom Lyngen kommune og Lyngen næringsforening (LNF). Arbeidet med planen har involvert eksisterende næringsliv, kommunal administrasjon og politikere i kommunen. Det har vært en bevisst strategi å gjøre planen kortfattet og praktisk orientert. Planen er vedtatt av kommunestyret i 2013 og er retningsgivende og forpliktende for næringsarbeidet i kommunen. Da spesielt i forhold til næringsutvalget sitt arbeid, der planen skal fungere som retningsgivende arbeidsdokument. Næringsplanen er et strategisk verktøy på overordnet nivå og tar ikke inn detaljer. Handlingsplaner innenfor de enkelte sektorer må deduseres ut i fra de enkelte strategiene. Planen gir innspill til Kommuneplanarbeidet, både kommuneplanens areal- og samfunnsdel. Strategisk næringsplan og aktiviteter koblet opp mot planen skal evalueres 2 ganger årlig av næringsutvalget. Strategisk næringsplan skal i sin helhet evalueres og fornyes innen 2020. Visjon Lyngen skal være den ledende næringslivskommunen i Troms med et innovativt, veletablert, variert og lønnsomt næringsliv. Mål og delmål Lyngen kommune skal kunne tilby grundere, nyetablerere og innovatører et effektivt og godt tilbud Nærings- og etableringssaker skal håndteres innen 3 uker Det skal etableres mottaksapparat for grundere innen 2014 Kommunen skal styrke samarbeidet med Innovasjon Norge Lyngen kommune skal fremstå som den mest attraktive kommunen i Troms for eksisterende og nye næringsaktører. Lyngen kommune skal posisjonere seg som en populær destinasjon for naturbasert reiseliv. Det skal etableres senter for landskapsverneområdet innen 2014 Lyngen skal være sentral part i regionalt reiselivsselskap innen 2014 Lyngen kommune skal ha en moderne infrastruktur tilpasset næringslivets krav. UFB skal etableres innen 2020. Alpelandsbyen skal initieres i 2013 Næringslivet i Lyngen skal få rammebetingelser for å kunne levere varer og tjenester til oljeindustrien i nord. Det skal etableres dypvannskai i Lenangen innen 2017 Landbruksnæringen i Lyngen skal være blant den sterkeste i regionen Kystsoneplanen skal styrke havbruksnæringen i kommunen Strategier For å realisere målene og delmålene er det utledet flg. overordnede strategier: Tilrettelegge for nyetablerere og grundervirksomhet i kommunen Samarbeide, markedsføre og bygge omdømme Utvikle de naturgitte forutsetningene for naturbasert reiseliv Utvikle infrastrukturen innad i kommunen Posisjonere Lyngen som en del av oljenæringen Forsterke landbruket i kommunen Styrke havbruksnæringens og fiskerinæringens kår i kommunen Tiltak, tidsramme og ansvar beskrives på side 3. Årlige revisjoner og varighet for planen 1. Planen skal være gjenstand for årlige revisjoner, med hovedrevisjon i 2020 LYNGEN KOMMUNE - Alpekommunen i Nord side 2
Sammen skaper vi godt næringsliv STRATEGISK NÆRINGSPLAN Strategiske hovedområder og tiltak De fire øverste strategiene (markert) er vurdert som de strategiene med størst potensiale til å fasilitere vekst og flere arbeidsplasser i Lyngen kommune. Vurderingene vil kunne endres suksessivt i forbindelse med årlige evalueringer. Strategier Tiltak Tidsramme Tilrettelegge for grundervirksomhet og ny innovasjon i kommunen Samarbeide, markedsføre og bygge omdømme Utvikle de naturgitte forutsetningene for naturbasert reiseliv Utvikle infrastrukturen innad i kommunen 1. Rask håndtering av byggesaker og næringssaker i kommunal administrasjon 2. Prioritere næringssaker og FoU - prosjekter i kommunen 3. Etablere førstelinjetjeneste for grundere og idemakere og utnytte SIVA industriinkubatoren i Lyngen i størst mulig grad 4. Etablere tettere kontakt med virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, Forskningsrådet, TFK) 1. Sørge for korrekt og profesjonell omdømmehåndtering av Nordnes - saken; etablere kontakt med fagmiljø, lage mediestrategi, involvere næringslivet og befolkning. Holde tett kontakt med fylkesmann 2. Vedlikeholde godt samarbeid med Samediggi og reindriftsforvaltningen omkring prosjekter og næringsutvikling; regelmesig møtevirksomhet 3. Fasilitere samarbeid og kompetanseheving på tvers av næringer i kommunen; avholde 2 faglige seminarer hvert år 1. Etablere senter for landskapsverneområdet 2. Legge til rette for satsing på samlet koordinering og et «lokomotiv» for reiselivet i kommunen; etablering og drift av VisitLyngenFjord, innføring av turistskatt 3. Posisjonere Lyngen som en premium destinasjon i den regionale strukturen; etablere vandrestier, parkeringsanlegg og toalett 1. Prioritere arbeidet med Ullsfj ordforbindelsen (UFB); budsjettere inn UFB i kommunens budsjettarbeid 2. Regulere inn strategiske næringsarealer tilknyttet ilandføring av UFB 3. Regulere inn tilstrekkelig med boligtomter for nyetablerere 4. Påbegynt etablering av av industribasert næringspark i Furufl aten innen 2014 Ansvar 2013 1/2: Kommuneadministrasjon 3/4: Kommunens næringsavdeling 2013-14 1/2: Administrasjon og ordfører. 3: Kommunens næringsavdeling og Næringsforeningen (LNF) 2014 1: Fylket 2/3: Kommunens næringsavdeling 2020 1-4: Kommunestyre Administrasjon Posisjonere Lyngen som en del av oljenæringen og maritim sektor Forsterke landbruket i kommunen 1. Etablere dypvannskai i Lenangen 2. Regulere inn tilstrekkelig med næringsareal for industrien nært skipsleia og etablere en mulighetsstudie for området og næringen. 3. Posisjonere kommunen og dets næringsliv i olje/gassindustrien. 1. Legge til rette for fellesskapstiltak innenfor næringen 2. Legge til rette for kommende generasjonsskifter 2014 1/2: Kommunestyre / administrasjon 3: Ordfører og LNF 2020 1/2: Kommunestyre og administrasjon Sikre og styrke havbruksnæringens og fi skerinæringens kår i kommunen 1. Etablere og implementere kystsoneplanen for Lyngenfj orden 2. Etablere og implementere kystsoneplanen for Ullsfj orden. 3. Sørge for at de lokale miljøinteresser og næringsinteresser blir ivaretatt i tilstrekkelig grad, gjennom åpen dialog med næringsaktørene. 2014 2016 1/2: Kommunestyre, administrasjon og planlegger LYNGEN KOMMUNE - Alpekommunen i Nord side 3
Del II Basis faktagrunnlag og analyser Makroperspektiv (Nord-Norge) Annerledes - landet Norge må sies å være i en god økonomisk posisjon hvis man sammenlikner med andre land. Av G7 landene er det ingen som har så mye penger på bok som Norge. I dette bildet så fremstår Nord-Norge som en av de regionene med størst utviklingspotensiale i årene som kommer: Vi har en stor offentlig sektor. Det offentlige sørger for attraktive samfunn Vi har store naturgitte fortrinn innen: Reiseliv Mineralutvinning Sjømat Fornybar energi Oljeressurser. Selv om dette kan virke lovende er det også en del utfordringer; Helhetlig forvaltning av ressursene Manglende samarbeid Manglende infrastruktur Samferdselsprosjekter på tvers av geografiske grenser Bosettingsmønster Vekstnæringer investerer i Nord-Norge og bidrar til sentralisering. Man ser at det er yngre befolkning i byregioner og tilflytning er nødvendig for å opprettholde folketallet i distriktene. Infrastruktur NTP - fordelingen for 2013 vitner om lavt ambisjonsnivå i nord, kun 6% tildeles nord-norge. Dette når vi vet at veistandarden er et hinder for fersk fisk til markedet og at det er marginal investering på jernbane og lufthavner i landsdelen. En effektiv infrastruktur og logistikk er den viktigste forutsetning for næringslivet og dets utvikling i nord. Transportårenes plassering og prioritet vil være av enorm betydning for bosettingsmønster og næringsutvikling de kommende tiår. Det er mangel på helhetlig planlegging i nord, og prioriteringer hindrer effektive transportløsninger. Reiseliv Unike naturopplevelser lokker turister til Nord-Norge. Cruisetrafikken øker kraftig, og vinterturismen er i ferd med å utvikle seg til en helårsnæring. Det er betydelig høyere vekst i nord enn resten av landet. Lyngen har fått mye internasjonal oppmerksomhet pga mye profilering av Lyngsalpene. For å lykkes må destinasjonene samarbeide og gi bedre helhetlig tilbud til de reisende. God tilgjengelighet krever imidlertid god infrastruktur, utenlandske turister ønsker kortest mulig transfer til de store naturopplevelser. Petroleum Petroleumsrelatert sysselsetting vokser og vil fortsette å øke i fremtiden. 2.746 personer hadde arbeidssted i Nord-Norge ved inngangen til 2012. Dette er likevel bare litt over 1% av landsdelens sysselsatte. I dag arbeider de fleste på land, men mye vil skje offshore i tilknytning til leteboring og feltutbygging. Landsdelens næringsliv og myndigheter må foreta gode risikovurderinger og kunnskapsbaserte valg, dette er nødvendig for å sikre robust vekst. Kilde: SNN, Konjunkturbarometeret - 2012 Fiskeri Det har de siste årene vært rekordstore torskekvoter i nord, faktisk mer enn fordoblet på 5 år. Kina har tradisjonelt tatt unna den fangsten av den minste fisken som er frosset rund, for videreforedling. Nå øker inflasjon og lønninger i Kina som fordyrer produksjonen og reduserer etterspørsel. Kombinert med økte torskekvoter i Norge vil dette doble den negative effekten og føre til lav internasjonal etterspørsel. En redusert produksjonsvekst kan dermed gi prisoppgang. LYNGEN KOMMUNE - Alpekommunen i Nord side 4
Forholdet til kommuneplanen Momenter fra strategisk næringsplan er synkronisert med Kommuneplanen 2012-2015. Dette gjelder både arealplanen og samfunnsplanen. Spesielt de momentene som omhandler tilrettelegging av næringsarealer er berørt. Bransjefordeling* Hav og kystfiske 68 enheter 9,8 % Sauehold 42 6,1 Industri, andre virksomheter 39 5,6 Utleie av eiendom 35 5,1 Oppføring av bygninger 26 3,7 Melkeproduksjon storfe 25 3,6 Godstransport på vei 19 2,7 Snekkerarbeid 11 1,6 Frisering og skjønnhet 10 1,4 Dyrking av vekster 9 1,3 Idrettslag og klubber 9 1,3 Regnskap og bokføring 8 1,1 Andre 388 58 % Fordeling av omsetning* 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000-50000 350 300 250 200 150 100 50 0 0 Omsetning Resultat Fordeling av ansatte* * - registrerte AS per 31.12.2011 Forholdet til strategisk næringsplan for nabokommunene Det er ikke gjort spesielle tilpasninger mot næringsplanen i våre nabokommuner. Det er dog tilrettelagt for interkommunalt samarbeide kommuner i mellom, slik det kommer til utrykk gjennom felles destinasjons/reiselivssatsing. Det vil også være naturlig å se for seg et mer forpliktende samarbeide med Tromsø regionen for områdene industriutvikling, reiselivssamarbeide og veikommunikasjon, dvs. felles satsinger for å få gjennomført Ullsfjordforbindelsen. Næringslivet i Lyngen kommune Per 31.12.11 var det registrert 109 selskaper med omsetning større enn 100.000, hovedsakelig AS, i Lyngen kommune. Samlet omsetning på 740 millioner og resultat på 47 mill, med andre ord relativt god inntjening (6,3 %). Hertil kommer primærnæringene som ikke er registrert som AS. Næringslivet har hatt gjennomgående vekst de siste 3 årene og har god egenkapital samlet i virksomhetene. Arbeidsledighet: 1,6%. Uførepensjon: 17.9% Arbeidsavklaringspenger: 5.9% Sykmeldte: 7,3% Økonomisk sosialhjelp ca. 1% >> 33.7% av Lyngens befolkning står utenfor arbeidslivet. Tallene er beregnet utfra 1788 som er den yrkesaktive befolkning mellom 16 og 67. (Ref. A.L Lyngdal, NAV leder). NAV arbeider aktivt for å fange opp de som faller utenom og har et godt samarbeid med næringsliv/kommune. Verdiskapning, kompetanse og sysselsetting Det viktigste enkeltmomentet for videre utvikling er at man samlet klarer å demme opp for reduksjon i folketallet. Videre er det viktig at det tilrettelegges for videre vekst med fokus på følgende: Tilrettelegging av boligtomter for tilflyttende familier. I dag er dette tilbudet noe begrenset, og gitt at veksten kommer slik industrien og reiselivsnæringen har lagt til grunn, vil dette kunne være begrensende for rekruttering. Lyngen er en av de kommunens i Troms med lavest andel høyskoleutdanning. Det må derfor legges til rette for kompetanseheving gjennom ulike tiltak som bruk av fjernundervisning og metoder som legger til rette for fjernundervisning. Studiesenteret og andre har i dag svært gode løsninger for kompetanseheving. Forbedret kommunikasjon mot motoren i fylket -Tromsø. Gjennom god kommunikasjon vil man åpne for friere bo/jobb forhold gjennom å bo i Tromsø og jobbe i Lyngen. Man kan selvfølgelig også se for seg det motsatte, noe som ikke skaper flere arbeidsplasser, men som likevel vil bidra til økt lokal aktivitet. Kultur og næring Spesielt innenfor landbruk og reiseliv ser vi økt interesse for koblingen kultur og næring. I liten grad er dette potensialet tatt ut. Kortreist mat som kultur og samisk kultur som element i reiselivssatsinger, er gode og relevante eksempler på dette. LYNGEN KOMMUNE - Alpekommunen i Nord side 5
Jordbruk, landbruk og skogbruk Landbruket er svært viktig for næringslivet i Lyngen. Næringen har rundt 62 bruk med 110 årsverk, i tillegg kommer de næringene som i dag leverer til og samarbeider med landbruket. Sauehold står sterkt, men også melkeproduksjon og noe svinehold/geit. Mangler areal for fórproduksjon, derav noe produksjon i nabokommunene. Betydelig nydyrkning siste årene gjennom godt internt samarbeide i bransjen. For landbruket er det spesielt viktig at det utvikles nye areal for dyrking av fór, samt at næringen ytterligere effektiviseres. Samarbeide er viktig i næringen og dette må opprettholdes i årene fremover. Fiske Hav- og kystfiske: Nærmere 70 registrerte enheter, svært gode fangster, som forventes å vedvare. Samlet tillatte torskekvote 2013 på 1 million tonn. I tillegg ca. 450.000 tonn andre slag. Forventer lavere markedspris kommende vinter. Gode rekefangster på Lyngenfjorden. Flere nybygg og etableringer blant unge. Manglende kai på Lyngensiden begrenser utviklingen noe. Industri 13 virksomheter med 114 årsverk omsetter for ca. 220 mnok. I hovedsak lokalisert til Furuflaten miljøet med godt samarbeide på tvers av bedriftene. Jobber svært aktivt for å utvikle nyskaping og videreutvikle eksisterende virksomhet mot 1 mrd. I 2020 med sterkt bidrag fra SIVA industriinkubatoren. Flere spennende bedrifter inne i tidligfase av teknologisk utvikling, eks 3D printing. Her har vi ennå ikke sett starten eller potensialet. Etablerer industri næringspark på Furuflaten på inntil 8000 m2, muligens i samarbeide med SIVA. Bergverksdrift, som i dag omsetter for 20 mnok samlet med resultat på 4,5 mnok, har potensiale til sterk vekst opp mot 5 mill tonn og ca. 300 mnok i omsetning. I 2013 kan volumet være på 1,2 mill tonn med en minimum omsetningsverdi på 70 mnok og godt resultat for driverne. Bransjen er kapitalkrevende med behov for ytterligere profesjonalisert drift og tettere samarbeide med omsetningsleddet. Reiseliv og turisme Reiselivet i Lyngen har et stort potensiale. Næringen omsetter i dag for 15-20 mnok og sysselsetter 12-15 årsverk. Det forventes sterk vekst i årene som kommer. Store brukergrupper har begynt å interessere seg for Lyngsalpene som ski og fottur område og flere positive artikler og TV programmer peker mot Lyngen. Lyngsalpene er gjentatte ganger kåret til den ledende destinasjonen for opplevelsesbasert fjellturisme og toppturer. Det er iverksatt flere tiltak for å styrke turistnæringen, et felles destinasjonsselskap er under etablering for å bidra til ytterligere vekst i regionen. Med et tett og godt samarbeid aktørene imellom, samt satsing på produktutvikling og videre markedsføring, vil man øke omsetning, forlenge sesongen og totalt sett bidra til forbedret resultat. Reiselivet forventer litt over 50.000 gjestedøgn i 2012 og minimum 20% årlig vekst de kommende år. 19-20 reiselivsbedrifter, 5-6 av en god størrelse, totalt ca. 250 sengeplasser. Sammen med Storfjord og Kåfjord kommune, samt ytterligere invitasjoner, søker man å etablere et slagkraftig reiselivsselskap i nord Troms. Reiselivet begrenses i noe grad av manglende samarbeide og omkringliggende infrastruktur. Gjennom prosjektet Alpelandsbyen ved havet søker kommunen å utvikle Lyngseidet sentrum mer aktivt. LYNGEN KOMMUNE - Alpekommunen i Nord side 6
SWOT Fordeler og styrker Nyskapende og variert næringsliv med betydelig kompetanse over hele kommunen Kreativ befolkning med godt organiserte bygdelag og et rikt foreningsliv Del av tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark, med nærhet til Tromsø Lyngen og Lyngsalpene er kjente begrep nasjonalt/internasjonalt Betydelige og kreative primærnæringer Styrket samarbeid mellom kommunen og næringslivet Etablert næringsutvalg SIVA industriinkubator etablert i kommunen Muligheter Sikrere og bedre forbindelse til Tromsø (UFB) Havner som oppfyller internasjonale krav Utvikling av nye næringer gjennom bruk av naturen og utnytting av lokale fortrinn bygging av merkevare Etablere fast kvinnenettverk og øke andel kvinnearbeidsplasser Aktiv deltakelse i eksterne nettverk og i regionale samarbeidsfora Et aktivt ungdomsråd Posisjonering og samarbeid med olje og gassindustrien Ulemper og svakheter Standarden på riksveinettet er lav og forbindelse til Tromsø er for dårlig Kommunens relativt svake økonomi Få tilbud på videre- og etterutdanning og lite variert kulturtilbud Lite utbygd infrastruktur og tjenestetilbud for reiseliv og turisme Fiskeri; manglende kai på Lyngenfjordsiden er en utfordring. Kvinnearbeidsplasser. Det er behov for i særs grad å fokusere på etablering av kvinnearbeidsplasser utover det offentlige. Dette for å sikre jevnere grunnlag for næring og husholdning i neste omgang. Manglende boligtomter. Nytt område lagt ut på Svensby og mer er på gang. Skal virksomhetene kunne vokse må det tilrettelegges i Furuflaten, område Lyngseidet og ytre Lyngen. Næringstomter. Også viktig å tilrettelegge for ny næringsvirksomhet gjennom etablering av nytt areal. Areal under utvikling i Furuflaten, men areal må tilgjengeliggjøres på flere steder i kommunen. Reiselivet begrenses i noe grad av manglende samarbeide og omkringliggende infrastruktur. Trusler Sterkt omdømmetap pga Nordnes - saken Befolkningsnedgang - spesielt fraflytting av ungdom og kvinner Tilgang på risikokapital (tidligfasekapital) i næringslivet Manglende nasjonal og regional satsing på vei/infrastruktur. Dårlig tilgang på kvalifisert arbeidskraft LYNGEN KOMMUNE - Alpekommunen i Nord side 7