Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr.183 2010 JOVA rammeplan 2010-2015 Jord og Vannovervåking i landbruket- JOVA Lillian Øygarden, Line Meinert Rød, Marianne Stenrød, Johannes Deelstra, Hans Olav Eggestad, Marianne Bechmann, Ole Martin Eklo, Gro Hege Ludvigsen.bioforsk.no Bioforsk Jord og Miljø
Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00 92 10 post@bioforsk.no Bioforsk Jord og miljø Frederik A. Dahls vei 20 1432 Ås Tlf: 03 246 Faks: 63 00 94 10 jord@bioforsk.no Tittel/Title: JOVA-rammeplan 2010-2015. Jord og Vannovervåking i landbruket- JOVA. Forfatter(e)/Autor(s): Øygarden, L., Rød, L.M., Stenrød, M., Deelstra, J., Eggestad, H.O., Bechmann, M., Eklo, O.M., Ludvigsen, G.H. Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Arkiv nr./archive No.: 05.12.2010. Åpen 2110184 Arkivnr Rapport nr.report No.: ISBN-nr.: Antall sider/number of pages: Nr183 /2010 ISBN : 978-82-17-00737-1 71 5 Antall vedlegg/number of appendix: Oppdragsgiver/Employer: Statens landbruksforvaltning Stikkord/Keywords: Overvåking, landbruksavrenning, rammeplan, pesticider, næringstoffer, erosjon, vannforskriften Monitoring, runoff, agriculture, nutrients, pesticides, Water Frame Directive Kontaktperson/Contact person: Bjørn Huso Fagområde/Field of work: Landbruksforurensning Agricultural runoff Sammendrag Denne rapporten skisserer en rammeplan for JOVA programmet - Jord og vannovervåking i landbruket for perioden 2010-2015. JOVA programmet overvåker avrenning av næringstoffer, partikler og pesticider fra jordbruksdominerte nedbørfelt. Overvåkingen gjennomføres på oppdrag for SLF. Rammeplanen for 2010-2015 viderefører overvåkingsprinsippene fra tidligere perioder, men skisserer også muligheter for tilpasninger og utvidelser i forhold til arbeidet med vannforskriften, regionale miljøprogram og endret klima. Summary: This report gives an overview of the plan for the Agricultural Environmental Monitoring Programme- JOVA- for the period 2010-2015. JOVA is monitoring runoff of nutrients, particles and pesticides from agricultural watersheds. Land/fylke: Kommune: Sted/Lokalitet: Land/fylke Kommune Sted Godkjent / Approved Prosjektleder/Project leader Marianne Bechmann Forskningssjef Lillian Øygarden
Forord Denne rapporten er utarbeidet for Statens Landbruksforvaltning(SLF). Rapporten skisserer en rammeplan for programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) i perioden 2010-2015. JOVAprogrammet er en videreføring av JOVÅ (Program for jordsmonnsovervåking) i perioden 1991-2003, endret til JOVA etter 2003. JOVA-programmet er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruket. Programmet skal bidra til et høyt kunnskapsgrunnlag for statlig, regional og lokal forvaltning om effekter av landbruksdrift og miljøvennlige driftsformer. Resultatene skal brukes til nasjonal og internasjonal rapportering av myndighetenes oppfølging av mål og avtaler for landbruket og landbrukspåvirket vannmiljø. Rammeplanen er i hovedsak skrevet av: Pesticider: Marianne Stenrød Næringsstoffer og erosjon: Lillian Øygarden Informasjonsplan: Line Meinert Rød Bidrag er gitt av alle på rammeplanseminar samt medarbeidere i JOVA programmet. Det ble holdt et ideseminar for å få innspill til rammeplanen 24 april 2009. Til seminaret var det invitert brukere som ga forberedte innspill til behovet for JOVA fremover, overvåkingsbehov, organisering, informasjonsspredning etc. Det har også vært møter med LMD, SLF, Mattilsynet før og etter ideseminaret. Landbruk og matdepartementet: Eivind Berg Statens Landbruksforvaltning: Bjørn Huso, Johan Kollerud
Innhold Forord... 1 Innhold... 2 1. Sammendrag... 4 2. Innledning... 6 2.1 Bakgrunn... 6 2.2 Behovet for overvåking.... 6 2.3 Internasjonale rapporteringsbehov... 6 2.4 Godkjenning av pesticider... 7 3. Målsetting... 8 3.1 Hovedmål... 8 3.2 Delmål... 8 JOVA programmet skal dokumentere:... 8 4. Strategi og faglige prioriteringer... 10 4.1 Feltstruktur... 10 4.2 Innsamling og registrering av driftsdata- gårdsdata... 11 4.3 Analysespekter... 12 4.4 Oppskalering og modellutvikling... 12 4.5 Tilgrensende overvåkingsprogram... 13 4.6 Forslag til jordbrukets overvåkingsprogram JOVA- med utvidet formål:... 15 4.7 Næringsstoffer og erosjon... 17 4.7.1 Kunnskapsstatus... 17 4.7.2. Overvåkingsbehov og faglige prioriteringer neste rammeplanperiode... 17 4.8 Pesticider... 21 4.8.1 Problemomfang og regelverk... 21 4.8.2. Kunnskapsstatus... 22 4.8.3 Videre overvåkingsbehov og faglige prioriteringer... 23 5. Oversikt over JOVA-felter - 2009... 27 5.1 JOVA-felter- 2009: Fakta og typologi... 27 Annen fakta:... 28 Oversikt over felter som tidligere har inngått i JOVA programmet er gitt i vedlegg 12.... 28 6. Behov for nye overvåkingsfelt... 29 6.1 Vurdering i forhold til vannforskriften... 29 6.2 Vurdering i forhold til Regionale Miljøprogram... 29 6.3 Vurdering i forhold til klima... 29 6.4 Pesticider... 30 6.5 Felter for følgeforskning... 30 6.6 Kostnader nye felt... 30 7. Datalagring, kvalitetssikring og rapportering... 31 8. Organisering... 34 8.1 Tidligere organisering... 34 8.2 Fremtidig organisering... 34 8.2.1 Administrativ organisering... 35 8.2.2 Referansegrupper... 35 9. Informasjonsplan for JOVA 2010-2015... 39 9.1 Formål... 39 9.2 Målgruppe... 39 9.3 Virkemidler... 39 9.4 Tidsplan... 40 9.5 Ansvarlig... 40 10. Referanser... 41 11. Vedlegg... 42 12. JOVA felter der overvåkingen er avsluttet... 43 12.1 Innsjøovervåking i JOVA... 44 12.2 Grunnvannsovervåking i JOVA... 45 12.3 Biologisk overvåking i JOVA... 45 13. Beskrivelse av felter og teknisk tilstand.... 47 Lokalisering av JOVA felter i drift... 47 Hotrankanalen, Levanger, Nord-Trøndelag... 48 Kolstadbekken, Ringsaker, Hedmark... 48 2
Bye, Ringsaker, Hedmark... 48 Vinningland... 49 Skas-Heigre, Sandnes, Sola og Klepp, Rogaland... 50 Vasshaglona, Grimstad, Aust-Agder... 50 Skuterudbekken, Ski og Ås, Akershus... 51 Mørdrebekken, Nes, Akershus... 52 Volbubekken, Øystre Slidre, Oppland... 52 Naurstad, Bodø, Nordland... 53 Heiabekken, Rygge, Østfold... 53 14. Vedlegg: Kostnader- stasjoner og tilleggsutstyr... 55 15. Vedlegg: Vurdering av overvåkingsfelt i drift... 58 15.1 Bekker med gårdsdata og vannføringsproporsjonal prøvetaking... 58 15.2 Bekker, elver uten gårdsdata med vannføringsproporsjonal prøvetaking... 60 15.3 Elver med stikkprøvetaking... 61 16. Vedlegg:Oversikt over analyseparametre... 62 17.Vedlegg. Kort oversikt over resultater... 64 16.1.1.1.1 Ugrasmidler... 67 16.1.1.1.2 Soppmidler... 67 16.1.1.1.3 Insektmidler... 67 17. Vedlegg. Pesticider i grunnvann i jordbruksområder. Resultater fra 2008 og 2007.... 69
1. Sammendrag Jord og Vannovervåking i landbruket- JOVA, er et nasjonalt overvåkingsprogram for jordbruksdominerte nedbørfelt som gjennomføres på oppdrag fra Statens Landbruksforvaltning (SLF). JOVA er en videreføring av Program for jordsmonnsovervåking, JOVÅ, som startet i 1992. Denne rapporten skisserer rammeplan for programmet for perioden 2010-2015. Planen er basert på tidligere rammeplan, kontakt til oppdragsgiver samt innspill fra avholdt ideseminar for rammeplanen i 2009. Formålet med overvåking av erosjon, tap av næringsstoffer og pesticider fra jordbruksdrift er: Økt kunnskapsgrunnlag for jordbrukets oppfølging av vannforskriften (vanndirektivet), samt andre nasjonale og internasjonale miljømål (bla, pesticiddirektivet) Gi bedre grunnlag for en effektiv forvaltning ved å utvikle bedre metoder og modeller for å beregne tap og bedre grunnlag for å iverksette kostnadseffektive tiltak mv Dokumentere miljøeffekter av jordbruksdrift m.h.t. avrenning av partikler, næringsstoffer og pesticider: - i ulike produksjoner og ved ulik driftspraksis - viktige transportveier i nedbørfelt - endringer over tid (trender) mv Dokumentere effekter av ulike tiltak og etablerte virkemidler Fremskaffe bedre kunnskap om betydningen av lokale variasjoner m.h.t. avrenning og effekt av tiltak, som grunnlag for målrettet, helhetlig og lokaltilpasset innsats Dokumentere effekter av klimamessige endringer (skaffe grunnlag for å skille mellom effekter forårsaket av tiltak og driftsmessige endringer og endringer i klima) Bidra til kunnskap om klimamessige konsekvenser av jordbruksdrift Bidra til kunnskap om bakgrunnsavrenning og avrenning fra utmark, Dokumentere effekter av jordbruksdrift på jordas kjemiske og fysiske tilstand, og forbedre kunnskapsgrunnlaget m.h.t. miljømessig betydning av dette (P-AL, jordpakking, dreneringstilstand, organisk innhold med mer). JOVA programmet vil fortsette langsiktig overvåking etter prinsipper om måling i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Samtidig vil en forsøke å tilpasse overvåking til de nye behov i forhold til tidligere rammeplanperioder. Nye tema er: oppfølging av vannforskriften (vanndirektivet), lokalt kunnskapsgrunnlag for utarbeidelse av regionale miljøprogram, samt landbrukets klimaoppfølging (reduserte klimagassutslipp, effekter av endret klima og tilpasning). Det er ikke kommet ny finansiering til disse tema. I 2011 ferdigstilles en utredning finansiert av Nasjonalt program for utvikling av klimatiltak i landbruket der en vil vurdere JOVA programmets muligheter til oppfølging av landbrukets klimautfordringer. Som resultat av disse utredninger er programmet åpent for endringer. Flere foreslåtte oppgaver i denne rammeplanen er også avhengig av tilleggs finansiering eller at overvåkingen av noen felt avsluttes. Det er foreslått å knytte følgeforskningsprosjekter (pågående prosjekter, feltlokaliteter/langvarige) forsøk tettere til JOVA for bedre årsaksforklaring. JOVA vil i kommende rammeplanperiode forsøke å utvikle tettere samarbeid med forskningsmiljø for dette. JOVA programmet vil i kommende periode i hovedsak basere seg på eksisterende overvåkingsfelt. Det vil imidlertid bli vurdert hvordan JOVA kan utnyttes inn mot arbeidet i vannforskriften (vanndirektivet) i vannregionene, lokale behov ved regionale miljøprogram og inn mot landbrukets klimaoppfølging. Det kan bli aktuelt å foreslå endringer i feltstruktur og måleopplegg. Det vil også legges vekt på å dokumentere andre kilder til partikkel og fosfortap i nedbørfelt som eks erosjon i bekkeskråninger. Vurdering av nye metoder til slik kildesporing, inkludert sensorteknologi, radar og satelittdata vil inngå. JOVA programmet har nå en omfattende database etter langvarig overvåking. Det er igangsatt et arbeid med kvalitetssikring av alle prosedyrer i overvåkingen fra datainnsamling, datalagring til ferdigstillelse av rapporter. Det forventes at dette arbeidet vil resultere i effektivisering og utvikling av rapporter bedre tilpasset ulike brukergrupper. 4
JOVA programmet vil i kommende rammeplanperiode prioritere lettere tilgjengelighet av resultater og informasjon tilpasset ulike brukergrupper. Det skal utarbeides egen årlig informasjonsplan for JOVA. Det satses på aktiv bruk av internett for formidling av resultater, både rapporter og spesialtilpassede faktaark. JOVA programmet viderefører bruk av faglige referansegrupper både for delprogram erosjon og næringsstofftap og for delprogram pesticider. Sammensetning av referansegruppene er foreslått endret/utvidet fra tidligere perioder for å tilpasses nye oppgaver, nye brukerbehov. Det foreslås også deltagelse fra nordiske /baltiske overvåkingsprogram. Det vil prioriteres et nærmere samarbeid mellom de to delprogram og dette kan også inkludere de to referansegrupper. 5
2. Innledning 2.1 Bakgrunn JOVA programmet startet i 1991 og har hatt flere rammeplaner (Ludvigsen et al. 2003) som har angitt nærmere formål med overvåkingen, prioritering og avgrensninger for de ulike periodene. Overvåkingsprogrammet har hatt som mål å dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift og endringer i påvirkningsfaktorer. De siste år har en avventet innføring av EUs rammedirektiv for vann før arbeidet med ny rammeplan ble ferdigstilt. For Norge ble direktivet innlemmet i EØS-avtalen med virkning fra 1. mai 2009. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett og ble sist endret av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet desember 2009. Stortingsmelding 39 (2008-2009). Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen ble lagt frem i 2009. Den gir rammer for landbrukets oppfølging av klimaarbeidet. Det er lagt vekt på reduksjon av klimagassutslippene og at klima og miljøbelastning pr. produsert enhet skal være lavest mulig. Meldingen har fokus på å skaffe ny kunnskap om landbruksdrift og klima og at Norge bør være et ledende land i kunnskapsproduksjon. Effekter av endret klima og behovet for tilpasninger av driftspraksis er også omhandlet. SLF finansierer Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i landbruket. Klimaprogrammets mål er å øke kompetansen om utslipp av klimagasser fra jordbruket og jordbrukspolitikkens innvirkning på utslippene. Klimaprogrammet skal legge til rette for gjennomføring og synliggjøring av effektive tiltak som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp fra jordbruket. I 2010 ble det også KLIMAKUR 2020 rapporten (KLIF ledet) lagt frem med forslag om hvilke tiltak alle sektorer kan gjøre for å redusere utslipp av klimagasser. I rammeplanarbeidet er det forsøkt å tilpasse programmet til arbeidet med vannforskriften, regionale miljøprogram og til jordbrukets klimaoppfølging. Det er også forsøkt tatt hensyn til LMD sin Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. 2.2 Behovet for overvåking. I Stortingsproposisjon 1S (2010-2011) er det gitt begrunnelser for behov og nytte av overvåkingen. JOVA- programmet benyttes i arbeidet med overvåking og resultatkontroll. Gjennom JOVAprogrammet blir tap av jord, næringsstoff og plantevernmiddel fra jordbruksareal kartlagt. Dette er et langsiktig program som gir verdifull kunnskap om avrenningsforhold og som kan vise trender i utviklingen. Informasjonen blir blant annet brukt til videreutvikling og målretting av miljøvirkemidlene i jordbruket, i oppfølginga av EU sitt rammedirektiv for vann, og til nasjonal og internasjonal rapportering. Videre gir det rom for å måle og beregne effekter av tiltak for å redusere avrenningen av partikler, næringsstoff og pesticider fra jordbruket. De siste år er det vist høyere tap av nitrogen, fosfor og jord fra flere av overvåkingsfeltene i JOVAprogrammet. Dette henger sammen med økt avrenning som følge av økt nedbør og mer intensive nedbørepisoder. Det er og funnet rester fra plantevernmiddel og stadig nye midler blir tatt i bruk, noe som gir grunn til fremdeles å følge nøye med på utviklingen. På grunnlag av klassifisering av vannkvaliteten i vassdrag og forskning om risiko for tap av fosfor fra jordsmonnet er det startet et arbeid med utvikling av modeller for å møte vilkårene i vanndirektivet og beregning av tap av næringsstoff og partikler fra jordsmonnet. Modeller om fosfortap er prioritert. Data fra overvåkingsprogrammet er sentrale ved utvikling av disse modeller. 2.3 Internasjonale rapporteringsbehov I de tidligere periodene av JOVA programmet har det vært behov for rapportering i forhold til Teotil og oppfølging av Nordsjøavtalen gjennom OSPAR konvensjonen. Norge skal redusere utslipp av nitrogen og fosfor med 50 % sammenlignet med nivået i 1985. Jordbruket har redusert 6
fosfortilførslene med 35 % og nitrogentilførslene med 25 % (NIVA 2008). Denne rapporteringen er fortsatt aktuell, men fremover er det økende behov for rapportering i forhold til vannforskriften. Vannområdene har behov for vurderinger av landbrukets bidrag til næringsstofftilførsler til vann og vassdrag. Det er behov for vurdering av trender i avrenning, forventede tiltakseffekter og effekter av tiltaksgjennomføring på nedbørfeltnivå. JOVA gir informasjon om avrenning av næringsstoffer fra områder med ulike typer jordbruksdrift og bidrar til å identifisere driftssystemer med særlig stor risiko for næringsstofftap. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner skal fremskaffe informasjon som er nødvendig for vannregionmyndighetens rapportering til Miljøverndepartementet. Vannregionene rapporterer om status for vannkvalitet i vannområdene, utarbeider tiltaksplaner og overvåkingsprogram for å følge utviklingen. JOVA programmet med stasjoner i ulike vannregioner kan bidra med overvåkingsdata og resultater inn mot dette arbeidet på regionalt og nasjonalt nivå. JOVA feltene kan brukes som referansefelter for utvikling og endringer (trender) ved eks vannkvalitetsdata og påvirkningsfaktorer som driftsformer og driftspraksis (gårdsdata) og beregning av effekter av tiltak. For utvikling av verktøy for tiltaksanalyse er det dessuten behov JOVA-data som kan danne grunnlag for kalibrering av verktøyene for de ulike driftssystemer, klimatiske og geologiske regioner. I det nye planteverndirektivet Framework for community action to achieve a sustainable use of pesticides vedtatt av EU parlamentet i 2009 skal det måles og rapporteres oppnådd framgang i risikoreduksjon for helse og miljø ved bruk av plantevernmidler både på nasjonalt og internasjonalt nivå. På EU nivå skal risikoreduksjon rapporteres med bruk av harmoniserte risikomodeller. Det er en overgangsfase til sommeren 2011 før EU landene har implementert direktivet og en forordning om markedsføring og omsetning av pesticider. Direktivet og forordning skal på høring i Norge før det kan vedtas her. Gårdsdata fra JOVA programmet vil være svært viktig som input til denne rapporteringen og til validering av disse modellene. 2.4 Godkjenning av pesticider Ved søknad om godkjenning av pesticider kreves omfattende dokumentasjon av helse- og miljøegenskapene til preparat, virksomme stoffer og tilsetningsstoffer. Disse testes i henhold til standardiserte retningslinjer og med jordtyper og klimaforhold som ikke alltid er representative for norske forhold. Miljøovervåkning i Norge gir verdifulle tilleggsopplysninger til Mattilsynet om hvordan de virksomme stoffene oppfører seg under norske forhold. I forbindelse med godkjenningen blir også overvåkingsresultatene brukt av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM). 7
3. Målsetting 3.1 Hovedmål Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram for jordbruksdominerte nedbørfelt. Hovedmålet med programmet er å dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre relevante kilder. Programmet skal bidra til et høyt kunnskapsgrunnlag for statlig, regional og lokal forvaltning om effekter av landbruksdrift og miljøvennlige driftsformer. Resultatene skal brukes til nasjonal og internasjonal rapportering av myndighetenes oppfølging av mål og avtaler for landbruket og landbrukspåvirket vannmiljø, samt ved godkjenning av pesticider. Programmet skal øke kunnskapsgrunnlaget for jordbrukets oppfølging av vannforvaltningsforskriften, pesticiddirektivet, regionale miljøprogram og til arbeidet med jordbrukets klimaoppfølging. 3.2 Delmål JOVA programmet skal dokumentere: miljøeffektene av endringer i jordbrukspraksis, produksjonssystemer og driftsformer inkludert: tap av næringsstoffer, partikler og pesticider fra nedbørfelt til vannmiljø vannkvalitet i jordbruksbekker endringer over tid endringer i driftsformer/driftspraksis og tiltaksgjennomføring som følge av endringer i rammevilkår og virkemidler (bl.a. Regionale miljøprogram, Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler, øvrige nasjonale, regionale og lokale tilskuddsordninger, samt myndighetenes godkjenning av pesticider). effekter av driftsformer på vannkvalitet til nytte for jordbruket og vannregionenes lokale oppfølging av vannforskriften (EUs Rammedirektiv for vann). effekter av endringer i klima på jordbrukets produksjonssystemer og deres miljøpåvirkning på endringer/tiltak av betydning for å redusere jordbrukets klimagassutslipp effekter av jordbruksdrift på endringer av jordas kjemiske og fysiske tilstand JOVA programmet skal bidra til: Kunnskap om de viktige transportveier og forhold i nedbørfelt som er av betydning for tap av næringsstoffer, partikler og pesticider Kunnskap som kan skille effekter av driftsformer, tiltaksgjennomføring, og effekter av vær og endret klima på avrenningstap Data til bruk ved modellering av tap av næringsstoffer, partikler og pesticider fra landbruket, beregninger av slike tap på regionalt og nasjonalt nivå samt risikovurdering av landbruksdrift Data til bruk for metoder og modeller som kan beregne tap og gi bedre grunnlag for å iverksette kostnadseffektive tiltak Kunnskap om bakgrunnsavrenning og avrenning fra skog og annen utmark 8
Kunnskap og informasjon til nytte for effektiv forvaltning bl.a. ved utforming av Regionale miljøprogram og vannregionenes oppfølging av vannforskriften (EUs Rammedirektiv for vann). Kunnskap og informasjon til nytte for jordbrukets klimarapportering, utslipp av klimagasser og tilpasning til endret klima (bl.a Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak). Kunnskap og informasjon til å måle og rapportere framgang av redusert risiko ved bruk av plantevernmidler og EU s Planteverndirektiv 9
4. Strategi og faglige prioriteringer 4.1 Feltstruktur JOVA programmet har fra starten av overvåkingen vært basert på målinger ved utløpet av mindre nedbørfelt dominert av jordbruksdrift. Dette vil fortsatt være en hovedstrategi i gjennomføringen. JOVA programmet har også, avhengig av finansiering, inkludert innsjøovervåking, nedbørfelt (uten gårdsdata), og i perioder har det vært målinger i mindre skala med rutefelter og småfelter (enkeltjorder) og målinger i grunnvannslokaliteter (se vedlegg). Det er nå 10 nedbørfelter med målinger (de fleste med gårdsdata). Feltstruktur og valg av lokaliteter må tilpasses behovene for kunnskap og situasjonen forøvrig. Det er viktig å ha gode og representative overvåkingsfelt. Lange måleserier er verdifulle for studier av utvikling og trender, modellutvikling med mer og det er derfor også et mål å ha en stabil feltstruktur og videreføre målinger i etablerte nedbørfelt. Oppfølgingen av vannforskriften vil være en svært viktig del av miljøarbeidet i jordbruket i årene fremover m.h.t. avrenning og vannkvalitet. Tilstand i de enkelte vannforekomstene er utgangspunktet for oppfølging. Det er nødvendig med bedre kunnskap om avrenning av næringsstoffer og pesticider knyttet til lokale forhold og det må legges økt vekt på lokaltilpasning av tiltak. JOVA-programmet skal bidra til å følge opp vannforskriften på en kostnadseffektiv og kunnskapsbasert måte. For å tilpasse JOVA til vannforskriften er det behov for kunnskap om kilder til avrenningstap i nedbørfelt, transportveier og effekter av gjennomførte tiltak. I tillegg til målinger av jordbrukets bidrag ut av nedbørfelt er det behov for å dokumentere utmarksavrenning, bakgrunnsavrenning, prosesser i bekkeløp, samt fordeling av grøfte og overflatevann. Dette kan kreve tilleggsundersøkelser/målinger enten innenfor JOVA felt eller i tilknytning til JOVA felt. Det tas sikte på å etablere slike målinger/felt i løpet av kommende rammeplanperiode. I JOVA-feltene vil det være mulig å følge utviklingen i jordkvalitet, både jordfysiske og jordkjemiske forhold, over lang tid sett i relasjon til driftspraksis og evt. klimaendringer. Jordkvalitet har relasjon til både vannkvalitet, jordbrukets bærekraft og klimaendringer. Jordas fosforstatus (P-AL) og innhold av karbon er to parametre som kan ha særlig interesse ved økt fokus på jordkvalitet. Forvaltningen i jordbruket har behov for kunnskap om effekter av gjennomførte tiltak. For å gi bedre kunnskap om dette kan det være behov for dokumentasjon av transportveier i nedbørfelt og bruk av f.eks. rutefelt/småfelt for dokumentasjon av effekter av enkelttiltak. Det tas sikte på å etablere slike målinger/felt i løpet av rammeplanperioden, forutsatt finansiering. Slike målinger, og andre tilsvarende undersøkelser, kan gjennomføres prosjektorientert over kortere perioder som følgeprosjekter (forskningsprosjekter/fou-prosjekter med annen finansiering). Dette vil kunne gi positive synergieffekter både for overvåkingen og prosjektene som også kan benytte JOVA sine databaser. Nye behov for kunnskap fra JOVA kan medføre behov for endringer i programmet og i feltstrukturen, både i analysespekteret, datahåndtering/database, valg av målelokaliteter mm. Spesielt i forhold til vurderinger av effekter av endret klima og tilpasninger er det behov for å vurdere om stasjonsnettet er godt nok tilpasset. Grøftesystemer er viktig for norsk landbruk både for optimal mat og forproduksjon, men også for miljøhensyn og som viktig transportvei i landskapet, både for nitrogen men også for jordpartikler. Det foreligger imidlertid ikke oversikt over grøftetilstanden på norske jorder eller dokumentasjon av betydningen av grøfteavrenning. JOVA feltene kan benyttes som pilot områder i testing av metoder for kartlegging av grøftesystemer og hvordan disse fungerer. Det er aktuelt å vurdere nærmere 10
anvendelse og bruk av sensorer, tracere og metoder som baserer seg på oppdelingen av hydrografen i bidrag fra forskjellige strømningsprosesser i den totale avrenningen(base flow separation). Det vurderes også nye metoder, basert på fly- eller satellitt overvåking, rader teknologi, m.fl. og kontakt til miljøer som benytter slike metoder. Selv om en rekke tiltak for å redusere næringsstofftap og erosjon fra landbruket er gjennomført viser målingene i JOVA feltene ikke nevneverdig nedgang i tap av næringsstoffer (særlig fosfor) og partikler. Det er nødvendig å kvantifisere andre kilder til jord og fosfortap i nedbørfelt som eks. erosjon i bekkekanter, erosjon rund hydrotekniske anlegg mm. Det er aktuelt for JOVA- programmet å ta i bruk nye metoder for å kartlegge slike kilder ved hjelp av moderne teknologi basert på flyeller satellitt overvåking og radar. I kommende rammeplanperiode vil en vurdere muligheter for slike metoder. Ved gjennomgang av framtidig feltstruktur må en vurdere både feltstruktur med etablerte av målestasjoner og bruk av andre metoder, registreringer, teknologi for å gi mest mulig optimal overvåking. Muligheter for økt samarbeid med forskningsprosjekter, følgeprosjekter og andre overvåkingsprogram bør derfor vurderes i en helhet. 4.2 Innsamling og registrering av driftsdata- gårdsdata JOVA programmet samler hvert år inn data fra de enkelte eiendommene i nedbørfeltene med opplysninger på skiftenivå. Disse data lagres i JOVA databasen. JOVA-databasen inneholder opplysninger på skiftenivå om driftspraksis som vekster, jordarbeiding, såing, gjødsling, sprøyting, vanning, høsting med mer. Sammen med registrering av meteorologiske data er disse opplysningene svært viktige (og unike i internasjonal sammenheng) for å kunne forklare årsakene til de endringer i vannkvalitet som måles. Valg av overvåkingslokaliteter er til dels sammenfallende for overvåkingen av næringsstoffer og pesticider, men dette gjelder ikke alle lokaliteter. Gårdsdataene med opplysninger på skiftenivå finnes for de fleste nedbørfeltene som har vært med fra starten av programmet. For de største feltene- Skas-Heigre og Hotranelva registreres ikke gårdsdata, men det benyttes data fra SSB (Søknad om produksjonstilskudd og miljøtilskudd og jordbrukstellingene). For flere av de store feltene for pesticidovervåking er det heller ikke innsamling av gårdsdata. Oversikt over dette er gitt i vedlegg. Gårdsdata utgjør et vesentlig grunnlag for årsaksforklaring av de målte verdiene i bekkene. De lange måleseriene med gårdsdata er særdeles verdifulle for å dokumentere trender og utvikling, og gir grunnlag for modellutvikling. Slik kan resultatene overføres til andre områder. Ved vurdering av effekter av endret klima er det spesielt viktig med lengre tidsserier. Endret klima vil i tillegg til å påvirke avrenningsmønster og avrenningstap fra landbruket også kunne føre til endrede driftsbetingelser for vekstvalg, jordarbeiding, gjødsling, såing, høsting, sprøyting mm. Fuktigere vær kan eks. gi mer sopputvikling, endret ugrassituasjon eller introduksjon av nye ugrasarter og skadegjørere. Slike endringer er viktig å dokumentere. Det tas sikte på å videreutvikle databasen med gårdsdata til også å inkludere registreringer som vil være til nytte for rapportering til bruk for regionale miljøprogram, vanndirektivet og klima. Det er i 2010 satt i gang et prosjekt finansiert fra SLF sitt Nasjonalt Utviklingsprogram for klimatiltak i landbruket for å utrede hvordan JOVA databasen og resultater fra JOVA kan brukes inn mot arbeidet med klima. Det kan være aktuelt å bruke driftsdata til å rapportere på aktiviteter som påvirker klimagassutslippene, som eks disponering av husdyrgjødsel, gjødslingsnivåer, fremtidig bruk av biokull, jordarbeiding og karbonbinding som noen eksempler. Denne vurderingen som ferdigstilles i 2011 kan føre til at det i rammeplanperioden foreslås endringer både i registreringer av opplysninger og rapportering. Innsamling av gårdsdata fortsetter, men en vil også vurdere nærmere samarbeid og bruk av statistiske data fra SSB. Dette må sees i sammenheng med rapporteringsbehov i vannregionene og hvordan JOVA-programmet kan nyttes inn mot dette. 11
Prioritering av målinger JOVA-programmet skal ha hovedfokus på tap av jord, næringsstoffer og pesticider til vann og målinger i bekker i små nedbørfelt. Feltene skal være representative for de viktigste jordbruksområder i landet og det må derfor inkluderes felt som dekker disse områdene (bl.a. Østlandet, Trøndelag og Rogaland). Feltene skal så vidt mulig representere ulike intensitet av jordbruksdrift. Dagens felter i Nord Norge og Valdres representerer områder med mer ekstensiv drift i disse regioner. Det er vesentlig at feltene i JOVA har en god teknisk standard for å gi resultater med en rimelig grad av sikkerhet og uten at det brukes uforholdsvis mye tid på kvalitetssikring og oppretting av data. For å kunne analysere data og se på sammenhenger mellom jordbruksdrift og målinger i bekkene er en avhengig av gårdsdata med detaljerte opplysninger om jordbruksdriften. Felt med gårdsdata er derfor særlig verdifulle. Lange tidsserier er i klimasammenheng en verdifull kilde til økt kunnskap og det er betydningsfullt i seg selv å fortsette overvåking i felt med lange tidsserier. Viktigste faktorer for prioritering mellom felt Lange tidsserier Gårdsdata Representativefor viktige jordbruksområder God teknisk standard I forrige overvåkingsperiode var det sterkere fokus på overflatevann, drensvann og overflatenært grunnvann i de eksisterende feltene. JOVA-programmet vil i overvåkingsperioden ikke prioritere målinger av tap og tilførsler til/fra luft, tilstanden i innsjøer og større grunnvannsmagasin. Dersom spesielle problemstillinger aktualiseres, er det imidlertid mulig å gjennomføre slike målinger innenfor programmet. Når det gjelder jordbrukets påvirkning av grunnvann, spesielt i forhold til pesticider, er det et betydelig kunnskapsbehov. I perioden 2007-2010 har Bioforsk Jord og miljø fått midler til kartlegging av grunnvann gjennom Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. Kartleggingen skal på sikt avdekke om det er behov for en mer omfattende overvåking av pesticider i grunnvann i jordbruksområder. Implementeringen av vannforskriften og Grunnvannsdirektivet forutsetter en kontinuerlig overvåking av viktige grunnvannsressurser slik at man kan kartlegge trender og sette inn tiltak for å reversere trender med negativ utvikling. For å oppnå dette må det foreligge en fast årlig bevilgning til dette formålet. 4.3 Analysespekter Det er valgt å bruke kjemiske analysespektre i JOVA for både næringsstoffer og pesticider. I tidligere perioder i JOVA-programmet har det i tillegg til kjemien også blitt tatt prøver til biologisk karakterisering, fortrinnsvis begroingsprøver av alger i bekkene. I vannforskriften legges det betydelig vekt på biologisk karakterisering av resipientene. Det kan derfor være aktuelt å supplere med prøvetaking til biologisk analyse med et gjentaksintervall på noen år. Dette må ses ut fra behovet til Vannregionmyndighetene og annen overvåking som settes i gang. 4.4 Oppskalering og modellutvikling JOVA-programmet gir datagrunnlag for utvikling og kalibrering av modeller. Mange ulike modeller er testet og brukt på JOVA-felt. Det gjelder dels enkle regresjonsmodeller, utviklet av Bioforsk, og dels 12
mer avanserte prosessbaserte modeller. Modeller som er testet mot JOVA data omfatter SWAT, Coup, Inca, Drainmod, Lisem og HBV. JOVA har siden begynnelsen på 1990-tallet bidratt med data som har dannet grunnlag for beregninger av tilførsler til Nordsjøen fra landbrukssektoren gjennom Teotil-beregninger. Til dette formålet ble det utviklet regresjonsmodeller for nitrogen og fosfortap basert på JOVA dataene (Eggestad et al. 2001). Disse er ved hjelp av meteorologiske data fra DNMI, jord og terrengdata fra Skog og Landskap og opplysninger om jordbruksdrift fra SSB/SLF brukt til å beregne tap av nitrogen og fosfor fra jordbruksarealer i hele Norge og Teotil modellen summerer tapene fra alle sektorer og beregner tilførslene til norskekysten. Arbeidet med tilførselsberegninger i TEOTIL er imidlertid tonet noe ned som følge av at Norge har implementert vannforskriften (EU s vannrammedirektiv) og rapportering i henhold til dette. For videre arbeid med oppskalering kan det være aktuelt å vurdere eventuelle synergier av sammenligning av SFT s elvetilførselsprogram (RID programmet) sammen med resultater fra oppskalerte JOVA-data. Elvetilførselsprogrammet har også årlig rapportering. En rekke enklere modeller til bruk for forvaltningen er også utviklet og testet på JOVA-data. Det gjelder bl.a. GIS-avrenning (Turtumøygard og Grønlund, 2001), AgriCat (Borch et al. 2010) og P- indeks (Bechmann et al. 2007). Disse modellene er i hovedsak utviklet for å kunne vurdere effekter av tiltak på næringsstoffavrenning og dessuten evaluere mulighetene for å redusere tilførsler av partikler og næringsstoffer fra jordbruksarealer til vannforekomster. En vil bygge videre på modeller som nå har vært testet og utviklet. Arbeidet i kommende rammeplanperiode vil bli mer fokusert på å skille effekter av gjennomførte tiltak og effekter av endret klima. Her vil de hydrologisk baserte modellene være nyttige. Det forventes å bli mer aktuelt i fremtiden å bruke modeller parallelt med overvåking for å vurdere effekter av jordbruksdrift og tiltak på vannkvaliteten, varslingstjeneste i avrenning mm. Bruk av nedskalerte klimascenarier sammen med hydrologiske modeller og avrenningsmodeller vil bli viktige for tilpasningsarbeidet til endret klima. Bruk av modeller og JOVA databaser med lange måleserier vil bli et viktig bidrag her. Når det gjelder pesticider har en kommet kortere med å benytte data fra overvåkingsprogrammet til modeller og oppskalering. Imidlertid er data fra et av feltene brukt til å teste risikoindikatormodellene NERI, EIQ og SYNOPS som var tenkt som en del av en harmonisert risiko modell for EU. Det er i hovedsak to aktuelle bruksområder for pesticiddataene: Kalibrering og evaluering av prosessbaserte modeller som simulerer risiko for utlekking av pesticider, for eksempel MACRO og PRZM. Modeller til oppskalering av overvåkingsdata til større områder for risikovurdering av problemomfanget knyttet til pesticider. Det nye EU-direktivet for bærekraftig bruk av plantevernmidler fremhever behovet for å benytte både nasjonale og internasjonalt harmoniserte risikoindikatormodeller. Pr i dag foreligger det ingen internasjonalt harmoniserte risikoindikatormodeller eller nasjonale risikoindikatormodeller for dette formålet, men JOVA data kan tilrettelegges for dette bruksområdet når dette blir aktuelt. 4.5 Tilgrensende overvåkingsprogram Vanndirektivet overvåking. LMD har avklart med MD (LMD 2009): Data fremskaffet gjennom JOVA kan nyttes av vannregionene inn mot deres oppfølging av vanndirektivet, men JOVA programmet kan ikke påta seg ansvaret for lokal tiltaksovervåking. Etter avtale kan data fra JOVA gjøres tilgjengelig 13
for arbeidet i vannregionene. Implementering av vannrammedirektivet og grunnvannsdirektivet i Norge vil nødvendiggjøre et samarbeid med vannregionmyndighetene rundt om i landet. Dette for å sikre at den allerede etablerte kunnskapen fra JOVA-feltene når det gjelder tap av jord, næringssalter og pesticider blir nyttiggjort i planleggingsarbeidet i vannregionene, samt at JOVAfeltene i større utstrekning kan benyttes som pilotområder ved uttesting av mulige tiltak. Elvetilførselsprogrammet (Comprehensive Study on Riverine Inputs and Direct Discharges (RID) måler tilførsler av næringsstoffer og utvalgte miljøgifter til norske havområder. Programmet skal gi en årlig vurdering av alle tilførsler via vassdrag, arealavrenning og direkte utslipp til kyst- og havområder. Bioforsk har vært involvert i programmet siden 2007. Noen av elvene er landbrukspåvirkede (Orrelva og nedre Glomma). 3Q programmet (Norsk Institutt for skog og landskap) rapporterer nasjonale og regionale indikatorer for utviklingstendenser i jordbrukets kulturlandskap. Programmet skal identifisere fylkesvise og nasjonale indikatorer for jordbrukslandskapets arealstruktur, biologiske mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Undersøkelsene gjentas på de samme flatene hvert femte år, for å måle endringene som skjer i kulturlandskapet over tid. 3Q-programmet er utformet som en utvalgsundersøkelse av 1400 flater à 1 km2 fordelt over hele landet. Data samles via flybilder, og i tillegg innhentes relevant informasjon fra tilgjengelige kart og registre. Hele Norge ble kartlagt i perioden 1998-2004. Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i landbruket (etablert i 2008) administreres av SLF og finansierer prosjekter/aktiviteter som kan bidra til at landbrukets utslipp av klimagasser kan reduseres. Prioriterte tema har bl.a. vært husdyrgjødseldisponering og klimagasser, karbon binding i jord og lystgassutslipp ved drenering. Slike tiltak har med jordbrukets produksjonssystemer og driftspraksis å gjøre. I framtida kan jordbruket/bondens produksjonssystemer måtte tilpasses både miljøhensyn og klimahensyn (klimapåvirkning). Det blir da behov for å dokumentere jordbrukets innsats for å redusere utslipp av klimagasser samt effekter av endret klima på produksjonssystemer og miljøpåvirkning. I den kommende rammeplanperiode vil en utrede og iverksette rapportering på klima i forhold til disse nye behov og bruk av JOVA inn mot dette nasjonale programmet. Nordiske overvåkingsprogram- fornyet samarbeid- vanndirektivet- jordbrukets klimaoppfølging. I tidligere overvåkingsperioder har det vært nær kontakt mellom overvåkingsprogrammene i Norden og- Baltikum. Erfaringene fra JOVA programmet ble direkte brukt ved etablering av overvåkingsprogrammene i Baltikum og det ble arrangert flere kurs i overvåkingsmetodikk med nordisk og baltisk deltagelse. Etter at de baltiske land ble med i EU har finansiering av disse nettverk blitt avsluttet. Det har også vært arrangert lignende kurs med deltagelse fra b.la. Polen og Romania. For kommende rammeplanperiode foreslås det å prioritere ny kontakt med nordiske og baltiske overvåkingsprogram og utveksle erfaringer med deres oppfølging av vannforskriften, miljøtiltak i landbruket og klimaoppfølging. Nye tema vil påvirke overvåkingsprogrammene og erfaringsutveksling kan være verdifullt i en endrings og oppbyggingsfase. Også pesticidovervåkingen har etablert nordiske nettverk som det er verdifullt å videreføre. Det er foreslått å invitere inn fagpersoner fra andre Nordiske overvåkingsprogram til deltagelse i JOVA sine referansegrupper. 14
4.6 Forslag til jordbrukets overvåkingsprogram JOVA- med utvidet formål: JOVA- Vannforskriften (JOrdbruk-påvirkning på vannkvalitet- Vanndirektivet) JOVA databaser Klima (utvikles og inkluderes i rammeplanperioden) Tilførsler - vassdrag næringsstoffer (P, N,) partikler (SS) og pesticider Påvirkningsfaktorer driftspraksis: vekstvalg, jordarbeiding, gjødsling etc. næringsbalanser Prosesser, strømningsveier Overflateavrenning Drensavrenning Makroporetransport Kilder i nedbørfelt Arealavrenning Bakgrunnsavrenning Bekkeskråninger Rensetiltak i nedbørfelt Grunnvann- pesticider Vannkvalitet- tilførslerforurensning Effekter av tiltak, effekterregionale miljøprogram Overvåkingsmetodikk Modeller for overføring andre felt Jordbruksutvikling-driftsdata Vekster Jordarbeiding Gjødsling Pesticidbruk Miljøtiltak, naturbaserte rensesystemer, hydroteknikk Leiejord Jorddata P- AL tall Organisk materiale Karboninnhold i jord Jordkjemi-jordfysikk Vannkjemi (liste) Meteorologiske datasamarbeid LMT Hydrologiske data Effekter av endret klima avrenning, driftsendringer, tiltak Tilpasninger til endret klima Dyrkingssystemer i endring p.g.a. klima! Klimagasser- utslipp, tiltak og reduksjoner Husdyrhold- planteproduksjonendret Veksterdyrkingsforhold, evt. miljøforhold Langsiktige endringer: vekstsesong, høstetidspunkt, jordarbeiding, vekstvalg, pesticidbruk, etc. Effekter ekstremvær Klima- nye tema: Fokus JORD rapportering på klimagasser- karboninnhold i jord (gras, endret jordarbeiding, fangvekster etc) Husdyrgjødsel: Direkte gjødsling på jorde eller biogass - biorest, eller gjødselpellets ut av feltet, Ut fra de tre hovedpillarer kan JOVA tilby (rapporter, tjenester) 15
Standard overvåkingsrapporter: Årlige rapporter; enkelt felt- status, utvikling JOVA- Rapportering og informasjon Samlerapport; sammenstilling resultater alle felt-pesticider og næringsstoffer Temarapporter; tilrettelagt for internett presentasjoner Spesialrapporter basert på tilgjengelige data i JOVA database: Noen på bestilling, noen nye tema-rapporter fra JOVA. Samarbeid mellom LMT og JOVA: lokalisering av felter (LMT og JOVA) har tilgang via Google, med link til rapporter. Varsling (basert på LMT og JOVA)- link til VIPS eks behov for sprøyting. Nye varslinger/anbefalinger kan utvikles, eks. avrenningsrisiko og jordarbeiding, gjødslingsanbefalinger Risiko analyser, modell utvikling: Data fra overvåkingen- til bruk i modeller (inkludert nyutvikling). Også aktuelt for nye oppgaver for vannregionene, regionale miljøprogram, klimaoppfølging Spesielle temarapporter, noen eks; Tiltakseffekter evaluering av sammenhenger mellom tiltaksgjennomføring og variasjoner i vannkvalitet P-Al status og utvikling i JOVA felt, endret anbefalinger effekter Jordarbeiding- behov pesticider (sterkere kopling i JOVA mellom to delprogrammer) Sosioøkonomiske effekter hvor blir tiltakene gjennomført og under hvilke vilkår Karbonlagring jord- JOVA felt (status, arealbruk, jordarbeiding, jordstruktur, halm, fangvekst) Klimagass- regnskap JOVA felt. (Arealbruk, gjødsling, husdyrgjødsel (mengder, spredemetoder, biogass ), jordarbeiding) kan utvikles, samarbeid med Holos modellen? Sosioøkonomiske effekter hvor blir tiltakene gjennomført og under hvilke vilkår Effekter endret klima på; eks. arealbruk, driftsformer, avrenning Vannregionene - spesielle behov? (også pesticider). Effekter til nytte for utforming av regionale miljøprogram, overvåkingsdata /følgeprosjekter. Mattilsynet- nye rapporteringsbehov? 16
JOVA databasen med lange dataserier er verdifull til flere formål utover temaet avrenningforurensning. Den kan videreutvikles til nytte for flere formål, tjenester og produkter. Det gjelder eks. trender i vannkvalitet, til bruk ved modellering, studier av utvikling av endringer i driftsformer og driftspraksis over tid, tiltaksoppfølging, bidrag til kostnadseffektivitetsanalyser, endret klima og driftsendringer. 4.7 Næringsstoffer og erosjon 4.7.1 Kunnskapsstatus Landbruket er sammen med utslipp fra kommunale kilder den største bidragsyter av næringsstoffer som fosfor og nitrogen til ferskvannsmiljøet. Dette bidraget er av vesentlig betydning for eutrofiering av norske bekker, elver, innsjøer og deler av havmiljøet. For ferskvann er fosfor den mest kritiske faktoren, mens nitrogenet har større betydning for det marine miljø. Norge har i forbindelse med Nordsjødeklarasjonen (OSPAR) forpliktet seg til å redusere landbrukets tap av nitrogen og fosfor til sårbare havområder (svenskegrensen til Lindesnes) med henholdsvis 44 % og 40 %. Gjennom EØS- samarbeidet har Norge forpliktet seg på å følge opp EUs vanndirektivs målsetninger om å sikre og forbedre økologisk og kjemisk status i overflatevann, kystvann og grunnvann. Målet er at alle vannforekomster i Norge skal ha minimum god tilstand innen 2015. Oppfølgingen av vanndirektivet er en svært viktig del av miljøarbeidet i jordbruket. Den vassdragsvise tilnærmingen som vanndirektivet legger opp til forutsetter god kunnskap om lokale variasjoner i miljøpåvirkning fra jordbruksdrift m.h.t topografiske, jordbunnsmessige og klimatiske faktorer. Det er ennå ikke utviklet tilstrekkelige beregningsmetoder for å belyse avrenning av næringsstoffer og pesticider til lokale vannområder, og effekter av tiltak som vanndirektivet legger til grunn. Resultater fra JOVA vil være nyttige i arbeidet med lokale tiltaksplaner. Det er viktig for JOVA å få frem effekter av klimaendringer, særlig rettet mot erosjon og tap av næringsstoffer under ulike naturgitte forhold. JOVA-programmet har som hovedmål å dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre relevante kilder. Hovedprinsippet for overvåkingen av næringsstoffer er målinger av vannkvalitet ved utløpet av jordbruksdominerte nedbørfelt. Fordi det allerede er gjennomført tiltak for reduksjon av punktkildene, har hovedfokus vært på dokumentasjon av diffuse kilder og arealavrenning. Det er fokus på hvordan ulike driftsformer som korndrift, grønnsakdyrking og husdyrhold, påvirker vannkvalitet i distrikter med ulikt klima og topografi. Tapene av næringsstoffer (nitrogen og fosfor) og partikler sammenholdes med opplysningene fra gårdsdatabasen om driftsformer og aktiviteter i nedbørfeltene og gjør det mulig å studere miljøpåvirkninger av ulik drift. JOVA-dataene har så langt vist at været er den viktigste faktoren for avrenningstap det enkelte år. Det er mange kilder og prosesser som opererer og samvirker til tap av partikler og næringsstoffer fra et nedbørfelt. Det er en utfordring å skille ut effekten av de ulike kildene/prosessene når det bare er ett målepunkt pr felt. Men jo lengre måleseriene blir desto større blir mulighetene. Ved statistisk analyse (regresjon) er antall variabler som er mulig å ta med i analysen avhengig av antall observasjoner, I vedlegg 17 er det gitt en kort oversikt over resultater fra JOVA programmet. 4.7.2. Overvåkingsbehov og faglige prioriteringer neste rammeplanperiode Datagrunnlaget i JOVA-programmet kan brukes til flere formål enn det som er utnyttet i dagens overvåkingsprogram. Det vil i noen tilfelle kreve ekstra undersøkelser og finansiering for få med nye tema. Her har vi listet mulige nye tema der JOVA allerede er eller kan være til nytte. 17
Nye tema: Oppfølging av vannforskriften Vanndirektivet er nå i ferd med å iverksettes i Norge og arbeidet i vannregionene er startet opp og de første forvaltningsplaner er nå utarbeidet. Både basisovervåking og tiltaksovervåking er nå under planlegging. Direktoratsgruppa har nedsatt en arbeidsgruppe for vurdering av overvåking der DN og SFT er sentrale. JOVA feltene har vært presentert inn mot dette arbeidet og både SLF og LMD har deltatt med avklaringer om bruken av JOVA feltene. Dette arbeidet er ikke avsluttet og det foreligger ennå ikke konkret forslag til eks basisovervåking. Det er derfor behov for å avklare JOVA feltenes status i forhold til den statlig finansierte basisovervåkingen og ytterligere bruk inn mot tiltaksovervåking. Analysespekter; Liste over aktuelle analyseparametre som er foreslått videreført er gitt i vedlegg 16. Det foreslås å inkludere biologisk overvåking som kreves for oppfølging av vanndirektivet. Det ble i 2005 gjennomført en enkel undersøkelse av begroingssamfunn i 10 JOVA-bekke.(NIVA-rapport 5163-2006). Det er også gjennomført lignende undersøkelser i 2002 og i 1995. Slike undersøkelser kan gjentas med noen års mellomrom og det vil være til nytte for vannregionenes oppfølging av vanndirektivet. Dokumentasjon av bakgrunnsavrenning/skogsavrenning/utmarksavrenning jordbruksfelt: JOVA programmet er basert på et system med målestasjoner i bekker. Det måles da en sumeffekt av det som foregår i nedbørfeltet; tap fra jordbruksarealer med ulik drift, fra skog, myr, punktkilder, bekkeløp mm. Ved planlegging av tiltak for å redusere avrenning fra jordbruksarealer blir bakgrunnsavrenning trukket fra. Bakgrunnsavrenning er den avrenningen som ville vært fra arealene i sin opprinnelige naturtilstand. I JOVA programmet er beregningen av tapene fra jordbruksarealet gjort ved å forutsette tap fra ikke- jordbruksareal på 6g/daa for fosfor og for nitrogen som 10 % av tapene fra jordbruksarealene. Ved tiltaksanalysene til vanndirektivet, - både ved karakterisering av status og behov for tiltak er det nå økt fokus på verdier for tap fra ikke jordbruksareal. Ved endring av klima, med f. eks økt nedbør kan en forvente at også tapene fra utmark vil kunne øke. Det foreligger lite dokumentasjon av tap fra utmarksarealer under marin grense. JOVA programmet har noen målinger i et skogsområde i Skuterudfeltet (stikkprøver) og i Volbubekken (fullt måleopplegg). Det foreslås at utmarksavrenning skal dokumenteres for flere områder innenfor eller i nærheten til JOVA felt. Dette vil være til nytte for arbeidet i vannregionene. Overvåking som gjør det mulig å skille effekter av endret klima og effekter av tiltak i nedbørfelter, behov for dokumentasjon: Arbeidet med tiltak for å redusere avrenningstap fra jordbruket har pågått i et par tiår, men gjennomførte tiltak ser ikke ut til å ha den forventede effekten på vannkvaliteten. Det er gjennomført mye på f.eks. endret jordarbeiding siden tilskudd til endret jordarbeiding ble innført i 1991. De siste år har det kommet nye anbefalinger om fosforgjødsling balansert gjødsling der anbefalingene er redusert og tilpasset fosforinnholdet, (P-Al nivået) i jorda. Samtidig har det vært en utvikling med eks våtere høster og mer ustabile vinterforhold noe som kan øke risikoen for avrenning. Episoder med ekstremvær kan også utløse nye prosesser i nedbørfeltet som ras, utsklidninger i bekkeskråninger, erosjon rundt hydrotekniske anlegg. Det er derfor behov for tilleggsundersøkelser for å kunne skille bedre effekter av tiltak/arealbruksendringer og effekter av endret klima. Det foreslås følgeforskning/følgeprosjekter for å dokumentere slike effekter og en er avhengig av annen finansiering for å utføre dette. Noen aktuelle tema er omtalt: 18
Jordkvalitet Fosforinnhold i jord (P- AL tall). Betydning av fosforinnhold i jord for avrenning og effekter av tiltak. De ulike JOVA felter har ulikt fosforinnhold, avhengig både av jordtyper, tidligere vekstvalg og gjødsling gjennom en årrekke. Fosforavrenning til vassdrag kan skyldes ulike kilder som avrenning av partikler med fosfor eller avrenning f.eks. fra områder med husdyrgjødsel eller grønnsaksområder med høy fosforgjødsling. De seinere år er det kommet nye anbefalinger om redusert fosforgjødsling ved høye fosforverdier i jorda. Fremover vil det være av betydning å få dokumentert betydningen av slike endringer for fosforavrenning og hvor lang tid det tar før effekten blir målbar. Det foreslås derfor større fokus på analyser /rapportering av avrenning i forhold til fosforinnhold i jord. Det er også aktuelt med følgeprosjekt/studier av transportveier i landskapet og spesielt betydningen av fosfortransport gjennom grøftesystemer. Dette vil kreve etablering av nye målinger. Karboninnhold i jord I forbindelse med jordbrukets oppfølging av klimameldingen er det økende fokus på karbonbinding i jord. Det gjelder både jordbrukets klimagassutslipp og muligheter for binding av karbon. Både vekstvalg og jordarbeiding er sentrale faktorer her. JOVA databasen har driftsopplysninger på skiftenivå som kan brukes inn mot dette arbeidet. I tillegg er det opplysninger fra jordanalyser fra jordprøver tatt til gjødselplanlegging. Analyser av glødetap ble gjennomført fra alle felt i 1999. I tillegg ble det i gjort omfattende undersøkelser av totalt karbon i jorda fra Skuterudfeltet i 2002. Det foreslås et sterkere fokus på bruk av jorddata i kommende rammeplanperiode. Strømningsveier Det er behov for å studere strømningsveier i jordbrukslandskapet for å dokumentere hvordan næringsstoffer, partikler og pesticider transporteres gjennom landskapet. Dette kan ha stor betydning for hvilke tiltak som er effektive under de aktuelle hydrologiske forhold. Dokumentasjon er nødvendig for å kunne anbefale og iverksette riktige tiltak og gi grunnlag for beregninger av kostnadseffektive tiltak. Transport gjennom drenssystem JOVA programmet baserer overvåkingen på målinger i bekker. Basert på resultater seinere år er det blitt økt fokus på betydningen av tap av partikler, næringsstoffer og pesticider gjennom drenssystemet. Også i nedbørfelt utenom JOVA (Haldenvassdraget og Morsa)er det sterkt fokus på betydningen av drenssystem. Effekter av tiltak vurderes ut fra den totale effekten tiltaket har på erosjon og/eller tap av næringsstoffer. Derfor er det viktig å få kjennskap til hvor stor en del av næringsstofftransporten som skjer gjennom drensgrøftene i forhold til det som skjer på overflaten. Utprøving av modeller i JOVA-felt har dessuten tydeliggjort behovet for å kunne definere prosesser og transportveier for erosjon og næringsstofftap. Det foreslås at i kommende rammeplanperiode skal det i utvalgte JOVA felt gjøres spesialundersøkelser av dette tema. Dette vil kreve økt finansiering og foreslås gjennomført som forskningsprosjekt finansiert som følgeforskning. Prosesser i bekkeløp og ravineskråninger I mange nedbørfelt er det er gjennomført tiltak i jordbrukslandskapet de siste år, særlig på endret jordarbeiding. Dette har imidlertid ikke ført til den forventede bedring i vannkvaliteten. Samtidig er det også dokumentert at våtere høster, episoder med ekstremvær har gitt ras og utsklidninger i bekker. Dette har ført til stor partikkeltransport og fosforavrenning. Et våtere vær om høsten og mer ustabile vinterforhold kan gi flere slike episoder med ustabilitet i jordbrukslandskapet. Det er derfor også i JOVA behov for å etablere felt for overvåking/registreringer som gjør det mulig å kvantifisere hvor stor andel av den totale transporten dette utgjør. Det har også betydning for 19
planlegging av de mest effektive tiltak i jordbrukslandskapet. Det foreslås at det i utvalgte JOVA felt igangsettes slik dokumentasjon og at metodikk for dette etableres. For dette tema er det aktuelt for JOVA med samarbeid med andre forskningsmiljøer som eks NVE og NGI. Endringer i konsentrasjoner over kort tid sensorteknologi Til kalibrering av dynamiske hydrologiske modeller med god tidsoppløsning (døgnverdier eller mindre) brukes normalt momentane verdier for konsentrasjoner av partikler og næringsstoffer. Slike data hentes nå inn ved hjelp av sensorteknologi i to av feltene. I kommende rammeplanperiode vil erfaringene med denne sensorteknologien evalueres og en vil vurdere mulighetene for bruk av sensorteknologi som en del av overvåkingsmetodikken. Hydrotekniske tiltak Det er registrert erosjon rundt hydrotekniske anlegg og at dette kan føre til stor erosjon. Slike prosesser forventes å øke dersom episoder med ekstremvær blir mer hyppig eller nedbørforhold endres. Ustabilitet og skader på hydrotekniske anlegg kan gi problemer i flere år fremover. Det forslås at det i utvalgte JOVA felt også gjøres rapportering på hydroteknisk standard/status i feltene og på hvilke skader /problemer/ tilstand slike anlegg har. Det foreslås også følgeprosjekter for å dokumentere dette. Miljøeffekter av økologisk drift Miljøeffekter av økologisk drift er lite dokumentert. Det er ikke realistisk å finne store nedbørfelt for overvåking av økologisk drift. Økologisk drift finnes gjerne på enkeltstående bruk med konvensjonelt drevne nabogårder. Det foreslås i kommende rammeplanperiode å avklare dette nærmere og også se på mulige synergieffekter med den forskning som nå igangsettes på bærekraftige dyrkingssystemer. Klima Det foreslås at JOVA i kommende rammeplanperiode utvider formålet til også å inkludere jordbrukets/lmd sin oppfølging av stortingsmeldingen om klima. Det foreslås at dette avklares i løpet av 2011 slik at nyutvikling og endringer i programmet kan gjennomføres. Jordbrukets klimaoppfølging er et stort tema og det er behov for avgrensning av JOVA sin rolle inn mot dette. Det er mulig med egen rapportering i JOVA i forhold til klima. De lange måleserier kan brukes for å dokumentere: - eventuelle endringer i værforhold/klima: nedbør, temperatur, vinterperiode, vekstsesongens lengde etc. for JOVA feltene - hvordan endringer i klima påvirker avrenningsforhold, partikkeltransport og tap av næringsstoffer og pesticider (langsiktige endringer /ekstremvær, sesonger) - hvordan endringer i klima påvirker produksjonssystemene og tilpasninger: vekstvalg, jordarbeiding, gjødsling, innhøsting og ikke minst endret bruk av plantevernmidler. JOVA databasen kan utvikles til rapportering på slike formål. Det er gitt noen slik eksempler (side 12 og 13); rapportering på klimagassregnskap, husdyrgjødsel, lystgass, husdyrgjødsel til biogass, karbonlagring i JOVA felt, endret avrenning i JOVA felt, endret forurensning, endret gjødselanbefalinger? Utvikling av endret skadedyrfrekvens, mer soppsykdommer- endret behov for plantevern- mer sprøyting, andre vekster, endret jordarbeiding? Muligheter for registrering av fusarium angrep i JOVA felt relatert til kunnskap om jordarbeiding? 20
JOVA databasen inneholder opplysninger som kan brukes til slike formål. Det er behov for å vurdere nøyere hvilke data en trenger og eventuelt supplere gårdsdatainnhenting. Det bør også vurderes om en trenger bedre jorddata, eks av jordstruktur for betydning av risiko for overflateavrenning og jorddata for vurdering av karbonbinding. I tillegg er det behov for flere analyser av data og samarbeid med de to delprogram for overvåking ved rapportering. Det er nå i gang forskningsarbeid ved bla. UMB og NILF for å lage en modell på gårdsnivå til rapportering på bl.a. klimagassutslipp fra landbrukseiendommer (HOLOS modellen). Det kan bli aktuelt å vurdere JOVA programmet og bruk av JOVA databasen inn mot dette arbeidet. Det kan også bli behov for å etablere nye felt og behov for tilleggsmålinger. Dette må avklares når en skal vurdere JOVA inn mot Jordbrukets oppfølging av klimameldingen. Det foreslås å utvikle økt samarbeid mellom JOVA og LMT. I dag brukes LMT stasjoner som ligger nær JOVA-felt aktivt i både datakontroll og rapportering. Det bør vurderes /utredes om JOVA-data kan brukes inn mot utvidet/forbedret varslingstjeneste til bøndene. I dag er det allerede en slik tjeneste gjennom VIPS og en kan tenke seg denne utvidet i forbindelse med oppfølging/tilpasning til endret klima. Det innebærer økt registrering av forekomst (f.eks. av fusarium, eller av spesielle skadedyr, ugras), bruk av risikomodeller, utarbeidelse av råd og tilgjengelighet via internett. 4.8 Pesticider 4.8.1 Problemomfang og regelverk Pr 2008 var det i Norge godkjent 108 kjemiske og mikrobiologiske virksomme stoff (ugras-, sopp-, insekt- og vekstregulerende midler) til bruk som plantevernmidler. I tillegg var 24 makroorganismer godkjent. Gjennomsnittlig årlig omsetning i perioden 2004-2008 var 740 tonn virksomt stoff. Myndighetenes målsettinger for pesticidbruken i Norge har siden 1998 vært nedfelt i Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler Handlingsplanen for perioden 2004-2008 var ferdig evaluert mars 2009, og Handlingsplan for perioden 2010-2014 ble vedtatt av Landbruks- og matdepartementet 18. september 2009. Mange pesticider har giftvirkning på organismer i miljøet, men det er stor variasjon i stoffenes giftighet. Det finnes ikke nasjonale grenseverdier for forekomst av pesticider i overflatevann generelt, men det er nedfelt en målsetting Handlingsplan for redusert risiko: Forekomsten av plantevernmidler i grunnvann og overflatevann skal reduseres. Forekomsten av plantevernmidler i grunnvannet skal ikke overskride grenseverdien for drikkevann, og slik forurensning skal reduseres så mye som mulig. Forekomsten av plantevernmidler i overflatevann skal ikke overskride verdier som kan gi skade på miljøet. Grenseverdier for drikkevann fra vannverksbrønner over 100 personenheter er 0,1 g/l. Mattilsynet har ansvaret for drikkevannsforvaltningen og overvåkingen av drikkevann er ikke inkludert i JOVA-programmet. For å evaluere stoffenes giftighet er det i JOVAprogrammet utarbeidet miljøfarlighetsgrenser basert på stoffenes giftighet for alger, dafnier og fisk. Vannforskriften (vannrammedirektivet) og grunnvannsdirektivet setter krav til god kjemisk og økologisk status i vannkilder. Arbeidet med implementeringen av disse direktivene i Norge er i gang, og det foreligger pr i dag høringsutkast til forvaltningsplaner og tiltaksprogram for de ulike vannregionene. Pr i dag har ikke problematikken knyttet til pesticider fått særlig oppmerksomhet i dette arbeidet, da Vannrammedirektivet spesifiserer 33 stoffer/stoffgrupper som skal vies spesielt oppmerksomhet i første omgang. JOVA-programmet bør derfor brukes for å øke bevisstheten rundt pesticidproblematikken i forvaltningen generelt og i vannregionmyndighetene spesielt. Innen 2015 21
skal det inkluderes økologiske kvalitetsstandarder (EQS) for alle kjemiske forurensere, inkludert pesticider, i alle relevante forekomster av overflatevann. JOVA resultater og JOVA-databasen over miljøfarlighetsgrenser for pesticider må inkluderes/utnyttes i dette arbeidet. I 2004 ble ansvaret for å prioritere virkemidler for miljøinnsatsen i jordbruket flyttet fra statlig til regionalt nivå med innføring av Regionale miljøprogram (RMP). RMP ble innført i alle fylker fra 2005. Midler til tilskuddsordningene både på nasjonalt og regionalt nivå avsettes årlig i jordbruksoppgjøret. Nasjonalt miljøprogram gir rammene for de regionale miljøprogrammene, og konkretiserer nasjonale mål og strategier for miljøarbeidet i jordbruket. Fylkesmannen i hvert fylke har utarbeidet et regionalt miljøprogram hvor de fylkesvise miljøutfordringene i jordbruket er identifisert, og det er prioritert hvilke utfordringer virkemidlene skal rettes mot. Her legges også føringer for bruken av SMIL-midlene (spesielle miljøtiltak i landbruket) som fordeles lokalt (kommune). Ordningen med Regionale miljøprogram ble evaluert i 2008 og det foreligger nå regionale miljøprogram for perioden 2009-2012. Kunnskapen om pesticidavrenning som vi har fra JOVA feltene bør i større grad utnyttes i arbeidet med regionale miljøplaner. Dette for å få økt fokus på risikoen for forurensning av vannkilder fra pesticidbruk og behovet for tiltak mot pesticidavrenning. I tillegg kan det gi en bedre håndtering av de potensielle konfliktene mellom hvilke forhold som reduserer tap av jord og næringssalter og hvilke forhold som reduserer avrenning av pesticider. 4.8.2. Kunnskapsstatus Da overvåkingen av pesticider ble startet i 1995, var det relativt liten kunnskap om forekomst av pesticider i overflatevann og grunnvann. Programmet har i perioden 1995-2009 kontinuerlig blitt utviklet med ulike typer undersøkelser, flere pesticider i analysespekteret og lavere deteksjonsgrenser. Det har i overvåkingsperioden vært gjennomført overvåking av nedbør, sediment, grøftevann, overflatevann, grunnvann (overflatenært og brønner), bekker og elver. Elver og bekker Basis for overvåkingsprogrammet har vært målinger i bekker og elver som er lokalisert til områder med driftsformer hvor pesticider brukes systematisk og der det kan forventes risiko for spredning til vann. Status for overvåking som er oppsummert av Ludvigsen & Lode (2010)viser at de fleste pesticider som brukes i Norge i dag og analyseres for påvises i miljøet. Pesticider vaskes ut fra de fleste jordtyper og med høyeste konsentrasjoner ved nedbør kort tid etter sprøyting, dvs været er også her en av de viktigste faktorer for utvasking som for næringssalter. En del pesticider brytes ned betydelig saktere enn forventet og kan påvises i lang tid etter bruk. De fleste funn er i lave konsentrasjoner, men når det sprøytes på våren og forsommeren, kan det påvises relativt høye konsentrasjoner de påfølgende uker. Det er hvert år funn av pesticider i konsentrasjoner som utgjør en risiko for skadelige effekter på organismer i vann Ugrasmidlene utgjør den største andelen, men flere soppmidler og insektmidler har kommet til etter hvert. Mange av ugrasmidlene som hyppig er påvist i JOVA-programmet, har fått endringer i sin godkjenning i perioden 1995-2009. Pesticidene er tatt helt ut av markedet eller det er gitt sterke bruksbegrensninger på midlene. Dette har ført til endringer i bruken av midlene og endringer i gjenfinningsbildet. Analysene av enkeltstoff viser at det har vært signifikante reduksjoner i funn og konsentrasjoner av mange av de stoffene som har fått endret sin godkjenning i overvåkingsperioden. Grunnvann Overvåkingen av grunnvann har vært konsentrert om overflatenært grunnvann og drikkevannsbrønner i risikoutsatte landbruksområder.. Resultatene fra grunnvannsovervåkingen indikerer en betydelig risiko for transport av pesticider til grunnvann, med hyppige overtredelser av 22
målsettingen for vannkvalitet i grunnvann. Datagrunnlaget er imidlertid ikke egnet til å si noe om trender i utviklingen da de fleste brønnene som har mange funn er påvirket av punktkilder (vaskeplass). Drikkevannsbrønner i tilknytning til tun og i nærheten av jordbruksarealer er ofte utsatt for påvirking av pesticider. Det er behov for en kontinuerlig overvåking av grunnvann i faste områder, slik at man kan studere trender i utviklingen. Dette forutsetter valg av overvåkingsområder som sikrer at alle relevante problemstillinger fanges opp i overvåkingsprogrammet og at en kan samle inn tilleggsopplysninger om nedbørfeltene til forklaring av resultatene. Overvåkingen av sediment, nedbør, grøftevann og overflatevann har vært knyttet til å avdekke problemomfang knyttet til transportveier av pesticider og årsaksforklare funn av pesticider i vann. Resultatene fra disse undersøkelsene viser at det fortsatt er behov for mer spesifikke undersøkelser i nedbørfelt for å innhente kunnskap om disse forholdene. I forbindelse med revidering av grunnvannsdirektivet i 2014 etterlyses det mer kunnskap om pesticider og utlekking av pesticider til grunnvann og grunnvannsavhengige økosystemer. Det er tatt initiativ til et pan-europeisk undersøkelse av grunnvannskvalitet som inkluderer pesticider. Analysespekter Seksjons pesticidkjemi ved Bioforsk Plantehelse har ansvaret for analysering av pesticider i JOVAprogrammet. Det benyttes de akkrediterte metodene GC-multi (M60) og GC/MS (M15) se vedlegg 4. Nye stoffer tas inn i analysespekteret etter en årlig gjennomgang av de godkjente midler og en prioritering ut fra stoffenes egenskaper med hensyn på binding/mobilitet, giftighet, anvendelsesområdet og metode for analyse. I tillegg til standard analysespekter gjennomføres det en del spesialanalyser for enkelte stoffer som er prioritert og krever spesielle analysemetoder. Nye midler som blir godkjent av myndighetene må vurderes med hensyn på risiko for tap i vannmiljøet og eventuelt innarbeides i analysespekteret. De fleste analysene gjennomføres etter morstoffet av pesticidet, men for mange pesticider er også metabolittene (nedbrytningsproduktene) viktige fordi også disse har høy giftighet. Det skjer derfor en kontinuerlig kunnskapsutvikling på dette feltet og utvikling av analyser også for metabolitter vil være viktig i framtiden. 4.8.3 Videre overvåkingsbehov og faglige prioriteringer Den videre overvåkingen av pesticider må fortsatt ha fokus på å belyse problemomfang. På grunn av at norsk jordsmonn og klima avviker fra forhold i sentrale deler av Europa, bidrar JOVAprogrammet til økt kunnskap om hvordan stoffene oppfører seg under norske forhold. Det er mange brukere av data fra overvåkingen av pesticider. Primærbrukeren av overvåkingsresultatene er Mattilsynet som nytter resultatene i sitt arbeid med godkjenning av pesticider i Norge. Miljøvernmyndighetene ved Statens forurensningstilsyn har behov for kunnskap om forurensningsbelastningen i ulike vannforekomster. Statens landbruksforvaltning og Landbruks- og Matdepartementet har behov for å se virkemiddelbruken i landbruket som en helhet i forhold til miljøpåvirkninger. I rammeplanperioden bør det fokuseres på at JOVA-resultatene tas i bruk i større utstrekning i regional og lokal landbruks- og miljøforvaltning, da spesielt Fylkesmannens landbruksavdeling og Vannregionmyndighetene. Behovet til Mattilsynet er knyttet til godkjenning av pesticider. Målestrategien og rapporteringen av data tilpasses denne anvendelsen av resultatene. Overvåkingen skal gi sammenhengen mellom bruk og gjenfinning av pesticidene, kombinert med data om nedbør, avrenning og andre driftsmessige forhold som påvirker tap av pesticider. Mattilsynet vektlegger behovet for lange tidsserier for å kunne se utviklingen over tid for forekomst av pesticider i både overflatevann og grunnvann. 23
Kunnskap om gjenfinningen av pesticidene bidrar også til å holde et fokus som fremmer riktig bruk av stoffene. Målenettet bør gi informasjon om de viktigste produksjonsmåter og distrikter i Norge. Samtidig gjøres det en viss prioritering mot de risikoutsatte produksjoner og de perioder av året der påvirkningen av vannmiljøet er størst. Det prioriteres å fortsette målingene i flest mulig av de felt som har lange måleserier. Disse feltene møter myndighetenes tradisjonelle behov for dokumentasjon av de tiltak som iverksettes, spesielt endringer i godkjenningen av pesticidene. Høyest prioritet gis til felt som har både registrering av gårdsdata over bruken av pesticider og funn i vannmiljøet. Disse gir muligheten for å tolke funnene i tilknytning til mengde og tidspunkt for bruk. I rammeplanperioden vil det fokuseres sterkere på risiko for tap av pesticider fra frukt og bærdyrking, samt risiko knyttet til nye pesticider, i den grad de økonomiske rammene tillater det. Frukt og bærdyrking har potensielt høy risiko for tap av pesticider, men produksjonene er arealmessig små og krever spesialtilpasset overvåking. Inndelingen av Norge i vannregioner i forbindelse med implementeringen av Vannrammedirektivet fordrer en gjennomgang av målenettet (lokaliseringen og omfanget av JOVA-feltene) opp mot kunnskapsbehovet til de nye vannregionmyndighetene. Det er ønskelig å få mer kunnskap om transportveier og prosesser i nedbørfeltene og binding, tilbakeholdelse og frigjøring av pesticider i nedbørfeltene. Dette gjennomføres som et samspill mellom overvåkingsprogrammet og aktuelle forskningsprosjekt som kanaliseres inn i overvåkingsfeltene. Enkelte funn av pesticider om høsten og vinteren utenfor sprøytesesongen aktualiserer behovet for overvåking av sedimenter/partiklers rolle i forhold til tilbakeholdelse og frigivelse av pesticider i bekkene. Det vil også være viktig å utvikle dataene fra overvåkingsfeltene til bruk ved oppskalering og risikovurderinger av problemomfang i større nedbørfelt. Spesielt fordi overvåkingsfeltene ikke representerer noe statistisk utvalg i forhold til den totale landbruksproduksjon. Dette vil være et viktig skritt mot mer aktiv anvendelse av overvåkingsresultatene. Overvåkingen av pesticider i grunnvann i perioden 1995-2009var knyttet til en kartlegging av de mest risikoutsatte produksjoner og målesteder. Det ble gjennomført målinger av overflatenært grunnvann i felt med grønnsak- og potetproduksjon og prøvetatt drikkevannsbrønner i tilknytning til gårdsbruk. Det er imidlertid et klart behov for kunnskap om pesticider i grunnvann mer generelt og Mattilsynet er i sitt arbeid avhengig av å se utviklingen over tid. Pesticider i grunnvann er en svært viktig problemstilling i Europa. Vannrammedirektivet og Grunnvannsdirektivet setter krav til god kjemisk status i grunnvann og iverksetting av tiltak for å reversere eventuelle trender med miljømessig risiko. I perioden 2007-2009 er det årlig bevilget midler til undersøkelser av pesticider i grunnvann (NO GRUP) over Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2004-2008). Behovet i forvaltningen ift godkjenning av pesticider samt oppfølgingen av grunnvannsdirektivet gjør det nødvendig å omgjøre dette til et kontinuerlig overvåkingsprogram. Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2010-2014) poengterer behovet for å få bedre oversikt over plantevernmidler i grunnvann. For å oppfylle dette målet må det etableres et mer omfattende/bedre fordelt stasjonsnett ev. sikres langvarige målinger slik at man kan se trender i tilstanden av grunnvannsressursene. I denne prosessen må utvalget av målesteder revurderes slik at det dekker relevante problemstillinger knyttet til tilstanden i grunnvann og større grunnvannsmagasin som i fremtiden kan benyttes til drikkevann. Utgangspunktet bør være de store grunnvannsmagasinene av nasjonal betydning. Lokaliteter bør velges ut i forhold til representativitet på nasjonalt nivå og ut fra en mer statistisk tilnærming, samt ut fra behovet hos de 9 vannregionmyndighetene som har ansvaret for oppfølgingen av EUs Vannrammedirektiv og Grunnvannsdirektiv i Norge. Det er en del utfordringer knyttet til dagens prøvetakingsmetodikk for pesticider. Den stadige utviklingen av metoder og måleutstyr gir muligheter for å supplere de etablerte målingene med potensielt mer kostnadseffektive målemetoder. Prøvetaking med passive prøvetakere bør vurderes, 24
testes ut og eventuelt implementeres i løpet av planperioden. Disse vil kunne gi et bedre bilde av konsentrasjonene av polare pesticider (POCIS; polar organic chemical integrative samplers) og et uttrykk for bioakkumuleringen av lipofile (fettløselige) pesticider (SPMD; semi permeable membrane device). Norden har spesielle klimatiske forhold med lang vinter og lave jordtemperaturer. Dette gjør at det er mange fellestrekk mellom de nordiske landene med hensyn på problemstillinger knyttet til pesticider og behovet for dokumentasjon av forholdene i nordområdene. Det har tidligere vært et samarbeid innenfor de nordiske landene med hensyn på overvåking og det er utarbeidet en Nordisk ministerrådsrapport som dokumenterer de nordiske overvåkingsprogram (TemaNord 2007:514; tilgjengelig på http://www.norden.org/is/utgafa/utgefid-efni/2007-514/at_download/publicationfile). Det tas sikte på at JOVA-programmets pesticidovervåking utvikles i samarbeid med overvåkingsprogrammene i de andre nordiske landene. Brukerne av data fra JOVA programmet etterlyser mer analyse av årsakssammenhenger og risikovurderinger ut fra JOVA-dataene. Fram til i dag har slike analyser vært gjort kun ved finansiering utenom det faste JOVA budsjettet. Pr. i dag vurderes funn av pesticider rutinemessig mot en estimert miljøfarlighetsgrense for det enkelte stoff. Denne sier noe om giftigheten overfor mest følsomme akvatiske testindivid. Dette for å relatere resultatene til mulige effekter, da grenseverdien for pesticider i drikkevann er en tilfeldig satt grense som ikke tar hensyn til giftighet og mulige effekter. Den stadige forbedringen i deteksjons-/bestemmelsesgrenser gjør at man finner spor av stadig flere pesticider i vann. I tidligere JOVA-rapporter er det vist at det er en overskridelse av miljøfarlighetsgrensen i ca 10 % av prøvene. I rammeplanperioden vil det bli viktig å fokusere på å harmonisere miljøfarlighetsgrensene i JOVA med miljøkvalitetsstandardene som skal settes for alle typer forurensninger gjennom implementering av vannforskriften. Det bør utvikles en nettbasert løsning for databasen med de estimerte miljøfarlighetsgrensene da dette vil avhjelpe arbeidet med miljøkvalitetsstandarder i vannregionmyndighetene. Økt tilgjengeliggjøring av disse dataene vil også være til nytte i regional og lokal landbruks- og miljøforvaltning forøvrig. Videre vil en mer dyptgående vurdering av jordbrukspraksis opp mot funn av pesticider, samt en sammenstilling av funn av pesticider og resultater fra overvåkningen av erosjon og næringsstofftap, gi svært nyttig informasjon som kan nyttes i virkemiddelutformingen. Dersom slike analyser skal legges inn som en mer rutinemessig del av JOVA-arbeidet må de økonomiske rammene økes tilsvarende. Et generelt økende fokus på effekter av endra klimaforhold gir behov for å inkludere analyser av pesticider bundet til jord og/eller sediment i JOVA-programmet. Det har vært gjort sporadiske undersøkelser av sediment i tilknytning til JOVA-programmet, men det pågår ingen overvåking utenom vannovervåkningen av pesticider. Endra klimaforhold med mer ekstremvær bl.a. kraftige nedbørepisoder, frysing og tining av (overflate)jorda i løpet av vinteren vil kunne gi økt risiko for erosjon med tap av partikkelbundne pesticider og økt risiko for resuspensjon/løsning ved transport ut i overflatevannkilder, samt økt risiko for direkte utlekking av pesticider fra overflatejord. Analyser av partikkelbundne pesticider vil imidlertid kreve betydelig innsats på metodeutviklingssiden, og er ikke et tiltak som kan iverksettes umiddelbart. Endringer i klima vil også påvirke bruken av pesticider, samt forholdene for nedbrytning i jord. I rammeplanperioden bør det fokuseres på å generere følgeforskning som fokuserer på å belyse disse forholdene. Videre bør det i rammeplanperioden vurderes om JOVA-feltene og JOVA-gårdsdata kan og bør kobles tettere mot løpende prosjekter for varsling av planteskadegjørere (VIPS) og screening for Fusarium og mykotoksinproblemer, for på denne måten å bidra til redusert bruk av pesticider. Slike utredninger vil imidlertid kun prioriteres dersom de økonomiske rammene tillater aktivitet utover basisovervåkningen. Oversikt over JOVA felter 2009 JOVA-programmet har et landsdekkende nett av målestasjoner i små nedbørfelt dominert av jordbruk. Det måles avrenning og analyseres for vannkvalitet i bekker i jordbrukslandskapet. 25
Samtidig registrer bøndene all landbruksaktivitet i nedbørfeltet. Dette gir grunnlag for å sammenholde driften på jordbruksarealene med vannkvaliteten i bekkene. Programmet overvåker nedbørfelt som representerer de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis. 26
5. Oversikt over JOVA-felter - 2009 5.1 JOVA-felter- 2009: Fakta og typologi Nedbørfelt Skuterud Ås Mørdre Heia Kolstad Bye Hotran Kommune Overvåking startet Nes Råde Ringsaker Ringsaker Levanger Naurstad Bodø Volbu Vasshagl ona Øystre Slidre Grimstad 1993 1991 Størrelse nedbørfelt (dekar) Dyrka (%) Temp ( C) Årlig middel Nedbør (mm) Årlig middel 4490 61 5,5 785 Korn 6800 65 4,3 665 Korn Dominerende driftsform 2004 (tidl av FM) 1700 62 5,6 829 Grønnsaker, potet, korn 1991 1991 1992 1994 1991 1991 3080 68 4,2 585 Korn 40 100 4,2 585 Korn 19 400 58 5,3 892 Korn, gras 1456 35 4,5 1020 Gras 1680 41 1,6 575 Gras 650 62 6,9 1230 Grønnsaker, potet, korn Kjemiske analyser Analyse for plantevernmidler Gårdsdata Økoregion Høyde over havet * Ja Ja Østlandet Lavland Ca: Mod. kalkrik * Ja Ja Østlandet Lavland Ca: kalkrik Nei Ja Ja Østlandet Lavland Antar Mod. kalkrik * Nei Ja Østlandet Skog Antar mod. Kalkrik * Nei Ja Østlandet Skog Antar mod. Kalkrik * Ja Nei Midt-Norge Lavland Antar mod. Kalkrik * Nei Ja Nord- Norge, ytre Lavland Antar mod. Kalkrik Alkalitet Humus Turbiditet Størrelse En del målinger snitt 12, humøs 1 måling TOC 16,5 Antar humøs Antar humøs Antar humøs Antar humøs Antar humøs * Nei Ja Østlandet Skog Ca: Mod. Antar kalkrik humøs * Ja Ja Sørlandet Lavland Ca: Mod. Antar kalkrik humøs Leirpåvirket Små Leirpåvirket Små Leirpåvirket Små Leirpåvirket Små Leirpåvirket Små Leirpåvirket Små Leirpåvirket Små Leirpåvirket Små Leirpåvirket Små Time Time 1992 912 94 7,1 1189 Gras * Ja Ja Vestlandet Lavland? Antar Leirpåvirket Små 27
Skas- Heigre Hobøl Lier Sandnes, Sola, Klepp Enebakk, Ski, Hobøl Lier m.fler 1995 1997 1997 29 300 85 7,7 1180 Gras, korn 331 km 2 19 5,6 829 Korn 302 km 2 Korn, frukt, 13 5,2 940 grønnsaker (-ph, glrest, + NH4-N) humøs Ja Nei Vestlandet Lavland? TOC: Humøs Nei Ja Nei Østlandet Lavland/ skog Nei Ja Nei Østlandet Lavland/ skog Antar mod. Kalkrik * ph, Kond = ledningsevne, Tot P = Total fosfor, PO 4 -P = løst fosfat (filtrert), Tot N = total nitrogen, NO 3 -N = Nitrat (og nitritt), SS = suspendert tørrstoff, SS-gl = gløderest av SS Annen fakta: Skuterud: Også målinger i innløp fangdam (hovedstasjon er utløp fangdam) og utmarksavrenning. Turbiditetsmålinger. Volbu: Også stasjon for utmarksavrenning Antar mod kalkrik Antar humøs Antar humøs Leirpåvirket Små Antar leirpåvirket Antar leirpåvirket Middels Middels Oversikt over felter som tidligere har inngått i JOVA programmet er gitt i vedlegg 12. 28
6. Behov for nye overvåkingsfelt 6.1 Vurdering i forhold til vannforskriften For oppfølging av vanndirektivet er det behov for kunnskap om kilder til forurensning i nedbørfelt; Status for ulike kilder, behov for tiltak og overvåking for å dokumentere effekter av iverksatte tiltak. Tidligere har en hatt hovedfokus på avrenning fra jordbruksarealene (der jordbruksdrift har direkte påvirkning ) og brukt standardkoeffisienter for avrenning fra utmark. I mange nedbørfelt kan utmark utgjøre betydelige areal. Når en skal sette i verk kostnadseffektive tiltak og tallfeste betydning av alle kilder blir det også behov for dokumentasjon av bidraget fra ulike typer utmark. Dersom endret klima fører til endret nedbør og avrenningsforhold vil dette også påvirke disse kildene. De etablerte JOVA feltene er valgt ut for å representere mest mulig jordbruksarealer og har ikke hatt systematiske målinger av utmark med ett unntak Voldbu i Valdres. Det er behov for nyetablering av målestasjoner i tilknytning til etablerte JOVA felt (innenfor eller i nærheten av JOVA felt). I tillegg til avrenning fra utmark er det behov for dokumentasjon av bakgrunnsavrenning (tap i naturtilstanden fra jordbruksarealer) fordi tiltak vil måtte rette seg inn mot tap som skyldes driftsmessige forhold. 6.2 Vurdering i forhold til Regionale Miljøprogram Det er behov for dokumentasjon av effekter av iverksatte tiltak som kan redusere arealavrenning. Det utarbeides nå regionale miljøprogram der ulike tiltak som kan redusere avrenning prioriteres og gis tilskudd. Det kan være ulike ordninger i de ulike fylkene og i noen områder med spesielt dårlig vannkvalitet er det innført egne forskrifter som kopler tilskuddsordninger for endret jordarbeiding med søknader om produksjonstilskudd. For oppfølging av og prioriteringer i RMP er det behov for kunnskap som kan dokumentere effekter av tiltak. JOVA feltene gir resultater om nivået på avrenningstap, sesongtap og utvikling av trender. Gårdsdata gir også opplysninger om endringer i driftsformer, bl. a. gjødsling og jordarbeiding. Det er imidlertid et økende behov for dokumentasjon av enkelt tiltak og av strømningsveier i nedbørfelt og prosess forståelse. Etablering av rutefelt/enkeltjorder/småfelt- innenfor/ i nærheten av JOVA felt kan være med å dokumentere slike effekter. Det kan være etablerte forsøkslokaliteter som koples til programmet- for kortere perioder. Det kan være aktuelt med følgeprosjekter (kortere varighet) for slik dokumentasjon. 6.3 Vurdering i forhold til klima Dersom JOVA programmet innrettes på overvåkingsoppgaver i forhold til klima, effekter av endret klima og tilpasninger til endret klima kan det bli behov for nye felt og spesielle målinger /registreringer. Felt struktur i forhold til oppgaver på klima vil vurderes i kommende rammeplanperiode, både behov for tilleggs registreringer og for å etablere nye felt. Dette kan være aktuelt for områder der det er forventet større endringer i både nedbør og temperatur (Vestlandet, Trøndelag, Nord Norge). Etablering av nye felt vil kreve tilleggsfinansiering eller at noen av dagens felt legges ned. I klimasammenheng har det stor betydning med lange tidsserier og muligheter for å videreføre eksisterende målingene i felt som har lange tidsserier. Disse forhold vil inngå i den utredning som gjøres (2010-2011) med finansiering fra Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i landbruket for å vurdere JOVA programmets muligheter til å bidra til oppfølging av landbrukets klimautfordringer. 29
6.4 Pesticider Utviklingen av JOVA-programmet og fordelingen av JOVA-feltene må i tiden framover ses i sammenheng med implementeringen av vannforskriften i Norge, EU direktiver for pesticider og grunnvann. Norge er delt inn i 16 vannregioner, hvorav 11 har avrenning til norske kysten og 5 har avrenning til Sverige og Finland. JOVA-programmet vil arbeide for at JOVA-feltene tas i bruk i større grad i lokal forvaltning, og er tilpasset og til nytte for den lokale vannregionmyndighet. Videre er det behov for JOVA-felt som bedre fanger opp problemstillinger knyttet til bruk av nye pesticider. Det er aktuelt med felt som kan gi et estimat på risikoen knyttet til hyppig bruk av soppmidler i spesielle kulturer (eks. frukt- og bærproduksjon). For overvåking av effekt av endret klima på driftsforhold og tilpasning av plantevernstrategier kan det bli aktuelt å vurdere feltstruktur og måleopplegg. Etableringen av nye felt må vurderes nærmere og opp imot de bevilgningene som programmet får i måleperioden. 6.5 Felter for følgeforskning JOVA- programmet er basert på måling av avrenningstap ved utløp av nedbørfelter, dette gir god dokumentasjon på nivå av tap både av næringsstoffer, partikler og pesticider. Disse resultatene gir informasjon om sesongvariasjoner og utviklingstrender. Gårdsdata gir også opplysninger om endringer i driftsformer, bl. a. gjødsling og jordarbeiding. Det er imidlertid et økende behov for dokumentasjon av enkelt tiltak og av strømningsveier i nedbørfelt og prosess forståelse. Dette behovet er blitt sterkere aktualisert i forbindelse med innføringen av vannforskriften og behov i vannregionene på spesialtilpassede tiltak. Dersom JOVA programmet i tillegg til å dokumentere endringer også skal årsaksforklare mer av resultatene krever det andre analyser, tilleggsdata. Det er aktuelt å knytte forskningsprosjekter nærmere til overvåkingsfeltene. Det kan være følgeprosjekter som studerer nærmere spesielle tema for en kortere tidsperiode. Eller det kan være allerede etablerte forsøkslokaliteter /langvarige forsøk som koples til JOVA programmet. Etablering av rutefelt/enkeltjorder/småfelt- innenfor/ i nærheten av JOVA felt kan være med å dokumentere slike effekter. Selv om hovedprinsippet for JOVA er dokumentasjon på tap i nedbørfelter kan resultater fra tilliggende felter være med å årsaksforklare mer av resultatene. For å få til følgeforskning er en avhengig av samarbeid med andre pågående prosjekter og /eller annen finansiering av slike prosjekter. Det er et mål for JOVA programmet å etablere slikt samarbeid i kommende rammeplanperiode. Deltagelse fra forskningsmiljø i JOVA referansegrupper kan muliggjøre slikt samarbeid. 6.6 Kostnader nye felt Kostnadsberegninger for etablering av nye felt, både bekkestasjoner og småfelt er gitt i vedlegg 14. Ved behov for nye felt i overvåkingssammenheng bør en fremover også vurdere muligheter for samarbeid og utnyttelse av andre eksisterende forsøksfasiliteter/langvarige feltforsøk inn mot JOVA programmet. 30
7. Datalagring, kvalitetssikring og rapportering Databasen JOVA har en omfattende data base med overvåkingsdata fra 1991, for noen felt også data tilbake til 1985. Databasen inneholder følgende typer data: Generelle data o Feltdata (navn og egenskaper som lokalisering og arealer) med kobling til målestasjon o Feltansvarlig navngir feltansvarlig og evt. datakontrollør Vær-, avrennings- og vannkvalitetsdata o Værdata (temperatur og nedbør) hentes inn fra lokal klimastasjon eller værstasjon på målestasjonen i overvåkingsfeltet o Analyseresultater av plantenæringsstoffer, partikler og pesticider Driftsdata o Skifteegenskaper (jordtyper, helningsgrad /-retning) o Gårdsegenskaper (Dyrket areal, utmark, lagringskapasitet silo og husdyrgjødsel) o Årlige opplysninger om driftsaktiviteter på skiftene o Årlige opplysninger om skifter og arealer o Årlige opplysninger om husdyr på brukene Tabeller for hovedaktiviteter (høsting, såing, gjødsling, jordarbeiding mm), næringsinnhold i gjødsel, virksomme stoffer i pesticider, kobling mellom husdyr og produserte mengder næringsstoff og gjødseldyrenheter mm. Databasen skal være sikret mot innsyn og tapping fra uvedkommende. Deler av databasen spesielt gårdsdataene, er av en slik karakter at de har begrenset tilgjengelighet ut fra personvernhensyn. Bruk og offentliggjøring av resultatene må derfor skje i samarbeid med de institusjoner som har samlet inn og bearbeidet dataene og på en slik måte at anonymiteten og kravene fra Datatilsynet ivaretas. Bruk av rådata fra databasen av andre institusjoner enn de som har samlet inn dataene, gjøres derfor etter nærmere samarbeidsavtale med JOVA-programmet. Resultater fra publiserte rapporter fra programmet kan nyttes av andre med vanlig kildehenvisning. Sletting av data fra databasen kan bare gjøres etter avtale med oppdragsgiver. Kvalitetssikring De enkelte rutiner for JOVA er detaljert beskrevet i håndboka: Rutiner for drift av overvåkingsfelt. Håndboka er under revisjon, og det tas sikte på oppdatert versjon våren 2011. Bioforsk er ansvarlig for alle ledd av kvalitetssikring. Nye medarbeidere som skal jobbe med JOVA må gjennom et opplæringsprogram. For en del felt foregår både prøveinnhenting, datainnsamling og rapportering lokalt. Bioforsk har overordnet ansvar for kvalitetssikring. Dette inkluderer ansvar for opplæring av feltarbeidere og endelig godkjenning av rapporter fra de ulike felt. Det er etablerte rutiner for kontakt mellom Bioforsk sine lokale stasjoner og JOVA programmets ledelse. For noen felt er det også eksterne som står for prøvetaking og rapportering. Det utarbeides årlige kontrakter for dette. Det er igangsatt et arbeid med kvalitetssikring av alle prosedyrer i overvåkingen, fra datainnsamling, datalagring til ferdigstillelse av rapporter. Det forventes at dette arbeidet vil resultere i effektivisering og innsparinger som kan nyttes til å utvikle produkter/rapporter og gjøre dette tilgjengelig til brukergrupper. I rammeplanen er flere slike nye rapporter foreslått. JOVA 31
bruker også LMT-data. JOVA-databasen er basert på Sybase, mens LMT bruker PostgreSQL til lagring av data (Det samme gjør forøvrig DNMI). PostgreSQL er gratis mens Sybase er kommersiell. Det er igang en utredning om mer samarbeid om databaseløsninger, særlig med tanke på om JOVA skal gå over til PostgreSQL. Det foreslås å etablere samarbeid LMT (landbruksmeteorologisk tjeneste) og JOVA. Dette arbeidet er igangsatt og vil kunne ferdigstilles i 2010. Det kan innebære forenklinger mot felles databaser, datalagring og kvalitetssikring og utvikling av nye rapportering og tilgjengelighet av resultater. Det er allerede etablerte en felles oversikt på Internett- Google der både LMT stasjoner og JOVA stasjoner er avmerket. Her er det muligheter til å knytte rapporter til de enkelte stasjonene. JOVAdata er i tillegg tilgjengelig på egen web-server: jova.bioforsk.no. Her vises avrenning siste uke, akkumulerte tap inneværende år sammenlignet med tidligere år (middel, min og maks). Her er også feltrapporter fra siste år tilgjengelig. I kommende plan-periode vil også modeller bli tatt i bruk som et ledd i kvalitetssikringen av dataene. Det antas at dette både vil effektivisere kvalitetskontroll og øke sjansen for å avdekke feil i målingene. Dette gjelder i første rekke hydrologiske modeller, for å sjekke at det er et rimelig forhold mellom nedbør og avrenning. I tillegg er det planlagt å bruke sammenhenger (regresjoner) mellom ulike kjemiske stoffer, f.eks. må det være en sammenheng mellom glødetap og differansen mellon total-nitrogen og nitrat, og mellom gløderest og differansen mellom total-fosfor og løst fosfat. Slike sammenhenger kan være karakteristiske for hver felt. Rapportering Det lages årlige feltrapporter som oppsummerer siste års resultater. Hvert annet år utarbeides også temarapporter på henholdsvis erosjon og næringsstoffer og pesticider. De enkelte feltrapportene lages fra 2009 på et mindre, men mer tilgjengelig format enn tidligere. Rapportene er nå på 4 sider, og alt av relevante tabeller mm legges ut på JOVA sin nettside sammen med rapportene. Sentralt for det videre arbeid med rapportering blir å formidle oppdaterte overvåkingsresultater og kunnskap til den nasjonale, regionale og lokale forvaltningen. Tilrettelegging av informasjon til bruk på regionalt og lokalt nivå er viktig med hensyn til oppfølging av vanndirektivet og de utfordringer landbruket har knyttet til å redusere tap av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealer i mange områder. JOVA-programmet vil ha et selvstendig ansvar for å publisere og offentliggjøre resultatene fra overvåkingsprogrammet. Publiserte rapporter fra programmet er åpne og gjøres tilgjengelige via opptrykking og internett. Spesialtilpasset formidling av resultatene til målgrupper som bønder og allmennhet, krever spesiell utforming av informasjonsmateriell og vil gjennomføres som samarbeidsprosjekt mellom JOVA-programmet og forvaltningen. Initiativ til slik informasjonsformidling, vil ligge på forvaltningen som har primærkunnskap om hvilke behov som foreligger. For å møte behovet for internasjonal rapportering vil det være nødvendig at forvaltningen får spesialbestilte rapporter tilpasset de krav som den enkelte avtale setter. Initiativ til slik rapportering vil komme fra forvaltningen. Det er et spesielt behov for å dokumentere det norske kunnskapsgrunnlaget på fagområdet, slik at det blir akseptert i internasjonale fora. Dette gjøres ved en satsing på publikasjoner i internasjonale tidsskrift med referee, samt ved å presentere resultatene på nasjonale og internasjonale konferanser. TEOTIL er en modell som beregner fosfor- og nitrogentilførsler fra alle sektorer til Nordsjøen. JOVA data er brukt til å lage regresjonsmodeller for å beregne jordbrukets tilførsler av N og P til nærmeste åpne vannforekomst. Denne dataanalysen ble gjort i 2000. Det er nå 10 år med nye data, og det bør gjøres en revisjon av modellene. TEOTIL arbeidet er imidlertid tonet noe ned som følge av at Norge har implementert vanndirektivet og rapporterer iht. dette. 32
Regler for bruk av data Statens landbruksforvaltning har eiendomsretten til alle data og produkter av programarbeidet, herunder årsrapport, øvrige rapporter og annet som er utarbeidet i forbindelse med prosjektet. Ansvaret for rapportering av dataene er tillagt de institusjoner som drifter målestasjonene og henter inn data på nedbørfeltnivå. Ved rapportering av dataene skal det synliggjøres hvilke institusjoner og personer som har samlet inn og rapportert dataene. Alle institusjoner som deltar i overvåkingsprogrammet kan nytte data i videre vitenskapelig arbeid og publisering. Det forutsettes at dette gjennomføres slik at det vitenskapelige personale som har innhentet og/eller bearbeidet materialet deltar i publiseringen ut fra en rimelig kreditert innsats. 33
8. Organisering 8.1 Tidligere organisering Oppdragsgiver JOVA programmets organisering har endret seg flere ganger i programperioden fra 1992 bl.a avhengig av programmets faglige innhold og struktur. Fra 2001 delegerte Landbruksdepartementet oppgaven med å styre JOVA til Statens landbruksforvaltning (SLF). Frem til 2002 var også SFT på vegne av MD oppdragsgiver for JOVA. I 2001 og 2002 var oppdragsgiverne organisert med en styringsgruppe for programmet med representanter for SLF, SFT og SLT, også videreført i rammeplanen fra 2003. Fra 2003 har SLF vært alene som formell oppdragsgiver. SFT (fra 2010 Klif) og Statens Landbrukstilsyn (nå Mattilsynet) er brukere av resultatene fra pesticidovervåkingen og har deltatt i de årlige møter mellom JOVA ledelse og SLF om årsplaner, budsjett og rapportering. Når det gjelder finansiering av JOVA-programmet så har det i den siste rammeplanperioden vært to ulike finansieringskanaler som er videreført fra tidligere perioder. Hoveddelen av finansieringen har vært fra LMD via SLF til Bioforsk Jord og Miljø. I tillegg har det vært en direkte bevilgning fra LMD til Bioforsk via det som nå kalles kunnskaputviklingsmidler. Disse midlene er en videreføring av de midler Planteforsk tidligere fikk som driftsutgifter til de overvåkingsstasjonene som de driftet innenfor JOVA programmet. Etter at Bioforsk ble etablert som et institutt har denne todelte finansering fortsatt, mens programmet driftes som en enhet. Det rapporteres også samlet for bruken av disse midler årlig til SLF. Samarbeidspartnere Bioforsk Jord og Miljø (tidligere Jordforsk) er ansvarlig for gjennomføringen av JOVA programmet. Det gjennomføres i samarbeid med andre enheter i Bioforsk som tidligere var Planteforsk (Særheim. Vågønes, Apelsvoll avd. Kise, avd Landvik, Løken og plantevernet med Pesticidlaboratoriet), NIVA, Fylkesmannens miljøvernavdeling i Buskerud og i Nord Trøndelag, Fylkesmannens landbruksavdeling i Buskerud, IRIS (tidligere Rogalandsforskning). Organiseringen har endret seg flere ganger i overvåkingsperioden bl.a. avhengig av finansiering, antall felt som har vært med i programmet og faglig profil. 8.2 Fremtidig organisering I den kommende rammeplanperioden er hovedstrukturene i organisering videreført. SLF er fortsatt oppdragsgiver og JOVA programmet finansieres gjennom midler fra SLF og fra Bioforsk sine kunnskapsmidler. Det er imidlertid en rekke usikre /uavklarte forhold som muliggjør at det kan komme endringer i løpet av perioden. Det gjelder blant annet finansiering og dermed opprettholdelse av feltstruktur og kontakt til samarbeidspartnere. Det er også foreslått utvidet bruk av JOVA inn mot arbeidet med vannforskriften, regionale miljøprogram og jordbruket oppfølging av Stortingsmeldingen om klima. Disse forhold vil også kunne påvirke organisering og samarbeidspartnere i programmet fremover. Det foreslås å videreføre faglige referansegrupper, men det er foreslått noe endret sammensetning (se under) for å tilpasse til nye behov og andre brukergrupper. 34
8.2.1 Administrativ organisering Den interne organisering i Bioforsk vil i kommende rammeplanperiode endres i forhold til tidligere pga endret personell og faglige endringer av overvåkingsprogrammet. Bioforsk ansetter ny leder for JOVA programmet i begynnelsen av 2011 og det vil samtidig bli foretatt ny definering av ansvar og oppgaver og kvalitetssikring for å styrke JOVA. Ved inngangen til 2011 er JOVA programmet administrativt organisert under Bioforsk Jord og Miljø, seksjon Arealbruk og tiltak med Marianne Bechmann som forskningssjef. 8.2.2 Referansegrupper JOVA programmet har fra starten hatt referansegrupper med deltagelse fra ulike bla brukere som fylkesmannen, rådgivingstjenesten, forskningen og ulike fagmiljøer. Det er vurdert å fortsatt være behov for en spesialgruppe for pesticider. I tillegg foreslås det å etablere bedre kontakt mellom de to delprogrammene, både ved dataanalyser, rapportering og for bruk av referansegruppene. Prosjektleder for JOVA deltar i begge referansegrupper. Det kan være behov for fellesmøter og at noen personer deltar i begge grupper. JOVA får nye oppgaver i forhold til vanndirektivet, oppfølging av regionale miljøprogram og landbrukets klimaoppfølging. Deltagere i referansegrupper bør inkludere nye brukere som representerer disse tema. Det foreslås også å inkludere representasjon fra andre nordiske/baltiske overvåkingsprogram. Referansegruppe erosjon og næringsstoffavrenning Vannforskriften (Vanndirektivet): DN/Klif Vannregionene- representanter fra 2 ulike vannregioner (med vara ) Fylkesmannens landbruksavdeling: 2 ulike (med vara ) Forskningen: UMB, NIVA, evt. andre. Norsk landbruksrådgivning SSB- (miljørapportering- resultatkontrollen) NVE-vanndirektivet, klimaoppfølging, stasjonsnett, Nordiske overvåkingsprogram Bioforsk- representanter fra ulike JOVA felt eller med spesialkompetanse Referansegruppen pesticider Mattilsynet: Godkjenning av pesticider NIVA: Vannkvalitet- pesticider Fylkesmannens landbruksavdeling Norsk Landbruksrådgivning Vannregionene Nordiske overvåkingsprogram Bioforsk representanter for ulike JOVA felt eller med spesialkompetanse, bl.a. Pesticidlaboratoriet Organisering, ansvarsdeling og deltagelse i referansegrupper er også avhengig av faglig innhold og ansvar i rammeplanperioden. Det er laget et forslag til opptrappingsplan for eksisterende og nye oppgaver, se tabell 8.1. Det forutsettes en del avklaringer rundt JOVA i løpet av 2011, bla 35
avgrensninger av nye faglige tema og finansiering. Når dette er gjort kan en detaljplanlegge mer for de kommende år av rammeplanen. SLF er oppdragsgiver for overvåkingsprogrammet og det er etablert egne møter om bl.a. årsplaner, budsjett, rapportering. Det kan være aktuelt at SLF/LMD også deltar for orientering i møter i referansegruppene. 36
Tabell 8.1. Forslag til opptrappingsplan med inkludering av nye prioriteringer JOVA Opptrappingsplan: JOVA: 2010-2015 Organisering: Nye referansegrupper Intern organisering Nye rapporter Samarbeid LMT JOVA Effekter av tiltak, følgeprosjekter Vannforskriften Basisovervåking Utmarksavrenning Bakgrunnsavrenning Vannregionens behov; bl,a tiltaksplanertiltaksovervåking Klima 2010-2011 2012-2015 Kommentar X Nye rapporter; Eks P- AL i felter Muligheter for samarbeid og nye tjenester avklares, detaljeres Aktuelt fra 2011. Avklare muligheter for samarbeid med eksisterende /pågående tilliggende forskning Avklare JOVA status. Rapportering, planlegge evt nye lokaliteter. Vannregionene med i ref gruppe for avklaring av behov og samarbeid Utredning,ferdigstilles mai 2011. Rapportering bruk av JOVA databaser Flere nye rapporter, eks: Klima Videreutviklet samarbeid, rapporter, nye tjenester Målinger bakgrunn/utmark/skog Rapporter/data til Vannregioner Tiltaksveilederen Etablere nye felt, ny rapportering - tema Eks: rapportering Nye deltagere fra: vannregioner, SSB,DN/Klif flere Avhengig av annen finansiering. Diskuteres i referansegrupper LMD, MD/DN/Klif Avhengig av finansieringsplan 37
Ny bruk av JOVA, eks forslag til rapportering driftspraksis og klimagass utslipp, C- binding i jord, * JOVA felt Finansieringskilder kartlegges. Eks Nasjonalt program for klimatilpasning i landbruket. * Kommentar. JOVA- databasen inneholder data som kan være aktuelle ved rapportering av driftsendringer som har betydning for jordbrukets klimagassutslipp; gjødsling- totale mengder og husdyrgjødseldisponering- av betydning for bl.a lystgassutslipp. I tillegg finnes data om jordarbeiding som har betydning for CO2 utslipp. Jordanalysedata gir informasjon om karbonstatus i jorda i JOVA feltene. Dette kan brukes inn mot statusrapportering, og muligheter for økt binding og for å følge driftsendringer som betydning for karbonlagring. Det kan være aktuelt å avklare /innlede samarbeid med forskningsmiljøene som tilpasser den canadiske HOLOS modellen til norske forhold (UMB, NILF). Holosmodellen tar sikte på å planlegge tiltak /status på gårdsnivå av klimagassutslipp og tiltak. Det er aktuelt å etablere kontakt mellom JOVA og dette utviklingsarbeidet og også inkludere SSB. Dette er elementer som vil inngå i den utredning som gjennomføres i 2010-2011 Kima - JOVA finansiert gjennom SLF. 38
9. Informasjonsplan for JOVA 2010-2015 I Rammeplanen for JOVA 2003-2006 var det ingen informasjonsplan. Temaet ble inkludert i kapittelet om Datalagring, kvalitetssikring og rapportering med fokus på rapportering og publisering av resultater. Rammeplanen 2010-2015 inneholder en egen informasjonsplan da det er svært viktig at resultatene og erfaringene fra overvåkingen formidles ut til aktuelle brukergrupper. 9.1 Formål JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram. Det er derfor et mål at informasjon skal nå ut til alle aktuelle brukergrupper i et lett tilgjengelig format. Overvåkingsresultater skal være tilgjengelige og oppdatert. Det er viktig å komme ut med informasjon om hva JOVA er og hva JOVA-data kan brukes til. Implementering av vanndirektivet og utfordringen med endret klima gjør JOVA-dataene mer aktuelle enn tidligere, mht til å se utvikling og trender, og bør danne et viktig grunnlag i utvikling av virkemiddelbruken i landbrukets miljøpolitikk. 9.2 Målgruppe Målgruppen er i første rekke JOVAs oppdragsgiver ved Statens Landbruksforvaltning og Landbruksog Matdepartementet. Mattilsynet er en viktig målgruppe når det gjelder overvåking av pesticider. For øvrig er nasjonal, regional og lokal forvaltning, vannregionmyndigheter og rådgivningstjenesten i landbruket, samt alle andre interesserte brukere av JOVA-resultater. 9.3 Virkemidler Internett er et viktig virkemiddel for å nå ut med informasjon og vil være en hovedkilde for oppdatert informasjon fra JOVA. Det er viktig at JOVA-nettsiden til enhver tid er oppdatert og at den er kjent og lett tilgjengelig for brukerne. De årlige feltrapportene må være lett tilgjengelige. Oversikt over JOVA felt og LMT stasjoner kan lastes ned fra Google (Lenke: JOVA i Google-Earth) Rapportering; Feltrapporter skal utarbeides hvert år og tilgjengelige data for hvert felt legges ut på nettsiden. I tillegg utarbeides det samlerapporter for næringsstoffer og pesticider hvert annet år. Det tas også sikte på å lage en engelsk kortversjon av samlerapportene som kan brukes ved internasjonale kontakter. Disse legges også på Bioforsk engelske nettsider. Faktaark: Det er aktuelt å utarbeide faktaark med utgangspunkt i utvalgte temaer; for eksempel gjødsling, jordarbeiding, klimapåvirkning mm. Faktaark gjøres tilgjengelig på internett og knyttes til Tiltaksveilederen www.bioforsk.no/tiltak. Foredrag: Det er naturlig å informere om JOVA-programmet på faglige konferanser og seminarer der Bioforsk deltar i forbindelse med sine prosjekter, eks Bioforsk konferansen. Det er også svært aktuelt å presentere JOVA-resultater på samlinger og møter initiert av SLF, Fylkesmenn, Vannregioner mm. Også skoler, undervisning er blitt en målgruppe som er aktuell for foredrag, omvisninger og annen informasjon. Artikler: Artikler i tidsskrift og på internett kan brukes for å gjøre resultatene lett tilgjengelig og raskt komme ut til aktuelle brukere. 39
Publikasjoner: Det er viktig at data fra overvåkingsprogrammet har en kvalitet slik at de også kan benyttes til internasjonal publisering. Deltagelse i internasjonale forskernettverk og vitenskapelig publisering av resultater er viktig for å sikre god faglig kvalitet på programmet. Publiserte vitenskapelige artikler gjøres også tilgjengelig på internett. Pressemeldinger, kronikker; Viktige JOVA-nyheter som er aktuelle i samfunnsdebatten bør formidles raskt og pressemeldinger og kronikker kan nå et bredere publikum. Aktuelle tema kan være eks endret klima, endringer av produksjonssystemer og mulig påvirkning på eutrofiering mm. Deltakelse på konferanser, seminarer og møter; Det er naturlig at JOVA er tilstede på arenaer der relevante fagområder står på programmet. Postere: JOVA-resultater bør presenteres på poster på seminarer/konferanser der dette er aktuelt. Engelsk poster/banner bør også utarbeides til bruk i internasjonale fora. 9.4 Tidsplan Informasjonsplanen gjelder for hele rammeplanperioden, 2010-2015. Det blir utarbeidet detaljert informasjonsplan for hvert enkelt år som tilpasses de økonomiske rammer. Den diskuteres i JOVA referansegrupper og godkjennes av oppdragsgiver det enkelte år. 9.5 Ansvarlig Bioforsk Jord og miljø v/prosjektleder er ansvarlig for at informasjonsplanen gjennomføres. 40
10. Referanser Ikke fullendt ennå! Bechmann, M., A. Pengerud, H.O. Eggestad, J. Deelstra & L. Øygarden. Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt. Årsrapport for 2006/07 fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Bioforsk Rapport 3 (20) 2008, 45 s. Øgaard, A.F., M. Bechmann & H.O. Eggestad. Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap. Resultater fra to nedbørfelt i JOVA-programmet. Bioforsk Rapport 1 (25) 2006. 27 s. Borch, H.. Farkas, C., Øgaard, A.F., Bechmann, M. 2010. The Agricat model a tool for modeling the mitigation effects of agricultural runoff in Norwegian catchments. Bioforsk report 5/9. NIVA.2008. Teotil. Norske kildefordelte utslipp av nitrogen og fosfor i 2007, tabeller og figurer. Notat. Tilgjengelig://www.sft.no/program,_3706.aspx Turtumøygard, S. og Grønlund, A. 2001. GiS-avrenning. Beregningsmodell for erosjon fra jordbruksarealer. Jordforsk rapp. 48/01 41
11. Vedlegg Oversikt over vedlegg Nr Emne 12. Oversikt over JOVA felt der overvåkingen er avsluttet 13. Beskrivelse av felter og teknisk tilstand 14. Kostnader- stasjoner og tilleggsutstyr 15. Vurdering av overvåkingsfelt i drift 16. Oversikt over analyseparametere 17. Kort oversikt over resultater JOVA 18. Pesticider i grunnvann i jordbruksområder 42
12. JOVA felter der overvåkingen er avsluttet Feltnavn Hvor Drift Type lokalitet Tidsperiode Type overvåking Næringsstoff (N)/ Plantevernmidler (P) Vinningland Time, Rogaland Gras Grøfteavrenning, småfelt 1991-2006 N Ja Nes, Grøfte/overflateavrenning, Vandsemb Akershus Korn småfelt 1991-2004 N Ja Grøfte/overflateavrenning, Apelsvoll Oppland Korn, gras rutefelt 1996-1998 Nord- Grøfte/overflateavrenning, Kvithamar Trøndelag Korn rutefelt 1998-2000 N/P Ja Grøfte/overflateavrenning, Naurstadbekken Buskerud Frukt småfelt 1998-2000 P Ja Holt Askim, Bjørnebekk, Syverud, Øsaker, Hellerud, Enerstujordet, Sekkelsten Grimestadbekken Bodinfeltet Nes, Akershus Korn Grøfte/overflateavrenning, småfelt 1992-1995 Akershus, Østfold Korn Grøfte/overflateavrenning, rutefelt 1992-1995 N Ja Stokke, Korn, gras, Vestfold husdyrgjødsel Bekk 1993-2001 N Ja Bodø, Nordland Gras Bekk 1994-2001 N Ja Gårdsdata Kommentar Vannføring måles, Det tas ut vannprøver som fryses ned. Drift ved IPM, UMB (NLH) Drift ved IPM, UMB (NLH) 2 målestasjoner 43
Voktorbekken Kvæfjord, Troms Gras, potet Bekk 1996-1997 N Nei Rønnekanalen Ørlandet, Nord- Trøndelag Korn, gras Lukket bekk 1991-1992 N Ja Verdal, Nord- Holobekken Trøndelag Korn, gras Bekk 1984-1994 N Ja Hamar, Finsal Hedmark Korn Bekk 1994-1999 P/N Nei Ullensvang Lofthus Hordaland Frukt Bekk 1995 P Ja Ramnes, Dal Vestfold Skog Skogsavrenning 1992-1998 N Ja Andebu, Høyjord Vestfold Korn Bekk 1992-1996 N Ja Rømua Akershus Korn Bekk/elv 1971-2001 N Nei Trondheim, Sør- Grøfte/overflateavrenning, Skjetlein Trøndelag Korn ruteforsøk 1990-1997 N Ja Ramnes, Storelva 1 Vestfold Elv 1996 P Nei Våler, Storelva 2 Vestfold Elv 1996 P Nei Drensavrenning NIVA: stofftap Jordarbeiding forsøk 12.1 Innsjøovervåking i JOVA (NIVA-rapport 4470-2002) Navn Hvor Driftsform Gårdsdata Type overvåking Tidsperiode Nærevann Ski, Akershus Korn, grønnsaker SSB Næringsstoff 1992-2000 44
Gjesåssjøen Hedmark Korn SSB Næringsstoff 1988-2000 Akersvannet Vestfold Korn SSB Næringsstoff 1992-2000 Frøylandsvannet Rogaland Gras SSB Næringsstoff 1984-2000 Eide, Møre- og Romsdal Gras SSB Næringsstoff 1995-2000 Lyngstadvann Laugen Sør-Trøndelag Gras SSB Næringsstoff 1996-2000 Liavatnet Nord-Trøndelag Gras/potet/korn SSB Næringsstoff 1984-2000 Langmovatn Bø, Nordland Gras SSB Næringsstoff 1992-2000 12.2 Grunnvannsovervåking i JOVA Pesticider i grunnvann er undersøkt i enkeltbrønner gjennom JOVA og i et større omfang finansiert gjennom Handlingsplan for redusert plantevernmiddelbruk. Resultater fra disse undersøkelser er gitt i vedlegg 17. 12.3 Biologisk overvåking i JOVA Det ble i 2005 gjennomført en enkel undersøkelse av begroingssamfunn i 10 JOVA-bekker, dvs jordbrukspåvirkede bekker (NIVA-rapport 5163-2006) Navn Hvor Driftsform Tilstandsklasse* Økologisk status Naurstadbekken Nordland Gras III-IV Mindre god til dårlig Kolstadbekken Hedmark Korn, husdyr III-IV Mindre god til dårlig Mørdrebekken Akershus Korn IV Dårlig Grønnsaker, potet III-IV Mindre god til dårlig Heiabekken Østfold Skuterudbekken Akershus Korn IV Dårlig Vasshaglona Aust-Agder Grønnsaker mm. IV Dårlig Timebekken Rogaland Gras, husdyr III-IV Mindre god til dårlig Volbubekken Øystre Slidre Gras, husdyr III Mindre god Hotrankanalen Nord-Trøndelag Korn, husdyr II-III God til mindre god 45
Skas-Heigre Rogaland Gras, husdyr IV Dårlig *Tilstandsklasse: Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, SFT 46
13. Beskrivelse av felter og teknisk tilstand. Lokalisering av JOVA felter i drift JOVA-programmet har et landsdekkende nett av målestasjoner i små nedbørfelt dominert av jordbruk. Det måles avrenning og analyseres for vannkvalitet i bekker i jordbrukslandskapet. Samtidig registrerer bøndene all landbruksaktivitet i nedbørfeltet. Dette gir grunnlag for å sammenholde driften på jordbruksarealene med vannkvaliteten i bekkene. Programmet overvåker nedbørfelt som representerer de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis
Hotrankanalen, Levanger, Nord-Trøndelag Størrelse: 20 000 daa, 58 % jordbruksareal Avsetningstype/jordart: Marin lett- og mellomleire Topografi (dyrka mark): Flatt med ravinedaler Driftsformer: Korn og husdyr (0,13 GDE/daa) Representerer: husdyrdrift med korndyrking på marine avsetninger i Trøndelag Overvåkingsperiode: 1992- Merknader: Pga størrelse blir det ikke samlet inn detaljerte gårdsdata (bare stønadsdata fra SLF tilgjengelig). Arbeidet med overvåking av Hotran utføres av Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nord- Trøndelag Vannføringsmåler: Crump overløp Vannprøvetaking: blandprøver Lekkasje under kulvert med målerenna må stoppes. Det ble installert nytt Crump - overløp i 2008 Kolstadbekken, Ringsaker, Hedmark Størrelse: 3080 daa, 68 % jordbruksareal Avsetningstype/jordart: Morene, lettleire Topografi (dyrka mark): lange tildels slake helninger mot bekken Driftsformer: korn og husdyr (0,07 GDE/daa) Representerer: korndyrking med noe husdyrhold på Hedmarken Overvåkingsperiode: 1991- Vannføringsmåler: V-overløp Vannprøvetaking: blandprøver Merknader: I perioder med mye avrenning kan det bli sedimentasjon oppstrøms V-profilet som påvirker målenøyaktighet. Målehytte trenger nødvendig utbedring. Bye, Ringsaker, Hedmark Størrelse: 40 daa, 100 % jordbruksareal
Avsetningstype/jordart: morene, lettleire Topografi (dyrka mark): jevn helning, ca 10 %. Driftsformer: Korn/potet i veksling Representerer: ensidig åkerdrift på morene på Hedmarken Overvåkingsperiode: 1990 - Vannføringsmåler: målerenne med lang terskel Nedbørmålingene er tvilsomme (måler for lite) Merknader: Feltet er en del av et 200 daa stort skifte. Både grøfte- og overflateavrenning måles. Der er behov for ny nedbør måler. Timebekken, Time, Rogaland Størrelse: 987 daa, 86 % jordbruksareal Avsetningstype/jordart: morene, siltig sand. Noe organisk jord Topografi (dyrka mark): kupert Driftsformer: husdyr (0,26 GDE/daa) Representerer: intensivt husdyrdrift på moreneavsetninger på Jæren Overvåkingsperiode: 1992-2001,2004- Vannføringsmåling: kombinert vannstand og vannhastighet Merknader: Vanskelig å måle vannføring. Fram til 2002 lå målestasjonen i åpen kanal som ble kraftig gjengrodd. Fra 2004 foregår målingene i et lukkingsrør (1,25 m diameter) med vannstand- og vannhastighetssensor. Vannhastighetssensor fungerer ikke, og vannføringsmåling basert på kun vannstand kan bli forstyrret på grunn av oppstuvning (avrenningen fra et boligfelt er koblet på ledningen like nedstrøms målepunktet). Det er også problemer med slamming i røret, som påvirker vannstanden og som dekker sensorene som ligger på bunnen. Flytte stasjonen til innløpet av lukkingsrør, (støpe terskel ved innløpet?) Ny vannhastighetsmåler/trykksensor Det er behov for nødvendig vedlikehold av målehytte Vinningland Vinningland utgjør ett skifte i Timefeltet Størrelse: 24 daa, 100 % jordbruksareal Avsetningstype/jordart: morene, siltig sand. Topografi (dyrka mark): kupert Driftsformer: Eng
Representerer: intensivt husdyrdrift på moreneavsetninger på Jæren Overvåkingsperiode: Vannkjemi: 1997 2006, hydrologi: 1997 - Vannføringsmåler: målerenne med lang terskel Merknader: Opprinnelig to småfelt. Vannprøver blir fortsatt tatt og fryses ned. Automatisk overføring av data til hovedstasjon som krever oppgradering logger som inkluderer telefon + modem Skas-Heigre, Sandnes, Sola og Klepp, Rogaland Størrelse: 28 300 daa, 84 % jordbruksareal Avsetningstype/jordart: marine, noe glacifluviale og fluviale Topografi (dyrka mark): flatt Driftsformer: grasdyrking (60-70 %), korn (15-20 %)(0,19 GDE/daa) Representerer: husdyrdrift med noe korn på sedimentære avsetninger på Jæren Overvåkingsperiode: 1988 Vannføringsmåling: kalibrert vannføringskurve Vannprøvetaking: blandprøver Merknader: Opprinnelig et våtmarksområde. Dreneres ved pumping. Pga feltets størrelse innhentes ikke detaljerte driftsopplysninger (kun stønadsregister fra SLF tilgjengelig). Arbeidet med overvåking av Skas-Heigre utføres av International Research Institute of Stavanger, IRIS (tidligere kalt RF Rogalandsforskning) helt siden 1988. Stasjonen har vært drevet nokså problemfritt. Det ble nylig skiftet til en ny trykksensor etter en kort periode med noe ustabile målinger. Vasshaglona, Grimstad, Aust-Agder Størrelse: 650 daa, 60 % jordbruksareal Avsetningstype/jordart: marine/fluviale(?), siltig sand <-> lettleire Topografi (dyrka mark): flatt Driftsformer: grønnsaker, korn, potet Representerer: allsidig åkerdrift med stort innslag av grønnsaker Overvåkingsperiode: 1991
Vannføringsmåling: Crump overløp Vannprøvetaking: blandprøver Merknader: Problemer med vannbalanse (mye avrenning i forhold til nedbør), sannsynligvis pga grunnvann under trykk. Annen mulig årsak kan være oppstuvning. Det er satt opp kontinuerlig måling av vannhøyde nedstrøms måleprofilet. (Bekrefte/avkrefte oppstuvning) Det er satt i gang måling av grunnvannstrykk. Foreløpige måleresultater bekrefter tilsig av grunnvann til feltet/målestasjon. Sedimentasjon oppstrøms målerenna. Nødvendig vedlikehold målehytte. Forbedring av vannføringsmåling ved å modifisere eksisterende målesystem, ta hensyn til oppstuvning. For å få korrekt vannføringsmåling under oppstuvning må det settes en trykksensor på terskelen i målerenna. Et annet alternativ er å benytte seg av vannhastighet i kombinasjon med vannstand. Kostnader: 100.000 150.000 Automatisk måling grunnvannstrykk: 20.000 Skuterudbekken, Ski og Ås, Akershus Størrelse: 4489 daa, 61 % jordbruksareal Avsetningstype/jordart: marine og strandavsetinger, siltig mellomleire Topografi (dyrka mark): lange slake helninger på vestsiden av bekken, mer varierende helning i øst Driftsformer: korn Representerer: åkerdrift på marine avsetninger på Østlandet sør for Romerike Overvåkingsperiode: 1993 - Vannføringsmåling hovedstasjon: Crump overløp Vannprøvetaking: blandprøver Merknader:
NVE har en urbanstasjon (avrenning fra Rustad boligfelt) hvor JOVA-programmet tar stikkprøver. Høst/vinter 2000/01 ble det bygget fangdam, og etter dette blir det også tatt vannprøver i innløpet. Det tas også stikkprøver av avrenningen fra et skogsområde i øst, her blir vannføring bare målt ved prøvetidspunktet. Ved store avrenningsepisoder blir vannstanden i Østensjøvannet så høy at det blir oppstuvning ved hovedstasjonen. For å få korrekt vannføringsmåling under oppstuvning må det settes en trykksensor på terskelen i målerenna. Vurdere Vannføringsmåler ved innløpet til fangdammen: Kostnadsoverslag: Installere trykksensor terskel Crump-overløp: 75.000-100.000 Målestasjon oppstrøms fangdam; 500.000 750.000 Målehytte trenger vedlikehold. Mørdrebekken, Nes, Akershus Størrelse: 6800 daa, 65 % jordbruksareal Avsetningstype/jordart: marine, silt på flatene og leire i ravinedalene Topografi (dyrka mark): flatt med ravinedaler, endel er planert Driftsormer: korn, potet, husdyr (0,03 GDE/daa) Representerer: åkerdrift med noe husdyrhold på siltjord i ravinelandskap Overvåkingsperiode: 1991 Vannføringsmåling: Crump overløp Vannprøvetaking: blandprøver Merknader: Tidligere ble også et småfelt (Vandsemb) overvåket (både grøft- og overflateavrenning). Målingene ble stoppet i 2005, men målehyttene består Det er etablert fylling for grøfterensk o.l. like ovenfor hovedstasjonen. Dette skaper problemer for vannkvalitetsanalysene. Målehytte trenger vedlikehold. Isolasjon av målerenna bør utbedres. Temperatursensor til målekum (står et stykke fra hytta) for å kunne gi alarm dersom oppvarmingen i kummen svikter. Volbubekken, Øystre Slidre, Oppland
Størrelse: 1660 daa, 42 % jordbruksareal Avsetningstype/jordart: morene, siltig mellomsand Topografi: dalside med stor helningsgrad Driftsformer: husdyr (storfe og småfe)(0,1 GDE/daa) Representerer: fjellbygder med stor- og småfe hold Overvåkingsperiode: 1991 - Merknader: Nødvendig med vedlikehold av målehytte og målerenna Naurstad, Bodø, Nordland Størrelse: 1460 daa, 42 % jordbruksareal Avsetningstype/jordart: grunn myr over siltig finsand Topografi: slake helninger mot bekken Driftsformer: husdyr (storfe) Representerer: husdyrdrift i Nord-Norge på organisk jord. Overvåkingsperiode: 1991 - Merknader: Nødvendig vedlikehold målehytte, målerenna. Heiabekken, Rygge, Østfold Størrelse: 1663 daa, 62 % jordbruksareal Avsetningstype/jordart: Morene/strandavsetninger, sandjord Topografi: slake helninger (ligger på sør-vestsiden av Raet Driftsformer: korn/oljevekster (ca 40 %), potet (ca 40 %), grønnsaker (ca 10 %), bær (ca 5 %) Representerer: korn og intensiv potetgrønnsaksdyrking på lette jordarter på sørøstlandet
Overvåkingsperiode: plantevernmidler: 1995 -, plantenæringstoffer: 2004 -. Merknader: Målepunktet ble flyttet i 2004 for å kunne ta vannføringsproporsjonale blandprøver. Målingene foregår i en kulvert ved hjelp av sensorer som måler vannhøyde og vannhastighet. Imidlertid er vannhastighetsmålingene meget ustabile slik vannføringen nå beregnes av en fomel basert på vannhøyden. Målekasse og måleutstyret ble i 2008 stjålet. Målehytte og nytt utstyr ble installert i mai 2010. Det måles ikke temperatur og nedbør på stasjonen. Det er ikke lagt inn varmelamper i kulvert, men det renner likevel vann der selv etter lange kuldeperioder (grunnvannsig fra Raet) Nedbørmåler med oppvarming (eller evt oppgradere LMT-stasjonen på Huggenes til også å kunne måle snø).
14. Vedlegg: Kostnader- stasjoner og tilleggsutstyr I dette vedlegget er det gitt en oversikt over kostnader med oppgradering og vedlikehold av stasjonene samt overslag over kostnader med å etablere nye stasjoner. Kostnadsoverslag nye sensorer til kontinuerlig måling av nitrat, turbiditet Nitrat sensor: 50.000 75.000 Turbiditet sensor: 50.000 75.000 Ekstra logger(back-up) til registrering av vannhøyde:: 15.000 Kostnader etablering ny målestasjon for måling av overflate/grøfteavrenning. Målehytte: 100.000 Måleutstyr (logger, vannprøvetaking, strømforsyning, mm): 50.000 100.000 Kostnadsoverslag etablering ny hovedmålestasjon Målerenna + utstyr: 500.000 Kostnadsoverslag nødvendig vedlikehold målehytter/målerenner.: 50.000 Oversikt kostnader oppgradering/vedlikehold Vedlikehold Ekstra vannhøyde Utbedring vannføringsmåling Andre kostnader Hotran 50.000 NVE NVE Bye 50.000 Kolstad 50.000 15.000 Timebekken 50.000 15.000 100.000 Vinningland 50.000 50.000 tel./modem Skas-Heigre 50.000 15.000 Vasshaglona 50.000 15.000 30.000 sensor grunnvann Skuterud 50.000 15.000 100.000 Mørdre 50.000 15.000 Volbu 50.000 15.000 Naurstad 50.000 15.000 Heiabekken 50.000 nedbørmåler Sum 550.000 120.000 200.000 130.000.
Oversikt kostnader oppgradering/vedlikehold min maks Vedlikehold hytte/vannføringsmåler 400000 400000 Duplisering vannhøyderegistrering 120000 120000 Oppgraderingsbehov 505000 630000 Sum 1025000 1150000 Oppgradering Vandsemb småfelt 100000 Kostnader nye målestasjoner Grøfteavrenning 150000 Hovedmålestasjon - større elv 100000 - landbruksbekk (type JOVA) 500000 Nye sensorer (nitrat, turbiditet, per enhet) 50000
Vedlegg. Kostnader ved etablering av Behov for oppgradering av stasjoner i Program for jord- og vannovervåking. Oversikt utarbeidet og sendt LMD ved budsjettforslaget for 2008. Oppgradering av utstyr Oppgradering av målehytter Sensorer Etablering av delfelt for overflate- og grøftevann Skogsfelt Nytt nedbørfelt Etter mange års bruk er det behov for oppgradering av utstyr for måling av vannføring, uttak av vannprøver og ikke minst utskifting av loggere. Det skjer stadig utvikling på utstyrsfronten og nytt utstyr kan bidra til å få sikrere data og mer stabile systemer. Automatisk registrering av antall vannprøver vil bidra til å redusere feilen på grunn av overfylte vannprøvedunker. En stor del av målehyttene i JOVA-stasjonene er gamle og har stått i mange år uten spesielle midler til vedlikehold. Det betyr at det er en del råte i selve hyttene og flere hytter trenger fornyelse. Bl.a. må målehytten ved Kolstadbekken byttes ut og det trengs mye vedlikehold på hytten ved Naurstadbekken. I Skuterud må dessuten døra i hytte byttes. Det er satt i gang en utprøving av sensorteknologien i flere felt og det vil i løpet av 2008 bli gjort en evaluering av disse sensorer og deres potensial i forbindelse med overvåkingen. Ved hjelp av sensorer vil en kunne følge prosesser og transportveier for næringsstofftap og med denne kunnskapen vil en bli bedre i stand til å kartlegge årsaker til og tiltak mot næringsstofftap. På sikt vil sensorteknologien potensielt kunne erstatte vannprøvetaking og analysekostnader. Det er aktuelt å utvikle overvåkingsmetodikken ved å prøve ut flere sensortyper. I forhold til å utvide vår kunnskap om kilder, prosesser og transportveier for næringsstoffer i nedbørfelt er det behov for å gjenetablere et felt med målinger av grøfte- og overflatevann. Det er gjennomført spredte målinger av næringsstofftap fra skog og utmark. Evalueringen av landbrukets tilførsler er basert på tall om tilførsler fra skogen. Disse tallene er ofte basert på målinger gjort i høyereliggende strøk med andre jordsmonnforhold enn i jordbruksområdene. Det er derfor behov for målinger av næringsstofftap fra skog og utmark i jordbruksområdene for bl.a. å kunne vurdere tilførsler ved naturtilstand. I forbindelse med vannrammedirektivet kan det være behov for å etablere et nytt overvåkingsfelt for områder som i dag er dårlig representert med de eksisterende feltene (Vestlandet og Trøndelag). Feltstrukturen vil dessuten bli vurdert i forhold til ny rammeplan. kr. 200 000,- kr. 150 000,- kr. 250 000,- kr. 200 000,- kr. 250 000,- Kr. 450 000,- Totalt kr. 1 500 000,-
15. Vedlegg: Vurdering av overvåkingsfelt i drift Overvåkingen er i hovedsak basert på prinsippet med nedbørfelt med målestasjoner og kontinuerlig måling av vannføring og vannkvalitet, og innhenting av gårdsdata. Formålet med JOVA-programmet er å skaffe kunnskap om miljøeffektene av landbruksdrift. Ut fra dette skal en innrette bruk av feltene slik at en framskaffer nødvendig dokumentasjon på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Det gis her en kort vurdering av de enkelte felt som inngikk i overvåkingsprogrammet ved utgangen av 2010. 15.1 Bekker med gårdsdata og vannføringsproporsjonal prøvetaking Skuterudbekken i Ås, Akershus Feltet har målinger av både tap av næringsstoffer/partikler (erosjon) og pesticider. Målingene av vannføring og næringsstoffer ble startet sommeren 1993 og av pesticider i 1995. Måleseriene gjør det mulig å studere trender i utviklingen. Stasjonen er driftsstabil og avrenningsmålingene er av god kvalitet. Det ble etablert en fangdam i feltet i 2001, og det har blitt tatt prøver i innløp til fangdammen parallelt med målestasjonen siden 2002, med et noe begrenset analysespekter (ikke nitrat og fosfat). I tillegg er det prøvetaking fra avrenning fra skog og fra boligfelt (stikkprøver). Feltet representerer korndrift og moderat til middels erosjonsutsatte områder på Østlandet. Feltets beliggenhet nær forskningsmiljøet i Ås gjør at det har vært og fremdeles er en rekke forskningsundersøkelser i feltet. Feltet fungerer således som vertsfelt for ulike forskningsprosjekter. Dette øker kunnskapen og datamengden om viktige prosesser og tapsmekanismer i jordbrukslandskapet og også data om sammenhengen mellom bruk og funn av pesticider.data fra feltet har blitt benyttet for utvikling og testing av ulike modeller. Mørdrebekken i Nes, Akershus Mørdrebekken har målinger både av næringsstoffer/partikler og pesticider. Målingene av vannføring og næringsstoffer startet høsten 1991 og pesticider i1996. Måleseriene gjør det mulig å studere trender i utviklingen. Stasjonen er driftsstabil og avrenningsmålingene er av god kvalitet. Feltet representerer korndrift i ravinelandskap på Østlandet. Geologien og de hydrologiske forholdene skiller seg markert ut fra Skuterudbekken og det er relativt store forskjeller i stofftap mellom disse feltene. Det har vært gjennomført og gjennomføres fremdeles en rekke forskningsundersøkelser i feltet. Feltet genererer således ny kunnskap om viktige prosesser og tapsmekanismer i jordbrukslandskapet og data om sammenhengen mellom bruk og funn av pesticider. Kolstadbekken i Ringsaker og småfeltet Bye i Nes, Hedmark Kolstadbekken har målinger både av næringsstoffer/partikler og i en periode (1995-2003) også av pesticider. Målingene av vannføring og næringssalter ble startet allerede i 1985 og stasjonen har således de lengste måleseriene av vannføring og næringsstoffer. Målingene av pesticider startet
1995. Småfeltet Bye har målinger av næringsstoffer og startet opp i 1991. Måleseriene gjør det mulig å studere trender i utviklingen for de to feltene. Bekkestasjonen har et V-overløp som gir noen mindre driftsproblemer på grunn av oppsamling av sediment foran V-overløpet. Stasjonen ble fornyet i 2002-03 og igjen etter en flom i 2010. Stasjonen er driftsstabil og avrenningsmålingene er generelt av god kvalitet. Småfeltet på Bye har målinger av grøftevann og overflatevann. Dette gjør det mulig med mer detaljerte analyser av tapsprosessene. Feltene representerer korndrift i indre Østlandsområdet. Nedbørfeltet til Kolstadbekken er lite erosjonsutsatt og det har vært lite funn av pesticider. Det skiller seg derved markant fra de to andre kornfeltene. Videre drift av Kolstadbekken er ønskelig på grunn av den lange måleserien med analyser av partikler/næringsstoffer. Volbubekken i Øystre Slidre, Oppland Volbubekken har målinger av næringsstoffer/partikler. Feltet har i tillegg til hovedstasjonen også en bekkestasjon som kun måler avrenning fra utmark (skog). Målingene av vannføring og næringsstoffer startet 1991. Måleseriene gjør det mulig å studere trender i utviklingen. Stasjonen er driftsstabil og avrenningsmålingene er av god kvalitet. Det blir ikke tatt ut vannprøver for pesticidanalyser. Feltet representerer relativt ekstensivt husdyrhold med grasdyrking under nedbørfattige forhold i dalbygdene på Østlandet. Det er særlig viktig som referansefelt for lavintensivt jordbruk. Feltet er også viktig fordi det er det eneste som har en målestasjon med vannføringsmålinger fra skog. Vasshaglona i Grimstad, Aust-Agder Vasshaglona har målinger både av næringsstoffer/partikler og pesticider. Målingene av vannføring og næringsstoffer startet høsten 1991 og av pesticider i 1995. Det var problemer med prøveuttaket frem til 1998. Fra 1998 er prøvetakingen er av god kvalitet og konsentrasjonene pålitelige. Måleseriene fra 1998 og fremover gjør det mulig å studere trender i utviklingen. Stasjonen er nå relativt driftsstabil. Det måles for stor avrenning i forhold til det topografisk avgrensede nedbørfeltet, og nedsatte pizometer-rør viser at grunnvannet står under trykk. Fremmedvannet varierer fra år til år, og det arbeides med å lage rutiner for å korrigere for dette. I nedbørfeltet er det prøvetaking av tre grunnvannsbrønner som analyseres for pesticider. Feltet representerer intensiv grønnsak/potetdyrking kombinert med husdyrgjødsel og korn på lette jordtyper. Driftsformen innebærer relativt intensiv bruk av pesticider og gir data om sammenhengen mellom bruk og funn i et risikoutsatt område. Det er svært høye tap av fosfor- og nitrogen og feltet representerer således problemkulturer. Naurstadbekken i Bodø, Nordland Naurstadbekken har målinger av næringsstoffer/partikler. Målingene av vannføring startet i 1994. Det er derfor mulig å studere trender i utviklingen. Stasjonen er driftsstabil og avrenningsmålingene er av god kvalitet. De første årene ble det målt mer avrenning enn nedbør. Det ble satt opp en ekstra nedbørmåler (totalisator) i Naurstad-feltet i 2008 for å få en kontroll av nedbørmåleren. Feltet representerer grasdyrking på myrjord i Nord-Norge med et relativt fuktig klima. Feltet er viktig for å ha en dokumentasjon av jordbruksdrift i Nord-Norge og hvilke tap som forekommer under slike forhold. Det er målt høye tap av fosfor fra feltet. Timebekken i Time Rogaland
Timebekken har hatt målinger av både næringsstoffer/partikler og pesticider. Målingene av vannføring og næringsstoffer startet i 1985. På grunn av problemer med vannføringsmålingene er målingene av totale stofftap usikre, men stasjonen har gitt gode data om konsentrasjoner og veiledende tall for stofftap. Stasjonen ble flyttet i 2001/02, hvor den var ute av drift, og den har fra 2003 vært i drift igjen. Det er fortsatt noen problemer med vannføringsmålingene. Vannhastighetssensoren blir dekket av slam, slik at det måtte lages en vannføringskurve som funksjon av bare vannstand. Det er også målinger av grøftevann fra ett skifte (fra 1997). Vannprøver fra grøftestasjonen tatt etter mai 2007 er frosset ned og ikke sendt til analyse. Feltet representerer intensivt husdyrhold med grasdyrking i Rogalands klima. Feltet har middels store tap av nitrogen og fosfor. Det gir en viktig dokumentasjon av stofftap ved intensivt husdyrhold og er representativt for denne type produksjon. I en periode var det vanskelig å innhente gårdsdata fra alle gårdbrukerne i nedbørfeltet og i denne perioden (2001-03) ble vannprøvene ikke analysert på pesticider. Fra 2004 er det innhentet gårdsdata fra alle bruk. Heiabekken i Råde Østfold Heiabekken har hatt overvåking av pesticider siden 1991. Frem til 2009 ble prøvene tatt som stikkprøver. Da ble målepunktet flyttet til en kulvert under jernbanen og vannføringsmålinger etablert (for frostfri periode), og analyser av partikler/næringsstoff startet. I 2009 ble det satt opp ny målestasjon med vannføringsmålinger og overvåking året rundt. Det er mulig å studere trender i utviklingen av pesticidkonsentrasjoner. I nedbørfeltet er det prøvetaking av tre grunnvannsbrønner som analyseres for pesticider. Det er flere forskningsprosjekt lokalisert til feltet. Feltet representerer intensiv grønnsak/potetdyrking kombinert med korn på lette jordtyper. Driftsformen innebærer relativt intensiv bruk av pesticider og gir sammenhengen mellom bruk og funn i et risikoutsatt område. Klima, geologi og drift kan sammenlignes med forholdene i en del av nedbørfeltet til vestre Vansjø (Morsa). 15.2 Bekker, elver uten gårdsdata med vannføringsproporsjonal prøvetaking Skas-Heigre kanalen i Sandnes, Sola og Klepp, Rogaland Skas-Heigre kanalen har målinger både av næringsstoffer/partikler og pesticider. Målingene av vannføring, næringsstoffer og pesticider startet høsten 1990. Måleseriene gjør det mulig å studere trender i utviklingen. Feltet har et stort nedbørfelt og det er derfor ingen registrering og innsamling av gårdsdata. Stasjonen er driftsstabil og avrenningsmålingene er av god kvalitet. Feltet representerer intensivt husdyrhold med grasdyrking i Rogaland og en stor pumpestasjon drenerer jordbruksarealet innenfor feltet. Feltet har middels store tap av nitrogen og fosfor. Det gjøres også mange funn av pesticider. Det gir en viktig dokumentasjon av tap ved intensivt husdyrhold under slike forhold. Målingene utgjør en viktig overvåking for Aksjon Jærvassdrag. Hotranelva i Verdal, Nord-Trøndelag Hotranelva har målinger både av næringsstoffer/partikler og pesticider. Målingene av vannføring og næringsstoffer ble startet i 1992. Måleseriene gjør det mulig å studere trender i utviklingen. Feltet er stort i arealomfang og det er derfor ingen registrering av gårdsdata. Det er problemer med lekkasje under målerenna, som vil bli rettet opp av NVE.
Feltet representerer intensiv og allsidig jordbruksproduksjon i Nord-Trøndelag og feltet har hatt høye tap av nitrogen og fosfor. Stasjonen er den eneste i Trøndelag og resultatene fra stasjonen er derfor viktige som referanseområde for Midt-Norge, spesielt for pesticider der en har et særlig behov for dokumentasjon under kalde klimatiske forhold. 15.3 Elver med stikkprøvetaking Hobølelva, Akershus og Østfold Hobølelva har stikkprøvetaking av pesticider. Prøvetakingen ble startet i 1997. Nedbørfeltet er svært stort og det er derfor ingen registrering av gårdsdata. Hobølelva gir data om pesticidbelastningen i store elver. I nedbørfeltet er det i hovedsak korndyrking. Lierelva, Drammen, Buskerud Lierelva har stikkprøvetaking av pesticider. Prøvetakingen ble startet i 1997. Nedbørfeltet er svært stort og det er derfor ingen registrering av gårdsdata. Lierelva gir data om pesticidbelastningen i store elver. I nedbørfeltet er det en blandet produksjon med mest korndyrking, en del eng, men også innslag av grønnsak-, bær- og fruktdyrking.
16. Vedlegg: Oversikt over analyseparametere De skraverte ruter i tabellen under viser hvilke parametere som vannprøvene analyseres for i felt som har overvåking av erosjon og næringsstoffer. Stasjon/felt ph Kond* HCO3 SS SS glr Tot P PO 4 - P PO 4 - P løst Tot N NO 3 - N + NO 2 - N NH 4 - N Turb. Skuterud hovedstasjon Skuterud fangdam innløp Skuterud skogsavrenning (stikkprøver) Mørdre Vasshaglona Kolstad Bye Hotran Time Skas-Heigre Naurstad Heia Volbu hovedstasjon (Eikra) Volbu utmarksavrenning (Nyhaga) Konduktivitet (ledningsevne) måles kontinuerlig i Skuterud og Mørdre Analysespekter for pesticider følger på neste side.
17. Vedlegg. Kort oversikt over resultater Delprogram: Overvåking av næringsstoffer og partikler. En kortfattet oppsummering av resultater fra overvåkingsperioden følger (Bechmann et al. 2008). Gårdsdata: Det har vært en nedgang i arealet med høstpløying i kornfeltene, mens arealet med høstharving har økt de siste årene. Til tross for nye gjødslingsnormer gjødsles det fortsatt mye spesielt i feltene med husdyrdrift og grønnsaksproduksjon (Øgaard et al. 2006). Registrering av gardsdata gjør det mulig å følge hvordan endrete anbefalinger om gjødsling (gjødslingsnormer) blir fulgt opp i de ulike JOVA felt med ulike produksjoner. Fangvekstarealet har vist stor grad av sammenheng med tilskuddssatsene. I ekstensive områder er det noe areal som er tatt ut av drift og beiteområder som ikke lenger utnyttes Det er brukt reduserte gjødselmengder i de ekstensive områdene i fjellbygdene og Nord Norge. En stor del av husdyrgjødsla spres i mange områder utenom vekstsesongen. Hydrologi Det er stor variasjon i gjennomsnittlig avrenning mellom nedbørfeltene, fra om lag 300 mm til 1300 mm pr år. For alle feltene skjer største andel av årsavrenningen utenom vekstsesongen. Avrenningsintensiteten har stor betydning for nitrogen og fosfor. Sakte avrenning bidrar til høye nitrogentap, mens rask avrenning bidrar til høyere fosfortap. Været på 90- tallet var jevnt over kaldere og tørrere enn gjennomsnitt for de siste 10 år. Erosjon og næringsstoffavrenning De vannføringsveide årsmiddelkonsentrasjonene av nitrogen (N) varierer fra om lag 1 til 11 mg/l i gjennomsnitt for overvåkingsperioden. Gjennomsnittlige N-tap varierer fra 2,2 til 5,4 kg N/daa. De høyeste konsentrasjoner og tapene finner vi felt med kombinasjon av korn og husdyrproduksjon. De vannføringsveide årsmiddelkonsentrasjonene av fosfor (P) varierer fra 0,06 til 0,5 mg P/l. Gjennomsnittlige tap av P varierer fra 38 til 958 g/daa. Den høyeste middelkonsentrasjonen og de høyeste tapene er i feltet med betydelig grønnsaksdyrking. Det er også i grønnsakfeltet at P-Al tallene er høyest og det gjødsles mest med fosfor, samtidig som registrert nedbør og avrenning er blant de høyeste. De vannføringsveide årsmiddelkonsentrasjonene for suspendert stoff (SS) varierer fra 13 til 312 mg/l. Gjennomsnittlige tap av SS er fra 9 til 292 kg/daa. Høye konsentrasjoner måles ofte i felt der det er synlig erosjon i bekke-/elveskråninger og i felt med åpen åker.
Overvåkingsprogrammet har dokumentert at episoder med ekstrem avrenning kan gi store tap av næringsstoffer og erosjon. Slike ekstremepisoder har forekommet i ulike sesonger og innen samme år er det dokumentert at noen distrikter kan ha sterk tørke og nesten ingen tap, mens andre distrikt kan ha stor nedbør og veldig høye tap. Variasjonen viser at det er behov for å ha nedbørfelt i ulike distrikt for å dokumentere slike forskjeller innen ulike jordbruksdistrikter. Fra morenejord med stor infiltrasjonskapasitet er fosfortapene lave og nitrogentapene store sammenlignet med tapene fra marine avsetninger (med mer overflateavrenning og makroporestrømning). Fosfortap er godt korrelert med jordas P-AL-tall (både tap av partikulært P og løst P). Naturlig erosjon i ravinelandskap er betydelig men vanskelig å måle/kvantifisere. Tapene av fosfor fra utmark målt i Volbubekken i Valdres (morene, 600-800 moh) ligger på ca 4-6 g/daa, mens stikkprøver tatt i skog i Skuterudbekken tyder på at tapene fra utmark i marine avsetninger er betydelig høyere. Mange av nedbørfeltene har nå så lang måleperiode at det har vært mulig å gjennomføre trendanalyser av utviklingen. Konsentrasjoner av suspendert stoff i Skuterudbekken viser en signifikant nedadgående trend (P<0,05) gjennom overvåkingsperioden ved analyse basert på månedsverdier. Det er også for tap av suspendert stoff en nedadgående trend, men denne er ikke signifikant. Analysene viser ingen signifikante trender i konsentrasjoner og tap av nitrogen. Trender er i mange sammenhenger nyttige for store elver, men for små bekker er det nå under vurdering andre metoder for å se på tiltakseffekter. De årlige variasjoner er så store at årstrender ikke forklarer endringer i tiltak gjennomført i ulike sesonger. Det vurderes om metodikk for å studere enkeltfaktorer og sammenligne eks. areal høstpløyd med partikkelkonsentrasjon i bekkene. I kommende rammeplanperiode vil en fokusere på det metodiske grunnlaget for å kunne ta ut slike effekter av tiltak. Det kan være en samtidig endring både i nedbør og avrenningsmønster. Delprogram: Overvåking av pesticider (Eklo, 2010) Overvåkingen i perioden 1995-2006 har vist at pesticider påvises i 76 % av vannprøvene fra bekker og elver i jordbruksområder (Ludvigsen & Lode 2008) dvs. noe økning ift. perioden 1995-2001 (65 %) (Ludvigsen & Lode 2002). Funnene fordeler seg mellom ulike typer midler slik: 81 % er ugrasmidler, 15 % soppmidler og 4 % insektmidler. Det er få funn av insektmidler, men hele 55 % av funnene (ca. 30 prøver) var over miljøfarlighetsgrensen i perioden 1995-2006. Tilsvarende var 5 % (ca. 54 prøver) for ugrasmidler og 8 % (ca. 16 prøver) for soppmidler. Til sammen i perioden 1995-2006 er det påvist 45 forskjellige aktive stoff, herav 22 ugrasmidler, 13 soppmidler og 10 insektmidler. Bekker og elver: Det har vært en signifikant positiv utvikling i flere bekker med færre antall påvisninger, lavere konsentrasjoner og lavere gjenfinning av stoffer som er miljøskadelige i perioden 1996-2006. Det er ingen felt som viser signifikante økninger i de nevnte indikatorparametere. I mange felt var det en signifikant positiv trend fram til 2001-2002. Fra 2003 og framover er det i noen felt en tendens til en viss, ikke signifikant, økning i indikatorparametere igjen. Ingen felt har imidlertid hatt en negativ utvikling. Dette er positivt da analysespekteret har økt med 26 stoff i perioden Årlige klimatiske variasjoner kan imidlertid bety mye for både bruk og gjenfinning av pesticider. Vi har begrenset kunnskap om forekomsten av svært giftige pesticider med en miljøfarlighetsgrense under deteksjonsgrensen. Det vil være viktig med fortsatt overvåking av feltene for å følge utviklingen videre.
Tabell. Funn av pesticider i bekker og elver i perioden 1995 til 2008.(Ludvigsen & Lode 2008). 16.1.1.1.1 Ugrasmidler Antall prøver analysert Antall funn % av antall prøver Antall overskrid. av MF MF/AMF-grense Gj. snitt kons. g/l Maks kons. g/l Metribuzin 1938 413 21 % 82 0,18/0,4 0,18 12 Propaklor 1938 81 4 % 20 0,29/0,65 1,63 68 Linuron 1938 138 7 % 20 0,56/0,7 0,29 2,9 Aklonifen 1818 25 1 % 5 0,25/0,69 0,19 1,5 isoproturon 1 695 21 3 % 3 0,32/2,1 0,04 0,45 Metamitron 1938 112 6 % 2 10/14 1,09 42 Simazin 1938 73 4 % 1 0,42/4,2 0,07 0,57 Terbutylazin 1938 1 < 1 % 1 0,2/1,6-0,09 Fenmedifam 111 2 2 % 1 1/8,6-2,2 glyfosat 1 83 74 89 % 0 28/64 0,15 2 4,0 2 Bentazon 1938 554 29 % 0 80/360 0,15 6,9 MCPA 1938 479 25 % 0 13/260 0,36 9,7 diklorprop(-p) 1938 276 14 % 0 15/250 0,24 10,5 mekoprop(-p) 1938 245 13 % 0 44/160 0,10 0,8 2,6-diklobenzamid,BAM 1325 137 10 % 0 21/110 0,05 0,6 2,4 D 1938 71 4 % 0 2,2/5,8 0,11 1,1 Klorprofam 1225 8 1 % 0 5/30 0,15 0,35 Fluroksypyr 1661 39 2 % 0 10/140 0,20 1,5 Dikamba 1394 13 1 % 0 20/62 0,06 0,2 Klopyralid 1225 14 1 % 0 71/540 0,33 1,1 flamprop (-M-iso.) 1225 1 < 1 % 0 19/30-0,16 Atrazin 1938 1 < 1 % 0 0,4/4,3-0,03 Sum ugrasmidler 2778 135 16.1.1.1.2 Soppmidler Fenpropimorf 1661 21 1 % 20 0,016/17 0,81 12 trifloksystrobin-met 111 17 2 % 17 0,0009/0,008 0,10 0,16 Propikonazol 1938 93 5 % 9 0,13/0,8 0,15 7,7 Prokloraz 1818 13 1 % 9 0,05/6,65 0,12 0,25 kresoksim-(metyl) 895 47 5 % 6 0,7/5,5 0,33 1,5 Fluazinam 1325 23 2 % 2 1,2/3,6 0,32 2,2 ETU 1 (mankozeb) 59 14 31 % 1 2/49 0,08 3,0 Azoksystrobin 729 82 11 % 1 0,95/5,6 0,13 2,5 Cyprodinil 1054 34 3 % 1 0,18/0,33 0,04 0,29 Metalaksyl 1938 225 11 % 0 120/560 0,12 1,62 Iprodion 1661 48 2 % 0 17/25 0,26 4,3 Tiabendazol 1818 3 < 1 % 0 2,4/2,8 0,13 0,22 Penkonzol 1394 5 < 1 % 0 6,9/22 0,10 0,28 Fenheksamid 111 2 2 % 0 28/134-1,4 Pikoksystrobin 111 1 1 % 0 0,36/0,62-0,03 Pyraklostrobin 111 1 1 % 0 0,4/0,6-0,02 Imazalil 422 1 < 1 % 0 3,0/14,8-0,64 Sum soppmidler 630 66 16.1.1.1.3 Insektmidler Klorfenvinfos 1938 26 1 % 25 0,00025/0,0025 0,08 0,37 Azinfosmetyl 1818 11 1 % 11 0,005/0,021 0,24 0,64 Diazinon 1938 12 1 % 11 0,0034/0,018 0,15 0,49 Lindan 1938 33 2 % 5 0,08/0,22 0,06 0,16 Pirimikarb 1938 19 1 % 4 0,09/0,65 0,10 0,47 Alfacypermetrin 1818 2 < 1 % 2 0,0001/0,0007-0,01 Dieldrin 729 1 <1 % 1 0,008/0,012-0,16 Esfenvalerat 1394 1 < 1% 1 0,0001/0,00048-0,06 DDT-m.metbolitter 1938 1 < 1 % 1 0,05/0,036-0,06 Dimetoat 1938 16 1 % 0 4/20 0,19 0,75
Sum insektmidler 122 61 Sum alle 3530 262 1 spesialanalyser (færre prøver) 2 høyeste kons påvist under episodestudie, gj.snitt fra ordinære prøver Grunnvann Overflatenært grunnvann ble i perioden 1995-2002 overvåket på 3 lokaliteter. Det ble da påvist 13 ulike pesticider og mange påvisninger var i konsentrasjoner over grenseverdien for drikkevann. I perioden 1997-2007 er det tatt prøver i 22 drikkevannsbrønner, hvorav 9 i Akershus, 4 i Østfold, 6 i Vestfold og 3 i Hedmark. Det er påvist pesticider i 100 av totalt 160 prøver (Ludvigsen et al., 2008). Det er bare de brønnene som har hatt mange funn som er prøvetatt over flere år. Totalt for alle brønnene over år har 45 % av funnene overskredet drikkevannsgrensen. Det er påvist pesticider i 9 av de 14 fjellbrønnene (64 %) som har blitt undersøkt. Det er kun påvist pesticider i 2 av de 8 jordbrønnene (25 %) som er blitt prøvetatt. Det er påvist 11 forskjellige ugrasmidler (eller metabolitter av ugrasmidler), 7 soppmidler og 2 insektmidler. Det er gjort flest funn av ugrasmidlene bentazon (73 påvisninger) og BAM (nedbrytningsprodukt av diklobenil; 36 påvisninger). Begge disse stoffene har egenskaper som tilsier at dersom de blir påvist, så gjenfinnes de i veldig mange prøver. I perioden 2007-2009 er det gjennomført en mer omfattende kartlegging av problemomfanget knyttet til forekomst av pesticider i grunnvann finansiert over Handlingsplanen for redusert plantevernmiddelbruk med ettårige bevilgninger. Gjennomført og tilpasset overvåkingen i JOVA. I 2007 ble 45 grunnvannsbrønner fordelt over 9 fylker undersøkt (Ludvigsen et al., 2008). Pesticider ble påvist i 6 av områdene, og da i prøver fra 15 av de 46 lokalitetene (33 %). Totalt ble det gjort 38 påvisninger av 9 ulike pesticider (ugras- og soppmidler) og 2 metabolitter. De fleste funnene var i lave konsentrasjoner, med kun 2 funn på/over grenseverdien for drikkevann. I 2008 og 2009 ble noen av lokalitetene uten funn tatt ut og det ble tatt inn noen nye prøvetakingslokaliteter. Nærmere beskrivelse av denne overvåkingen er gitt i vedlegg 18.
17. Vedlegg. Pesticider i grunnvann i jordbruksområder. Resultater fra 2008 og 2007. Dette vedlegget er en kopi av rapporteringen som ble gjort over bruken av midler og resultater av grunnvannsovervåkingen i 2007-2008. Det er vedlagt rammeplanen for informasjon om pesticider og grunnvann, finansiert utenom JOVA: Utarbeidet av: Gro Hege Ludvigsen, Annelene Pengerud, Paul Åkerøy, Jens Kværner og Geir Tveiti, Bioforsk Jord og miljø. Bioforsk Jord og miljø (BJM) har i 2007 og 2008 fått midler over Handlingsplanen for Plantevernmidler til å overvåke grunnvann for å kartlegge de viktigste grunnvannsressursene i Norge som potensielt kan være påvirket av sprøytemidler. Her presenteres resultatene fra 2008, men resultatene fra 2007 er også sammenlignet. Prøvetakingsområder og prøvetakingsprogram for grunnvann Det ble i 2007 valgt ut 9 prøveområder, i 2008 ble brønner med funn i 3 av de gamle prøveområdene fortsatt overvåket, mens det ble valgt ut 6 nye områder. Prøveområdene ligger i 6 vannregioner med Trøndelag som det nordligste. I hvert område er 3-9 brønner prøvetatt. For begge år til sammen er 84 forskjellige brønner undersøkt, hovedsakelig drikkevannsbrønner, samt 3 mindre vannverk med vannforsyning til <90 personer. Det ble også tatt prøver i to dødisgroper der grunnvannet står i dagen. I 2008 blir det tatt prøver av 51 brønner. I 2007 ble det tatt prøver av 46 brønner. 13 brønner er prøvetatt begge år. Brønner der det ikke var funn i de to første prøvene ble prøvetatt bare vår og sommer. Brønner med funn ble prøvetatt også en tredje gang om høsten. I noen prøveområder ble flere brønner undersøkt og i andre færre. Til sammenligning opererer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med om lag 700 kartlagte grunnvannsressurser i Norge (Kilde: NVEs årsrapport 2005). Det er altså et svært begrenset utvalg av norske grunnvannsressurser som er blitt prøvetatt. Det var i hovedsak private drikkevannsbrønner der det er en eller noen få husstander som brukere av vannet som ble prøvetatt, Prøvene ble analysert for pesticider med metodene GC-Multi M60 og GC/MS-Multi M15. Disse metodene innebærer at det er analysert for 60 pesticider + en del metabolitter av pesticider. Deteksjonsgrensen for det enkelte middel varierer, men er mellom 0,01 og 0,05 µg/l. I tillegg ble ph og konduktivitet målt, og det ble analysert for nitrat og ammonium. Dette ble gjort for å få mer informasjon om vannkvaliteten generelt og dannet et bredere grunnlag for å tolke sammenhenger med eventuelle funn av pesticider. Nitrat i grunnvann er også relevant i forhold til Vannrammedirektivet. Resultater I 2008 ble det totalt tatt ut 127 prøver som alle ble analysert med multimetoder. Resultatene fra lokalitetene er gjengitt i Tabell 1 og 2. Det var bare ett område (Grue i Solør) som ikke hadde funn av pesticider i 2008. Disse brønnene hadde funn i 2008. I alle andre områder ble det påvist pesticider. Tabell 1. Resultater fra grunnvannsovervåkingen i 2008. Sted Brønner Brønner med funn Multianalyser Prøver med funn Antall > Antall Antall Prosent Antall Antall Prosent Grenseverdien Klepp * 5 4 80 14 7 50 0 Grue * 4 0 0 8 0 0 0 Gardermoen * 4 1 25 8 2 25 0 Grimstad 6 4 67 16 7 44 5 Larvik 4 2 50 10 4 40 2 Norddal 5 2 40 12 2 17 1 69
Råde 9 5 56 23 9 39 1 Nesodden 6 3 50 15 4 27 0 Overhalla 8 5 63 21 13 62 6 Totalt 51 26 51 127 48 38 15 * Brønnene ble også overvåket i 2007. Antall områder med funn varierer, men av de 51 brønnene som ble undersøkt, ble det påvist pesticider i 26 brønner (51 %). Totalt ble det gjort 73 enkeltfunn fordelt på 21 forskjellige pesticider og 3 metabolitter (nedbrytningsprodukt), til sammen 23 forskjellige stoff. Av ugrasmidler ble simazin (10), bentazon (10), atrazin (6), MCPA (4), mekoprop (2), propaklor (2), metribuzin (2), aklonifen (1), 2,4-D (1) og diklorprop (1) påvist. Det er også påvist BAM (8, metabolitt av ugrasmidlet diklobenil) og atrazin-desetyl (2, metabolitt av atrazin). Simazin, atrazin og diklobenil er ikke lenger tillatt brukt i Norge. Funnene av disse midlene skyldes trolig rester i jorda fra bruk lenger tilbake i tid. De påviste soppmidlene var metalaksyl (8), propikonazol (5), fenpropimorf (2), kresoksim (1), pyrimetanil (1), azokzystrobin (1), tebukonazol (1), prokloraz (1) og tiabendazol (1). Det er også påvist en metabolitt av trifloksystrobin (2). Alle soppmidlene bortsett fra tebukonazol og tiabendazol er tillatt brukt i Norge i dag. Det ble påvist 2 insektmidler; fentrotion (1) og dimetoat (1). Fentrotion er ikke lenger tillatt brukt. De fleste funnene var i lave konsentrasjoner, men 15 funn (10 ugrasmidler og 5 soppmidler) overskred grenseverdien for pesticider i drikkevann. Konsentrasjoner av nitrat (NO 3 -N) og ammonium (NH 4 -N) ble vurdert i forhold til grenseverdier for drikkevann (Tabell 2). Grenseverdier for nitrat og ammonium i drikkevann er henholdsvis 10 mg/l og 0,5 mg/l (Kilde: Veileder til Drikkevannsforskriften, Mattilsynet 2005.) Det er imidlertid mange prøver som ligger tett opp mot grenseverdien for nitrat. Vi sammenliknet derfor også verdiene med tidligere utgitte kvalitetsnormer for drikkevann (Kilde: Statens institutt for folkehelse 1987.) Nitratverdier mellom 2,5-10 mg/l regnes som mindre god drikkevannskvalitet. For ammonium regnes resultater mellom 0,08-0,5 som mindre god drikkevannskvalitet. Tabell 2. Resultater 2008, antall brønner med påvisninger over grenseverdier og i området mindre god vannkvalitet. Analyser Brønner NO 3 > grensev. NO 3 mindre god NO 3 Tot NH 4 > grensev. NH 4 mindre god Klepp 14 5 2 3 5 0 0 0 Grue 8 4 0 4 4 0 2 2 Gardermoen 8 4 1 0 1 0 1 1 Grimstad 16 6 0 1 1 0 1 1 Larvik 10 4 0 3 3 0 0 0 Norddal 12 5 0 0 0 0 0 0 Råde 23 9 1 0 1 1 2 3 Nesodden 15 6 0 2 2 0 0 0 Overhalla 21 8 0 5 5 1 2 3 NH 4 Tot Totalt 127 51 4 18 22 2 8 10 Tre områder (Klepp i Rogaland, Gardermoen i Akershus og Råde i Østfold) hadde overskridelser av grenseverdien for nitrat i drikkevann. I tillegg var det mange lokaliteter hvor nitratverdiene var under grenseverdien, men i området mindre god. To områder (Råde i Østfold og Overhalla i Nord- Trøndelag) hadde en overskridelse av grenseverdien for ammonium. Det var fire lokaliteter til der verdiene for ammonium var i området mindre god. Konklusjon og sammenligning med resultater fra 2007 Det ble gjort relativt sett flere påvisninger i 2008 sammenlignet med 2007. I 2007 var det funn i 27 % av prøvene, mens det i 2008 var funn i 35 %. I 2007 ble det påvist 10 midler, mot 23 i 2008. Det ble også påvist flere midler over grenseverdien for drikkevann, (6 % av prøvene i 2007 og 27 % av prøvene i 2008). I 2007 ble det ikke påvist pesticider i lokalitetene; Lærdal i Sogn og fjordane, Øyer i 70
Gudbrandsdalen og Melhus i Sør-Trøndelag. På bakgrunn av dette, gikk vi i 2008 bort fra å undersøke grunnvann i dalfører der grunnvannet har tilsig fra store utmarksarealer. Resultatene fra grunnvannsovervåkingen viser at det påvises pesticider i grunnvann i jordbruksområder, men at konsentrasjonene som oftest er lave. I områder der jordbruksarealene utgjør en betydelig andel av totalarealet og det brukes pesticider, er det fare for påvirkning av grunnvannet. Mange private drikkevannsbrønner i jordbruksområder har dårlig vannkvalitet med hensyn på innhold av nitrat. 71