Nr 3/2001 Årg 17 Informasjon fra Foreldreutvalget for grunnskolen Foreldreaksjonen 2001: Stor aktivitet Foreldrebetalingen i skolen øker FUG krever strakstiltak Mer side 4 FUG har mottatt meldingsbøker fra nær 1000 skoler Hvem blir årets «Foreldreprisvinner»? Frist for forslag er 1. oktober 2001. Send inn skjemaet på side 13. Foreldreaksjonen 2001 har engasjert elever, lærere og foresatte i skolen. FUGs sekretariat har mottatt nær 1000 meldingsbøker fra hele landet. De fleste meldingsbøkene inneholder synspunkter fra både elever, lærere og foreldre. Rådgiver Ingebjørg Johannessen, kontorsjef Grete R. Reinemo og førstesekretær Berit Welde hadde mange bunker å gjennomgå da samtlige skjemaer ble registrert. Klipp fra meldingsbøkene se side 8 og 9.
Leder Hilde Sundve Jordheim FUG-leder 2 «Vi lider hjelp oss!» Budskapet er sterkt og ikke til å misforstå. Elevene skriver om skolen sin og hverdagen i de norske klasserommene. Meldingsbøkene i FUGs foreldreaksjon har strømmet inn til sekretariatet. Det er meget interessant lesning. De som sier at FUG overdriver når vi setter fokus på elevenes arbeidsmiljø og behovet for å forbedre og fornye norske skolebygg, må revurdere sine synspunkter. Elever, foreldre og lærere skriver at arbeidsmiljøet både for elevene og de voksne i skolen er under enhver kritikk. Sterkest er det når elevene skriver om stinkende toalettforhold, dårlig luft i klasserommene, gjenspikrede vinduer, falleferdige skolebygninger og elendige uteområder. Likeledes at utstyr og inventar ikke holder mål og at dette går direkte ut over deres læringsbetingelser og læringsresultater. Et elevråd skriver: «Skolen detter snart sammen!» Vi kan ikke være bekjent av å tilby elevene slike læringsbetingelser. Dessuten, det er helseskadelig å oppholde seg i mugg, støv, skitt og innestengt luft. Vi har sagt det hundre ganger før, men sier det igjen: Nå må politikerne være villig til å satse penger på elevenes arbeidsmiljø! Vi tåler ikke lenger innholdsrike handlingsplaner som ingen tar hensyn til, velformulerte taler og oppmuntrende ord om at vi gjør en bra jobb som pådrivere. Vi krever handling, og vi forventer at det synes på neste års statsbudsjett. Vi snakker om store summer milliarder. Dersom noen tror at 100-300 mill kr er nok til å rette på arbeidsmiljøet i skolene i Norge, så har de misforstått alvoret i saken. Kjære stortingspolitikere: De reelle fakta om elevenes arbeidsmiljø kan ikke lenger skyves under teppet. Vær villig til å se problemene i øynene og bli enige om en satsing som gir resultater i løpet av neste stortingsperiode. Sett dere et mål og gjør alt dere kan for å nå det. Vi har foran oss et høringsutkast til en arbeidsmiljølov for elevene. Vi har ventet på dette forslaget i mange år, men vi er så skuffet. Skuffet over at vi fortsatt ikke er kommet lenger enn til de vage formuleringene. Vi forventer en lov som forplikter og som holder juridisk. Vi forventer at det nå skal gjøres et løft for barna og de unge både i forhold til juridiske rettigheter og økonomisk satsing. Vi trodde vi hadde fått mye på plass gjennom forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Vi konstaterer at kommunene gir seg selv dispensasjoner langt ut over det som forskriften tillater, og passusen om at alle skoler og barnehager skulle ha ny godkjenning innen 31. desember 1998, har hatt liten betydning for de elevene som har det verst. Vi har arbeidet for at departementet skulle få fram et lovforslag til Stortinget. Vi sitter i dag med et lovutkast som på ingen måte gir elevene større rettssikkerhet. Vi konstaterer at hele arbeidet med lovformuleringen må gjøres om igjen. Det er en provokasjon når departementet skriver at lovutkastet ikke har økonomiske konsekvenser. Norges foreldre utfordrer myndighetene: Gi elevene et sunt arbeidsmiljø! La oss ikke bli skuffet enda en gang!
Skole-hjemsamarbeid i lærerutdanningen? NOVA-undersøkelsen om samarbeidet mellom hjem og skole som ble gjennomført på oppdrag av FUG våren 2000 konkluderte med at det er stor avstand mellom idealer og realiteter. Praksis er ikke er i tråd med innhold og mål i rammeplan for læreutdanningen. FUG ber nå om at evalueringen av lærerutdanningen også må omfatte hjemskolesamarbeid. Statsråd Giske på sin side lover å gjøre skole-hjemsamarbeidet til pensum i lærerutdanningen. FUG har ved flere anledninger hatt samtaler med politisk ledelse og representanter fra embetsverket i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) om manglende satsning på temaet foreldremedvirkning og hjem-skolesamarbeid i lærerutdanningen. Praksis er ikke i samsvar med innhold og mål i rammeplan for utdanningen, sier FUGleder Hilde Sundve Jordheim. Hun er glad for at departementethar satt i gang et utviklingsprosjekt der opplegg for temaet prøves ut. FUG forventer også at temaet vies oppmerksomhet når arbeidet med en stortingsmelding om lærerutdanningen settes i gang. Lærerutdanningen kan bidra til å rette opp misforhold mellom intensjon og praksis i grunnskolen når det gjelder hjem-skolesamarbeid. FUG har derfor henstilt og foreslått for departementet at evalueringsarbeidet i lærerutdanningen også skal omfatte i hvilken grad lærerhøgskolene følger opp hjem-skolesamarbeid i sine lokale planer og praksis. Vi ønsker å komme med innspill. Det er derfor viktig å vite i hvilken grad evalueringen til nå ser ut til å behandle temaet, sier Jordheim. I spørretimen Skole-hjem samarbeid ble også tatt opp i Stortingets spørrretime 25. april. Det var Kr.F.-representanten Elsa Skarbøvik som med bakgrunn i NOVA-rapporten ville vite hva Trond Giske ville gjøre for at samamrbeidet skulle bli bedre. Giske svarte at han vil legge forholdene til rette for at både foreldre og elever skal få større innflytelse i skolen. Foreldrene skal trekkes mer med ved evaluering av undervisningen og de skal ha reell innflytelse på hvordan skolen organiseres, sa Giske. Pensum Giske lovet å sørge for at FUG, Læringssenteret og Statens utdanningskontor følger opp utviklingen på området. Det arbeidet som er i gang skal videreføres og videreutvikles. Et sentralt tiltak blir å gjøre skole-hjemsamarbeid til pensum i lærerutdanningen, sa Giske. Stor interesse for forsøk med ny arbeidstid Skolar over heile landet ønskjer å drive forsøk med nye arbeidstidsordningar for lærarane. KUF har i løpet av våren fått inn meir enn 450 søknader dobbelt så mange som er normalt for forsøk i skolen. Skolane kan velje etter fem ulike modellar. Størst er interessa for to modellar som bind arbeidstida for lærarane på skolen. Det inneber at lærarane er til stades for elevane store delar av dagen, sjølv om dei ikkje underviser. Målsetjinga med desse forsøka er nettopp å leggje til rette for auka kontakt mellom lærar og elev. Ein av modellane byggjer på sterkare integrering av skolefritidsordninga og den ordinære skolen. Nærmare 30 skolar over heile landet ønskjer å prøve ut denne konkrete modellen. 3
Foreldrebetalinga i grunnskolen aukar: FUG krev strakstiltak BarneVakten hjelper foreldre Korleis gi barna tryggleik i møte med media? Mange foreldre er usikre, og BarneVakten ønskjer å hjelpe dei til å ta vare på barna sine. BarneVakten vart starta for eitt år sidan, og har som mål å verne barn mot medievald. Gjennom temakveldar, medlemsblad og via Internett ønskjer Barne- Vakten å gjere foreldre medvitne om barna sitt forhold til både TV, Internett og dataspel. BarneVakten kan kontaktast på: Tlf 22 42 21 20 E-post: post@ barnevakten.no Internett: www. barnevakten.no Tre av fire skoleklassar i grunnskolen opererer med foreldrebetaling for eitt eller fleire formål, aller mest til leirskolar og andre overnattingsturar. I gjennomsnitt betaler foreldra i desse klassane 494 kroner årleg, noko som tilsvarer 207 millionar kroner på landsbasis. Kommunane bryt Opplæringslova og FUG krev strakstiltak som gjer slutt på foreldrebetalinga. Dei siste tala om foreldrebetaling kjem fram i ei undersøking Opinion har utført på oppdrag frå Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet (KUF). I ei tilsvarande undersøking i 1997, vart den samla foreldrebetalinga rekna til 102 millionar kroner. Undersøkinga i år er gjennomført med eit representativt utval på 1005 lærarar og 1000 foreldre. Foreldra oppgir ein litt større grad av betaling enn lærarane gjer. 70 prosent av foreldrebetalinga går til leirskolar og andre overnattingsturar, mens 20 prosent går til dagsturar. Dei siste ti prosentane går til formål som skrive- og teiknesaker, utstyr til forming og heimkunnskap, diskettar, PC-program, og lærebøker. I undersøkinga oppgir 12 prosent av foreldra at dei ikkje har hatt råd, eller følt at dei ikkje har hatt råd, til den betalinga skolen krev. Men berre to prosent av foreldra svarer at barnet deira enkelte gonger ikkje har kunna delta på skoleaktivitetar fordi det har vorte for dyrt. Det siste tilsvarer likevel rundt 10 000 elevar. Statsråd Trond Giske ottast for tendensen til aukande foreldrebetaling, og fryktar at enkelte elevar blir utestengde frå aktivitetar på grunn av økonomien til foreldra. Departementet har derfor teke initiativ til ei tilleggsundersøking for å sjå nærmare på forholda, for å foreslå tiltak som gjer at ingen barn blir utestengde frå aktivitetar. Det er samtidig grunn til å understreke at alle utgiftene til den ordinære undervisninga skal vere gratis. Dei kommunane som ikkje følgjer dette, må snarast rydde opp og bringe praksis i samsvar med Opplæringslova, seier Giske. Nok dokumentasjon FUG har teke opp saka i eit møte med statsråden. FUGs synspunkt er seinare utdjupa i eit brev til Giske. FUG meiner det ligg føre nok dokumentasjon om brot på Opplæringslovea når det gjeld foreldrebetaling. Vi ser ikkje nokon grunn til å bruke tid og ressursar på ytterlegare kartlegging av kva for barn som blir ekskluderte frå opplæringsaktivitetar pga. manglande evne hos foreldra til å vere med og betale. Dei undersøkingane som allereie ligg føre, konstaterer at foreldrebetaling eksisterer. Den viktigaste oppgåva no er å syte for at skolen blir gratis for alle slik at 2-1, siste 4
Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap ledd, i Opplæringslova blir ein realitet, seier FUG-leiar Hilde Sundve Jordheim. Ho åtvarar mot ein situasjon der foreldre skal søkje skolen om økonomisk støtte til aktivitetar som er ein del av opplæringstilbodet til elevane. Ei slik ordning vil føre til ytterlegare stigmatisering, seier Jordheim. I brevet til statsråd Trond Giske understrekar FUG at: Arbeidsmiljøet til elevane er foreslått lovfesta KUF foreslår i eit høringsutkast å lovfeste reglar for arbeidsmiljøet til elevane. Forslaget tek utgangspunkt i standardar som i dag er fastsette i forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar. Lovforslaget gjer ikkje endringar i krava til arbeidsmiljø for elevar, men er meint å skulle medverke til å gjere krava betre kjende og etterlevde. Forslaget har etter KUFs vurdering ikkje økonomiske konsekvensar. Forslaget vart sendt ut på høring 26. april, med høringsfrist 15. august. Forslaget til lovteksta lyder: KUF og kommunane må ha ein klar politikk når det gjeld foreldrebetaling. Undersøkinga til Opinion, i tillegg til tidlegare undersøkingar, dokumenterer at skolen ikkje er gratis for foreldre og at kommunane dermed bryt Opplæringslova. Det må setjast i verk strakstiltak for å få slutt på foreldrebetaling. Alle grunnskolar og vidaregåande skolar skal vere helsemessig tilfredsstillande. Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det på ein allment akseptert måte blir teke omsyn til helsa, hygienen og tryggleiken til elevane. Samarbeidsutvalet ved grunnskolar og skoleutvalet ved vidaregåande skolar, og elevrådet og foreldrerådet, har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som gjeld arbeidsmiljøet på skolen. Stortinget har bestemt at «Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap» skal vere det nye namnet på grunnskolefaget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL). Det skal setjast ned ei arbeidsgruppe for å gjennomgå læreplanen i faget. Målet er eit fellesfag med minst mogleg behov for fritak. Den avgrensa fritaksretten skal sikrast gjennom betre informasjon til foreldra og eit enkelt meldingsskjema. Regjeringa vil òg syte for betre etterutdanning av lærarar. KRL-faget vart behandla i Stortinget i slutten av mai. 5
Dyrløkkeåsen skole i Frogn: Sosial læreplan skaper godt s mellom elever og lærere, skole På Dyrløkkeåsen barne- og ungdomsskole i Frogn kommune, tre mil syd for Oslo, er Den sosiale læreplanen grunnlaget for det daglige livet på skolen og i skolefritidsordningen (SFO). Alle tar ansvar for sin del av planen elever, foresatte og de ansatte. Gjennom Den sosiale læreplanen har skolens ledelse i nært samarbeid med FAU gjort ord til handling for å øke elevenes sosiale kompetanse og skape et godt lærings- og oppvekstmiljø. Det var rektor Kjell Gunnar Moen som tok initativet, men det er et sterkt foreldreengasjement som har gjort planen handlingskraftig, sier FAU-leder Stein Erik Halck. Da FAU fikk utkastet til høring, satte vi ned en arbeidsgruppe som gikk grundig til verks. Tidligere hadde foreldrene engasjert seg i utarbeidelsen av skolens «Trivselsog ordensregler» som planen i stor grad bygger på. Resultatet er en plan som er svært konkret når det gjelder tiltak og ansvarsdeling, sier Halck. Planen definerer klart hva man forventer av skolens ledelse, de ansatte, de foresatte og elevene. I planen inngår blant annet også skolens handlingsplan mot mobbing og handlingsplanen mot rus, vold og kriminalitet. «Årshjulet» for skolen og SFO synliggjør etter hvert tradisjonsrike arrangementer som virker FAU-leder Stein Erik Halck har også hatt foreldrene med seg når det gjelder innspill til Oppvekstplanen som Frogn kommune nå har ute til høring. (Foto: TS) samlende for brukerne av skolen, sier Halck Evalueres hvert år Den sosiale læreplanen ved Dyrløkkeåsen gjelder fra 2000-2003. Den skal evalueres hvert år. Ansvaret for oppfølgingen ligger hos samarbeidsutvalgets leder som ved 6
t samarbeid kole og hjem e med m Frogn Dyrløkkeåsen er identisk med FAUlederen. Etter tre år skal planen revideres og videreutvikles. Temaer til debatt Temaer fra Den sosiale læreplanen brukes i dag av lærerne i undervisningen. De tas opp på plenumsmøter for foreldrene, og planen ligger i bunn for alt sosialt arbeid på skolen. Dette er mulig, nettopp fordi den er så konkret, sier Halck. Ny skole Dyrløkkeåsen skole ligger i kommunens største utbyggingsområde et område der 3-4000 mennesker har etablert seg de siste fem årene. Skolen stod ferdig til skolestart 1998/99. Det er en barne- og ungdomsskole med 500 elever. Både skolens ledelse og foreldrene er svært opptatt av å bygge nettverk i skolekretsen. Mye kan gå galt når så mange mennesker skal etableres i nytt bomiljø, sier Stein Halck. Gjennom Den sosiale læreplanen holder vi fokus på de positive elementene. Barn og unge som viser risikoatferd skal fanges opp i et nettverk der flertallet har trygg forankring. Hvorvidt vi lykkes, vil tiden vise. Men så lenge foreldrenes engasjement er så bra holder vi fokus, sier Halck. Mer informasjon om Dyrløkkeåsens sosiale læreplan kan fås ved henvendelse: Norge får EU-ros for opplegg for arbeid mot vold Prosjektet Connect: Tackling Violence in Schools der Senter for atferdsforskning i Stavanger har et faglig ansvar, er under en konferanse i London kåret til et av tre vinnerprosjekter. De to andre prosjektene har tilknytning til England og Italia. Prosjektet kartlegger omfanget av fysisk vold i skolen, myndighetenes oppmerksomhet om dette og virksomme tiltak. I tillegg til land innenfor EU har også Norge og Island deltatt i prosjektet. En del av rapporten er beskrivelsen av tiltak ved en enkeltskole i Oslo. Det norske opplegget viser en bred tilnærming til forebygging og tiltak mot fysisk vold i skolen, og det påvises at denne tilnærmingen virker positivt på elevenes atferd og læringsmiljø generelt. Senter for atferdsforskning (SAF) er et av to statlige spesialpedagogiske kompetansesentra ved Høgskolen i Stavanger (det andre er Senter for leseforskning). Arbeidsområder for SAF er forskning og landsdekkende ansvar for tjenesteyting om sosiale og emosjonelle vansker i forhold til praksisfeltet; grunnskole, videregående skole, barnehage og PP-tjeneste, bl.a. gjennom kompetansehevingsprogrammet SAMTAK (omtalt i Foreldrekontakten nr. 1/2000). Dyrløkkeåsen skole: Hegreveien 12 1440 Drøbak Telefon kontor 64 90 68 00 Telefax 64 90 68 01 E-post: dyrlokkeasen.skole@frogn.kommune.no Stein Erik Halck Mobiltelefon 90 51 55 85 E-post s-er-ha@online.no TS 7
Foreldreaksjonen 2001 har engasjert elever, lærere og foresatte i skolen. FUGs sekretariat har mottatt meldingsbøker fra nesten 1000 skoler over hele landet. De fleste meldingsbøkene inneholder synspunkter fra både elever, lærere og foreldre. Aksjonsstafetten startet i Kirkenes 20. august. Fredag 7. september skal meldingsbøkene overleveres stortingspolitikerne ved en markering foran Stortinget i Oslo. Her presenterer vi noen klipp fra meldingsbøkene. Skolen er OK til å være Barneskolen har nå blitt en maskin hvor ulike individer begynner i den ene enden og formes, klippes, fylles og farges slik at de kommer ut i andre enden som A4-barn. På ungdomsskolen skal de så mene noe, debattere og styre skolearbeidet selv. Ikke så lett etter å ha blitt bedt om å være stille og «snille» i 7 år. «Alle» skal ha artium. Til og med på yrkesskolene skal blikkenslagere og bakere på samme skolebenken i starten. TA VARE PÅ INDIVIDENE! (Forelder) Kunnskapsformidlingen må bli et markedstilpasset produkt for fremtiden. Konsentrer utdanningen om kjørefagene! Øk statusen for lærere! Gi foreldre ansvar for oppdragelsen. (Forelder) Husk at det er våre barn som tar over etter oss, og da er dere politikere gamle og sitter kanskje på gamlehjem! (Forelder) I noen klasserom er det altfor kaldt, i noen for varmt og i noen akkurat passe. Det er særlig i nybygget det er passe. (Elev) Skolen er grei og bra, men noen ganger kommer 8. og 9. klasse og ødelegger alt for oss. Kan dere gjøre noe med det? (Elev) Skolebygningene er svært dårlige i kommunen det er FLAUT!!! (og ingen tar ansvar!!). (Forelder) Lærerne gjør en god jobb med lite midler. Burde satse mer på skolen økonomisk. Barna er fremtiden vår og skoletilbudet i Norge blir bare dårligere. Har erfaring fra internasjonal skole der barna virkelig blir stimulert til å yte sitt beste ut fra hvor de står. (Forelder) Skolen er ikke tidsmessig mht standard på bygningsmassen. Spesielt er inneluften dårlig fordi man ikke har skikkelig ventilasjon. I tillegg er skolegården kommunens minste og sammenlignbar med skolegården anno 1950. Skolefritidsordningen er et kapittel for seg og har om mulig enda verre inneklima enn skolen. Det er mange foreldre som føler det ille å måtte la barna være i dette fysiske miljøet (skolen, SFO) i over åtte timer daglig. FAU føler derfor at de i stor grad ender opp med å arbeide som pressgruppe eller vaktmestere for å få bedret barnas fysiske miljø i stedet for å kunne arbeide med positive tiltak som for eksempel å bedre hjem-skole kontakten, forebygging av mobbing, rus etc. (FAU) Mer ressurser til elever med spesielle behov. Veileder-stillingene ved skolen burde ikke vært fjernet. (Ansatt) Neste år skal flere barn inn på den gamle grendeskolen. Jeg ser for meg en uholdbar høst/vinter når det gjelder garderobeforhold. Det blir tøft for ungene, men spesielt for lærerne med så mange barn. (Forelder) For hvert år som går, kommer elevene med mindre og mindre normer. I tillegg øker antallet spesielt vanskelige elever. Lærerne tildeles oppgavene og problemene. Det er ikke hjelp å få. Hvilken arbeidssituasjon får så medelever og lærer når ingen instans griper fatt i saken? (Ansatt) Det beste hadde vært å forbedre klimaet!!!! Det burde vært bedre stoler for alle på skolen: når har de i brakka luksusstoler, mens resten har megadårlige stoler. (Elev) Et hjertesukk: Vår sønn på seks år får vite at han skal begynne på en helt ukjent skole kun to måneder før skolestart. Han har hele tiden (tre år) trodd at han skulle begynne på den skolen han har sett bort på mens han gikk i barnehagen. Og som er den skolen hans storesøster på ni år går på. (Forelder) V kl kl ga så 8
re skole (elev) ært et er e g g fra til å di r r a ad m En flott skole med godt miljø og generelt sett kompetente lærere som gjør det beste ut av få midler og høyt tidspress. (Forelder) Vi ønsker oss flere timer slik at vi kan lage grupper/dele klasser. Mer penger til ekskursjoner. (Ansatt) Skolen ble bygd for liten, selv om alle visste om økningen i elevtallet. Politikerne har ingen anelse om hva slags krav som stilles til ute- og innearealer, bemanning og utstyr, og de gjør svært lite for å skaffe den nødvendige kunnskap. Skolen er så bra som den er takket være personalets og de foresattes innsats. (Ansatt) Vi vil ha nye lekeapparater og doer. Vi vil ha planter i klasserommet og ikke så vanskelige prøver. Flere klassefester og «døgninger». Kan vi døgne med 6A en gang? Vi vil ha flere klasseturer langt vekk. Ellers er det sånn passe bra på skolen. (Elev) Eksempel på gjennomføring av aksjonen Vi lar aksjonsprogrammet i Bergen stå som eksempel på alle arrangementene landet over i forbindelse med Aksjonsstafetten. «Aksjonen gjennomføres torsdag 6. september 2001 med fremmøte og oppstilling på festplassen klokken 1300. Etter oppstilling marsjerer vi gjennom byen med Rådhuset som mål. Foran Rådhuset holdes appeller til politikerne. FUG-leder Hilde Sundve Jordheim deltar sammen med Norsk Lærerlag, Bergen og Lærerforbundet. Forespørsler om deltakelse er sendt til samtlige FAU ledere i Bergens skolene. Aksjonsmateriell er mottatt. Foreldreaksjonen krever økt satsing/bevilgninger til skolene når det gjelder: Inneklimaet Vedlikehold Rett til et trygt og stimulerende oppvekst- og læringsmiljø Trafikksikring Foreldrenes merinnflytelse/brukermedvirkning Rett til gratis skole Rett til skole i nærmiljøet Øremerkede midler til skolene å Det er for r de i mens ge stoler. vite Han ulle ort m er år Skolene sliter med å oppfylle kravene som politikerne setter til skolen. Og det er de samme politikerne som bevilger penger til skolen. Lurer opå om de er schizofrene hele gjengen (Forelder) Hvordan skal vi lære barna våre å ta vare på ting, når miljøet rundt dem forfaller? Det er ikke ressurser til sårt tiltrengt rehabilitering. Godt læringsmiljø består ikke bare av entusiastiske og dyktige lærere som mot alle odds greier å gjøre skolehverdagen positiv for barna våre. (Forelder Vi ber FAU-lederne ved de respektive skolene om å informere foreldre/lærere om aksjonen og møtetidspunkt. Klargjør plakater og lignende til aksjonen. Vi ønsker at flest mulig slutter seg til foreldreaksjonen. VEL MØTT Ta kontakt med aksjonskomitéen FAU Laksevåg, bydel Bergen, bestående av: Rune Birger Nilsen Tlf: 55 93 68 14 Egil Stefferud Tlf: 55 93 61 34 Disse har støttet aksjonen: Norsk Lærerlag, Lærerforbundet, Skolenes Landsforbund, Ped Lex Norsk Skoleinformasjon 9
Nordisk undersøkelse viser: Skolen er bedre enn sitt rykte En nordisk undersøkelse viser at nordmenn har litt mindre tillit til skolen generelt enn de andre nordiske landene. Litt over halvparten av den nordiske befolkningen oppgir å ha stor tillit til skolen i sin helhet, mens i Norge viser derimot litt under halvparten den samme holdningen. Svenskene er mest kritisk til skolen, mens finnene er mest fornøyd. «Nordisk skolbarometer» undersøkelse om holdninger til skolen i de nordiske landene er gjennomført på oppdrag av Nordisk ministerråd etter at de nordiske landene på 90-tallet har gjennomført store utdanningsreformer. Dette er den første sammenlignende undersøkelsen som er gjort på dette området. Målet var å få informasjon om hvilke oppfatninger allmennheten generelt og foreldre med barn i grunnskole og videregående opplæring har om en rekke områder innenfor skolens arbeid. Det har vært sentralt i undersøkelsen å kunne sammenligne holdninger hos ulike grupper i og mellom landene med tanke på å gi innspill til arbeidet med evaluering og kvalitetsutvikling i skolen. Foreldre med størst tiltro til skolen Undersøkelsen viser bl.a. at foreldre som selv har barn i skolen, altså brukerne av skolen, gjennomgående har større tiltro til skolen enn befolkningen for øvrig. Det fremkommer også at kvinner generelt har større tiltro til skolen enn menn. For det meste ligger nordmenns holdninger nær det nordiske gjennomsnittet, men de skiller seg ut på noen områder. Nordmenn er tydelig mer negative enn øvrige nordboere i synet på om skolen har tilstrekkelige ressurser til IKT og annet undervisningsmateriell, og viser dessuten minst interesse for andre fremmedspråk enn engelsk. På andre områder fremstår derimot nordmenn som mer tilfredse med skolen enn sine nordiske naboer. Annenhver nordmann mener skolen lykkes godt i å formidle samfunnets grunnleggende verdier og tradisjoner, mens bare en av tre vil si seg enig i det i resten av Norden. Også når det gjelder skolens informasjon til hjemmene er norske foreldre de mest fornøyde. Undersøkelsen viser ellers at fire av fem menn over 45 år i privat sektor mener at lærere har for liten erfaring fra arbeidslivet utenfor skolen. Videre mener bare 20 % av de spurte at skolen lykkes i å gi elevene kunnskaper og ferdigheter som forbereder for arbeidslivet, mens 42% mener at den lykkes i liten utstrekning. En av to foreldre svarer for øvrig at elevenes innflytelse i skolen bør øke mye eller noe. Media har stor påvirkning Majoriteten av den norske befolkning oppgir at media og offentlig debatt har meget eller ganske stor betydning for deres oppfatning av skolen. Samtidig ser man at befolkningen generelt har dårligere inntrykk av skolen enn skolens brukere. Det kan derfor være grunn til å se den svenske og den norske befolkningens kritiske holdning til skolen i sammenheng med den kritikk skolen har gjennomgått i disse landenes media. Men norske foreldres positive holdning til skolen viser at det også er mye bra i norsk skole. Foreldre står i 10
direkte kontakt med skolen og får derfor et mer nyansert bilde av skolen enn det som kommer til uttrykk i media, sier FUGleder Hilde Sundve Jordheim i en kommentar til undersøkelsen. Bekrefter FUGs erfaringer Ressurssituasjonen i den norske skolen er imidlertid under enhver kritikk. Undersøkelsen bekrefter foreldres tilbakemeldinger til FUG om disse spørsmålene. Foreldreaksjonen 2001 synliggjør nokså tydelig hva foreldre, elever og lærere mener om myndighetenes ressursoverføringer til skolen, sier FUGlederen. Verdier og tradisjoner Annenhver nordmann mener skolen lykkes godt i å formidle samfunnets grunnleggende verdier og tradisjoner. Det viser at nordmenn er opptatt av verdier og tradisjoner. Reaksjonene i forhold til verdiformidling og mediepåvirkning har vært formidabel det siste året. Mediepåvirkning overfor barn og unge er i realiteten en verdidebatt som har poppet opp på grasrotnivå og som står i ganske stor kontrast til Verdikommisjonens forsøk på å skape en verdidebatt i samfunnet. Ulike henvendelser til FUG med forespørsel om materiell og foredragsholdere for å starte en verdidebatt på klasseforeldremøter osv. er en annen side av denne saken, sier Jordheim. Informasjon til hjemmene Undersøkelsen samsvarer godt med NOVAs undersøkelse i FUGs utviklingsprosjekt. Foreldrene skårer høyt på informasjonspørsmålene (60% av foreldrene er fornøyd med informasjonen de får fra skolen), men når det gjelder foreldremedvirkningen, er resultatene meget dårlige i NOVAs undersøkelse. Skole og arbeidslivet Dette er et tema som må vies mye større oppmerksomhet etter min mening. Ungdomsskolen står svært sentralt i dette arbeidet. Undersøkelsen bidrar til å understreke det FUG har pekt på i lengre tid: Det må bli større sammenheng mellom innholdet i skolen og den hverdagen elevene skal møte utenfor skolen, og lærerne må ha mye større erfaring og kompetanse i forhold til arbeidslivet utenfor skolen, sier Jordheim. Jordheim mener også det er bekymringsfullt at så mange fra næringslivet opplever skolen passé i forhold til de kunnskaper og ferdigheter elevene bør ha tilegnet seg før de skal ut arbeidslivet. Det betyr at vi har en utdanning som ikke er på høyden i forhold til de kravene til kompetanse som arbeidslivet stiller til sine ansatte, sier Jordheim. KUF følger opp KUF vil sammen med Læringssenteret arbeide videre med oppfølging av de norske resultatene både i et nordisk og nasjonalt perspektiv. Dette gjelder særlig de områdene der undersøkelsen avdekker behov for økt innsats og kvalitet. Rapporten publiseres i Nordisk Ministerråds serie Tema Nord og er til salgs i bokhandelen. Tabellverket fra undersøkelsen ligger på Nordisk Ministerråds hjemmeside: www.odin.dk Grunnskoleveka «KUL-VEKE» startar måndag 5. november. Da opnar Grunnskoleveka denne gongen med fokus på kulturomgrepet. Alt materiell er no sendt alle grunnskolane i landet. Idéarka tek for seg: Skoleanlegget som kulturell arena Film og drama Det blir invitert til manus-, video- og filmkonkurransar og konkurranse om den mest kreative fleirspråklege og fleirkulturelle heimesida i skolen. Materiellet og annan informasjon finn du òg på fug.subnett.no 11
Skolemegling for grunnskolen I 1998 laget Norsk senter for barneforskning i Trondheim en evalueringsrapport om «Utviklingsprogram om skolemegling», pilotprosjektet som Justisdepartementet ledet fra 1995 til 1997. KUF deltok også i dette prosjektet. Rapporten heter «Elever kan selv» og konkluderer med at skolemegling fungerer etter hensikten hvis programmet blir planlagt, innført og gjennomført på en grundig og gjennomtenkt måte. KUF bestemte derfor at skolemegling skulle gjøres tilgjengelig for alle grunnskoler i landet gjennom prosjektet «Skolemegling i grunnskolen». «Å være megler har gjort meg mer oppmerksom på vold og konflikter, ikke bare på skolen, men i alminnelighet, og hvordan de kan løses med megling eller snakking heller enn vold.» (Uttalelse fra en megler) Det er i skolens interesse å avslutte elevkonflikter. I en levende elevkonflikt ligger kimen til mer uro og flere forseelser. Skolene har vanligvis gode rutiner for å håndheve sitt regelverk, men har oftest ikke etablert gode rutiner for å håndtere konfliktene mellom elevene. Skolemegling er navnet på det tiltaket som bruker megling som metode. Med dette navnet ønsker vi å markere at det er skolen som står bak og har det fulle Lederen av prosjektet «Skolemegling i grunnskolen», Kjell Andberg, har skrevet to veiledninger til bruk i arbeidet med innføring og opplæring. Eleven som ressurs i skolen 1. Veiledning om innføring og gjennomføring av skolemegling. Eleven som ressurs i skolen 2. Verkstedhåndbok for skolemegling. I «Evaluering av skolemegling. En steg for steg håndbok.» er det lagt vekt på å skape en mal for evaluering på skolenivå. Her reises ikke spørsmålet om skolemegling fungerer. Fokus rettes mot hvordan programmet fungerer på den enkelte skole. Materiellet kan bestilles på bestilling@ls.no Veiledningene ligger på skolenettet.ls.no. Ved å benytte søkeordet skolemegling får en opp oversikten over dokumentene. ansvaret, sier leder av grunnskoleprosjektet, Kjell Andberg. Elever som meglere Skolemegling baserer seg på at det er elever som er meglere. Det gjennomføres en systematisk opplæring for at alle elevene blant annet skal kunne forstå begreper som konflikt, samarbeid, kommunikasjon og megling. Hvis elevene skal bli brukere av elevmegling, må de forstå hvorfor skolen satser på dette. Men hvis ikke skolens ledelse og lærere oppfatter skolemegling som et godt og ønskelig tiltak, vil elevene fort registrere at enkelte voksne er passive eller negative til tiltaket. Selve elevmeglingen er avhengig av at også lærere og ledelse på skolen blir aktive i å anbefale elevmegling når de ser konflikter som godt kan gå til megling. Skolemegling framhever dialogen som samtaleform. I en konflikt er dialogen fraværende. Dialogkompetanse er en av våre viktigste sosiale ferdigheter. Meglerne skal først og fremst lære strategier for å få partene til å snakke sammen igjen. Først da er det grunnlag for å finne fram til en avtale som kan endre eller avslutte konflikten, sier Andberg. 12
Foreldremagasin-fondet 100.000 kroner til fordeling FAU ved skolane kan søke fondsmidlar FAU ved alle skolane i landet kan på nytt søkje om pengar til skolemiljøtiltak gjennom Foreldremagasin-fondet. Fondet er oppretta av Foreldremagasinet og har kr 100000,- til årleg fordeling. Dette er eit mykje attraktivt fond, og førre gongen Foreldremagasinfondet vart utdelt kom det inn 155 søknader, og 11 vart tildelte midlar. Foreldremagasin-fondet skal fremje foreldremedverknad i grunnskolen og gjere sitt til at elevar og foreldre tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Fondet skal arbeide for å skape godt samhald mellom heimen og skolen, leggje forholda til rette for trivsel og positiv utvikling hos elevane og skape god kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet. Prosjekt som inneber utvikling og som ikkje er eingongstiltak, vil bli prioriterte. Det blir ikkje gitt støtte til innkjøp, til dømes av huskestativ, klatrevegger eller liknande. Fondet er på kr 100000,- som blir delt ut årleg. Juryen kan sjølv avgjere om han vil splitte beløpet i mange små tilskott eller velje å gi støtte til færre større prosjekt. I juryen sit to medlemmer frå FUG og 2 frå Foreldremagasinet. Tiltak som får midlar må gjennomførast i løpet av 12 måneder. Prosjekt som får støtte, må lage sluttrapport. Prosjekta vil få omtale i Foreldremagasinet. Søknadsfrist 15. november 2001. Søknadsskjema får ein tilsendt frå Foreldremagasinet ved å vende seg dit direkte. Spørsmål vedrørande fondet kan ein rette til Foreldremagasinet. Søknaden skal sendast direkte til Foreldremagasinet: FORELDREMAGASINET, Postboks 5001 Majorstua. 0301 Oslo Telefon: 22 58 50 00 E-post: foreldremag@hm-media.no Foreldrekontakten Informasjon fra Foreldreutvalget for grunnskolen Adresse: Postboks 8119, Dep., 0032 Oslo Telefon sekretariatet: Administrasjon/bestillinger: Berit Welde 22 24 75 63 Kontorsjef: Grete R. Reinemo 22 24 75 64 Rådgiver: John R. Turner 22 24 75 60 Rådgiver: Ingebjørg Johannessen 22 24 75 61 Telefaks: 22 24 75 90 E-post: bw@kuf.dep.no Redaktør/preprint: Trine Suphammer Boks 16, 1441 Drøbak e-post: suphamme@online.no Trykk: Falch AS Opplag: 121 000 Foreldrekontakten skal deles ut til klassekontaktene (2 stk.), til FAU, til klassestyrere, til leder av samarbeidsutvalget og til rektor. FUG på nettet: fug.subnett.no og fug.no 13
Nytt materiell Skolestart i revidert utgave Heftet «Skolestart» foreligger nå i revidert utgave. Skolestart kom første gang ut i 1997 og er laget for å peke på noen av de utfordringer som barnet (og foreldrene) møter rundt skolestart, og hva skolen og foreldrene sammen kan gjøre for at det å begynne på skolen skal bli en positiv opplevelse for barnet. Å begynne på skolen er en av de største opplevelsene i livet. For mange mennesker står den første skoledagen fram i minnet som en av livets store merkedager. Et lite barn opplever dagen gjerne med skrekkblandet fryd, og mange er de mødre og fedre som har måttet ta barnet sitt på fanget for å gi trøst og samtidig styrke til å møte andre barn, ukjente voksne og uvante omgivelser. For bestilling se neste side. Lesekvarten i revidert utgave Folderen «Lesekvarten» er laget for å stimulere til høytlesing for barna og for å oppfordre til aktiv foreldremedvirkning i lesetreningen. Å hjelpe barna til et rikt og levende språk, er å gi dem en kapital i livet som gjør dem bedre rustet til å ta aktivt del i samfunnet. Det var vanligere med høytlesing før vi fikk TV og datamaskiner. Foreldre leste for barna sine. Det vekket interesse for bøker, At foreldre på denne måten mange ganger støttet skolens lesetrening, tenkte man kanskje ikke på. Selvsagt leser mange foreldre for barna sine også i dag, men når vi nå snakker om foreldremedvirkning i lesetreningen, så skjer det i et bevisst samspill mellom skolen og hjemmet. «Lesekvarten» går ut på at du leser høyt for barnet ditt fra en bok dere sammen har valgt, minimum et kvarter om dagen. Når barnet selv begynne å lese, bytter dere roller. En periode kan dere lese litt hver. Etter hvert er det barnet som leser for deg, mens du lytter oppmerksomt. For bestilling se neste side. 14
BESTILLING: FØLGENDE MATERIELL BESTILLES FRA: Foreldrekontakten 3/2000 FUG, Postboks 8119, DEP, 0032 OSLO TLF. 22 24 75 63 FAKS: 22 24 75 90 E-post: bw@kuf.dep.no Priser for: *16 lysark (transparenter) om skoleanlegg - sort/hvitt kr 20,- Farger kr 50,- Enkelteksemplar Pakke à 10 Pakke à 50 Bestilling (antall) bokmål nyorsk Heftet foreligger ikke på målformen Enkelteksemplar Pakke à 10 Pakke à 50 Bestilling (antall) bokmål nynorsk Aktuelle lover og forskrifter m.m 40 340 1500 Barn med behov for særskilt tilrettelagt oppl. 55 465 2060 Dialog et spill til bruk på foreldremøter 100 Dysleksi 50 200 Elevråds- og klasserådsarbeid 45 380 1685 Familiegrupper 15 125 560 Folkeskikk 15 125 560 Foreldre som ressurs Yrkesorient. i u.sk. 30 255 1125 God oppvekst og forebygging i skolen 30 255 1125 Håndbok for foreldre i grunnskolen 45 380 1685 Klage og klagebehandling i grunnskolen 20 170 750 Klasseforeldremøte 15 125 560 Kommunale foreldreutvalg et idéhefte 25 210 935 Konfliktløsning i skoleverket 15 125 560 Kurs for foreldre med barn i grunnskolen 55 465 2060 Kurs for klassekont. og klassestyrere 40 340 1500 Lesekvarten (barnetrinn) 50 200 Lykken er en god skole 15 125 560 Overgangen fra barne- til ungdomsskole 25 210 935 Overgangen fra u.skole til videreg.skole 35 295 1310 Skolestart 25 210 935 Ti bud for skoleanlegg* 15 125 560 Til deg som har barn i grunnskolen 15 125 560 Vold tiltak mot vold og mobbing 40 340 1500 Vold på skjermen 25 210 935 VIDEOER: Antall: Bli kjent 50 Skolens innhold 50 Ulike samarbeidsformer hjem/skole 50 Skolemiljøet 50 Elevenes og foreldrenes rettigheter 50 Samlepakke (5 videoer) 200 ANNET: Materiell-katalog Gratis Informasjonsbrosjyre om FUG Gratis Ekspedisjon (kr 25,-) + porto kommer i tillegg. Vi tar forbehold om prisendring. Bestillers navn (skriv tydelig): Navn:.............................................................................................................................................. Adresse:............................................................................................................................................ Postnr/sted:................................................................
Foreldreprisen 2001: 10 000 kroner til vinneren 1. oktober går fristen ut for å sende inn forslag på kandidater til årets foreldrepris. I år er det 8. gang prisen deles ut. Prisen deles ut ved den offisielle åpningen av Grunnskolens uke. Nytt i år er at det med prisen følger en sum på 10 000 kroner. Det synlige beviset på prisen er et tresnitt utført av kunstneren Einar Sigstad. Tresnittet er utført eksklusivt for FUG i et nummerert opplag på 30. Nytt i år er at også en sum på 10 000 kroner følger prisen. Vinneren kommer i godt selskap med Roald Bergstrøm fra Verdal, Kirsti Høgden fra Sortland, Sonja Luther fra Harstad, Sveinung Danielsen fra Sandefjord, Morten Steen fra Oslo, Sveinung Karlsen og Stein Thorbjørnsen fra Harstad og fjorårets vinner Odd Erik Germundsson fra Oslo. FUGs årlige Foreldrepris gis til den eller de som i løpet av året har gjort en særlig innsats for å fremme samarbeid mellom hjem og skole. Ved tildelingen legges det vekt på å framheve arbeid som gir engasjement og aktivitet blant barn, foreldre og lærere til felles beste. Alle kan sende inn forslag. Det vil likevel være naturlig at det er FAU ved de enkelte skoler eller kommunale og regionale foreldreutvalg som står som forslagstillere. Bruk skjemaet under og skriv begrunnelsen på eget ark. Fristen er 1. oktober 2001. Kandidater som er foreslått tidligere, kan foreslås på nytt. Juryen består av: Statsråd Trond Giske, KUF Barneombud Trond Waage Skuespiller Lise Fjeldstad Vinner av Foreldreprisen foregående år FUG-leder Hilde S. Jordheim Vi foreslår: Navn....................................................... Adresse..................................................... som kandidat til Foreldreprisen 2001 Forslaget er sendt inn av: Navn....................................................... Adresse..................................................... Poststed...................... Tlf arb......................... Sendes til: FUG, Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo E-post: bw@kuf.dep.no Begrunnelsen vedlegges på eget ark.