elevorganisasjonens utredninger 01:2008 Skolebøker i tide Levering av skolebøker høsten 2008

Like dokumenter
Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

Informasjon om endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 17.

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Med to målformer i klasserommet

Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 17- Kravet om språkleg parallellutgåve

Elevtall ungdomsskolen utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 ( )

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse

UVI (Utvalg for videregående skoler med utdanningsprogram idrettsfag)

Tilleggsbevilgning NDLA for gjennomføring av fagfornyelsen og langtidsbudsjett

Fravær i videregående skole skoleåret

Bokhandlerforeningen. Til Kunnskapsdepartementet

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret

Om tabellene. Januar - desember 2018

Prosjektledersamling overgangsprosjektet

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Supplerende tildelingsbrev

Derfor tillater jeg meg å stille følgende spørsmål til fylkesråden for utdanning:

Fra søknad til vitnemål og fagbrev

Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2

Vår dato: Vår referanse: SRY-møte Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Faglig råd for restaurant- og matfag

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen Synovate

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen

-Torbjørn Røe Isaksen

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep Oslo. Hamar,

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Balestrand

Bokmålsforbundet Side 1 av 2

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Anonymiserte prøver. Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

HØRING FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE TIL FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN

Målformer i grunnskolen

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/ Elin Nicolausson

Fremmedspråk i videregående opplæring : Flere elever velger nivå II og III

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

ALTERNATIVE LØP I YRKESFAG/VGO

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

I samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass.

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

INNSPILL TIL LIEDUTVALGETS DELRAPPORT. NOU 2018:15 Kvalifisert, forberedt og motivert

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Lærerstemmer. Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no?

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

Skredsikringsplaner oppsummering og veien videre

Fremtidens fag- og yrkesopplæring Yrkesfagkonferansen 2017 Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK

Info fra rådgivertjenesten

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Utdanningsdirektoratet foreslår å tydeliggjøre kildebruk og kildekritikk i:

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?

Sáme æjgátværmástahka Nuortta-Sáltto Samisk foreldrenettverk Nord-Salten

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Kryssløp og yrkesfaglig opphenting i restaurantog matfag. -Innertier eller bomskudd?

13. Sendetida på TV aukar

Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen

Pressemelding. Læreplassrekord i Nr.: Dato:

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte oktober 2012

Orientering om studiespesialisering på Bjertnes. Presentasjon åpen kveld onsdag

Valg av programområde og programfag

Svar Organisering av faglige råd i perioden

Bakgrunn og organsiering

Politisk måldokument

INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Oppdatert utgave 14. januar S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

Prosjekt «Sommerskole 2012»

16/17 EN KRISTEN INTERNATSKOLE PÅ SØRLANDET SKOLETUR 2015

Nesodden videregående skole

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Onsdag

Transkript:

elevorganisasjonens utredninger 01:2008 Skolebøker i tide Levering av skolebøker høsten 2008

01:2008 Skolebøker i tide - Levering av skolebøker høsten 2008 September 8

Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 4 2.0 Gjennomføring... 5 3.0 Oppsummering av situasjonen... 6 3.1 Nynorske lærebøker... 6 3.2 Skolene sitt ansvar... 7 3.3 Utsatte fag... 7 4.0 Merknader fylkesvis... 8 4.1 Hedmark og Buskerud... 8 4.2 Møre og Romsdal... 8 4.3 Sogn og Fjordane... 8 4.4 Oppland... 8 5.0 Konklusjon... 9 Skolebøker i tide 3

1.0 Innledning Kunnskapsdepartementet ba Elevorganisasjonen våren 2008 om innhente status om hvordan elevene selv opplevde skoleboksituasjonen ved skolestart høsten 2008. Bakgrunnen for forespørselen var erfaringene fra leveringen av skolebøkene høsten 2007 i forbindelse med nye bøker til Kunnskapsløftet og innføring av gratis læremidler i videregående skole. Mangel på skolebøker hadde store konsekvenser for opplæringen til mange av elevene, og det tok for mange lang tid før de fikk de endelige bøkene. Det skapte også stor urolighet blant elevene da læremidlene ikke var på plass ved skolestart. Denne utredning skal legge frem elevenes oppfatning av levering av skolebøker. Utredning er ferdigstilt 11. september etter en lang rekke tilbakemeldinger dagene før ferdigstillingen. Oslo, 11. september 2008 Håvard Vederhus leder av Elevorganisasjonen Skolebøker i tide 4

2.0 Gjennomføring Vår oppgave er å rapportere om elevenes opplevelse av skoleboksituasjonen denne høsten. Vi har innhentet data på to måter. For det første bygger våre beskrivelser på tilbakemeldinger som vi har fått fra våre fylkestillitvalgte som har hatt kontakt med elever i fylkene. De fylkestillitsvalgte er også selv elever. For det andre har vi fra Elevorganisasjonen tatt stikkprøver på tilsammen 46 skoler i alle 19 fylkene, hvor vi har kontaktet tilfeldige elever på skolene direkte. Da vår oppgave ligger i å rapportere om elevenes egen opplevelse har vi ikke hatt kontak med skoleadministrasjon eller fylkeskommuner. Skolebøker i tide 5

3.0 Oppsummering av situasjonen Elevorganisasjonen har i likhet med Kunnskapsdepartementet vært svært opptatt av at leveranse av skolebøker i 2007 ikke skulle gjenta seg denne høsten. Vi har fra Elevorganisasjonen gitt klare signaler til forlagene, fylkeskommunene og skolene om at det ikke er akseptabelt med samme situasjonen også denne høsten. Vår opplevelse er at det er varierende i hvor stor grad fylkeskommunene og skolene har tatt problemene på alvor. De fleste har hatt tatt situasjonen på alvor denne høsten, men det er fortsatt noen som ikke er bekymret for om bøkene kommer for sent på plass. Det er en ukultur som vi ikke kan ha i skolen. Ette problemen i 2007 hadde vi forventninger om at alle bøker skulle være på plass når elevene kom tilbake på skolen. Departementet hadde iverksatt tiltak for kontroll av fremdrift med skolebøker, noe som var helt nødvendig. Likevel mener vi at situasjonen var noe uklar kort tid før skolestart. Vi opplevde at vi ikke hadde oversikt over om hvilke skoler som hadde alt i orden og hvem som ikke hadde det. Fra vår side er vi også i tvil om hvor stor oversikt Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet selv hadde. Det mener vi blant annet kommer frem etter det vi så i Møre og Romsdal fylke som ikke fikk inngått kjøpskontrakt før første skoledag denne høsten. Leveringen av skolebøker denne høsten har til tross for noen uheldige situasjonen vært mye bedre enn høsten 2007. Nesten alle tilbakemeldinger viser at de aller fleste elever har fått bøker per 10. september. Det viser både tilbakemeldingene fra de fylkestillitsvalgte og svarene fra stikkprøvene våre. Det er ingen som melder om stor mangel på bøker, noe som forteller at vi har forhindret en reprise av situasjonen fra i fjor. Flere steder har det tatt en til to uker før alle bøkene har vært på plass. Selv om vi skulle ønske at alle bøker var på skolen ved skolestart, har det i hvert fall ikke de aller største konsekvensene når de kommer kort tid etter. Vi har forståelse for at vi forstatt faser inn en ny reform og er i midt i opptrappingsplanen for gratis læremidler i videregående skole. 3.1 Nynorske lærebøker Alle bøker er ikke på plass per 10. september. Mange nynorskbrukere mangler lærebøkene på målformen sin. På de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skyldes det i stor grad at bøkene tydeligvis ikke oversettes til nynorsk. Det er uheldig og en praksis som Elevorganisasjonen tar sterk avstand fra. Det er tydelig behov for ekstra støtteordninger som sørger for at forlagene kan lage parallellutgaver på nynorsk. I flere fellesfag og programfag på de studieforberedende utdanningsprogrammene og fellesfagene på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene har vi fått tilbakemeldinger om at parallellutgaven på nynorsk er forsinket. Skolebøker i tide 6

9-4. Lærebøker og andre læremiddel I andre fag enn norsk kan det berre brukast lærebøker og andre læremiddel som ligg føre på bokmål og nynorsk til same tid og same pris. I særlege tilfelle kan departementet gjere unntak frå denne regelen. Vi mener at lovverket er krystallklart og ikke kan tolkes feil. Likevel mener Elevorganisasjonen at det viktigste er at elevene får bøkene fortest mulig. Hvis det ikke finnes alternative bøker i et fag og det kun foreligger bøker på bokmål mener vi at skolen må bestille det som er mulig. I de tilfellene vil behovet for noe læremidler stå i sentrum, selv om det selvfølgelig er svært beklagelig. Oppgaven fremover vil bli å sørge for at det valget ikke er nødvendig å gjøre. 3.2 Skolene sitt ansvar Det er interessant å merke seg at en del av tilbakemeldingene fra elevene legger skylden på skolen. Vi har fått flere tilbakemeldinger fra elever som sier at lærerene bestemte seg sent for hvilke bøker de ønsket å bruke i undervisningen, og dermed bestilte også skolen sent. Det er også mange skoler som har bestilt for få bøker, og som ikke har beregnet nok bøker til de ulike programfagene på studieforberedende linjer. Det er mange elever som ønsker å bytte fag i starten av 2. klasse fordi de har ombestemt seg etter sommeren. Det betyr at mange elever bytter mellom ulike programfag de første ukene i andreklasse, og det kan være vanskelig for skolen å beregne riktig antall bøker. For Elevorganisasjonen er det viktigste at elevene til slutt får de fagene de ønsker fordi vi mener det er helt grunnleggende for motivasjonen. Skolene burde derfor fremover bestille noen flere bøker i hvert fag enn det elev og fagfordelingen sier før skolestart. Slik sikrer vi at alle får bøker i alle fag. 3.3 Utsatte fag Vi har fått tilbakemelding fra elever om enkeltfag hvor det er flere skoler som mangler bøker. For nynorskutgavene gjelder dette veldig mange skoler og fag, spesielt på yrkesfag. Av de større fagene på de studiespesialiserende utdanningsprogrammene har vi merket oss spesielt bøker til programfagene Historie og filosofi 2, Kjemi 2 og Sosiologi og sosialantropologi 2. Dette er store programfag på de studiespesialiserende utdanningsprogrammene og her vet vi at det er mange elever som ikke har bøker. Hva det skyldes er usikkert. Skolebøker i tide 7

4.0 Merknader fylkesvis Oppsummeringen over gir et helhetlig bilde av hvordan vi opplever leveringen av skolebøker denne høsten. Vi har fått tilbakemelding fra alle fylker som ligger innne i oppsummeringen, men det er noen fylker vi ønsker å kommentere særskilt. 4.1 Hedmark og Buskerud I disse to fylkene var det flere tilbakemeldinger om at lærerene enten var for sent ute med å velge bøker eller at det er bestilt inn for få bøker. Konsekvensene av at det har vært bestilt inn for få bøker har vært at noen elever i klassene ikke har fått bøker i ulike fag. 4.2 Møre og Romsdal I Møre og Romsdal var det stor usikkerhet om skolebøker de første dagene. Fylkeskommunen fikk ikke på plass en kjøpsavtale før skolestart, noe som forsinket alle skolebøkene. Det var en uholdbar situasjon som vi forventer at ikke gjentar seg i Møre og Romsdal eller noe annet fylke. Mange av bøkene har heldigvis kommet raskt etter at avtalen var på plass og bestillingene i orden. Det er likevel flere som gir tilbakemelding om at skolen mangler en del bøker, og at mange nynorskutgaver ikke er på plass. Her har vi tatt stikkprøver på fem skoler for å få en god oversikt. 4.3 Sogn og Fjordane Vi har fått tilbakemelding om at en del bøker er på plass, men at det mangler mange bøker på nynorsk. Flere bøker er ikke produsert på nynorsk i det hele tatt, og det er naturligvis ekstra tydelig i Sogn og Fjordane. Situasjonen er uheldig og flere elever synes holdningen til nynorske skolebøker har vært dårlig fra forlagene sin side. 4.4 Oppland I Oppland har vi fått tilbakemelding om at 1. klasse har manglet bøker fordi det ikke har vært nok eksemplarer hos bokhandlerene. Forlagene har ikke trykket opp nok og derfor har ikke bokhandlerene nok bøker til elevene. Kjøpsproblematikken vil i stor grad forsvinne neste år siden alle fylker nå har en utlånsordning for skolebøker. Skolebøker i tide 8

5.0 Konklusjon Levering av skolebøker har vært mye bedre denne høsten enn høsten 2007. Det er en klar forbedring i leveringen av skolebøker og det er vi veldig glade for. Vi vil berømme Kunnskapsministeren for det engasjementet han har vist for skolebøker og tiltakene som er iverksatt for at alt skulle være i orden før skolestart denne høsten. Det er fortsatt forbedringspotensiale i kontrollen av skolebøkene og vi ønsker en bedre oversikt over situasjonen i forkant av skolestart. Vi forventer at alt er i orden neste høst etter erfaringene fra 2007 og i år. Nynorske lærebøker må i fremtiden leveres til skolestart. Det er uholdbart at elever ikke får bøker i tide på sin egen målform. Det er ikke en unnskyldning at det ikke blir produsert parallellutgaver på nynorsk. Tilskuddet til produksjon av nynorske læremidler må økes, og tilskuddet må være realistisk. Det er tydelig at tilskuddet ikke har vært stort nok til nå. Skolene må ta større ansvar. Vi ser at noen skoler har en ukultur i forhold til skolebøker som skaper problemer for elevene. Bøker må bestilles i tide og det må bestilles nok bøker. Elevorganisasjonen mener at man må iverksette følgende tiltak før høsten 2009: Høyere tilskudd til produksjon av skolebøker på nynorsk. Tilskuddet må være realistisk for at alt skal kunne produseres også på nynorsk. Skolene må bestille ekstra bøker i hvert fag. Elever har ikke nødvendigvis bestemt seg for hvilke fag og retning de ønsker når de velger for 2. klasse ved jul i 1. klasse. Mange elever bytter fag ved skolestart. Enda bedre kontroll av skoleboksituasjonen før skolestart. Alle fylkeskommuner må ha en oversikt over hvilke bøker som mangler før skolen begynner. Skolebøker i tide 9

Skolebøker i tide 10