Kartläggning av ett specifikt utbrott



Like dokumenter
Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Infeksjoner på sykehjem

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS

Nytt fra Folkehelseinstituttet

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS?

Oppdatert versjon Forkortinger; FHI=Folkehelseinstituttet, MT = Mattilsynet, Hdir = Helsedirektoratet, FAQ = Frequently asked questions

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Etterforskning av utbrudd av matbårne infeksjoner. Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernseminar,

Prevalens av HAI og antibiotikabruk (NOIS-PIAH) - Hva er det og hvorfor er det så vanskelig å få alle med?

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Har vi resistensproblemer i medisinsk mykologi i Norge?

Rapport til Helsedepartementet om Helsetilsynets oppfølging i Dent-O-Sept saken

Årsrapport Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Dent-O-Sept munnpensel som smittekilde for alvorlig sykehusinfeksjon

Introduksjon til dekontaminering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Infiserte hemiproteser

Pneumokokkvaksinasjon av eldre og andre risikogrupper

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Dent-O-Sept saken Kartleggingsundersøkelser i forbindelse med utbruddet av infeksjoner forårsaket av Pseudomonas aeruginosa

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Smittevern og infeksjonskontroll

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen

Introduksjon til dekontaminering

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Prevalens av HAI og antibiotikabruk (NOIS-PIAH) - Hva er det og hvorfor er det så vanskelig å få alle med?

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

HIV-epidemiologi i Norge

NOIS overvåkningsdagen 12 april, NOIS strategiske utfordringer

NOIS, Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og utbrudd på sykehjem

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Den nye smittevernutfordringen Candida auris?

Forebyggende behandling

ESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Insidens og prevalens av postoperative infeksjoner. hva bør vi måle? Olav A. Foss

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital

Utbrudd av infeksjoner med Salmonella Kedougou: sluttrapport for etterforskningen

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten

3IV Intravenøs behandling ved infeksjoner på sykehjem i Vestfold

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen Kjersti Wik Larssen

Introduksjontildekontaminering

Clostridium difficile

Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? Side 2

Infeksjon og hofteproteser

Dialysekateter og Kolonisering

Enerom, et smitte- og sykdomsforebyggende tiltak i sykehus?

Sporbarhet og merking

Oppsummering. Aktiviteter. nordiske MRSA-presentasjonene på samme plattform. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse.

nye definisjoner for S-I-R

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Nyfødtintensivutbrudd 2016 Helse Stavanger HF. Lars Kåre Kleppe smittevernlege, Stavanger

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

En del av løsningen. Bedre Hygiene. Redusert kontaminering. Økt Trygghet. Mindre Svinn

Smittsomhet av ESBL og effekt av isolering. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

VRE utbrudd. Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus

«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Det store resistensbildet dyrehelse/mat

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013

Transkript:

Kartläggning av ett specifikt utbrott Det store Pseudomonas aeruginosa-utbruddet i norske sykehus Svensk Förening för Vårdhygien, Södertälje 21.4.2009 Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet, Oslo, Norway

Antiseptisk engangspensel for munnhygiene 2

Konklusjon Liten tue kan velte stort lass Tverrfaglig samarbeid er viktig Smittevern + mikrobiologi + infeksjonsmedisin + epidemiologi = uslåelig kombinasjon Utbruddsoppklaring er ressurskrevende Utbruddsoppklaring er forskning => kombiner de to 3

Begynnelsen November 2001 - februar 2002 Første mistanke Slutten av februar 2002 Folkehelseinstituttet varslet, startet utbruddsoppklaring 8. mars 2002 Identisk stamme i 2 sykehus 15. mars 2002 Identisk stamme i 3 sykehus 4

Trinn i oppklaring av utbrudd 1. Fatte mistanke 2. Verifisere mistanken 3. Etablere samarbeid, varsle 4. Karakterisere utbruddet (tid, sted og person) 5. Lage kasusdefinisjoner (foreløpige og endelige) 6. Danne hypoteser 7. Prøve ut hypotesene 8. Handle for å stoppe utbruddet 9. Iverksette forebyggende tiltak og kontrollere dem 10. Lage rapport 5

Utbruddsoppklaringsteknikk Multisenterutbrudd Sentral organisering, samarbeid lokalt Aktiv informasjonsutveksling Tett samarbeid epidemiologi mikrobiologi, inkl. genotyping 6

Hva er felles faktor? Hva: Pseudomonas aeruginosa Hvem: Alvorlig syke, ofte kolonisert i luftveier Hvor: Sykehus, ofte intensivavd., mange sykehus Når: Mai 2001, hoveddelen etter november 2001 Hvordan??? 7

To hovedteorier Pasientoverføringer Bodø mai 2001 Ahus 1. nov 2001 fra annet sykehus Vanligst Felleskilde Samme tidsperiode Samme type pasienter Samme infeksjonssted (lunger) Men hvilken felleskilde?? Et fuktig produkt? 8

9

April 2002 2.4 Misfargede pensler rapportert => Beskjed: Sjekk! 8.4, kl. 17:17 Dent-O-Sept batch 47.01 funnet som kilde 10

Beviset fra St. Olav 11

2002 forts. 8.4 Folkehelseinstituttet varslet 9.4 Varslet myndigheter, sykehus, produsent, de andre nordiske landene og EU 9.4 Pressekonferanse 12.4: Tilsyn med produsent, utbruddsstammen funnet i produksjonen 25.4: Helseministeren redegjør for stortinget 28.6: Protokoll for pasientundersøkelser 12

Kartleggingsundersøkelser Oppdrag 1 Finn ut alt om forurensning av penslene Oppdrag 2 Finn alle pasienter som er smittet i utbruddet 13

Pasientmateriale Blod-spinalvæske 1992-1998 99 00 01 1-02 2-02 Aggregert Ikke utbruddsstammen Utbruddsstammen Andre prøvelok. Utbruddsstammen retrospektivt Utbruddsstammen prospektivt 14

Prosessen 2002: Stor utbruddsoppklaring 2002-2003: Delrapporter 2004: Nasjonale rapporter 2004-2008 Videre analyse, artikkelskriving Avbrudd: Sars, fugleinfluensa osv. 2007-2008: Publisering av artikler 2009: Disputering? 15

Akademisk resultat Pseudomonas aeruginosa infections in Norway An outbreak of Pseudomonas aeruginosa infection caused by contaminated Dent-O-Sept mouth swabs and invasive Pseudomonas aeruginosa infections in Norway 1992-2002 Artikkel 1: Pasientutbruddet An outbreak of Pseudomonas aeruginosa infection caused by contaminated mouth swabs Artikkel 2: Penselforurensing Pseudomonas aeruginosa contamination of mouth swabs during production causing a major outbreak Artikkel 3: Kausalitetsbegrepet i epidemiologien Questions on causality and responsibility arising from an outbreak of Pseudomonas aeruginosa infections in Norway Artikkel 4: Invasive Pseudomonas-infeksjoner Nationwide study of invasive Pseudomonas aeruginosa infection in Norway: Importance of underlying disease 16

17

Hva er Pseudomonas aeruginosa? Gram-negativ, aerobe stavbakterie Minimale næringskrav, finnes gjerne på fuktige steder som i jord og vann Danner lett biofilm (slim) som gjør den mindre følsom for desinfeksjon, antibiotika, varme Opportunist, gir sjelden sykdom hos friske, men alvorlig for svekkede 18

Artikkel 1: Pasientutbruddet An outbreak of Pseudomonas aeruginosa infection caused by contaminated mouth swabs Iversen BG, Jacobsen T, Eriksen HM, Bukholm G, Melby KK, Nygard K, Aavitsland P: An outbreak of Pseudomonas aeruginosa infection caused by contaminated mouth swabs. Clin Infect Dis 2007; 44: 794-801.

Pasientmateriale Blod-spinalvæske 1992-1998 99 00 01 1-02 2-02 Aggregert Ikke utbruddsstammen Utbruddsstammen Andre prøvelok. Utbruddsstammen retrospektivt Utbruddsstammen prospektivt 20

30 25 Pseudomonas aeruginosa i blod og Other Outbreak strain spv., Norge 1999-2002 20 Cases 15 10 5 0 1 1999 5 9 1 2000 5 9 1 2001 5 9 1 2002 Month and year of sample 5 9 21

Utbruddsstammen av Pseudomonas aeruginosa nov. 2000-2002 60 50 Other Blood - CSF 1 2 3 40 Cases 30 20 10 4 0 11 2000 1 2001 3 5 7 9 11 1 3 5 7 9 11 2002 Month and year of first positive test 22

Pasientresultater 231 pasienter med utbruddsstammen fra 24 helseinstitusjoner Median alder: 65 år, 61% menn 40 funn fra blod og spv. 87 pneumoni, 42 septikemi, 70 kolonisert 71 døde i sykehus, for 34 medvirket infeksjonen til død Alle som døde hadde annen alvorlig sykdom 31% hadde sannsynligvis ikke brukt munnpenselen 23

Risikofaktorer for å ha utbruddsstammen Risk factor Cases Controls OR 95% CI Adj OR 95 % CI P-value N=39 (%) N=159 (%) Use of Dent-O-Sept 22/30 (73) 35/135 (26) 7.9 [3.0-22] 5.3 [2.0-14] 0.001 swab during stay Been on a ventilator * 19/39 (49) 17/157 (11) 7.8 [3.2-19] 6.4 [2.3-17] <0.001 Admitted to ICU during 21/36 (58) 40/146 (27) 3.7 [1.6-8.5] stay Antibiotic treatment * 26/38 (68) 73/153 (48) 2.4 [1.1-5.5] Surgical intervention * 16/39 (41) 37/157 (24) 2.3 [1.0-5.0] Age >64 years 17/39 (44) 105/159 (66) 0.40 [0.18-0.86] Male gender 24/39 (62) 104/159 (65) 0.85 [0.39-1.9] * Within the past three weeks before sample for P. aeruginosa was taken 24

Miljøundersøkelser Genotypisk identiske stammer ble funnet i sluttdysen i pakkemaskinen hos produsenten i 76 pensler fra 12 ulike produksjonsserier hos 231 pasienter 25

Konklusjon artikkel 1 Forurensing av Dent-O-Sept munnpensler i produksjonen forårsaket det største, dokumenterte utbruddet av Pseudomonasinfeksjon noensinne Til sårbare pasientgrupper bør det i munnhulen bare brukes dokumenterbart kvalitetskontrollert, høygradig desinfisert medisinsk utstyr 26

Artikkel 2: Penselforurensing Pseudomonas aeruginosa contamination of mouth swabs during production causing a major outbreak Iversen BG, Eriksen HM, Bo G, Hagestad K, Jacobsen T, Engeset E, Lassen J, Aavitsland P: Pseudomonas aeruginosa contamination of mouth swabs during production causing a major outbreak. Ann Clin Microbiol Antimicrob 2007; 6: 3.

Etterforskning av pensler og Utbruddsoppklaring produksjon Kartlegging av penselforurensing Inspeksjon og revisjon av produsent og fabrikk Tilleggsundersøkelser hos produsent Undersøkelser av Dent-O-Sept væsken 28

Kartlegging av penselforurensing 1565 pensler undersøkt fra 143 serier fra 63 institusjoner og 20 priv. personer Utbruddsstammen funnet i 76 pensler fra 12 serier i uker 38/2001-15/2002 > 250 pensler forurenset med minst en mikrobe 29

Periode med Ps.a forurensede pensler 60 50 First contaminated batch week 38, 2001 Product recall 9 April 2002 40 Cases 30 20 10 0 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 2000 2001 2002 2003 Month and year of first positive isolate 30

Production week and year No of swabs examined Pseudomonas aeruginosa Other microbes isolated and the number of swabs where they were found 15 2002 12 12 11 2002 23 1 3: CNS*, 3: Bacillus sp., 7: GPMF**, 08 2002 12 0 3: CNS*, 1: Micrococci, 1: Diphtheroid rods, 3: GPMF** 07 2002 14 0 5: CNS*, 3: Bacillus sp., 4: Diphtheroid rods, 1: Staph. aureus, 1: Micrococci 06 2002 19 2 1: CNS*, 2: Bacillus sp., 10: GPMF**, 1: enterococcus, 1: Staphylococcus sp. 05 2002 37 2 10: CNS*, 2: Bacillus sp., 4: Micrococci, 8: GPMF**, 2: Mixed flora 04 2002 15 10 51 2001 25 5 7: GPMF**, 1: Colony of mobile rods 50 2001 20 1 5: Bacillus sp., 5: Micrococci, 6: GPMF** 48 2001 1 0 47 2001 32 16 1: CNS*, 9: Bacillus sp., 3: Gram negative rods, 45 2001 11 0 2: Bacillus sp., 3: Micrococci 43 2001 16 5 1: Micrococci 42 2001 13 1 1: Bacillus sp., 2: Gram positive cocci, 7: Mixed flora, 1: Staphylococcus? 41 2001 28 18 1: CNS*, 3: Bacillus sp. 39 2001 15 0 1: CNS*, 2: Bacillus sp., 2: Micrococci, 1: GPMF**, 1: Streptococcus Equisimilis group G., 1: Mould 38 2001 26 3 4: CNS*, 1: Bacillus sp., 1: Micrococci, 1: Yeast 36 2001 21 0 1: Micrococci, 3: GPMF**, 1: Enterocci, 1: Fungus 34 2001 34 0 1: CNS*, 4: Bacillus sp., 1: Micrococci, 2: GPMF** 29 2001 2 0 2: CNS*, 2: Micrococci, 27 2001 16 0 1: Bacillus sp. 24 2001 21 0 1: Bacillus sp., 3: Micrococci, 2: GPMF** 22 2001 11 0 3: CNS* 19 2001 13 0 18 2001 17 0 17 2001 18 0 4: CNS*, 1: Bacillus sp., 1: GPMF**, 1: α-haemolytic Streptococcus, 1: Acintobacter sp. 13 2001 14 0 2: CNS*, 2: Bacillus sp., 12 2001 10 0 1: CNS*, 3: Bacillus sp., 1: Gram negative rods 11 2001 10 0 09 2001 11 0 2: CNS*, 1: Bacillus sp. 07 2001 29 0 5: CNS*, 2: GPMF** 05 2001 21 0 7: CNS*, 3: Bacillus sp., 2: Yeast, 2: Acintobacter baumanii 04 2001 14 0 2: CNS*, 3: Bacillus sp. Total 2000 286 0 26: CNS*, 11: Bacillus sp., 3: Staph. aureus, 2: Micrococci, 1: Yeast, 1: Mould, 1: Candida albicans Total 1999 164 0 11: CNS*, 7: Bacillus, 2: Gram positive spore forming, 1: Gram negative rods, 1: Staph. aureus, 1: Yeast, 1: Pseudomonas sp. (not P. aeruginosa) Total 1998 181 0 6: CNS*, 7: Bacillus sp., 3: Micrococci, 1: GPMF**, 1: Yeast, 2: Mould Total 1997 139 0 12: CNS*, 2: GPMF**, 7: Bacillus sp., 1: Micrococci, 1: Yeast, 1: Mould Total 1996 63 0 1: Streptococcus pyogenes Total 1995 64 0 3: CNS*, 1: Bacillus sp., 1: Micrococci, 2: Enterococci, 11: Staph. aureus, 1: Pseudomonas sp. (not P. aeruginosa) Total 1994 24 0 Total 1993 11 0 1992 and older 52 0 1: CNS*, 5: Bacillus sp., 1: Micrococci 31

Funn av Pseudomonas i fabrikken Rubber hose P.a. P.a. P.a. Level measuring device Tank Pipe to packing machine End capillary nozzle in packing machine P.a. 147 l vann 3 l 96% etanol 16 l glycerol 6 l Vademecum Blue connecting pipe Outlet Pump Dosing valve 32

Inspeksjon og revisjon Manglende kvalitetskontroll av sluttprodukt Brudd på EU-direktiv om medisinsk utstyr Urettmessig CE-merking Manglende rapportering av feil og mangler Tidligere påviste feil ikke rettet opp 33

Undersøkelse av væskene Tilsetting av planktonisk Pseudomonas aeruginosa til Dent-O-Sept-væsken dreper bakteriene Dent-O-Sept-væsken dreper pseudomonas Hvorfor overlever den i penslene? Biofilm 34

Bruk i helsetjenesten Svakheter i innkjøps- og lagringslogistikk Ingen systematisk kvalitetskontroll av medisinsk utstyr Gjenbruk av pensler, satt i glass vann på nattbordet Omfanget ukjent 35

Konklusjon artikkel 2 Utbruddet skyldtes pensler forurenset i den fuktige delen av produksjonen Tilsyn hos produsenten påviste alvorlige avvik Feilbruk/gjenbruk i sykehus Dent-O-Sept-væsken dreper tilsatte bakterier Biofilm kan forklare hvorfor det kunne skje Regelverket for medisinsk utstyr er ikke godt nok 36

Artikkel 3: Kausalitetsbegrepet i epidemiologien Questions on causality and responsibility arising from an outbreak of Pseudomonas aeruginosa infections in Norway Iversen BG, Hofmann BM, Aavitsland P. Questions on causality and responsibility arising from an outbreak of Pseudomonas aeruginosa infections in Norway. Emerg Themes Epidemiol 2008, 5:22.

Hvem og hva forårsaket Dent-O-Sept-utbruddet? Annen kilde?? Fabrikken Snøgg Eierne Pasientene Penslene Vannverket Sykehusene Helsearbeiderne Avviksrapporteringssystemene Overvåkingssystemene Utbruddsoppklaringen 38

Årsaksteorier Epidemiologi Miasmata vs. contagion Kochs postulater A.B. Hills 9 synspunkter for å studere assosiasjon mellom to variabler Vitenskapsfilosofi Hypotetisk-deduktiv metode (Hume og Popper) falsifisere en nullhypotese, kan aldri bevise kausal sammenheng Juridisk kausalitet Faktisk (vitenskapelig) årsak (cause-in-fact) Nærhetsårsak (proximite cause, adequate cause) Hvis ikke (But-for) - Kontrafaktisk argumentasjon 39

Produsenten Snøgg Brøt forskrift om medisinsk utstyr Manglet IK-system med mikrobiologisk kontroll av sluttproduktet som sikret at det ikke var skadelig Lovbrudd kan være straffbart selv om ingen blir skadet Tilstedeværelse av bakterien i produksjonen var nødvendig for forurensing av produktet, men ikke tilstrekkelig Hvis ikke mikrobiologisk kontroll hadde manglet, ville forurensing blitt oppdaget 40

Helsearbeidere Gjenbruk av Dent-O-Sept penslene I et glass vann på nattbordet => oppformering av bakterier => økt bakteriedose => økt risiko/sannsynlighet for kolonisering og sykdom => økt omfang av utbruddet Vanlig praksis ved mange sykehus Hvis ikke penslene var blitt gjenbrukt, ville færre blitt syke 41

Juridiske konsekvenser Minst 231 tilfeller, 34 dødsfall som følge av utbruddet Politiet etterforsket, men henla saken Ankefrist 3 uker Sosial- og helsedirektoratet anket henleggelsen etter 3 måneder Riksadvokaten kunne dermed ikke gjenoppta saken Norsk pasienterstatning utbetalt 2,3 mill til skadelidte Regressavtale med Snøgg 1,2 mill Ullevål avtale med Snøgg om 3,3 mill i kompensasjon Totalt har Snøgg betalt 4,5 mill NOK 42

Konklusjon artikkel 3 Hvis ikke Snøgg hadde brutt lovverket, kunne forurensingen blitt oppdaget og utbruddet vært unngått. Hvis ikke en del andre også hadde gjort feil, kunne utbruddet vært mindre Bruk av metoder fra ulike disipliner som epidemiologi, annen vitenskap, filosofi og rettslære er nyttig for å belyse årsaksforhold 43

Artikkel 4: Invasive Pseudomonas-infeksjoner Nationwide study of invasive Pseudomonas aeruginosa infection in Norway: Importance of underlying disease Iversen BG, Brantsæter AB, Aavitsland P. Nationwide study of invasive Pseudomonas aeruginosa infection in Norway: Importance of underlying disease. J Infect 2008; 57: 139-46.

Pasientmateriale Blod-spinalvæske 1992-1998 99 00 01 1-02 2-02 Aggregert Ikke utbruddsstammen Utbruddsstammen Andre prøvelok. Utbruddsstammen retrospektivt Utbruddsstammen prospektivt 45

Pasientmateriale 1992-1998 Aggregerte data 1999-2002 Tellerdata: Mikrobiologisk funn + klinisk info. Nevner hentet fra separate databaser Populasjon, total og i sykehjem (SSB) Antall utskrivelser (bla. fordelt på diagnosegrupper) (NPR) Antall liggedøgn i sykehus (NPR) 46

Invasive P. aeruginosa-infeksjoner 25 20 Number of cases 15 10 5 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Month and year of first positive test result 47

Ps.a 1999-2002 fordelt på sted Sykehus Sykehjem Samf. Ukj. Total Antall 313 54 192 8 567 Rate per 100000 671 37 1,13 3,16 Døde 124 13 60 2 199 48

Risikodiagnoser for Ps.a-infeksjon Insidens per 1000 utskrivelser D70-D77 Blodsykdommer 2,2 C81-C96 Maligne blodsykd. 1,9 L89 Liggesår 1,6 B20-B24 Hiv 1,6 S (div. nr.) Ryggmargsskade 1,6 E84 Cystisk fibrose 1,5 N17-N19 Nyresvikt 1,2 Z94 Organtransplantasjon 1,1 Alle pasienter 0,2 49

Diskusjon og konklusjon artikkel 4 Svært lav insidens i Norge sammenliknet med alle andre studier Populasjonsbasert Tar med alle somatiske avdelinger i nevner Nøktern antibiotikapolitikk? Opportunist Alder og alvorlige sykdommer viktige risikofaktorer En dødelig sykdom eller en sykdom for de døende? 35 % dør 50

Konklusjon Utbruddsoppklaring er spennende Utbruddsoppklaring er tid- og arbeidskrevende Utbruddsoppklaring er forskning Utbruddsoppklaring gir ny kunnskap 51

Takk for oppmerksomheten! 52