Hvorfor er det viktig å ta hensyn til støy? Støy som trivsels- og helseproblem

Hvorfor er det viktig å ta hensyn til støy? Støy som trivsels- og helseproblem Trondheim 15. september 2016 Gunn Marit Aasvang, Seniorforsker, Phd Avdeling for luftforurensning og støy Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet - en av tre Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Statens helsetilsyn Forvaltning av regelverk og iverksetting av vedtatt politikk Kunnskapsutvikling, helseovervåkning, råd og tjenester Tilsyn med helseog omsorgstjenesten

Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag Folkehelseinstituttet (FHI) er et forvaltningsorgan underlagt Helseog omsorgsdepartementet Har ikke beslutningsmyndighet i konkrete saker, men er en kompetanseinstitusjon som gir råd og hjelp til myndigheter, helsetjeneste, rettsvesenet og allmenheten for øvrig Beredskap Våre råd skal være forankret i forskningsbasert kunnskap Egen forskning Oppdatert kunnskapsoversikt på feltet Status for befolkningen Tjenester Forskning Helseanalyse Råd

Hva er støy? Uønsket lyd eller lyd med skadelig virkning Lyd (støy) fra transport, industri og fritidsaktiviteter kalles ofte miljøstøy ( environmental/community noise ) Regulert bl.a. gjennom forurensningslovgivningen Ingen klar terskeleffekt for negative helsevirkninger Tilnærming til terskeleffekt ved anbefalinger og grenseverdier Representerer et nivå hvor ca. 10% av befolkningen er alvorlig forstyrret eller svært plaget* *Bullen & Hede, 1982; Bullen et al., 1991; Schultz, 1978

Hvordan oppfatter vi lyd og støy? Lydinformasjonen passerer en rekke nivåer med ulike funksjoner fra øret og frem til hjernebarken (cortex) Hørselssansen viktig for overlevelse Lyd oppfattes og tolkes også når vi sover Store individuelle forskjeller i hvordan vi opplever støy Lyd oppfattes og tolkes avhengig av situasjon og tidligere erfaringer

Hvordan kan støy påvirke helsa? t Umiddelbar forstyrrelse Subjektiv respons Helsevirkninger Støy Distraksjon/tap av konsentrasjon Maskering av kommunikasjon Fysiologisk aktivering Søvnforstyrrelser Misnøye/ubehag Plage Frustrasjon Irritasjon Psykisk helse/stress Søvnmangel/Tretthet Forhøyet blodtrykk Hjerte-karsykdom Mindre ulykker/feil Faktorer som kan påvirke respons/helseutfall Akustiske forhold (lydnivå, frekvens, etc.) Holdninger til støykilden Støysensitivitet Følelse av kontroll med eksponeringen Andre miljøeksponeringer/stress Arvelige faktorer Alder/kjønn Sosio-økonomi Andre risikofaktorer (alkohol, røyking etc.) (Modell basert på Job, 1995)

Støy som stressfaktor Støyeksponering (støynivå, db) hørselstap direkte bane Søvnforstyrrelse indirekte bane Forstyrrelse av kommunikasjon aktiviteter, søvn Kognitiv og følelsesmessig reaksjon Støyplage Stressindikatorer Fysiologiske stressreaksjoner (homeostase) Autonome nervesystem Sympaticus Risikofaktorer Blodtrykk Blodlipider Blodviskositet Slagvolum Blodglukose Manifest sykdom Endokrine system Hypofysen, binyrene Blodkoagulerende faktorer Forhøyet blodtrykk Hjerte-karsykdom Arterosclerose Iskemisk hjertesykdom Slag (Babisch, 2002, 2014)

Sykdomsbyrde som følge av støy i Europa (WHO, 2011) DALY Helsetapsjusterte leveår (disability adjusted life years) Et mål på total sykdomsbyrde = YLD + År med helsetap YLL Tapte leveår Støyplage Søvnforstyrrelser Hjerte-karsykdom Kognitive effekter Tinnitus Hjerte-karsykdom

Sykdomsbyrde som følge av støy i Vest-Europa (WHO, 2011) - Basert på vitenskapelig dokumenterte sammenhenger - Søvnforstyrrelser bidrar mest - Omlag 1.8 % av alle hjerteinfarkt kan tilskrives vegtrafikkstøy i Vest Europa. - Overlapp mellom plage og søvnforstyrrelser - Støy nest største årsak til sykdomsbyrde blant miljøfaktorene, kun slått av luftforurensning (WHO, 2011; Basner et al., 2014)

Støyproblemer i Norge Om lag 1.5 millioner er utsatt for støynivåer over anbefalte verdier (L den > 55 db) Bortimot en halv million er meget eller sterkt plaget av støy Vegtrafikken står for ca. 80 % av den totale støyplagen Ca. 5 % har søvnproblemer grunn av støy (alle kilder) på (Kilder: Miljostatus.no, SSB)

Sykdomsbyrde som følge av vegtrafikkstøy i Norge 3-6% sterkt støyplaget 2-3% opplever alvorlige søvnforstyrrelser Helsetapsjusterte leveår (DALYs) Søvnforstyrrelser: 10 245 Støyplage: 4512 Hjerte-kar: 198 www.fhi.no

Støyproblemer øker med økende botetthet Rapporterte søvnforstyrrelser som følge av støy 9 8 1997 2004 2007 2012 7 6 5 % 4 3 2 1 0 Bostedsstrøk i alt Spredtbygd, under 200 innbyggere Tettbygd, opp til 20 000 innbyggere Tettsteder med 20 000-99 999 innbyggere Tettsteder med 100 000 eller flere innbyggere (SSB: Data fra Levekårsundersøkelsene)

Barn og unge (0-20 år) utsatt for støy fra vegtrafikk (>55dB) 35 1999 2011 30 25 20 15 10 5 0 (SSB, Nasjonal støymodell, 2013)

Andel sterkt støyplaget (%) Plage av støy 60,0 50,0 40,0 Vegtrafikk Jernbane Fly 30,0 20,0 WHO guideline 10,0 0,0 45 50 55 60 65 70 75 Støynivå (db) (Miedema and Oudshoorn, 2001)

Andel sterkt søvnforstyrret (%) Støy og søvnforstyrrelser 30,0 Vegtrafikk 25,0 20,0 Jernbane Fly 15,0 WHO, 2009 Interim target 10,0 WHO, 2009 WHO, 1999 Norske anbefalinger 5,0 0,0 40 45 50 55 60 65 Støynivå på natt (db) (Miedema & Vos, 2007)

Støy og søvnforstyrrelser Primære effekter av støy Forlenget innsovningstid Oppvåkninger «Lettere» søvn Fysiologisk aktivering økt puls, utskillelse av stresshormon Sekundære effekter Redusert søvnkvalitet, tretthet, nedsatt yteevne, økt risiko for ulykker Mulige langtidseffekter Overvekt Diabetes Hjerte-karsykdom Angst og depresjon

Togstøy og virkninger på søvn REM-søvn Tid i våken tilstand (Aasvang m.fl., JASA, 2011) Tid i REM søvn gikk ned og tid i våken tilstand gikk opp med økende støynivåer

Transportstøy Sammenheng med forhøyet blodtrykk og hjerte-karsykdom Vegtrafikkstøy og forhøyet blodtrykk Vegtrafikkstøy og hjerteinfarkt Vegtrafikkstøy og slag Flystøy og forhøyet blodtrykk Flystøy og hjerteinfarkt Støynivå (db) (Basner et al., The Lancet, 2014)

Regelverk og kartlegging Forurensningsforskriften del 2, kap. 5 Kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet II. Innendørs støynivå kartlegging og tiltak III. Strategisk støykartlegging Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012 Norsk standard NS 8175. Lydforhold i bygninger Folkehelseloven www.miljodirektoratet.no Veiviser til støyregelverket

Forebygging av støyplager St.meld. nr. 23 (2001-2002): Bedre miljø i byer og tettsteder Gode planprosesser som forebygger støyproblemene Mye kan oppnås ved god utforming og planlegging av den overordnete byog transportstrukturen, av nærmiljøet og de enkelte byggeprosjektene. Vurdering av beliggenheten til boliger, skoler o.l. i forhold til trafikkårer og andre støykilder, som motorsportbaner, skytebaner og industri. Tiltak rettet mot støykildene (redusert fart/trafikk/tungtrafikk på natt, støysvak teknologi etc.) Isolering av fasader og skjerming

Viktig å forebygge støyinduserte søvnforstyrrelser Gir størst bidraget til helsetap som følge av støy (WHO, 2011) Utilstrekkelig søvn forbundet med en rekke helseplager og sykdommer Nattstøy bør følges bedre opp! Handlingsplan mot støy

Tilgang til «stille» side Tilgang til «stille» side (hage, atrium el.) Stor forskjell mellom mest utsatte og skjermet fasade Soverom bør være plassert mot «stille» side 55 db 27 db (Aasvang, 2010)

Sleep disturbance due to traffic noise (%) Effekt av fasadetiltak mot vegtrafikkstøy Selvrapporterte søvnforstyrrelser 50,00 45,00 40,00 35,00 P=0.000 P=0.326 P=0.423 Before 1. after 2. after 30,00 25,00 P=0.227 20,00 15,00 10,00 P=0.500 5,00 0,00 Target group Control group Additional group (Amundsen, Aasvang, Klæboe, JASA, 2013)

Andel rapporterte søvnforstyrrelser grunnet støy (%) Tilvenning til støy? Selvrapporterte søvnforstyrrelser og botid Reported sleep disturbances due to traffic noise (%) 60 50 40 30 20 10 0 Botid på samme adresse < 1 år (N=234) 1-5 år(n=709) > 5 år (N=2011) Duration of residence < 30 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 >60 L night, soveromsfasade (db) L p,aeq,night bedroom façade (db)

Oppsummering Mange mennesker i Norge er utsatt for støy over anbefalte grenser Støy er en stressfaktor som kan bidra til stressrelaterte plager og sykdommer Støyplage og søvnforstyrrelser bidrar mest til sykdomsbyrden på grunn av støy Holdepunkter for at trafikkstøy kan bidra til økt risiko for forhøyet blodtrykk og hjerte-karsykdom Begrenset grad av tilvenning og store individuelle forskjeller i sårbarhet Viktig at støy og helse er premissgiver i arealplaner for å forebygge støyproblemer (T-1442) Gode planprosesser, god dialog og oppfølging av prosjekter Tilgang til gode (støyskjermede) uteområder Forebygge søvnproblemer (soverom mot skjermet side, følge opp nattstøy) Mer forskningsbasert kunnskap om helhetlige og effektive tiltak trengs

Relevante rapporter fra Folkehelseinstituttet Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/miljo-og-helse-kunnskapsbase Helsebelastning som skyldes veitrafikkstøy i Norge http://www.fhi.no/artikler/?id=96985 Anbefalte faglige normer for inneklima http://www.fhi.no/artikler/?id=114508 Nattstøy og søvnforstyrrelser http://www.fhi.no/artikler/?id=103391 www.fhi.no gunn.marit.aasvang@fhi.no

Takk for oppmerksomheten www.fhi.no gunn.marit.aasvang@fhi.no