Bedriftsundersøkelsen 2013 En utvalgsundersøkelse blant bedrifter i Oppland

Bedriftsundersøkelsen 2013 En utvalgsundersøkelse blant bedrifter i Oppland Hovedtema: Sysselsettingsutvikling det kommende året Rekrutteringsproblemer NAV Oppland Lillehammer, 14. mai 2013 1

Innhold: 1. Innledning... 2 2. Oppsummering av resultatene... 2 3. Utvalg og metode... 4 4. Sysselsetting og rekrutteringsproblemer... 4 4.1 Antatt sysselsettingsutvikling det kommende året... 4 4.2 Rekrutteringsproblemer... 9 4.3 Mangel på kvalifisert arbeidskraft...10 5. Tilleggsspørsmål...12 5.1 Om bruk av www.nav.no for å finne arbeidskraft...12 5.2 Om rekruttering fra utlandet...12 5.3 Informasjon/bistand fra NAV angående rekrutteringsproblemer...13 6. Vedlegg: Spørreskjema...14 1. Innledning NAV gjennomfører bedriftsundersøkelser hvert år. Koordinert av Arbeids- og velferdsdirektoratet blir de samme spørsmålene stilt til et representativt utvalg av virksomheter/bedrifter i både privat og offentlig sektor i alle landets fylker. Hovedformålet med undersøkelsen er å få kjennskap til næringslivets og offentlige etaters antatte behov for ulike typer arbeidskraft i det kommende året, og hvilke typer arbeidskraft det eventuelt er vanskelig å få tak i. Ved hjelp av slik kunnskap kan NAV yte bedre service til arbeidssøkere og arbeidsgivere. Arbeids- og velferdsdirektoratet publiserer analyser av undersøkelsen samlet for hele landet. Dette gjelder de fem første spørsmålene, jf. vedlagte spørreskjema bakerst i rapporten. De øvrige spørsmålene er tatt med som tilleggsspørsmål i Oppland. Spørsmålene om rekrutteringsproblemer (spørsmål 3-5) ble i 2012 endret slik at resultatene ikke kan sammenlignes direkte med resultatene fra tidligere år. 2. Oppsummering av resultatene Når det gjelder bemanningsutviklingen er virksomhetene i Oppland samlet sett noe mindre optimistiske i år enn på samme tid i fjor. I alt 15 prosent av bedriftene regner med å øke bemanningen det kommende året (16 % i fjor). Samtidig regner 13 prosent med redusert bemanning (11 % i fjor). De resterende 72 prosentene forventer uendret sysselsetting. Ved å sammenligne resultatene i Oppland med resultatene for hele landet fremgår det at overvekten av optimister er betydelig større i landet som helhet. Mens det i Oppland kun er omkring 2 prosentpoeng (ned fra 4 i fjor) flere som venter økt enn redusert bemanning, er 2

overvekten for Norge 14 prosentpoeng (uendret fra i fjor). Ingen andre fylker i landet har like liten overvekt av optimister som Oppland i 2013. Nærmest er Aust-Agder på 3 prosentpoeng, ned fra 10 i 2012. Alt i alt har 12 prosent av virksomhetene i Oppland hatt rekrutteringsproblemer i løpet av de siste tre månedene som følge av for få kvalifiserte søkere. For hele fylket er det estimert at det var mangel på kvalifiserte søkere til i alt 825 stillinger. Sammenlignet med 2012 representerer dette en økning på 75 stillinger. For landet som helhet er det 11 prosent av virksomhetene som rapporterer om rekrutteringsproblemer. I 15 av landets 19 fylker rapporteres det om større problemer enn i Oppland. For industrien samlet sett har sysselsettingsforventningene endret seg noe siden i fjor. 19 prosent av bedriftene venter økende bemanning (20 % i fjor) mens 13 prosent venter nedbemanning (17 % i fjor). Imidlertid varierer situasjonen til dels betydelig mellom bransjene. Innen tekstil og lærvarer samt treforedling og grafisk produksjon er situasjonen uendret. Innen produksjon av trevarer, nærings- og nytelsesmidler, samt annen industri er det det et flertall av pessimister som venter nedbemanning. Innen bransjene petroleum og kjemisk produksjon, produksjon av metallvarer, produksjon av maskiner og utstyr, samt produksjon av elektriske og optiske produkter er det overvekt av optimister som venter økt bemanning. For industrien totalt var det 8 prosent som opplyste at de hadde rekrutteringsproblemer som følge av mangel på kvalifiserte søkere. Innen bygge- og anleggsbransjen har optimismen falt sterkt i år sammenlignet med fjoråret. Mens 13 prosent av bedriftene venter økt bemanning, forventer 18 prosent nedbemanning. I alt 15 prosent av bedriftene har opplyst at de har hatt problemer med å rekruttere ansatte de siste tre månedene. Våre estimater ut fra svarene er at på grunn av for få kvalifiserte søkere har omtrent 125 stillinger blitt besatt med personer med lavere/annen kompetanse enn ønskelig, eller de er ikke blitt besatt i det hele tatt. Dette dreier seg blant annet om elektrikere, rørleggere, tømrere og snekkere. Som i fjor er det størst optimisme i årets undersøkelse finner vi innen informasjon og kommunikasjon, hvor 40 prosent av bedriftene venter økt bemanning mens åtte prosent venter bemanningsreduksjoner. Rekrutteringsproblemene i bransjen ble samtidig rapportert å være små. Innen overnattings- og serveringsvirksomhet har situasjonen stabilisert seg mot fjoråret. Mens det i 2012 var det en overvekt av pessimister som resulterte i fire prosentpoeng overvekt av bedrifter som ventet redusert bemanning, er situasjonen i år uforandret. Det vil si at ingen bedrifter venter økning eller nedgang. Bransjen har også hatt betydelige rekrutteringsproblemer, særlig når det gjelder kokker og servitører. På landsbasis er det derimot er betydelig optimisme å spore i denne bransjen. I offentlig sektor ventes det ifølge denne undersøkelsen sysselsettingsnedgang innen både undervisning, helse- og sosialtjenester og offentlig forvaltning. Samtidig sliter både helse- og sosialtjeneste og undervisningssektorene med betydelige rekrutteringsproblemer. For helseog sosialtjeneste alene er det estimert at 150 stillinger i løpet av de siste tre måneder er blitt besatt med arbeidstakere med lavere/annen kompetanse enn ønskelig, eller at de ikke er blitt besatt i det hele tatt. Dette gjelder både sykepleiere, spesialsykepleiere, vernepleiere og andre helseyrker. 3

3. Utvalg og metode Metode for datainnsamling Innsamlingen av data foregikk i perioden 4. februar 8. mars 2013. Det ble i utgangspunktet sendt brev til virksomhetene med opplysninger om nettadresse og kode med anmodning om å svare via Internett. Rundt 18. februar ble det sendt ut en påminnelse med samme innhold. Responsen var vesentlig svakere enn det vi har hatt tidligere år hvor vi har sendt ut spørreskjema og bedt om svar via vanlig brevpost. Derfor ble det foretatt telefonintervjuer til bedriftene i utvalget i perioden fra 25. februar til undersøkelsen ble avsluttet 8. mars. Et visst antall konvolutter kom i retur under første utsendelse og påminnelse og ble derfor ikke inkludert i undersøkelsen. Utvalg og svarprosent Utvalget er trukket fra Bedrifts- og foretaksregisteret. Totalpopulasjonen i denne undersøkelsen er alle enheter, private og offentlige, som ifølge arbeidstakerregisteret hadde minst tre personer ansatt per oktober 2012. De fleste enheter med minst 100 ansatte ble spurt. Blant enhetene med fra 10 til 99 ansatte, og tilsvarende for dem med 3 til 9 ansatte, ble det trukket et utvalg som er representativt for hver næringsgruppe (fordelt på 23 næringsgrupper). Virksomheter med mindre enn tre ansatte og selvstendige næringsdrivende uten ansatte er ikke inkludert i undersøkelsen. Størrelsen på utvalget er trukket med sikte på å få rimelig sikre resultater for de enkelte næringsgruppene på fylkesnivå. Utvalget er ikke representativt for mindre geografiske enheter enn fylket. I denne undersøkelsen ble 881 av fylkets drøyt 4840 virksomheter med minst tre ansatte spurt. Totalt besvarte i alt 646 virksomheter, som tilsvarer 73 prosent. For overnattings- og serveringsvirksomheter var svarprosenten 57 og for finansierings- og forsikringsvirksomhet 48. For de andre næringsgruppene varierte svarprosenten mellom 64 og 100. 4. Sysselsetting og rekrutteringsproblemer 4.1 Antatt sysselsettingsutvikling det kommende året Bedriftene/virksomhetene ble spurt om hvor mange ansatte de har i dag, og om de om ett år venter å ha flere enn i dag, like mange som i dag eller færre enn i dag. I tabell 1 vises resultatene for dette sammen med tilsvarende resultater for årene tilbake til 2001. Av tabellen fremgår det at hvert år oppgir omkring to tredeler av virksomhetene at de venter uendret bemanning det kommende året. Andelen som venter redusert bemanning var nede på 7 prosent våren før finanskrisa slo til i 2008. De siste fire årene deretter har prosentandelen holdt seg forholdsvis stabilt på 10-13 prosent. Andelen virksomheter som har ventet økt bemanning har hatt betydelig større utslag de senere årene. I forbindelse med finanskrisa falt prosentandelen fra 28 i 2008 til 17 i 2009. I 2010 økte den igjen til 22 for deretter å falle til 16 i fjor og 15 i år. Når kun 15 prosent av virksomhetene venter økt bemanning det kommende året, representerer dette det svakeste resultatet i løpet av de 13 årene som vises i tabellen. 4

Tabell 1: Bedriftenes forventninger om framtidig sysselsetting Reduksjon Uendret Økning Nettoøkning prosentpoeng 2001 11 % 66 % 23 % 12 2002 13 % 68 % 20 % 7 2003 15 % 67 % 18 % 3 2004 13 % 69 % 18 % 6 2005 11 % 72 % 17 % 7 2006 9 % 68 % 23 % 14 2007 8 % 65 % 27 % 18 2008 7 % 65 % 28 % 21 2009 11 % 72 % 17 % 6 2010 10 % 69 % 22 % 12 2011 12 % 69 % 19 % 8 2012 11 % 73 % 16 % 4 2013 13 % 72 % 15 % 2 Nettoøkningen i siste kolonne i tabellen angir differansen mellom prosentvis andel bedrifter som oppgir at de venter økning i sysselsettingen og prosentvis andel bedrifter som venter reduksjon. Over tid gir dette en enkel indikasjon på endringer i forventet sysselsettingsutvikling, og kalles her for sysselsettingsbarometer. Figur 1 illustrerer nettoøkningen beregnet i tabell 1. En høyere verdi enn året før på dette sysselsettingsbarometeret indikerer noe forenklet økende etterspørsel etter arbeidskraft. Dette forutsetter imidlertid at bemanningsendringen i gjennomsnitt blir omtrent den samme hos dem som nedbemanner som hos dem som øker arbeidsstokken. I alle årene siden 2001 er det flere som venter økt enn redusert bemanning for det kommende året. I forbindelse med finanskrisa falt overvekten fra 21 prosentpoeng i 2008 til 6 i 2009, men tok seg raskt opp til 12 prosentpoeng året etter. Deretter falt imidlertid denne indikatoren til 4 i fjor og 2 i år. Med bare to prosentpoengs overvekt er dette mindre optimistisk enn 2009, og av de siste 13 årene er det dermed bare i 2003 det er målt en nesten like svak overvekt av optimister. På denne indikatoren scorer Oppland lavest av alle fylkene i landet. Til sammenligning har nabofylket Hedmark en oppgang fra 7 til 8 prosentpoeng fra i fjor til i år, mens landsgjennomsnittet er uforandret på 14 prosentpoeng. 5

Figur 1: Sysselsettingsbarometer. Utvikling fra 2001 til 2013 i Oppland. I tabell 2 er resultatene for 2013 brutt ned på næringsgrupper. Også her vises netto økning som differansen mellom andelen som venter økt bemanning og andelen som venter redusert bemanning. Tabell 2: Bedriftenes forventninger om bemanningsendringer ett år fram i tid Venter Venter Nettoøkning reduksjon økning prosentpoeng Jordbruk, skogbruk og fiske 4 % 13 % 8 Bergverk og utvinning 11 % 0 % -11 Industri 13 % 19 % 6 Elektrisitet, vann og renovasjon 0 % 14 % 14 Bygge- og anleggsvirksomhet 18 % 13 % -5 Varehandel, motorvognreparasjoner 5 % 15 % 11 Transport og lagring 16 % 13 % -3 Overnattings- og serveringsvirksomhet 4 % 4 % 0 Informasjon og kommunikasjon 8 % 40 % 32 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 19 % 13 % -6 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 9 % 21 % 12 Offentlig forvaltning 24 % 12 % -12 Undervisning 45 % 19 % -26 Helse- og sosialtjeneste 19 % 11 % -8 Personlig tjenesteyting 6 % 26 % 20 I alt 13 % 15 % 2 Merknader til et par av næringsgruppene i tabell 2: Jord- og skogbruk: Av tabellen fremgår det at det er klart flere som venter økt bemanning sammenlignet med hvor mange som venter reduksjon. Ettersom denne undersøkelsen bare omfatter virksomheter med minst tre ansatte, så dekker den bare en mindre del av landbruksnæringen. Og fordi det først og fremst er de mindre gårdene som avvikles som egne 6

aktive bruk, kan man ikke ut fra dette si noe om forventet netto utvikling i sysselsetting generelt i landbruket. Industri: Det er store forskjeller innad mellom de enkelte industribransjene. Innen tekstil og lærvarer samt treforedling og grafisk produksjon er situasjonen uendret. Innen produksjon av trevarer, nærings- og nytelsesmidler, samt annen industri er det det et flertall av pessimister som venter nedbemanning. Innen bransjene petroleum og kjemisk produksjon, produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr, samt elektriske og optiske produkter er det overvekt av optimister som venter økt bemanning. Størst optimisme er det blant produsenter av maskiner og utstyr hvor med en nettoøkning på 42 prosent venter økt bemanning. Disse resultatene må imidlertid ses i lys av at det er relativt få bedrifter innen hver bransje, slik at usikkerheten er betydelig. I figur 2 vises sysselsettingsbarometeret brutt ned på næringsgrupper hvor Opplands resultater i år sammenlignes med tilsvarende resultater i fjor og med resultatene for hele Norge i år. Med tanke på at dette er en utvalgsundersøkelse - med de usikkerheter som følger av det - ser vi at resultatene for Oppland i år skiller seg en del fra resultatene i fjor. For næringsgrupper dominert av privat virksomhet er det en jevn fordeling av virksomheter som venter henholdsvis økt eller redusert sysselsetting ett år fram i tid. Klart størst optimisme finner man i år som i fjor innen informasjon og kommunikasjon. Derimot har optimismen innen finansierings- og forsikringsvirksomhet veket plass for pessimisme. Innen elektrisitet, vann og renovasjon finner man derimot en økning i optimismen. I næringsgruppene dominert av offentlig sektor: undervisning, helse- og sosialtjeneste og offentlig forvaltning er det en overvekt av pessimister som venter redusert bemanning. De offentlige budsjettene, særlig for kommunene, omtales ofte som trange og med behov for innsparing, og selv når budsjettene øker, gir det ikke alltid økt bemanning. For undervisningssektoren er det ellers et reelt moment at antall innbyggere i Oppland i alderen 6-18 år vil synke litt ifølge middelalternativet i Statistisk sentralbyrås framskrivninger: minus 140 fra 2012 til 2013 og ytterligere minus 220 fra 2013 til 2014. Resultatene i Oppland sammenlignet med resultatene for hele landet, viser at overvekten av optimister er betydelig større i landet som helhet. Mens det i Oppland kun er 2 prosentpoeng flere som venter økt enn redusert bemanning, er overvekten for Norge 14 prosentpoeng. Ingen andre fylker i landet har like liten overvekt av optimister som Oppland i år. Den nest høyeste optimismen for landet som helhet finnes innen bergverksdrift og utvinning, og knytter seg ikke minst til utvinning av olje og gass. I Oppland omfatter denne næringsgruppa få og små bedrifter, og resultatene som framkommer for fylket både i 2012 og 2013 er preget av at noen få gir et betydelig prosentmessig utslag som ikke kan tillegges for stor vekt. Ellers er det særlig innen bygg- og anlegg, overnattings- og serveringsvirksomhet samt eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting det er større optimisme i Norge enn i Oppland. Også innen offentlig sektor synes det å være større optimisme i landet som helhet 7

selv om det innen undervisning også på landsbasis er en svak overvekt av flere som venter nedbemanning enn det motsatte. Figur 2: Sysselsettingsbarometer fordelt på næringsgrupper 8

4.2 Rekrutteringsproblemer Virksomhetene ble i spørsmål 3 spurt om de i løpet av de tre siste månedene har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft. I tillegg til svarene ja og nei er det også inkludert et tredje svaralternativ: Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi spurte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse. De som svarte ja på at de hadde mislyktes eller at de hadde måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse enn det de søkte etter, ble deretter spurt om hva disse rekrutteringsproblemene skyldtes. Med dette spørsmålet fikk man skilt tilfellene der grunnen til problemene var Ingen/for få kvalifiserte søkere fra andre grunner. I tabell 3 vises resultatene fra spørsmål 3 og 4 fordelt på næringsgrupper. Av tabellen fremgår det at i alt fem prosent hadde mislyktes med å få ansatt noen. Videre hadde sju prosent måttet ansette personer med lavere kvalifikasjoner enn det som var ønskelig. Når man i spørsmål 4 har sortert vekk tilfellene som skyldtes andre forhold, står man igjen med at i alt åtte prosent av virksomhetene hadde rekrutteringsproblemer som skyldtes for få kvalifiserte søkere. Rekrutteringsproblemene er størst innen undervisning hvor det gjelder 25 prosent av virksomhetene. Deretter følger transport og lagring (19 %), bygg og anlegg (15 %), jordbruk, skogbruk og fiske (13 %), overnattings- og serveringsvirksomhet (11 %), og helse og sosialtjeneste (9 %). Tabell 3: Andel av virksomhetene med mislykket rekruttering og samlet andel hvor dette skyldtes mangel på kvalifiserte søkere. Prosent. Ja - mislykket rekruttering siste 3 mnd. Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner Nei, ingen rekrutteringsproblem Rekrutteringsproblemene skyldes for få kvalifiserte søkere Jordbruk, skogbruk og fiske 8 17 75 13 Industri, bergverk og utvinning 7 4 89 7 Elektrisitet, vann og renovasjon 4 4 93 4 Bygge- og anleggsvirksomhet 3 18 80 15 Varehandel, motorvognreparasjoner 3 3 94 2 Transport og lagring 23 0 77 19 Overnattings- og serveringsvirksomhet 4 11 85 11 Informasjon og kommunikasjon 8 0 92 4 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 6 0 94 6 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 0 3 97 3 Offentlig forvaltning 3 9 88 6 Undervisning 9 22 68 25 Helse- og sosialtjeneste 5 6 89 9 Personlig tjenesteyting 6 3 91 6 I alt 5 7 88 8 9

Til sammenligning viste undersøkelsen på landsbasis at 11 prosent av alle virksomhetene hadde hatt rekrutteringsproblemer som følge av mangel på kvalifiserte søkere. Problemene i Norge er størst innen bygge- og anleggsvirksomhet (16 %), helse- og sosialtjeneste (16 %), bergverk og utvinning (15 %), overnattings- og serveringsvirksomhet (14 %), og undervisning (14 %). Utformingen av spørsmålene om rekrutteringsproblemer i årets undersøkelse er sammenlignbare med fjoråret, men skiller seg vesentlig fra hvordan spørsmålene er blitt stilt i tidligere år. Bakgrunnen for endringen er at man tidligere ikke har fanget opp tilfeller hvor man har måttet ansette noen med lavere kvalifikasjoner, bare tilfeller hvor det ikke ble ansatt noen i det hele tatt. Det er særlig innen offentlig virksomhet man har måttet ansette personell med lavere kvalifikasjoner enn ønsket, dette fordi man ikke kan la være å yte de tjenestene man er pålagt å tilby innen for eksempel skole, barnehage og helse- og omsorgstjenester. Endringene i utformingen av spørsmålene fører til at resultatene angående rekrutteringsproblemer ikke kan sammenlignes direkte med resultatene fra tidligere år. Samlet sett gir trolig de nye spørsmålene en strengere avgrensning av rekrutteringsproblemene og mangel på arbeidskraft. 4.3 Mangel på kvalifisert arbeidskraft Virksomhetene som i undersøkelsen oppgir at de i løpet av de tre siste månedene har hatt rekrutteringsproblemer på grunn av for få kvalifiserte søkere, er bedt om å oppgi hvilke yrker det gjelder og hvor mange stillinger det omfatter. For arbeidslivet i Oppland er mangelen på kvalifisert arbeidskraft målt på denne måten alt i alt estimert til 825 stillinger (750 i 2012). For Norge er mangelen totalt sett estimert til 32 200 (36 700 i 2012). Fordelingen av dette på næringsgrupper vises i tabell 4. Når resultatene fra et utvalg brukes til å lage estimat for hele fylket/landet, er det selvsagt forbundet med betydelig usikkerhet. Tallene er derfor avrundet til nærmeste 25 for fylket og til nærmeste 100 for landet. Tabell 4: Mangel på kvalifisert arbeidskraft etter næring. Oppland og Norge 2013. Næring Oppland Norge Jordbruk, skogbruk og fiske 25 150 Bergverk og utvinning 0 350 Industri 50 2 050 Elektrisitet, vann og renovasjon 0 200 Bygge- og anleggsvirksomhet 125 4 750 Varehandel, motorvognreparasjoner 125 4 700 Transport og lagring 75 1 400 Overnattings- og serveringsvirksomhet 50 1 700 Informasjon og kommunikasjon 0 750 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 0 350 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 100 5800 Offentlig forvaltning 0 600 Undervisning 75 1 800 Helse- og sosialtjeneste 150 7000 Personlig tjenesteyting 25 650 Totalt 825 32 200 10

Den estimerte mangelen på arbeidskraft er i tabell 5 fordelt på yrker gruppert etter yrkesfelt i samsvar med den nye standarden for yrkesinndeling (STYRK-08). Antall stillinger med mangel på kvalifisert arbeidskraft er angitt i parentes - avrundet til nærmeste 25. Yrker som er oppført uten at det er oppgitt noe antall, er yrker hvor det er registrert en viss mangel, men færre enn til at det er grunnlag for å avrunde oppover til 25. For mange yrker er det estimert mangel, men så lite at de er utelatt i tabellen her. Tabell 5 Mangel på kvalifisert arbeidskraft etter yrkesfelt. Oppland 2013. Akademiske yrker Yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske Grunnskolelærere (25) Avløsere Yrkesfaglærere (25) Førskolelærere (25) Håndverkere og lignende Sykepleiere (50) Tømrere og snekkere (25) Spesialsykepleiere Rørleggere og VVS-montører (25) Vernepleiere Bilmekanikere Høyskolelektorer/-lærere Sveisere (25) Platearbeidere (25) Høgskoleyrker Montører Ingeniører Anleggsmaskin- og industrimekanikere (25) Andre helseyrker (50) Andre håndverkere (25) Regnskapsførere Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere m.m. Kontor- og kundeserviceyrker Lastebil- og trailersjåfører (25) Regnskapsmedarbeidere Bussjåfører (25) Bil-, drosje- og varebilførere (25) Salgs-, service- og omsorgsyrker Anleggsmaskinførere Kokker (25) Montører av mekaniske produkter Servitører Butikkmedarbeidere Gatekjøkken og kafemedarbeidere Telefon- og nettselgere (25) Andre salgsmedarbeidere (25) Helsefagarbeidere Frisører Montører av elektriske og elektroniske prod. Andre montører Yrker uten krav til utdanning utover grunnskole Ingen registrerte behov 11

5. Tilleggsspørsmål 5.1 Om bruk av www.nav.no for å finne arbeidskraft Spørsmål 6: Har bedriften i løpet av det siste året søkt etter mulig arbeidskraft på NAVs nettsted www.nav.no? På dette spørsmålet svarte i alt 18 prosent (115 av 646 respondenter) «JA». Det var i størst grad offentlig sektor som hadde benyttet seg av nettstedet til å søke etter arbeidskraft. I privat sektor var andelen høyest innen overnattings- og serveringsvirksomhet (33 %). De 115 virksomhetene som svarte «JA» på foregående spørsmål fikk oppfølgingsspørsmålet: 7. Har bedriften funnet mulige kvalifiserte kandidater på dette nettstedet? Drøyt 40 prosent svarte «JA» på at de hadde funnet mulige kandidater, mens de resterende 60 prosent svarte «NEI». Selv om det til enhver tid er mange ledige arbeidssøkere registrert hos NAV, så vil det ofte være etterspørsel etter annen kompetanse enn det de ledige kan by på. Et annet problem er at en del CV-er er mangelfullt utfylt slik at arbeidsgiveren ikke har mulighet til å finne alle relevante kandidater via nettstedet. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å skille mellom disse to grunnene til at det i mange tilfeller ikke finnes noen aktuelle kandidater. 5.2 Om rekruttering fra utlandet To spørsmål omhandlet rekruttering av arbeidskraft fra utlandet, og hvordan dette ville foregå: 8. Er det aktuelt for bedriften å rekruttere arbeidskraft fra utlandet? 9. Hvis det er aktuelt for bedriften å rekruttere fra utlandet, hvilke kanaler vil bli brukt? (Flere svar er mulig) Til det første spørsmålet om det er aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet, svarte 22 prosent av bedriftene i undersøkelsen «JA», mens 78 prosent svarte «NEI». Mest aktuelt var det for overnattings- og serveringsvirksomhet hvor 41 prosent svarte «JA» og 59 prosent «NEI». Innen helse- og sosialtjeneste var svarene 27 prosent «JA» og 73 prosent «NEI». På spørsmål 9 svarte 39 bedrifter og foretak at de ville benytte seg av NAV EURES, 33 ville benytte rekrutteringsbyrå, mens 108 ville anvende sitt eget nettverk. Her er flere svar mulig, og mange av de 180 bedriftene som har svart vil mest sannsynlig benytte seg av flere kanaler for å rekruttere fra utlandet. 12

5.3 Informasjon/bistand fra NAV angående rekrutteringsbistand Til spørsmål 10 opplyste i alt 119 bedrifter at de ønsket mer informasjon om rekrutteringsbistand fra NAV. Av disse ønsket 105 å få tilsendt skriftlig informasjon, mens 14 ønsket direkte kontakt med en rådgiver fra NAV. Markedskoordinatorene ved de ulike NAVkontorene i Oppland vil imøtekomme disse ønskene. 13

6. Vedlegg: Spørreskjema NAVs Bedriftsundersøkelse 2013 Kartlegging av arbeidsmarkedet 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften i dag? Ta med disse gruppene: Fast ansatte, midlertidig ansatte, lærlinger, permitterte, personer på arbeidsmarkedstiltak som dere har lønnsutgifter for og personer som er utleid til andre virksomheter, men som er ansatt hos dere. Følgende tas ikke med: Innleid arbeidskraft Antall ansatte i dag: Antall personer 2. Hvor mange ansatte venter dere å ha om ett år? Ta med de samme gruppene som i spørsmål 1. Gi en vurdering ut fra bedriftens forventninger i dag.. Sett kun ett kryss Flere enn i dag: Like mange som i dag: Færre enn i dag: 3. Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? Vi ønsker svar selv om dere ikke venter en økning i antall ansatte det kommende året. Med mislyktes menes her at bedriften aktivt har forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende. Sett kun ett kryss. Ja Gå til spørsmål 4. Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi søkte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse Gå til spørsmål 4. Nei Gå til spørsmål 6. 4. Hva skyldes dette? Sett kun ett kryss. Ingen/for få kvalifiserte søkere. Gå til spørsmål 5. Annet. Gå til spørsmål 6. 14

5. Innen hvilke yrker har dere mislyktes i å rekruttere arbeidskraft, og hvor mange stillinger dreier det seg om? Spesifiser hvilke yrker det gjelder. Ta både med stillinger hvor dere ikke har fått ansatt noen og stillinger hvor dere har måttet ansette personer med lavere eller andre kvalifikasjoner enn dere søkte etter. Hvis dere for eksempel har søkt etter en førskolelærer, men i stedet har måttet ansette en assistent, skal dere føre opp én førskolelærer. Korttidsengasjement på under 4 uke skal ikke tas med. Yrke............... Antall personer..... 6. Har bedriften i løpet av det siste året søkt etter mulig arbeidskraft på NAVs nettsted www.nav.no? Ja Gå til spørsmål 7. Nei Gå til spørsmål 8. 7. Har bedriften funnet mulige kvalifiserte kandidater på dette nettstedet? Ja Gå til spørsmål 8. Nei Gå til spørsmål 8. 8. Er det aktuelt for bedriften å rekruttere arbeidskraft fra utlandet? Ja Gå til spørsmål 9. Nei Gå til spørsmål 10. 9. Hvis det er aktuelt å rekruttere fra utlandet, hvilke kanaler vil bli brukt? (Flere svar er mulige) Eget nettverk Rekrutteringsbyrå i Norge NAV EURES 15

10. Ønsker bedriften mer informasjon om rekrutteringsbistand fra NAV? Ja, send oss skriftlig informasjon Ja, vi ønsker kontakt med en rådgiver fra NAV Nei, uaktuelt 16