NETTVERKSSAMLING Ansatte i sykehjem og hjemmetjenester i Østfold 6. november 2012 Quality Hotell & Resort Sarpsborg Eldre og rusmiddelbruk Liv Flesland, spesialkonsulent Eldre og rusmiddelbruk Hva vet vi? Hva kan vi forvente? Eldrebefolkningen øker Lengre levealder, lavere fødselstall, bedre helse 2030: hver 5. nordmann over 65 år, 2050: hver 4. nordmann over 65 år Akseptert å drikke mer Alkoholkonsumet i Norge økt med 40% siste 25 år ------------------------------------------------------------ Antall risikokonsumenter blant eldre vil øke Antall eldre med problematisk rusmiddelbruk og/eller behandlingsbehov vil dobles fra 2001-2020 Illegale rusmidler: brukerne blir eldre, og tidligere gamle Aldringens biologiske forandringer økt følsomhet for alkoholens negative effekter Mer fett, mindre kroppsvæske Redusert blodgjennomstrømning i lever Leverenzymene blir mindre effektive saktere nedbrytning av alkoholen Samme mengde alkohol høyere alkoholkonsentrasjon i blodet Lavere toleranse Hemmer hjernefunksjonen i større grad og på flere måter Hindrer koordinasjon og minne Forsterker følelser nedstemthet, irritabilitet, vold Påvirker fordøyelse redusert næringsopptak People over 65 should drink less, a report says: RECOMMENDED SAFE LIMITS FOR DRINKING ALCOHOL BY OLDER PEOPLE SHOULD BE DRASTICALLY CUT, ACCORDING TO A REPORT. THE ROYAL COLLEGE OF PSYCHIATRISTS SAYS PEOPLE OVER 65 SHOULD DRINK A MAXIMUM OF ONLY 1.5 UNITS OF ALCOHOL A DAY. (DOMINIC HUGHES HEALTH CORRESPONDENT, BBC NEWS, june 2011) Alkohol assosiert med >60 sykdommer (WHO,2004) Dårlig balanse bidrar til skader, fall, ulykker Kan forsterke søvnforstyrrelser Sosiale/familiære problemer Experts are warning that older people should cut down on their drinking Legemiddelbruk 65-åringer høyest forbruk Hver femte 70-åring bruker mer enn 10 reseptbelagte legemidler Beroligende, angstdempende og sovemedisin (Folkehelseinstituttet, 2011) Bruk av benzodiazepiner og sovemidler hos eldre Økt tretthet dagen derpå Økt risiko for trafikkulykker Eldre kvinner med legemiddelbruk, en risiko i trafikken (FHI, 2011) Økt risiko for brudd 3% av norske lårhalsbrudd skyldes bruk av hypnotika, (Neutel et al 2012) Kan bli avhengig og vanskelig å stoppe bruken Sovemidler kan gi søvnløshet i seg selv 1
Alkohol i uheldig kombinasjon med legemidler Alkoholbruk kan utsette eldre for risiko ved samtidig bruk av enkelte legemidler Kan påvirke hverandres effekt Øker faren for redusert kognitiv funksjon Pustevansker, svimmelhet, dårlig balanse Økt risiko for ulykker og skader Kunnskapsstatus på eldre og rus Lite norsk/nordisk forskning om eldre, aldring og rusmiddelbruk i kontekst Jyrkämä & Haapamäki (2008): behov for forskning på endringer i alkoholbruk og aldring generelt, og alkoholbrukens betydning for eldres helse. EMCDDA (2008): ved behandling av eldre bør det tas hensyn til eventuelle sammensatte helseproblemer Cummings et.al. (2008): av kritisk betydning at de som er ansatt i hjelpetjenestene har en dypere forståelse for rusmiddelbruk blant eldre og har kunnskap om effektive behandlingsstrategier. Det er behov for forskning på temaet..noe er gjort. i utlandet.. Gurnack et. al. (1997): en sammensatt problematikk og eldre rusmiddelbrukere er en krevende pasientgruppe å forholde seg til. Pirzada Sattar et. al., 2007: eldre med en historie med problematisk drikking ser ut til å være en signifikant markør for atferdsforstyrrelse seint i livet, og bør studeres nærmere. Gruppens pårørende hadde et signifikant høyere stressnivå (caregiver distress). Coogle et. al., (2000): screening og proaktiv tilnærming er nødvendig for å identifisere alkoholbruk blant eldre. Bowman og Gerber (2006): muligheter for å bruke kartleggingsverktøy i møte med eldre i ulike settinger. Crome og Crome (2005): eldre mottar ikke spesialisert behandling for rusproblemer, men er i stor grad i kontakt med helse- og sosialtjenester. Der er det mulig å identifisere rusmiddelbruk på et tidlig tidspunkt Berks og McCormick (2008): aktuelle screeningverktøy AUDIT, CAGE og ARPS. Rus og somatikk = eldre rusmiddelavhengige? Undersøkelse fra København (2004) om behov for pleieog omsorgstjenester de kommende 5 år hos personer >39 år i substitusjonsbehandling (LAR): 50% ville ha behov for følgende tjenester: 76% somatiske problemer 31% psykiske lidelser 30-40% sosiale problemer (sosial isolasjon, ensomhet) Hovedandelen bodde i egen bolig og kunne fortsatt bo der med sosial støtte og pleie (hjemmehjelp/hjemmesykepleie) En mindre andel hadde behov for bolig med tilsyn, sosial støtte, praktisk hjelp og pleie En enda mindre andel var så dårlige at de hadde behov for sykehjemsplass De sykeste Noen fikk plass på vanlige sykehjem, men langt fra alle. Problematisk fordi brukere er og føler seg vesentlig yngre enn alminnelige sykehjemspasienter - og vil derfor mistrives Mange er fortsatt aktive rusmiddelbrukere, atferden kan virke støtende på personale og andre beboere og så er det begynt å skje noe i Norge Danmark har løst dette med alternative sykehjem 2
Alkoholbruk - HUNT 1(84-85), 2(95-97), 3(06-08) Fordoblet alkoholforbruk hos middelaldrende kvinner og menn 50+ Konsum og hyppighet øker med utdanningsnivå og inntekt Vinforbruket øker - mest hos middelaldrende kvinner Færre eldre er totalavholdende 11% av menn 60+, 6% av menn 70+ antas å ha et problematisk alkoholbruk (i hht CAGE) Benzodiazepiner (HUNT, 2012) Kroniske brukere: 13% menn og 27,5% kvinner (60+) Kroniske brukere og samtidig problematisk drikkeatferd: 7,3% Kroniske brukere rapporterte: lavere livskvalitet og selvvurdert helse mer angst og depresjon flere trengte hjelp til daglige funksjoner og gjøremål Både blant periodebrukere,kroniske brukere og de med høye døgndoser vanligere med balanseproblemer og fall Bramnes, 2012: Produsentene anbefaler kort tids bruk Alle er enige om anbefalingene Men mange følger dem ikke (Neutel et al, 2012) Noen slutter ved enkle inngrep kort informasjon, samtale et enkelt brev kan være nok Rusmiddelbruk blant eldre som mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester: Om erfaringer og læringsmuligheter blant ansatte i tjenestene (Masterstudie i organisasjon og ledelse, HiSF, 2010) Bakgrunn for studien Rusreformen 2004 Pasientrettigheter Tverrfaglig spesialisert behandling Opptrappingsplanen for rusfeltet (St.prp. nr 1, 2007-2008) Helhetlig fokus Bedre kvalitet og økt kompetanse Kommunene ansvar for oppfølging Manglende kunnskap - uhensiktsmessige holdninger (Helsedir, IS.1162, 2005:16) Egen erfaring Fokus/målsetting Undersøke kompetansebehov relatert til rusmiddelbruk blant ansatte i pleie- og omsorg gjennom å belyse Kunnskap om rus Erfaringer og utfordringer i møte med rusmiddelbrukende pasienter Læringsmuligheter for ansatte i pleie og omsorgstjenestene Grunnlag for kompetansetiltak i kommunale tjenester 3
Metodisk tilnærming Empirisk studie Kvalitativ metode beskrivende og fortolkende design Semistrukturerte intervju - tilgjengelighetsutvalg 8 informanter (erfarne sykepleiere) fra hjemmetjeneste (4) og sykehjem (4) Analyse: tema- og personsentrert (komb.) Kategorisering og fortetting av meningsbærende enheter (Giorgi/Malterud) Abstrahering av informantenes fortellinger Funn kunnskap om rus Lite formell kunnskap, men noe praksiskunnskap Opplæring/kursing lite systematisert Erfaringsutveksling/fadderordning komponent i opplæring Ingen med videreutdanning i rus En avdeling hadde etablert rusgruppe Opplæring Opplæringen kan være litt learning by doing. Det står vel kanskje noe konkret på papiret, men sånn som det har vært i praksis, så synes jeg at det blir sånn, ja. (Informant 4) Funn erfaring med rus Yngre enn andre pasienter - rusrelaterte lidelser Mest alkohol, en del medikamenter, lite illegale rusmidler Alle informantene hadde erfaring med aktiv rus mest i hjemmetjenestene Korttidssavd./avlastning: abstinenser, mest medikamenter og noe alkohol Faste sykehjemsplasser: alvorlige rusrelaterte lidelser (psykiatri, demens og somatikk) Langvarig problem - sen hjelp ofte avdekket etter sykehusinnleggelse ved overføring til hjemmetjeneste: Og så avdekkes et stort rusproblem (Informant 8) De balanserer på grensen til multiorgansvikt lever og nyre (Informant 6) Rusrelaterte sykdommer og skader Jeg har bitt meg merke i at hvis du begynner å drikke i tjueårene og drikker stødig og helst hver dag, så vil du ha helse som en nittiåring i slutten av sekstiårene. Du er kroppslig ferdig 25 år før tiden. (Informant 6) Vi opplever en del fall og skader fordi rusen er så stor at de ikke klarer å føte seg. (Informant 2) 4
Sen start (late onset) Kvinner og rus - mer skam og i det skjulte Det er mye ensomme folk som gjerne ikke har så stort kontaktnett eller har mistet kontaktnettet sitt. Og så har de ikke så veldig mye igjen, og mange av de er egentlig ganske før til å komme seg ut, men de går inn i en depresjon veldig ofte. Og så kan det starte derifra både med alkohol og piller (Informant 8) Kvinner har kanskje mer pillemisbruk, bruker mer beroligende og sovemedisiner og smertestillende tabletter. Så baller det på seg og så tar de litt ekstra og så kommer de ikke ut av det. Så øker angsten og uroen pga bivirkninger og så øker forbruket. Jeg synes ofte det er mer det de bruker, men og alkohol. (Informant 8), og det er vel litt nytt at bestemor drikker pils også (Informant 4) Beruselse fører til uro og uforutsigbarhet for personale og medpasienter De er gjerne litt sløv. Nå er det jo stort sett alkohol. Litt snøvlete og gjerne ubehøvlede, litt ufine og føyser vekk folk og tenker ikkje på de andre pasientene. Det er ofte et stort problem. (Informant 3) Funn håndtering av rus Negative holdninger generelt - illegal rus og medikamenter spesielt Ressurskrevende og utfordrende pasientgruppe vanskelig å følge en prosedyre som kan føre til Utrygghet ved aktiv rus - mest i hjemmetjenesten Det er jo ofte sånn når du jobber helg og kveld du kommer ut for sånne spesielle situasjoner, som det kan være rus og sånt inni bildet. Mer enn gjerne en vanlig ordinær tidligvakt. (Informant 1) Følelsen av utrygghet når du kom inn til flere fulle menn. Føler at folk forandrer seg når de er fulle, og ja, hva kan skje. Det føles ubehagelig. (Informant 4) Det kan være ganske tøft innimellom. Det er ingen hemmelighet, det (Informant 8) Ja, det er for så vidt lettere å håndtere de gamle damene, da. De er mindre fysisk truende i alle fall. (Informant 3) Kompetanse gir trygghet Lettere å håndtere rus når en har kompetanse - det forventes at sykepleiere skal ordne opp. En ser lettere de psykiske problemene, mens ufaglærte ser en full, truende mann. Det kan forverre situasjonen. Personalet blir redde når de føler seg truet, uten at pasienten nødvendigvis er farlig. Det fører til mer stress og påkjenning for personalet. (Informant 3) 5
Etiske dilemma - autonomi og medbestemmelse Så har du noen da, som med en gang at de aner at det er noe på gang, så er de helt med. Og vi sier de gjerne kan få et par glass og sånn, men da er problemet etterpå. De går og leiter, blir veldig urolige, og da er problemstillingen hva skal du gjøre skal du la være å gi dem?... Den syns jeg ofte er vanskelig, det er jo ikke vi som bestemmer, så de har jo egentlig lov til å gjøre som de vil. De er ikke på tvang. (Informant 5) Jeg er litt i tenkeboksen hvor mye makt man skal bruke på folk som bor hjemme. (Informant 2) Manglende dokumentasjon og samhandling - risiko for feilbehandling og mer rusmiddelbruk Og så kommer de hjem igjen og så er det et kjempeproblem da har de bare seg selv og står på ingenting. Og da går de gjerne på alkohol i stedet, eller bruker av oppsparte medisiner..det er veldig lite system på det. Hver lege på hver sin institusjon kjører sitt eget løp, og fastlegen får ikke vite om det engang. (Informant 8) Ja, når man oppdager at en person står på vanedannende medikamenter som ikke er nødvendig, at man bør ha en nedtrappingsplan i stedet for å kutte det rett ut. For det kan umulig være bra for kropp og sjel. (Informant 2) Manglende samarbeid og dokumentasjon Når beroligende medisiner ikke gir forventet effekt, og en forstår først i ettertid at det skyldes et høyt forbruk. Og så har man feilbehandlet pasienten. Du føler deg litt sånn, ja, du har ikkje peilingen (Informant 5) Manglende behandlingsmuligheter Det er vanskelig å hjelpe på en god måte. Eldre får ikke behandling. De ender opp hos hjemmesykepleien som har mest fokus på somatikk, og lite tid og kompetanse på samtale, som de gjerne vil ha (Informant 2) Muligheter.? Det er viktig å finne ut om problemene er kommet på grunn av alkohol eller tabletter eller omvendt, og behandle deretter. Vi må ikke overse rusmiddelbruken. I eldreomsorgen er det muligheter. Utfordringen er å få det til å fungere. Det som er så frustrerende er at du ikke har tid til å snakke med dem, og det finnes ingen tilbud. Vi kan ikke sende de videre på noen måte. Jeg føler at vi ikke har noen steder eller tjenester å tilby dem når de bor hjemme. (Informant 2) Bolig og aktivitet - egne tilbud tilpasset kjønn, alder og kultur Jeg tror det av flere grunner kan være klokt å dele det litt opp. At det ikke er bare like gøy å gå oppi folk som gjerne er tretti år eldre. Det ser du jo ofte. Spesielt når det gjelder demens, og det kan jo ramme ganske tidlig. En kan jo bli syk allerede i femtiårene, og så skal du være på sykehjem med en haug med nittiåringer. Det er noe der og. (Informant 6) 6
Kunnskapsbehov spesialkompetanse vil øke rekruttering av fagpersoner Vi trenger mer kunnskap om medikamenter, fordi denne gruppen står på så mye forskjellig. Og på behandling og hvilken rolle vi har der. Vite mer om behandlingsmuligheter. De yngre har jo mer tilbud, men de eldre er det veldig vanskelig med. (Informant 8) Funn - Læringsmuligheter/kompetansebehov Generelt godt samarbeid, rom for refleksjon (?), læringsarenaer: rapport, lunsj, personalmøter Deltar på kurs og søker teoretisk kunnskap, men lite rom for å ta i bruk ny kunnskap Behov for bedre samarbeid og avklaring av ansvar og tjenestetilbud Ønsket undervisningsform: veksle mellom teori og praksis, forelesninger, spørsmål, erfaringsutveksling, refleksjon Om veiledning Behov for systematisk veiledning mest ad hoc individuell veiledning Det hadde vært stort med veiledning. Det vil jo hjelpe meg i veldig mye, i stedet for å hele tiden måtte finne ut av tingene selv. Og at ting blir gjort likt. (Informant 2) Konklusjon Store utfordringer med rus og rusrelaterte skader Lite formell kunnskap, men sykepleierne har erfaringsbasert kunnskap (fra praksis) Godt arbeidsmiljø, positive til nye utfordringer klima for å lære Knappe ressurser, mangelfull opplæring og lite fokus på erfaringer begrenser læringsmuligheter og kompetansehevende tiltak Taus kunnskap (erfaringer) om rusmiddelbruk blant eldre - en skjult ressurs som ikke nyttiggjøres verken i et individuelt eller organisatorisk perspektiv Tiltak - kompetanseutvikling og forskning Rusvaneundersøkelse alle aldersgrupper Kartlegging og korte intervensjoner med bruk av motiverende samtale (MI) Kartlegge rusrelatert demens Tilrettelagte bo/behandling/aktivitetstilbud Kompetanseutvikling på tvers av tjenestenivå erfaringsutveksling gjennom veiledning/refleksjon Fokus på eldre, rus og legemiddelbruk i dag 2009-2010: Oslo kommune prosjekt eldre, alkohol og legemidler (1 bydel) 2011: nettverk eldre og rusmiddelbruk i Oslo (5 bydeler + lokalsykehuset) 2011: kunnskapsoppsummering eldre, alkohol og legemiddelbruk (KoRus Oslo) Nov 2011: dagsseminar om eldre, alkohol og legemiddelbruk i regi av KoRus Oslo, på oppdrag fra H.dir. H.dir: eldre og rusmiddelbruk skal inkluderes i Tidlig Intervensjonssatsning framover Jan 2012: nasjonal konferanse om eldres bruk av alkohol og legemidler Jan 2012: nasj. KoRus-nettverk eldre og rus Stokka sykehjem, Stavanger + Stovnerhagen sykehjem, Oslo 7
.og hvordan begynne? Bramnes: Et lite brev kan være nok Johnsen: Våge å spørre.. Spørsmål???? Takk for meg Kontakt: lifl@bergensklinikkene.no www.bergensklinikkene.no 8