Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap



Like dokumenter
Din diabetes ditt matvalg Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon

Hva sier vi og hvordan sier vi det?

Slanker seg syk. - diabetes type 1 og spiseforstyrrelser, en livsfarlig kombinasjon.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kurs for innvandrerkvinner

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sluttrapport. Diabeteskompetanse for helsepersonell ( ) Prosjektnummer: 2008/3/0259. Tiltak for funksjonshemmede, kronisk syke og pårørende

Kosthold ved diabetes

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Utfordringer med kiloene:

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?

Diabeteskonferansen Rica Hell, oktober 2014

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

,l Høringssvarrammep IBH2005.doc (...

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Forebyggende helsearbeid

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Sluttrapport prosjekt : 2008/1/0288 Litt søt?, Diabetesforbundet

Diabeteskonferansen Rica Hell, oktober 2014

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Lav-karbokost og diabetes;

Nasjonale retningslinjer/råd

Mat - ett fett? trinn 60 minutter

Forebyggende folkehelsearbeid i Bydel Søndre Nordstrand

Kosthold og diabetes type 2: Hva er nytt om kosten og vektreduksjon i de nye behandlingsretningslinjene?

Ernæring i Nordland fylke

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Samhandling i praksis

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012

Hvordan motivere til endring av levevaner? Erfaringsbasert kunnskap fra 22 års praksis. Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD.

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Overvektspoliklinikken SØ. Anna Lundgren LIS Indremedisin SØ Mars 2013

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Systematisk ernæringsarbeid

Last ned Din lavkarbokokebok - Nicola Graimes. Last ned

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Dagligvareportalen. Hvem er forbrukerne av dagligvareportalen? Hva kan dagligvareportalen på mobil?

Last ned Naturlig slank med tarm i balanse - Fedon Lindberg. Last ned

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS

MI og Frisklivssentralen - en god match!

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

PODCAST OM DIABETES OG MENTAL HELSE: ET GODT LIV MED DIABETES. Sluttrapport

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Diabeteskonferansen oktober - Clarion Hotel Oslo Airport

Om å føle seg nedfor. Å føle seg nedfor og bekymret kan få deg trist og på gråten, og kan gjøre at du oppfører deg annerledes enn vanlig.

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Vektreduksjonsprogram utviklet for deg som vil ned i vekt!

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Veiviser: GOD EGENBEHANDLING AV DIABETES

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Vanlig mat som holder deg frisk

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Identifikasjonskort til smarttelefoner

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes september 2012 Rica hotell

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Diabeteskonferansen oktober - Clarion Hotel Oslo Airport

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

kursdeltakere Svar på de mest vanlige spørsmålene kursdeltakerne stiller.

OVERVEKT HOS BARN OG UNGE I FINNMARK KIRKENES 11. OKTOBER 2017 FINNMARKSSYKEHUSET, KLINIKK KIRKENES KLINISK DIETIST NIKOLAJ CHRISTENSEN

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016

Roede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS

Utvidet helsekontroll

Diabeteskonferansen oktober - Clarion Hotel Oslo Airport

Last ned Ta vare på deg selv; 12 år yngre på 12 uker - Berit Nordstrand. Last ned

Hva gjør diabetesforbundet for å få til likeverdige tilbud for personer med innvandrerbakgrunn?

Del Diabetes mellitus

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Aktiv Bedrift. «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!»

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012

AUDUN MYSKJA SANNHETEN OM MAT J M STENERSENS FORLAG A S

Veiledning brukerverktøy side 1

Transkript:

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon Anne-Marie Aas, ernæringsfaglig medarbeider

Hensikt Fra råd til solid bakgrunn for egne valg Formidle kunnskap om diabetes som gir brukeren de beste forutsetninger for egne matvalg 2

Hva slags kostinformasjon skal vi gi? Nasjonale kostråd for å femme folkehelsen og forebygge kronisk sykdom Hva er ekstra viktig ved diabetes? Er det noe som IKKE gjelder de som har diabetes? Er det noe som er viktig for de som har diabetes, som ikke omtales i rådene? Individbaserte råd www.helsedirektoratet.no 3

Nasjonale behandlingsretningslinjer for diabetes: Kost ved diabetes Store endringer i hvilken kost som anbefales de siste 30 år I dag: Anbefales omtrent samme kost som den øvrige befolkningen skal forebygge overvekt og hjerteog karsykdom i tillegg viktig å vite hvordan kosten påvirker blodsukkeret Kostrådene må tilpasses den enkeltes... livssituasjon medisinske problemstillinger Diabetes. Forebygging, diagnostikk og behandling, helsedirektoratet 2009

Hvordan få til dette? 1. Utvikling av nye nettsider 2. Utvikling av app på mobil Ekspertgruppen skriver tekster om aktuelle temaer Det vil etter planen også benyttes mye av eksisterende materiell Parallelt er det i mai 2012 også utarbeidet en ny brosjyre om kost ved type 2 diabetes 6

Organisering Ekspertgruppe Kirsti Bjerkan, klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Tonje Mellin-Olsen, klinisk ernæringsfysiolog Trond Geir Jenssen, lege, prof.dr.med, medisinsk medarbeider Fedon A. Lindberg, lege, spesialist i indremedisin Kari H. Bugge, ernæringsfysiolog (Grete Roede) Jon Haug, psykolog, Dr.philos., spesialist i klinisk psykologi Anne-Marie Aas, klinisk ernæringsfysiolog/ PhD, ernæringsfaglig medarbeider Prosjektgruppe Bjørnar Allgot, generalsekretær Janne Sandberg, prosjektkoordinator Nina Rye, veileder og leder diabeteslinjen (tidl. Gry Anita Lillejordet) Margrethe Aulie, tekstforfatter 7

Tema Hva er et sunt kosthold for en person med diabetes? Måltidsrytme; mengde, mat og drikke Hva styrer handlingene våre? Bekymringer verdt å ha/ ikke ha Motivasjon Trivsel Middelhavskosthold Fett, karbohydrater og proteiner Fett Tolkning av ulike typer vitenskapelige studier Med eller uten hjerte- og karsykdom I hvilken grad skal vi advare mot fett? Søtningsstoff 8

Tema forts. Vektreduksjon / vektøking Stress og søvn Fysisk aktivitet Myter Er sukker gift? Er insulin farlig? Etc.. Lavkarbo ikke et entydig begrep Vektreduksjon Type 2 diabetes Type 1 diabetes Mat og diabetes i flerkulturelt perspektiv Filosofien bak prosjektet FAQ - Diabeteslinjen 9

Det er ikke enkelt. Ikke gi råd Være så konkret som mulig Gi kunnskap og grunnlag for egne vurderinger Ved faglig uenighet skal det komme fram Bygge på nasjonale kostanbefalinger for hele befolkningen Individtilpasset; alle skal kunne finne en profil som passer Kortfattet og ikke bruke fagspråk Virke oppklarende, ikke øke forvirring når ikke alle i gruppa er enig i disse men mange i målgruppa søker ikke informasjon på nett 10

Mat og hva vi velger å spise handler om så veldig mye mer enn behovet for energi og næringsstoffer! Nytelse/ lyst Vaner Sosial bakgrunn Økonomi Image Stress/ angstdemping Tradisjoner 11

Så langt: Ekspertgruppen Flere møter Skrevet tekster om aktuelle temaer Leverandør for utvikling av de nye tjenestene: OMG Forprosjekt OMG leverte en rapport 20.august Intern kartlegging av vedlikehodsbehov Videre utredning av kostnader, inntekter, budsjett, framdriftsplanlegging og budsjettering av årlige kostnader Prosjektperiode opprinnelig august 2011- april 2012, men vi har et stykke igjen 12

Veien videre Tre faser: 1a) Formidle målgrupperelevant kostinformasjonvia nett, brett og mobil 1b) Påvirke myndighetene til å bygge opp matvaredatabase 2) Utvikle mulighet til å stille individuelle spørsmål videreføring av Diabetslinjen personlig kostveiledning mot betaling? 3) Avhengig av tilgjengelig matvardatabase; lage applikasjon til brett/mobil søke opp næringsinnhold i matvarer dele erfaringer ulike matvarers effekt på blodsukkeret gi kunnskap som kan gi gode forutsetninger for egne matvalg 13

Det er mange veier til Rom Den som har diabetes må selv bestemme behandlingsmål og strategi Diabetesforbundet vil gi deg verktøyet som skal hjelpe deg å finne DIN vei!

Suksess er ikke endelig, nederlag er ikke fatalt: Det er motet til å fortsette som teller. Winston Churchill