Ingen poeng? Hva er poenget med det?!
Skal-oppgaver: 10 poeng. Bør-oppgaver: 1-5 poeng
Dagsbelønninger Bilkort Platekort
Poengstaver
Tavla Poengsøyle Prissøyle 3 bonussøyler
Skal vi droppe alt dette?!
Dette skal vi snakke om: 1. Arbeidshverdag og innhold 2. Et tilbakeblikk viktige suksesskriterier 3. Felles belønningssystem (forsterkerarrangement) i bolig og dagsenter 4. Etablering av arbeidsoppgaver
Arbeidshverdag og innhold Hatt dagtilbud ved Fyrstikkalleen dagsenter siden oppstart Dagtilbud 3 dager i uken: tirsdag, torsdag og fredag En av 19 brukere Arbeidshverdag uten avtalestyring Diverse oppgaver, internpost, handling, lage lunsj, bading Verbal instruksformidling fra personal passiv atferd, hjelpavhengig Avtalestyring: en mislykket etablering Mangel på plan for progresjon (tiltaksbeskrivelse) Avtalestyring reetablert oktober 2010 Mål: initiativ og selvstendighet Personal og brukers skepsis Rask respons og progresjon i mestringstrinn Nye ferdigheter
Et tilbakeblikk Viktige suksesskriterier Plan for progresjon Å etablere diskriminativ kontroll
Plan for progresjon Tiltaksbeskrivelse Gir et detaljert skriftlig bilde av utformingen til avtalestyringen slik den fungerer nå Mestringstrinn: fast antall skal- og bør-oppgaver Progresjon- og regresjonskriterier Trinnskjema konkret plan for progresjon konkretiserer mestringstrinn, viser oppgavene bruker kan velge. Personalets viktigste verktøy før møtene. Ligger klar før oppstart Følge utviklingen til bruker! Opp et mestringstrinn? Nytt trinnskjema klart
Å etablere diskriminativ kontroll Et tilbakeblikk Viktig forutsetning: 4 møter 3 korte planperioder, hyppig evaluering Endring av diskriminativ kontroll: fra personalinstruks til avtalestyring Kom ikke av seg selv Umiddelbare utfordringer dag 1 og 2 Avtaleplanen ble ikke brukt aktivt - fra tydelighet til «krav»: innom permen! Fjernet tidkrevende oppgaver Beholdt postrunde og svømming Enkle oppgaver, enkle handlingskjeder = økte mestring! oftere innom avtaleplanen Rekkefølge på oppgaver i avtaleplan ble satt opp på møte korte oppgaver først, gjenværende tidkrevende oppgaver til sist erfaring: diskriminativ kontroll etableres mer effektivt Fulgte opp initiativene hans mot avtaleplanen, eks: understreking Plan for alternative hjelpebetingelser - fristende å si noe! eksempel: personal tar på jakke når postrunde skal starte Dag 3, noe skjer!
Mestringstrinn Oppstart 2010 Progresjon mestring 9 8 7 6 5 4 3 2 1 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 Uke nr 12
Dette skal vi snakke om: 1. Fyrstikkalleen dagsenter og TM 2. Et tilbakeblikk viktige suksesskriterier 3. Felles belønningssystem (forsterkerarrangement) i bolig og dagsenter 4. Etablering og bruk av arbeidsoppgaver 5. Felles oppsummering
Felles belønningssystem (forsterkerarrangement) i bolig og på dagsenter
Samme erfaringer som bolig Poengdifferensiering lite å si for oppgavevalg Uinteressante dagsbelønninger Omstendelige møter Sjetonger gir en normalisering Et forenklet system Tynning av forsterkere Konklusjon: å følge bruker Hva motiverer? Avtalplanen og oppgavene, strukturen og forutsigbarheten bonusbelønninger
Felles belønningssystem (forsterkerarrangement) Sjetongene åpnet en mulighet Bolig er base for administrering av bonusbelønninger Felles bok med sparebelønninger Sjetonger fra dagsenteret tas med hjem Belønningskort Klare avtaler i forhold til utgifter vedr bonusbelønninger Belønningskort for Biltur til Sverige
Noen utfordringer/ulemper? Mangelfull visualiering av bestått/ikke bestått avtaleplan Mer regelstyrt av personal framfor system. Eksempel Økte priser Sverige-tur kostet 75 poeng, nå 400 sjetonger Har jeg nok sjetonger?, vanskeligere å telle Innveksling til 10`ere Hvordan har TM respondert på endringene? De viktige prinsippene består! Positiv forsterkning Tegnøkonomi Diskriminativ kontroll Fokus på mestring
Mer regelstyrt
Noen utfordringer/ulemper? Mangelfull visualiering av bestått/ikke bestått avtaleplan Mer regelstyrt av personal framfor system. Eksempel Økte priser Sverige-tur kostet 75 poeng, nå 400 sjetonger Har jeg nok sjetonger?, vanskeligere å telle Innveksling til 10`ere Hvordan har TM respondert på endringene? De viktige prinsippene består! Positiv forsterkning Tegnøkonomi Diskriminativ kontroll Fokus på mestring
Dette skal vi snakke om: 1. Arbeidshverdag og innhold 2. Et tilbakeblikk viktige suksesskriterier 3. Felles belønningssystem (forsterkerarrangement) i bolig og dagsenter 4. Etablering arbeidsoppgaver
Etablering av arbeidsoppgaver Arbeidsoppgaver Lange og komplekse handlingskjeder - noen utfordringer Tydelig struktur og mestring av arbeidsoppgaver
Arbeidsoppgaver «Vi kan ikke fylle dispensere hver dag» Presentasjon av arbeidsplass Aktuelle arbeidsoppgaver: beskjære hekk, felle trær, vedkubber, pakke ved, klippe gress Arbeidsoppgaver med lange og komplekse handlingskjeder. Noen utfordringer: Hvordan får vi nok bør-oppgaver? Hvordan ivaretar vi den diskriminative kontrollen i arbeidsoppgaver? Fare for mye verbal instruks fra personal Fare for ulik praksis Fokus på mestring! Behov for tydelig struktur
Tydelig struktur og mestring av arbeidsoppgaver Mål - selvstendig gjennomføring av lengre og komplekse arbeidsoppgaver. 1. Delhandlinger i handlingskjeder defineres som bør-oppgaver 2. Etablering av arbeidsmøter med fast møteagenda der arbeidsoppgave presenteres med et oppgavekort, valgte bør-oppgaver fra avtaleplan settes inn på et arbeidskort, som utgjør handlingsskjede i arbeidsoppgave. 3. Normalisering og funksjonalitet
Organisering av en arbeidsdag 1. Planleggingsmøte 2. Arbeidsmøte 1 3. Arbeidsmøte 2 4. Evalueringsmøte
Delhandlinger i handlingskjeder defineres som børoppgaver Lange arbeidsoppgaver blir flere korte Delte arbeidsoppgaver inn i handlingskjeder Delhandlinger defineres som bør-oppgaver. Eksempel Handlingskjeden legger til rette for at han skal være selvstendig i arbeidsoppgaven klippe gress. Tydelig og naturlig rekkefølge Kan ivareta diskriminativ kontroll sjekkliste under arbeid Nedtrapping av hjelpebetingelser. Eksempel Hvordan får vi nok bør-oppgaver? Nå får vi nok
Eksempel: Klippe gress kl.10.30 Arbeidsoppgave å klippe gress består av 6 delhandlinger, og delhandlingene defineres som bør-oppgaver i avtaleplan 1. Hente gressklipper i garasjen 2. Sjekk bensin på gressklipper sammen med 3. Sjekk olje på gressklipper sammen med 4. Start gressklipper 5. Klipp gress 6. Sette gressklipper i garasje etter bruk En lengre arbeidsoppgave blir til 6 korte og tydelig definerte bør-oppgaver
Delhandlinger i handlingskjeder defineres som børoppgaver Lange arbeidsoppgaver blir flere korte Delte arbeidsoppgaver inn i handlingskjeder Delhandlinger defineres som bør-oppgaver. Eksempel Handlingskjeden legger til rette for at han skal være selvstendig i arbeidsoppgaven klippe gress. Tydelig og naturlig rekkefølge Kan ivareta diskriminativ kontroll sjekkliste under arbeid Nedtrapping av hjelpebetingelser. Eksempel Hvordan får vi nok bør-oppgaver? Nå får vi nok
Eksempel: Klippe gress kl.10.30 Arbeidsoppgave å klippe gress består av 6 delhandlinger, og delhandlingene defineres som bør-oppgaver i avtaleplan 1. Hente gressklipper i garasjen 2. Sjekk bensin på gressklipper sammen med 3. Sjekk olje på gressklipper sammen med 4. Start gressklipper 5. Klipp gress 6. Sette gressklipper i garasje etter bruk En lengre arbeidsoppgave blir til 6 korte og tydelig definerte bør-oppgaver
Delhandlinger i handlingskjeder defineres som børoppgaver Lange arbeidsoppgaver blir flere korte Delte arbeidsoppgaver inn i handlingskjeder Delhandlinger defineres som bør-oppgaver. Eksempel Handlingskjeden legger til rette for at han skal være selvstendig i arbeidsoppgaven klippe gress. Tydelig og naturlig rekkefølge Kan ivareta diskriminativ kontroll sjekkliste under arbeid Nedtrapping av hjelpebetingelser. Eksempel Hvordan får vi nok bør-oppgaver? Nå får vi nok
Planleggingsmøte kl.08.40 på dagsenter al Gjennomgang av skal-oppgaver. Velger av 11 av 14 bør-oppgaver. Under etablering var det viktig å vise at bør-oppgavene er delhandlinger i en arbeidsoppgave
Etablering av Arbeidsmøter Etablering av arbeidsmøter med fast møteagenda, der arbeidsoppgave presenteres med et oppgavekort, valgte bør-oppgaver (delhandlinger) fra avtaleplan settes inn på et arbeidskort, som utgjør handlingsskjede i arbeidsoppgave. BILDER. Arbeidsmøter oppsummert: Gjennomføres alltid rett før arbeidsoppgave Oppgavekort og arbeidskort Viser tydelig at bør-oppgavene er delhandlinger i en arbeidsoppgave. TM bygger handlingkjeden Arbeidskort ivaretar avtaleplanens diskriminativ kontroll ute Tydelige start og stoppunkt gir korte avgrensa arbeidsperioder Arbeidsmøtene gir gode forutsigbare rammer for selvstendig gjennomføring av lengre og komplekse arbeidsoppgaver. Hva annet brukes arbeidsmøte til? Møtene og diskriminativ kontroll. FILM Parallell til første uka
På arbeidsmøte presenteres arbeidsoppgaven med et Oppgavekort Oppgavekortet viser delhandlingene i arbeidsoppgaven klippe gress. Disse delhandlingene er bør-oppgaver i avtaleplanen.
På arbeidsmøtet har vi også et Arbeidskort Skal fylle arbeidskort med delhandlingene til arbeidsoppgaven klippe gress. Disse delhandlingene er bør-oppgaver i avtaleplanen
På arbeidsmøte oppgavekort avtaleplan arbeidskort
Arbeidskort viser handlingskjeden til arbeidsoppgaven klippe gress «bygd» med bør-oppgaver fra avtaleplanen
Etablering av Arbeidsmøter Etablering av arbeidsmøter med fast møteagenda der arbeidsoppgave presenteres med et oppgavekort, valgte bør-oppgaver (delhandlinger) fra avtaleplan settes inn på et arbeidskort, som utgjør handlingsskjede i arbeidsoppgave. BILDER. Arbeidsmøter oppsummert: Gjennomføres alltid rett før arbeidsoppgave Oppgavekort og arbeidskort Viser tydelig at bør-oppgavene er delhandlinger i en handlingskjede. Bygger handlingskjeden. Arbeidskort ivaretar avtaleplanens diskriminativ kontroll ute Tydelige start og stoppunkt gir korte avgrensa arbeidsperioder Arbeidsmøtene gir gode forutsigbare rammer for selvstendig gjennomføring av lengre og komplekse arbeidsoppgaver. Hva annet brukes arbeidsmøte til? Møtene og diskriminativ kontroll. FILM Parallell til første uka
Normalisering og funksjonalitet Normalisering Innarbeida handlingskjeder, venter med utstreking til ferdig utført oppgave Nødvendig med arbeidskort på innarbeida handlingkjeder? Bruke arbeidskort på innkjøring av nye oppgaver Funksjonalitet Hva skal vi med all veden? viktig med funksjonelle oppgaver Pluss litt kritisk tenkning Ingen reell valgmulighet av arbeidsoppgaver Forslag til endring?