Rapport frå skulekomitéen Kommunestyret sitt vedtak i sak 114/2011 gav slik samansetjing av skulekomitéen: Heidi Nakken (H), Andreas Vegsund (V), Aud Bergdal (Ap), Kirsti Hjelme Connor (Sp), Anne Marie Fiksdal (Frp) og Olav Egil Tomren (Krf). Komitéen konstituerte seg med Heidi Nakken som leiar og Olav Egil Tomren som nestleiar. Kommunalsjef Nils Øvstedal harvore sekretær for komitéen. Andreas Vegsund har flytta frå kommunen, og såleis fått fritak frå kommunale verv i Vestnes. Martin Kjøpstad har kome inn som vararepresentant for Venstre. Komitéen har hatt 12 møte. Komtéen har hatt samtalar med FAU-leiarane og elevrådsleiarane ved alle skulane. Samtalane med driftsleiarane har vore gjennomførte i to omgangar ein gong i samla gruppe og deretter samtalar med kvar einskild, etter at det var gjennomført ei spørjeundersøking blant lærarane. Komiteen har funne det svært lærerikt og interessant å samtale med alle gruppene. Det har kome tydelig fram gjennom dette arbeidet at kontakten mellom dei som arbeider i skulen og det politiske miljøet har vore sakna. Elevane som var inne hadde førebudd seg svært godt, og hadde mange tankar dei ville dele med oss som politikarar. Dette er viktige innspel som vi treng i arbeidet vårt for å gjere Vestnesskulen til den merkevara den bør vere. Tiltak som bør settast i verk, er lista opp på dei siste sidene i denne rapporten. Del ein av komitéen sitt arbeid Mandat vedteke i kommunestyret 17.11.20011: 1. Vurdere verknaden sparetiltaka i grunnskulen har på kvaliteten i opplæringa. 2. Legge fram forslag til framtidig skuledrift som er berekraftig både økonomisk og fagleg. 3. Foreslå nødvendige investeringar med kostnadsoverslag. 4. Komitéen skal ha seks medlemmar, ein frå kvart parti som er representert i kommunestyret. Administrasjonssjefen stiller med sekretær. 5. Komitéen skal kalle inn skuleleiarar og leiaren i det kommunale foreldreutvaler (KFU) etter behov. 6. Hovudtillitsvalde v il bli orienterte om arbeidet, og kan møte som observatørar. 7. Innstillinga frå komitéen skal leggast fram til politisk behandling i juni 2012. På grunn av vanskar med å få fram planar og kostnadsoverslag i samband med investeringar, blei fristen for innstilling forlenga. Under behandlinga av tilstandsrapporten hausten 2012, fekk komiteen utvida mandatet, og fristen for å legge fram endeleg innstilling blei ytterlegare forlenga. Etter samtalar med driftsleiarar, FAU og representantar frå elevråda, har komiteen gjort ei sjølvstendig vurdering av kvaliteten i Vestnesskulane, og listar her opp dei viktigaste funna med forslag til tiltak. 1. IKT. Utgreinagane viser at dagens ordning med spreidd ikt-ressurs fungerer dårleg. Komiteen meiner derfor at denne ressursen bør samlast i ei stilling. Alternativt bør ein lyse ut drifta og utstyrsbehovet til ekstern leverandør. Administrasjonen blir beden om å legge fram vurdering på kostnad og kvalitet på desse to alternativa. 2. Samlokalisering i oppvekstsenter i Tresfjord. Erfaringar frå Fiksdal oppvekstsenter i forhold til kvalitet og fleksibel bruk av ressursar,
viser at barnehageeininga i Tresfjord bør samlokaliserast med skulen snarast råd. Kostnadane som har komme fram for å kunne gjennomføre slik samlokalisering, er svært små i forhold til forventa resultat. 3. Helland skule har svært liten plass. Det var sett av 100.000,- i investeringsbudsjettet for 2012 til planlegging, mellom anna for å sjå på korleis ein kan utnytte arealet i bassengbygget. Dette arbeidet bør gå framover uavhengig av diskusjonen om samlokalisering av ungdomsskulane. Helland skule treng meir areal både til tilsette og elevar sjølv med den ungdomsskulestrukturen vi har i dag. Nedsett arbeidsgruppe og oppvekstutvalet må arbeide vidare med denne saka. Første byggetrinn må handle om å betre arbeidstilhøva for administrasjon og lærarar, og dermed frigjere areal til fleire grupperom i ungdomsstegbygget. Dette kan gjerast med å bygge på ungdomsskulen nordover mot barnestegbygget (sjå vedlagt skisse). Vidare er planane samanbygging av dei to bygga slik at ein mellom anna får til eit felles personalrom for alle tilsette. Svømmebassengarealet bør på sikt nyttast til elevkantine og til eit tidsmessig naturfagrom. Det er også behov for å utvide atealet til SFO. 4. Ordninga med leksehjelp. Dagens lovpålagte ordning med leksehjelp frå 1. 4. klasse fungerer dårleg spesielt for dei yngste. Den tidlegare prøveordninga med leksehjelp for eldre elevar, fungerte derimot godt. Det bør sjåast på om det innafor lovverket kan gjerast endringar for å få betre resultat. Ein bør legge vekt på fleksibilitet etter behov. 5. Barneskulestruktur - komitéen konkluderer med at dagens struktur med fire barneskular bør oppretthaldast. b) Dersom elevtalet på ein av barneskulane stabiliserer seg under eit minimum på 30 elevar, gjev dette grunnlag for ein ny strukturdebatt med grunngjeving i svekking av fagmiljø og kvalitet. 6. Ungdomskulestruktur - På grunn av behov for store investeringar og lita innsparing, er det i dag ikkje økonomisk lønsamt å gå inn for ein ungdomskule i kommunen. b) Dersom elevtalet på ein av ungdomsskulane stabiliserer seg under eit minimum på 60 elevar, gjev dette grunnlag for ein ny strukturdebatt på grunn av svekking av fagmiljø og kvalitet. 7. Fleksibilitet - Komitéen ønskjer ein meir fleksibel bruk av faglærarar mellom skulane for å kunne gje eit godt og likeverdig tilbod til alle elevane. Del to av komiteen sitt arbeid Utvida mandat som blei vedteke i kommunestyret 27.09.2012: 1. Kommunestyret tek den framlagte tilstandsrapporten til vitande 2. Kommunestyret bed om at skulekomitéen kjem med ei grundig vurdering av resultata i tilstandsrapporten, og kjem med konkrete forslag på korleis en skal få ein betre skule i Vestnes kommumne.
Målsetting: Vestnes skal ha ein skule med resultat over landsgjennomsnittet. Skulen vår skal vere ei god merkevare for kommunen, slik at kommunen blir attraktiv for tilflyttarar. Barna skal få bli den beste utgåva av seg sjølv i eit godt miljø utan mobbing, med fokus på læring og gode resultat for den enkelte. Bakgrunnen for at komitéene fekk utvida mandat, var resultata i Vestnesskulen. Kva kan vere årsaka, og kva kan vi gjere med det? Etter å ha gått gjennom resultat frå kvar enkelt skule, er framleis konklusjonen at resultata på ingen måte er tilfredstillande. Vi ligg under landsgjennomsnittet i alle basisfag, med nokre få lyspunkt somme år for enkeltskular. Trenden er heller ikkje positiv, verken på miljø eller faglege resultat. Det har lenge vore snakka om tidleg innsats, og vi har også hatt fokus på leseopplæringa, utan at dette ser ut til å ha nokon innverknad på resultata. Komitéen meiner derfor at verkemidla må evaluerast og endrast. Dei lyspunkta ein finn i enkeltfag i somme av skulane, må vi ta tak i og lære av korleis dei lærarane legg opp undervisninga si i desse faga. For at komitéen skulle ha eit breiast mogleg inntrykk av skulekvardagen både for lærarar og elevar, gjennomførte komitéen ei ny runde med samtalar med driftsleiarane, og vi utforma ei lærarundersøking som blei sendt til alle lærarane i kommunen. Også nokre av assistentane svarte på undersøkinga. I første del av komitéen sitt arbeid, var alle rektorane samla i eit møte, medan vi no hadde ein og ein rektor inne på møte med komitéen for å gå gjennom resultata frå kvar enkelt skule. Møta med rektorane Sjølvsagt er det ei utfordring å skulle snu på kronene kvar dag, men det var ikkje dette som hadde hovudfokus i møta. Den største bekymringa er at ressursane som skal brukast til å gje god og tilpassa undervisning til alle elvane, blir mindre og mindre. Dette skuldast dels innstramming i budsjetta, men ikkje minst fordi for store ressursar går med til spesialundervisning. På dei største skulane er det også ein auka andel av minoritetsspråklege elevar ei utfordring. Her er det ein skilnad på dei som kjem til Helland skule frå asylmottaket, og dei som er barn av arbeidsinnvandrarar. Det følgjer pengar med dei som kjem gjennom UDI, men det er ikkje eigne midlar til dei andre minotitetsspråklege elevane. Undervisninga av dei er ei rein kommunal oppgåve. Vi må derfor her sjå på om vi kan utnytte resursane betre, og få til betre samarbeid mellom dei skulane som har denne utfordinga. Det kom også fram at skulane ønskjer å vere ein del av dei lokalsamufunna dei er lokalisert i, og at dei i stor grad er det. På dei største skulane er ofte heim-skule samarbeidet ei utfordring, og det er vanskeleg å nå ein del av heimane. Det kan vere ulike årsaker bak ulike resultat, og det var derfor svært nyttig for komitéen å gå i djupna på resultata på den einskilde skulen saman med rektorane. For komitéen gav dette oss god innsikt og mykje nyttig kunnskap, og ikkje minst avdekka det eit sakn av kontakt med det politiske miljøet for dei som driv skulane våre. Med dyktige driftsleiarar på skulane våre, bør det politiske miljøet vere medvite ansvaret sitt, og ta oppgåva som skuleeigar på alvor.
For betre å kunne ta vare på skuleeigarrolla, deltek tre av medlemmane i skulekomitéen og kommunalsjef for oppvekst på KS sitt utviklingsprogram Den gode skuleeigar. Lærarundersøkinga gav oss også god innsikt i korleis lærarane opplever arbeidsdagen sin, sine eigne ferdigheiter og forholdet til leiinga. Det er svært gledeleg å sjå at lærarane i stor grad trivst både med arbeidet sitt og saman med kollegaene. Forholdet til leiinga ser også ut til i hovudsak vere godt. Vi blei gjort merksame på kor viktig det er at nytilsette skuleleiarar får god oppfølging frå administrasjonen. Lærarane har ein del bekymringar rundt arbeidskvardagen og den tida dei har til å bruke saman med elevane. Forholda mellom heim og skule er også ei bekymring for mange. Det auka papirarbeidet som kjem både av auka byråkrati og fordi det er ein så stor del elevar med vedtak om spesialundervisning, fører med seg ei ekstra stor papirmølle. I tillegg går det mykje tid til å vere miljøarbeidar/ helsesøster/ psykolog og anna som det kom innspel på i undersøkinga. Dette slit for enkelte både på motivasjon og prestasjon. Lærarane ønskjer seg meir kompetanse på leiing, IT bruk og enkeltfag, men dei ynskjer seg og motivasjonsdagar og fagdagar der dei kan få fylle på batteria saman. Den største utfordringa er auken i vedtak om spesialundervisning Det er ikkje grunn til å tru at elevane i Vestnesskulen har dårlegare evner enn elles i landet. Likevel har ein svært stor del av elevane, 12%, vedtak om spesialundervisning. Mange av dei utfordringane vi har i skulen vår går tilbake til dette punktet. Dette dannar nemleg ein negativ spiral. Det er kanskje mange som trur at det følgjer eigne pengar med når ein elev i ein skule får eit slikt vedtak. Det gjer det ikkje. Skulane er derimot pålagte å følgje opp vedtaka ved å sette inn ekstra resursar for desse elevane. Dette må dekkast innanfor den ramma skulen disponerer, og går derfor av den kvoten av rammetimar som skal brukast for å gje tilpassa opplæring for alle elevane. Alle elevane har krav på individuell tilrettelegging etter sine behov. Dess fleire elevar som får vedtak om spesialundervisning, dess mindre ressursar blir det til den ordinære opplæringa. Opplæringa blir altså dårligare tilrettelagt for den einskilde eleven, og fleire elevar som med enkle metodar, t.d. med intensive lesekurs, kunne kome seg gjennom skulen på ein god måte, vil få vedtak om spesialundervisning. Talet på elevar som får spesialundervisning har auka jamt dei siste åra, og ligg langt over gjennomsnittet for både fylket og landet. Dette går mest ut over dei elevane som har resultat i nedre delen av skalaen, men som ikkje har vedtak, og som treng det ekstra puffet og den tilrettelegginga som skal til for å komme gjennom skulen med rak rygg. Det er mage forskingsrapportar og undersøkingar som viser korleis dette påverkar elevane sin kvardag, undervisninga og skulen som institusjon. Det som kjem tydeleg fram i desse, er at dess tidligare ein kjem inn med tilrettelegging, dess betre blir resultata. Dette gjer behovet for spesialundervisning vesentleg mindre lenger ute i skuleløpet. Tidlig innsats er ein nøkkelfaktor for å løyse utfordringane våre. Prosjekt som er sett i gang for å auke kvaliteten på opplæringa Vestnes kommune er no inne i eit prosjekt saman med Rauma. Prosjektet har desse hovudmåla: Auke læringsutbyttet innafor rammene av tilpassa opplæring Redusere talet på elevar som får enkeltvedtak om spesialundervisning Bevisstgjere og auke kompetansen i skulen om forskningsbaserte funn om innhald og organisering av spesialundervisninga kva fungerer, og kva har liten eller ingen effekt på opplæringa Klargjere grunnlaget for spesialpedagogisk støtte og tiltak Skape auka lokalt handlingsrom for effektiv og fleksibel ressursdisponering Videreutvikle rutiner/prosedyrar med tanke på å kvalitetssikre den spesialpedagogiske opplæringa i grunnskulen
Utvikle eit heilskapleg og forpliktande styringsdokument på det spesialpedagogiske feltet i barnehage og skule Videreutvikle interkommunalt samarbeid bl.a. gjennom felles skulering, erfaringsutveksling og nettverkbygging på skulenivå og i respektive PP-tenester Prosjektet hadde kickoff 22. august 2012 i Rauma kulturhus med professor Thomas Nordahl som fagleg ansvarleg. Prosjektet går over to år, og vi har faglege dialogar med kommunar som arbeider med same problematikken. Deltakarar er leiarar i skule og barnehage, lærarar, førskulelærarar, PPT tilsette og skulefagleg ansvarlege i dei to kommunane Prosjektet har prosjektleiar i halv stilling finansiert av midlar frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Skal ein gjere det ordinære opplæringstilbodet betre, handlar det i stor grad å reflektere over eigen praksis kva fungerer godt og kva er det som ikkje fungerer tilfredsstillande. Til no har alle skulane og barnehagane, med hjelp frå Læringsmiljøsenteret, fått utdanna gruppeleiarar som skal leie refleksjonsgrupper. Dette arbeidet skal foregå innanfor lærarane si bundne arbeidstid, og gjennomførast etter ein modell som nyare forsking viser gjev gode resultat. Det skal også organiserast nettverk mellom skulane, slik at ein får breiast mogleg erfaringsutveksling. Ved å få gode refleksjonar i desse gruppene, vil ein komme fram til beste praksis. Dette vil føre til betre opplæring innanfor eksisterande rammer, og reduksjon av behovet for spesialundervisning. Dermed vil ein del av ressursane som i dag blir brukte til spesialundervisning, kunne flyttast over til å styrke den ordinære opplæringa. Tilsette i PPtenesta blir frigjorte frå mykje av arbeidet med sakkunnige vurderingar og raopportar, slik at dei kan arbeide meir som rettleiarar ute i skulane og barnehagane. Dette handlar også tidleg innsats. Prosjektet blir avslutta sommaren 2014, men dette er meir enn eit toårig prosjekt. Prosjektplanen er eigentleg ein langsiktig utviklingsplan for skulane og barnehagane i Rauma og Vestnes. Utviklingsplanen ligg ved saksutgreiinga.
KONKRETE TILTAK FOR Å BETRE KVALITETEN I SKULEN (Ikkje prioritert rekkefølgje) Lærarane si rolle Tydeleg klasseleiing styrke lærarane si leiarkompetanse Lære av best practise mellom skulane. Både internt i skulane og mellom skulane i alle yrkesgrupper. Bruke studentar og lærlingar som ressurs både i undervisning og miljøarbeid. Skulevandring. Rektor som pedagogisk leiar. Finne, rettleie og forsterke kjenneteikn på god praksis. Gi gode tilbakemeldingar på arbeidet. Målretta vidareutdanning. Styrke kompetansen til leiarane og personalet. Organisere faggrupper nettverksarbeid på tvers av skulane. Styrke IKT kompetansen. Med færre elevar på spesialundervisning minkar rapporteringsarbeidet til lærarane. Dei får meir tid til å planlegge god, tilpassa opplæring i det ordinære tilbodet. Tettare samarbeid mellom barnehage og skule. Nokre felles leiarmøte med faglege drøftingar. Fokus på overgangen mellom barnehage og skule. Utnytte lærarressursar på fleire skular, for å sikre like tilbod på alle skulane våre. Skulen si rolle i samfunnet Foreldre som prioriterer skule viser tydeleg at skule er viktig. Skriftlege klare forventningar til elevane, til skulen og til foreldra. Aktivt bruk av program som MOT og Det er mitt val, og ha nulltoleranse mot mobbing i skulen. Styrke skule/heim samarbeidet. Aktivt FAU og nytte samarbeidsutvala på ein betre måte. Styrke samspelet med lokalmiljøet. Arbeide for at foreldre ikkje tek elevane ut i ferie utanom skuleferiane. Undervisninga Styrke det ordinære tilbodet. For store ressursar går til spesialundervisning. Viktig satsing i dette arbeidet: Prosjektet som er i gang i samarbeid med Rauma. Ha fokus på behov for praktisk tilnærming ved bruk at klassedeling og intensivkurs PPT tettare på skulane. Systemretta arbeid. PPT som får meir tid til å rettleie lærarane. Dette føreset reduksjon i arbeidet med sakkunnige vurderingar og færre enkeltvedtak om spesialundervisning. Styrke norskopplæringa til elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn gjennom samarbeid mellom skulane. Aktiv bruk av programma SOL og VOKAL og rettleiingane som følgjer programma. Meir bruk av IT - verktøy i undervisninga. Meir praktisk tilnærming i fleire fag, også i basisfaga t.d. gjennom bruk av skulehage. Tidleg innsats gjennom auka ressursbruk på dei lågaste årsstega. Intensive lese- og reknekurs på tvers av årsstega som ein del av det ordinære tilbodet. Sjå til andre som har fått det til, svært gode tiltak og resultat i mellom anna Oslo og Sogn og Fjordane. Opne for fleire relevante yrkesgrupper i skulen for å støtte enkelte elevar. Det politiske arbeidet
Kommunestyret skal vere ein aktiv og medviten skuleeigarar. Opprette politisk oppvekstutval som ei vidareføring av skulekomitéen sitt arbeid. Styrke kommunen i skuleeigarrolla slik at representantane i kommunestyret aukar kunnskapen om skulen. Kommunestyret skal vere ein aktiv deltakar i utviklinga av oppvekstmiljøet for barna i vår kommune. Styrke kommunen i skuleeigarrolla både administrativt og politisk nivå mellom anna gjennom deltaking i KS sitt utviklingsprogram De gode skuleeigar. Bruke ein studiedag per år til dialog mellom tilsette i skulen og politikarane. Spørjeundersøking til lærarane, fagarbeidarar/assistentar kvart år. Presentere resultata for skuleeigar som ein del av oppvekstutvalet sitt arbeid.