Til YS v/ Gunn kristoffersen Høring fra NOKUT kvalitetssikring av høyskoler. Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: HØRING: NOKUTs RETNINGSLINJER FOR KVALITETSSIKRING OG GODKJENNING ETTER LOV OM FAGSKOLEUTDANNING Det vises til høringsbrev av 10. september 2008. Innledning NUFHS og NUTF representerer fagskoler med utdanninger innen helse- og sosialfag og tekniske fag. Dette vil gjenspeile seg i vår høringsuttalelse. Det er allikevel stor spennvidde mellom fagskoletilbudene. De store fagskolene, med en godt utbygd administrasjon, vil kunne forholde seg til regelverket på tilfredsstillende måte. Dette vil være mer utfordrende for små fagskoler med relativt få tilbud, eller fagskoler som er samlokalisert med store videregående skoler. Det bør derfor tas hensyn til disse forskjellige forutsetningene når retningslinjene skal fastsettes. Reglene bør være enkle å sette seg inn i, entydige, og ikke for omfattende. Fagskoler som kan dokumentere et kvalitetssystem som tilfredsstiller kravene, og derfor oppnår å bli ansett som godkjent tilbyder, bør gis stor frihet til oppretting av nye tilbud. På denne måten kan NOKUT lettere konsentrere seg om fagskoler som av en eller annen årsak ikke oppfyller vilkårene. Vi er usikre på om merknadene bare følger høringsutkastet, eller om de skal vedtas av NOKUTs styre og inngå som en del av retningslinjene. I vår uttalelse går vi ut fra at merknadene har kun veiledende betydning. Generell kommentar Det er benyttet en del lite presise begreper, som for eksempel tilfredsstillende utdanning og vilkår (Pkt 2, side 1 i vedlegg 1) tilstrekkelig kvalitet og omfang mht IKT-tjenester (Pkt 7.16, side 12 i vedlegg 1) tilfredsstillende kontakt med arbeidslivet (Pkt 8.3, side 14 i vedlegg 1) I den grad det er mulig ber vi om at retningslinjene strammes opp. Vår erfaring er at runde formuleringer i retningslinjer samsvarer dårlig med de presise krav som stilles ved senere behandling av søknader. 1
Kommentarer til enkelte av bestemmelsene. 2 Formål Det er viktig at det slås fast at lov om fagskoleutdanning omfatter yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Begrepet har god kvalitet kan utgå, fordi dette er formålet med godkjenningsordningen. 3 Begrepsavklaringer Pkt 2. Vi foreslår at begrepene fagområde, utdanningstilbud og spesialisering forklares her NUTF har i sitt planverk benyttet begrepene fagfelt (teknisk fagfelt, fagfelt helse, osv), fagretning (elektro, bygg/anlegg, osv), og til slutt fordypning (automatisering, elkraft, osv). Disse begrepene er nå innarbeidet, og det ville være en fordel om NOKUT også kunne benytte disse. Vi foreslår videre at begrepet, anerkjent erstattes med et visst omfang. Opprettelsen av fagskoletilbudet skal komme som en følge av at det er en viss etterspørsel, og som det dokumenteres et behov for. I merknaden er både Vg1 og Vg2 foreslått som struktur. Vi foreslår at strukturen på Vg2 legges til grunn for fagområde, mens Vg3 dekker utdanningstilbud som en hovedregel for godkjenning. Under 6. brukes begrepet grunnstamme. Vi forstår dette slik at dersom fordypninger (automatisering, elkraft, osv) innen samme fagretning (elektro) har 3/5 felles grunnstamme, vil de utgjøre det NOKUT kaller en spesialisering. En spesialisering vil også fortsatt være det som i dag regnes som et tilbud (og som NUTF kaller en fordypning). Pkt 8. Begrepet yrkerettet utdanning burde vært definert noe grundigere. For fagskolen mener vi at følgende definisjon bør legges til grunn: Med yrkesretting av fagskolens nasjonale planer menes at fagstoff, læringsmetoder og terminologi som brukes i de fagsammensatte modulene, i størst mulig grad skal ha relevans for den enkeltes yrkesutøvelse. Yrkesrettingen innebærer også å forklare hvordan helhetskompetansen kommer til nytte ved yrkesutøvelsen innenfor de relevante yrker. Yrkesrettingen styrkes også ved at den tradisjonelle faglige bås-tenkningen erstattes av tverrfaglighet og stor grad av integrasjon av allmennfag i den fagrettede læringen. Utvalget mener at det er på dette området sammen med synet på kompetanse som i størst grad skiller fagskolen basert på lov av 2003 fra den tidligere fagskolen. Fagskoleutdanningen er ikke bare en yrkesrettet spesialisering. Den kan også være en profesjonsutdanning på linje med profesjonsutdanninger i annen høyere utdanning, eksempelvis profesjonsbachelorgraden. Samtidig er kravene til yrkesrelevans mer enn krav om pedagogiske metoder, det har også en sterk relevans for yrkesutøvelsen. 4 Forutsetninger For å bli godkjent som tilbyder stilles det ekstra krav. Dette støttes fullt ut. Under pkt a) brukes begrepet uteksaminerte kandidater. Vi foreslår at dette erstattes med fullført og bestått. Ellers er punktene under tilbyder litt rotete satt opp: Først kommer pkt 5 og 6, deretter underpunktene a til c, og så I tillegg gjelder følgende før pkt d. Dette kan det med fordel ryddes i. 6 Krav til system for kvalitetssikring Et kvalitetssikringssystem bør inngå i en større helhet. Det kan derfor med fordel henvises til Internkontrollforskriften, som har vært gjeldende for alle norske virksomheter siden 1993. Pkt 3 krever at også sensorene skal gi en skriftlig vurdering av styrker og svakheter i utdanningen. Fagskolene henter som regel oppgaver og prosjekter fra arbeidslivet, og dermed også sensorer derfra. Hvis det i tillegg til sensorarbeidet stilles krav om skriftlig vurdering av styrker og svakheter i utdanningen, både som plan og gjennomført aktivitet, kan det bli vanskelig i framtida å få til dette. Det er viktig at dette samarbeidet med arbeidslivet kan fortsette, fordi det både ivaretar yrkesrettetheten og bidrar til at opplæringen er dagsaktuell. 2
7. Standard og kriterier for godkjenning av utdanningstilbud Kunnskapsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer fagskolens tilknytning til EQF (Europeisk kvalifikasjonsrammeverk). Deskriptorene i et slikt system benytter begrepene kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. Vi registrerer med tilfredshet at dette er de samme krav som stilles fra NOKUT i pkt 2, men her må NOKUT være tydelige og avkreve tilbyder beskrivelser av forventet oppnådde kvalifikasjoner innen hver av disse deskriptorene. Det er viktig at skolemiljøene har et bevisst forhold til ansvaret for å levere kompetanse ut over tradisjonell fagkompetanse. Det bør framgå av kravene at fagskoleutdanning er utdanning på tertiærnivået. Stortinget benytter dette uttrykket for å plassere fagskolene i utdanningshierarkiet. I pkt 8 omtales elever i videregående opplæring. Det naturlige her vil være å benytte elever og lærlinger, fordi de som begynner på fagskolene oftest har tatt en yrkesfaglig utdanning, og dermed vært lærlinger. I pkt 12, om undervisningspersonalets kompetanse står det først utdanning som er høyere enn det nivået det undervises i deretter står det dog aldri lavere en tilsvarende toårig fagskoleutdanning. Vi mener siste del kan strykes, fordi muligheten for realkompetanse dekker dette. Videre bør man benytte En lærer må kunne dokumentere i stedet for En lærer må derfor ha Dette vil være det essensielle kravet. Pedagogisk kompetanse må ha et omfang på minimum 60 studiepoeng der prestasjonen er vurdert til minimum karakteren C. 8. Standarder og kriterier for godkjenning av tilbyders fagområde Pkt 1 har flere uklarheter: tilstrekkelig bredde, strategi for fagskoleutdanning, tilfredsstillende tilgang på undervisningsrom, system for studentvelferd, osv. Slike formuleringer skaper vanskeligheter under godkjenningen, fordi de kan tolkes på forskjellig måte avhengig av ståsted, dette fører igjen til merarbeid. Det samme finner en under pkt 2. Flere av begrepene som benyttes lar seg vanskelig måle, og vil derfor være gjenstand for diskusjoner og tolkinger. 9 Revidering Ordene helt eller delvis i første setning kan med fordel strykes. Det er underordnet om kriteriene helt eller delvis legges til grunn. Det viktige er at de har innflytelse på resultatet. I siste linje i siste kulepunkt kan det se ut som om ordene godkjenning av er falt ut ( trekke tilbake. alle utdanningene). Rent fysisk kan det bli vanskelig å trekke en utdanning tilbake. Vedlegget Vi henviser her til hva vi uttalte innledningsvis om fagområder. Oslo, 03.12.08 Solveig Hvidsten Dahl Forbundsleder Øyvind Tveitstul Spesialrådgiver 3
4
5