Til: Bodø kommune, Samfunnskontoret Fra: Morten Selnes Dato: 2013-06-03 Bodø 2030. Sysselsettingsanalyse av Bodø i perioden år 2000-2011 sett i forhold til Tromsø og Sandnes. INNHOLD: 1 BAKGRUNN... 3 2 GRUNNLAGSMATERIALE... 3 2.1 DEFINISJON SYSSELSATTE... 3 2.2 BEGRENSNINGER I MATERIALET... 3 3 SYSSELSETTINGSUTVIKLING I BODØ KOMMUNE... 4 3.1 SYSSELSETTING ETTER BOSTED... 4 3.2 SYSSELSETTING ETTER ARBEIDSSTED... 5 4 SYSSELSETTINGSUTVIKLING I TROMSØ KOMMUNE... 8 4.1 SYSSELSETTING ETTER BOSTED... 8 4.2 SYSSELSETTING ETTER ARBEIDSSTED... 9 5 SYSSELSETTINGSUTVIKLING I SANDNES KOMMUNE... 12 5.1 SYSSELSETTING ETTER BOSTED... 12 5.2 SYSSELSETTING ETTER ARBEIDSSTED... 13 6 PENDLING... 16 6.1 PENDLING MED BODØ SOM BOSTEDSKOMMUNE... 16 6.2 PENDLING MED BODØ SOM ARBEIDSSTEDSKOMMUNE... 17 7 MULIGE UTVIKLINGSBANER FOR SYSSELSETTINGEN I BODØ FRAM MOT ÅR 2030... 18 7.1 EN SAMMENLIGNING MELLOM BYENE BODØ, TROMSØ OG SANDNES.... 18 7.2 MULIGE UTVIKLINGSBANER I BODØ FRAM MOT 2030... 18 7.3 UTVIKLING GJENNOM NÆRINGSKLYNGER / NÆRINGSCLUSTRE I BODØ... 19 Tabell 1. Sysselsettingsutvikling i Bodø kommune i perioden år 2000 2011 fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter bosted.... 22 Tabell 2. Sysselsettingsutvikling i Bodø kommune i perioden år 2000 2011 fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted... 23 Tabell 3. Sysselsettingsutvikling i Tromsø kommune i perioden år 2000 2011 fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter bosted.... 24 Tabell 4. Sysselsettingsutvikling i Tromsø kommune i perioden år 2000 2011 fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted.... 25 Tabell 5. Sysselsettingsutvikling i Sandnes kommune i perioden år 2000 2011 fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter bosted.... 26 2013-06-0303 Side 1 av 29
Tabell 6. Sysselsettingsutvikling i Sandnes kommune i perioden år 2000 2011 fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted.... 27 2013-06-0303 Side 2 av 29
1 BAKGRUNN I forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel for Bodø kommune Bodø 2030 ønsker Bodø kommune v. Samfunnskontoret å utarbeide en sysselsettingsanalyse som viser utviklingen i sysselsetting fordelt på hovednæringer i Bodø for perioden år 2000 2011. Ut fra dette ønsker kommunen at Norconsult skal angi noen mulige utviklingsbaner fram mot år 2030. Som sammenligningsgrunnlag har vi valgt Tromsø kommune. Bodø kommune ønsker at vi også skal se utviklingen i forhold til Sandnes kommune i Rogaland. 2 GRUNNLAGSMATERIALE Alt gjengitt statistisk materiale i dette notatet bygger på offentlig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 2.1 Definisjon sysselsatte Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka/-dagen, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Sysselsatte er summen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende (eiere). 2.2 Begrensninger i materialet Fra 2006 ble aldersgrensen for å bli regnet som sysselsatte senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referansetidspunktet. Det er laget nye tall for 2005 etter samme definisjon, mens årgangene før følger gammel definisjon av alder. Sysselsettingsstatistikken ble i 2008 lagt om. Enkelte næringsgrupperinger ble slått sammen mens andre ble splittet. Tall fra perioden 2000 2007 og 2008 2011 er derfor ikke direkte sammenlignbare. Vi har i den grafiske presentasjonen i denne raporten valgt å presentere næringsgrupperingene i tio hovedbolker; Hovedsakelig offentlig sysselsatte Hovedsakelig privat sysselsatte. Hensikten med denne forenklingen er å gi et oversiktsbilde over hovedtrekk i sysselsettingsutviklingen i tre byer og sammenligne disse med hverandre. For å belyse sysselsettingsutviklingen har vi valgt å angi sysselsetting fordelt på Sysselsetting etter bosted. Dvs antall sysselsatte bosatt i kommunen fordelt på hovednæringer. Størstedelen av disse vil også være sysselsatt i bostedskommunen, men en del utpendlere vil være sysselsatt i andre arbeidsstedskommuner. Sysselsetting etter arbeidssted. Dvs antall sysselsatte med arbeidssted i kommunen. Størstedelen av disse vil også være bosatt i kommunen, men en del (innpendlerne) vil være bosatt i andre kommuner. I kommuner som Bodø og Tromsø vil antallet sysselsatte etter arbeidssted være større enn antallet sysselsatte etter bosted. Dette skyldes at det er flere innpendlere enn utpendlere til disse kommunene, og det er derfor riktig å se sysselsettingen i disse kommunene i sammenheng med nabokommuner (arbeidsmarkedsregionen) Vi har synliggjort pendling til/fra Bodø i eget kapittel (kap 6). 2013-06-0303 Side 3 av 29
3 SYSSELSETTINGSUTVIKLING I BODØ KOMMUNE 3.1 Sysselsetting etter bosted Vi viser til tabell 1 (vedlagt) Målt etter bosted har sysselsettingen i Bodø i perioden økt med 4.030 personer eller 18,1%. Dette er høyere enn den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (13,2%). I år 2011 var det 26.295 sysselsatte etter bosted i Bodø. 30 000 Sysselsetting etter bosted. Bodø. Periode 2000-2011 25 000 20 000 15 000 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet 10 000 5 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kilde: SSB tab 03255 og 07984 Vi ser av figuren at det i perioden 2007 til 2009 var en nedgang i antall sysselsatte i Bodø. Vi ser også at veksten antallet sysselsatte i privat sektor alt vesentlig har stagnert siden 2007. Utviklingen i sysselsettingen i Bodø kan indeksert framstilles slik: 2013-06-0303 Side 4 av 29
Axis Title NOTAT 0,3000 Sysselsettingsutvikling i Bodø i perioden 2000-2011. Sysselsetting etter bosted. Indekserte tall. År 2000 =0. Kilde SSB 03255 og 07984 0,2500 0,2000 0,1500 0,1000 Hovedsakelig privat virksomhet i Bodø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Bodø Sum sysselsetting etter bosted Bodø Landet 0,0500 0,0000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-0,0500 Vi ser av denne figuren at det alt vesentlig er veksten i offentlig sektor som har holdt sysselsettingen oppe i Bodø gjennom hele perioden. I privat sektor har veksten i hele perioden og spesielt etter år 2007 ligget omtrent på landsgjennomsnittet. 3.2 Sysselsetting etter arbeidssted Vi viser til tabell 2 (vedlagt) Målt etter arbeidssted har sysselsettingen i Bodø i perioden økt med 3.845 personer eller 16,6%. Dette er høyere enn den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (13,2%). Sysselsettingsveksten i Bodø målt etter arbeidssted er derved noe lavere enn målt etter bosted. I år 2011 var det 27.050 sysselsatte etter arbeidssted i Bodø. 2013-06-0303 Side 5 av 29
30 000 Sysselsetting etter arbeidssted. Bodø. Periode 2000-2011 25 000 20 000 15 000 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet 10 000 5 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kilde: SSB tab 03255 og 07984 Vi ser av figuren at det i perioden 2007 til 2010 var en nedgang i antall sysselsatte i Bodø målt etter arbeidssted. Vi ser også at veksten antallet sysselsatte i privat sektor alt vesentlig har stagnert / gått noe ned siden 2007. Målt etter arbeidssted utgjør offentlig sektor ca 44,2% i 2011. Denne andelen har økt gjennom perioden. Utviklingen i sysselsettingen i Bodø kan indeksert framstilles slik: 2013-06-0303 Side 6 av 29
Axis Title NOTAT 0,3000 Sysselsettingsutvikling i Bodø i perioden 2000-2011. Sysselsetting etter arbeidssted. Indekserte tall. År 2000 =0. Kilde SSB 03255 og 07984 0,2500 0,2000 0,1500 0,1000 Hovedsakelig privat virksomhet i Bodø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Bodø Sum sysselsetting etter arbeidssted Bodø Landet 0,0500 0,0000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-0,0500 Vi ser av denne figuren at det alt vesentlig er veksten i offentlig sektor som har holdt sysselsettingen oppe i Bodø gjennom hele perioden. I privat sektor har veksten i hele perioden og spesielt etter år 2007 ligget omtrent på landsgjennomsnittet, og utviklingsbanen har etter 2007 endret karakter. Fram til 2007 var utviklingen i offentlig og privat sektor omtrent parallelle, men etter år 2007 har offentlig og privat sektor fått en sterkt avvikende utviklingsbane. Sammenlignet med utviklingsbanen målt etter bosted, innebærer dette at sysselsatte i privat sektor i økende grad etter år 2007 finner sysselsetting gjennom pendling til andre kommuner. 2013-06-0303 Side 7 av 29
4 SYSSELSETTINGSUTVIKLING I TROMSØ KOMMUNE 4.1 Sysselsetting etter bosted Vi viser til tabell 3 (vedlagt) Målt etter bosted har sysselsettingen i Tromsø i perioden økt med 4.866 personer eller 14,2%. Dette er noe høyere enn den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (13,2%). I 2011 var det 37.861 sysselsatte etter bosted i Tromsø. 40 000 Sysselsetting etter bosted. Tromsø. Periode 2000-2011 35 000 30 000 25 000 20 000 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet 15 000 10 000 5 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kilde: SSB tab 03255 og 07984 Vi ser av figuren at det i perioden 2008 og 2009 var en nedgang i antall sysselsatte i Tromsø. Vi ser også at veksten i antallet sysselsatte i privat sektor alt vesentlig har stagnert siden 2008. Utviklingen i sysselsettingen i Tromsø kan indeksert framstilles slik: 2013-06-0303 Side 8 av 29
Prosentvis endring NOTAT 0,2500 Sysselsettingsutvikling i Tromsø i perioden 2000-2011. Sysselsetting etter bosted. År 2000=0. Kilde SSB 03255 og 07984 0,2000 0,1500 0,1000 Hovedsakelig privat virksomhet i Tromsø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Tromsø Sum sysselsetting etter bosted i Tromsø Landet 0,0500 0,0000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-0,0500 Vi ser av denne figuren at det alt vesentlig er veksten i offentlig sektor som har holdt sysselsettingen oppe i Tromsø gjennom hele perioden. Totalt ligger sysselsettingsveksten noe over landsgjennomsnittet gjennom hele perioden. I privat sektor har veksten i hele perioden og spesielt etter år 2008 ligget klart under landsgjennomsnittet. 4.2 Sysselsetting etter arbeidssted Vi viser til tabell 4 (vedlagt) Målt etter arbeidssted har sysselsettingen i Tromsø i perioden økt med 4.767 personer eller 13,65%. Dette er omtrent likt med den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (13,2%). I 2011 var det totalt 39.693 sysselsatte etter arbeidssted i Tromsø. 2013-06-0303 Side 9 av 29
45 000 Sysselsetting etter arbeidssted. Tromsø. Periode 2000-2011 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet 15 000 10 000 5 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kilde: SSB tab 03255 og 07984 Vi ser av figuren at det i perioden 2008 til 2009 var en nedgang i antall sysselsatte i Tromsø målt etter arbeidssted. Vi ser også at veksten antallet sysselsatte i privat sektor alt vesentlig har stagnert / gått noe ned siden 2007. Målt etter arbeidssted utgjør offentlig sektor ca 44,0% av den totale sysselsettingen i Tromsø i 2011. Denne andelen har økt gjennom perioden. Utviklingen i sysselsettingen i Tromsø kan indeksert framstilles slik: 2013-06-0303 Side 10 av 29
Prosentvis endring NOTAT 0,2500 Sysselsettingsutvikling i Tromsø i perioden 2000-2011. Sysselsetting etter arbeidssted. År 2000=0. Kilde SSB 03255 og 07984 0,2000 0,1500 0,1000 Hovedsakelig privat virksomhet i Tromsø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Tromsø Sum sysselsetting etter arbeidssted i Tromsø Landet 0,0500 0,0000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-0,0500 Vi ser av denne figuren at det alt vesentlig er veksten i offentlig sektor som har holdt sysselsettingen oppe i Tromsø gjennom hele perioden. Sysselsettingsveksten målt etter arbeidssted følger omtrent gjennomsnittveksten på landsbasis. I privat sektor har veksten i hele perioden og spesielt etter år 2007 ligget klart under landsgjennomsnittet, og utviklingsbanen har etter 2008 endret karakter. Etter år 2007 har offentlig og privat sektor fått en sterkt avvikende utviklingsbane. Sammenlignet med utviklingsbanen målt etter bosted, innebærer dette at sysselsatte i privat sektor i økende grad etter år 2007 finner sysselsetting gjennom pendling til andre kommuner. 2013-06-0303 Side 11 av 29
5 SYSSELSETTINGSUTVIKLING I SANDNES KOMMUNE 5.1 Sysselsetting etter bosted Vi viser til tabell 5 (vedlagt) Målt etter bosted har sysselsettingen i Sandnes i perioden økt med 9.356 personer eller 34,02%. Dette er mye høyere enn den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (13,2%). I 2011 var det 36.857 sysselsatte etter bosted i Sandnes kommune. 40 000 Sysselsetting etter bosted. Sandnes. Periode 2000-2011 35 000 30 000 25 000 20 000 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet 15 000 10 000 5 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kilde: SSB tab 03255 og 07984 Vi ser av figuren at det i perioden 2008 og 2009 var en stagnasjon i antall sysselsatte i Sandnes. Vi ser også at veksten i antallet sysselsatte i privat sektor stagnerte i perioden 2008-2010. Utviklingen i sysselsettingen i Sandnes kan indeksert framstilles slik: 2013-06-0303 Side 12 av 29
Prosentvis endring NOTAT 0,4000 Sysselsettingsutvikling i Sandnes i perioden 2000-2011. Sysselsetting etter bosted. Indekserte tall. År 2000 =0. Kilde SSB 03255 og 07984 0,3500 0,3000 0,2500 0,2000 0,1500 Hovedsakelig privat virksomhet i Bodø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Bodø Sum sysselsetting etter bosted Sandnes Landet 0,1000 0,0500 0,0000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-0,0500 Vi ser av denne figuren at sysselsettingsveksten i privat og offentlig sektor følger omtrent samme sterke utviklingsbane gjennom hele perioden med unntak av lavkonjunkturperioden omkring 2003 og 2009. Totalt ligger sysselsettingsveksten klart over landsgjennomsnittet gjennom hele perioden spesielt etter år 2008 der veksten på landsbasis har flatet noe ut. 5.2 Sysselsetting etter arbeidssted Vi viser til tabell 6 (vedl.) Målt etter arbeidssted har sysselsettingen i Sandnes i perioden økt med 11.217 personer eller 43,5%. Dette er mye høyere enn den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (13,2%). I 2011 var det 37.015 sysselsatte etter arbeidssted i Sandnes kommune. 2013-06-0303 Side 13 av 29
40 000 Sysselsetting etter arbeidssted. Sandnes. Periode 2000-2011 35 000 30 000 25 000 20 000 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet 15 000 10 000 5 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kilde: SSB tab 03255 og 07984 Vi ser av figuren at det har vært jevn vekst gjennom hele perioden. Vi ser også at veksten antallet sysselsatte i privat sektor gikk noe ned i perioden 2008-2009. Målt etter arbeidssted utgjør offentlig sektor ca 24,3% av den totale sysselsettingen i Sandnes i 2011. Denne andelen har vært stabil gjennom perioden. Utviklingen i sysselsettingen i Sandnes kan indeksert framstilles slik: 2013-06-0303 Side 14 av 29
Prosentvis endring NOTAT 0,5000 Sysselsettingsutvikling i Sandnes i perioden 2000-2011. Sysselsetting etter arbeidssted. Indekserte tall. År 2000 =0. Kilde SSB 03255 og 07984 0,4500 0,4000 0,3500 0,3000 0,2500 0,2000 Hovedsakelig privat virksomhet i Bodø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Bodø Sum sysselsetting etter arbeidssted Sandnes Landet 0,1500 0,1000 0,0500 0,0000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-0,0500 Vi ser av denne figuren at sysselsettingsveksten i privat og offentlig sektor følger omtrent samme sterke utviklingsbane gjennom hele perioden med unntak av lavkonjunkturperioden omkring 2002 og 2009. Totalt ligger sysselsettingsveksten klart over landsgjennomsnittet gjennom hele perioden spesielt etter år 2008 der veksten på landsbasis har flatet noe ut. 2013-06-0303 Side 15 av 29
6 PENDLING En pendler er en sysselsatt person som krysser minst en kommunegrense mellom bostadskommune og arbeidsstedskommune. Det som kompliserer dette bildet er sk ambulerende virksomhet (i hovedsak byggog anleggsvirksomheten) og lønnstakere på korttidsopphold. Ut fra en skattemessig vurdering beregnes arbeidsgiveravgift ut fra den sysselsattes arbeidsstedsadresse. En del næringer driver sk. ambulerende virksomhet (spesielt bygg- og anleggsbransjen), og det kan være omplisert å beregne hva som til enhver tid er den sysselsattes arbeidssted. Lønnstakere på korttidsopphold omfatter personer bosatt i utlandet som forventes å oppholde seg under seks måneder i landet, og derfor ikke blir registrert som bosatt i Norge. Dette gjelder blant annet personer som pendler til arbeidet i Norge for lengre eller kortere perioder av gangen. Selv om en person er i Norge på korttidsopphold, kan han eller hun altså arbeide i Norge i flere år. Dette gjelder for eksempel personer bosatt i Sverige som daglig pendler til arbeid i Norge. Antallet lønnstakere på korttidsopphold har økt sterkt i Norge siden 2010 Vi viser til vedlagte tabell 7 og 8 som viser henholdsvis Bodø som bostedskommune og en oversikt over viktige arbeidsstedskommuner for sysselsatte bosatt i Bodø. Bodø som arbeidskommune og en oversikt over viktige bostedskommuner for sysselsatte som arbeider i Bodø. Hensikten med disse to tabellene er å gi en oversikt over de viktigste kommunene med pendlerfunksjoner i forhold til Bodø. Tabellene fanger ikke opp alle pendlerbevegelsene. Det vil fortsatt være en del kommuner med spredt pendling som ikke fanges opp, og det vil være noe innen ambulerende virksomhet og korttidsopphold som heller ikke fanges opp her. 6.1 Pendling med Bodø som bostedskommune De viktigste arbeidsstedskommunene for sysselsatte bosatt i Bodø og som har sin arbeidsplass utenfor Bodø kommune er i 2011; Oslo (407) Trondheim (193) Tromsø (189) Fauske (169) Bergen (114) Kontinentalsokkelen (106) Antallet pendlere til Oslo er synkende, mens antallet pendlere til Fauske øker mest. I dagens diskusjon om mulig pendling mellom Bodø hovedflystasjon og Ørland hovedflystasjon, viser denne oversikten at antallet pendlere i gjennom hele perioden har vært sporadisk. Summen av pendlere fra Bodø til alle kommuner i Saltenregionen (inklusive Tysfjord) er 400 i år 2011. Utenom Bodø viser denne oversikten at antallet pendlere med bosted i Bodø er svakt økende (206 pendlere). Dette er i underkant av 0,1% av arbeidsstyrken i Bodø, og ut fra dette kan det ikke sies at pendling har noen stor betydning for utviklingen av arbeidsmarkedet i Bodø. 2013-06-0303 Side 16 av 29
6.2 Pendling med Bodø som arbeidsstedskommune De viktigste bostedskommunene for sysselsatte med arbeidsted i Bodø og som bor utenfor Bodø kommune er i 2011; Fauske (637) Tromsø (136) Gildeskål (132) Saltdal (129) Trondheim (128) Rana (116) Bergen (114) Oslo (111) Antallet pendlere fra Fauske, Tromsø og Trondheim er økende. Det er flere innpendlere til Bodø enn utpendlere. I dagens diskusjon om mulig pendling mellom Bodø hovedflystasjon og Ørland hovedflystasjon, viser denne oversikten at antallet pendlere i gjennom hele perioden har vært sporadisk. Summen av pendlere inn til Bodø fra alle kommuner i Saltenregionen (inklusive Tysfjord) er 1.238 i år 2011. Utenom Bodø viser denne oversikten at antallet pendlere med bosted i Bodø er svakt økende (166 pendlere). Dette er i underkant av 0,1% av arbeidsstyrken i Bodø, og ut fra dette kan det ikke sies at pendling har noen stor betydning for utviklingen av arbeidsmarkedet i Bodø. 2013-06-0303 Side 17 av 29
7 MULIGE UTVIKLINGSBANER FOR SYSSELSETTINGEN I BODØ FRAM MOT ÅR 2030 7.1 En sammenligning mellom byene Bodø, Tromsø og Sandnes. Strukturmessig og utviklingsmessig følger Tromsø og Bodø hverandre i hovedtrekk, mens Sandnes avviker sterkt i forhold til disse to byene. Målt i antall sysselsatte er Tromsø og Sandnes omtrent jevnstore, men utviklingen i gjennom de siste 11 år har vært avvikende på flere viktige områder. Selv om Bodø og Tromsø må regnes blant de sterkeste «lokomotivene» i Nord-Norge, er veksten i disse to byene svak sammenlignet med Sandnes. De viktigste forskjellene synes å være; I sum: Tromsø og Bodø har en sterk offentlig sektor (ca 44% av den totale sysselsettingen), mens Sandnes har en offentlig sysselsettingsandel på ca 24% Sandnes har mange sysselsatte innen næringsgruppene industri og utvinning (ca 6.000 sysselsatte) og disse næringsgruppene er i vekst. Bodø og Tromsø har få sysselsatte innen utvinning og relativt få innen industri. Sysselsetting innen industri er nedadgående. Sandnes har en sysselsettingsvekst innen privat og offentlig sektor som er omtrent «synkrone». I Bodø og i Tromsø er det veksten i offentlig sektor som opprettholder sysselsettingen. Veksten i privat sektor avviker negativt fra denne utviklingsbanen i Tromsø og i Bodø. Sandnes utnytter fordelene av å ligge i en sterk Olje/gassregion. Det gjør ikke Tromsø og Bodø. 7.2 Mulige utviklingsbaner i Bodø fram mot 2030 Bodø har en relativt sterk offentlig sektor som i hovedsak skyldes; Helsesektoren Forsvaret Det må forventes en økning i helse- omsorgssektoren som følge av at antallet og andelen personer i aldersgruppene 67+ vil være de aldersgruppene som vil vokse sterkest i perspektiv 2030. Etter Stortingets vedtak om nedleggelse av Bodø hovedflystasjon, må det forventes et nedtrekk på ca 600 arbeidsplasser i forbindelse med dette vedtaket. På den andre siden vil vedtaket om å legge Luftforsvarets Øverste Ledelse til Bodø (Reitan) og en forsterking av FOH-Reitan innebære en økning på ca 200 arbeidsplasser. Mange viktige funksjoner og bedrifter relatert til forsvaret er i bevegelse, og det er vanskelig å fastslå hvordan dette vil endelig slå ut sysselsettingsmessig for Bodø. Vi har kartlagt 75 bedrifter i Bodø som leverer luftfartsrelaterte varer og tjenester til Bodø Lufthavn / Bodø hovedflystasjon. Det er ikke foretatt en konsekvensanalyse for hva som sysselsettingsmessig vil skje med disse bedriftene som følge av omstillingsprosessen i Luftforsvaret. Videre er det en åpen situasjon omkring kontrollsentralstrukturen nasjonalt og i Europa. Det er planlagt en større utbygging ved Universitetet i Nordland. I sum ligger vekstmulighetene innen offentlig sektor i hovedsak innen: Helse og omsorg 2013-06-0303 Side 18 av 29
Universitetsutviklingen Luftfart / sikkerhet / beredskap. Privat næringsliv i Bodø har i stor grad vært relatert til utviklingen innen offentlig sektor. Etter år 2007 synes det som om denne relasjonen har blitt mer uklar. Privat sektor i Bodø er relativt sett sterke innen sektorene Varehandel Bygg og anlegg Reiseliv / overnatting / servering Transport (Widerøe, SB m.fl.) Tjenesteyting Når det gjelder varehandel, har sysselsettingsveksten stagnert I de senere årene, og Fauske har gått forbi Bodø målt etter dagligvarehandel pr innbygger. Veksten innen privat sektor i Bodø er konjunkturavhengig og «organisk» i den forstand at Bodø mangler en næring som «booster» utviklingen. Det er i første rekke på dette området at forskjellen på Bodø og Sandnes blir tydelige. Pendlingsmulighetene og potensialet for vekst gjennom pendling er begrenset. 7.3 Utvikling gjennom næringsklynger / næringsclustre i Bodø En næringsklynge (cluster) kan forstås som en en klynge av bedrifter innen samme næring som kan realisere stordriftsfordeler gjennom positive gevinster. Samlet og individuell produktivitet kan dermed økes ved at bedrifter i klyngen bidrar til kostnadsbesparelser eller foretar investeringer som kommer andre i næringsklyngen til gode. Begrepet ble popularisert av økonomen Michael Porter i boken The Competitive Advantage of Nations fra 1990. Utenom offentlig sektor har vi tidligere kartlagt to slike klynger i Bodø: Luftfart / beredskap, og Kultur. Luftfart / beredskapsklyngen i Bodø består av nasjonale institusjoner som Flymuseet, Luftfartstilsynet, Forsvarets Operative Hovedkvarter, Hovedflystasjonen, Hovedredningssentralen, Avinor Bodø Lufthavn, Avinor kontrollsentral samt Widerøes Flyveselskap AS, Bodø VGS Flyfag samt ca 75 bedrifter i Bodø og omegn som leverer luftfartsrelaterte varer og tjenester til Luftfarten. Dette er en av de sterkeste næringsklyngene vi har i Bodø, og ut fra Porter s teorier vil det i denne næringsklyngen ligge de sterkeste utviklingsmulighetene for flere bedrifter / mer sysselsetting. Luftfart / beredskapsclusteret er nærmere beskrevet i «Strategiplan; Bodø Norges luftfartshovedstad. 2012-2020. Kulturclusteret er nærmere beskrevet i; Bodø Norges kulturkommune 2011 Kultur i Bodø Ringvirkningsanalyse 2008 2013-06-0303 Side 19 av 29
Bodø har utviklet et kulturcluster som består av et bredt kulturtilbud og institusjoner / bedrifter som leverer tjenester til dette kulturtilbudet. Kulturtilbudet ivaretas av institusjoner, frivillige organisasjoner og bedrifter / stiftelser. Dette tilbudet er i stadig utvikling. Kulturtilbudet omfatter leverandører (lyd, lys, arrangørteknisk, servering mv) som har kompetanse til å levere til store arrangement. Innen lydteknisk produksjon har Bodø en anerkjent høy kompetanse. Bodø har utviklet et kulturtilbud med aktører på et regionalt / nasjonalt nivå. Enkelte aktører /aktiviteter er i ferd med å utvikle et internasjonalt nivå. Bodø har utviklet merkevarer innen kultursektoren som FK Bodø/Glimt, Sinus, Bodø Håndballklubb, Bodø Sinfonietta, Nordland Musikkfestuke, Parkenfestivalen og Kjerringøy handelssted. I Bodø er det utviklet et aktivt publikum. Et kulturcluster i Bodø kan illustreres slik: Overnatting, hotell Sponsorer Reise, transport Restaurant, mat, servering Kompetanse Off. administrasjon Festivaler, konferanser, kulturarrangører Scene, lyd, lys, PA, rigging Publikum Artister, utøvere, amatører Scener (SINUS, Rock café mv) Frivillige organisasjoner Frivillige hjelpere / dugnad Med etableringen av Stormen fra 2014 vil man i Bodø få etablert en ny arena som kan åpen for nye utviklingsbaner innen kultur. 2013-06-0303 Side 20 av 29
Bodø, 2013-06-03 Morten Selnes 2013-06-0303 Side 21 av 29
Tabell 1. Sysselsettingsutvikling i Bodø kommune i perioden år 2000 2011 fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter bosted. Tabellen er sammensatt av tabell SSB 03255 for perioden 2000-2007, og tabell SSB 07984 for perioden 2008-2011. Tallene før 2008 er derved ikke direkte sammenlingnbare med tallene etter 2008 grunnet endringer i næringskodene.. Næring (SN2007) / År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 310 492 522 316 343 337 356 342 330 344 326 287 05-09 Bergverksdrift og utvinning 139 131 186 186 10-33 Industri 1 395 1 300 1 206 1 156 1 183 1 194 1 230 1 287 1 010 1 000 966 1 001 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 84 120 117 88 107 106 109 66 174 169 184 191 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 1 376 1 432 1 436 1 472 1 431 1 469 1 555 1 720 1 815 1 810 1 878 1 938 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 4 308 4 176 4 212 4 166 4 269 4 268 4 328 4 541 3 530 3 436 3 528 3 543 49-53 Transport og lagring 2 218 2 208 2 195 2 120 2 167 2 267 2 274 2 375 2 053 1 980 1 990 2 049 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 970 949 954 974 58-63 Informasjon og kommunikasjon 826 790 737 741 64-66 Finansiering og forsikring 510 499 472 453 461 462 471 506 532 534 513 505 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 1 199 1 172 1 230 1 288 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 1 913 1 974 2 117 2 054 2 118 2 204 2 316 2 444 1 147 1 007 961 966 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 2 865 2 803 2 797 2 757 2 834 2 728 2 860 2 887 2 751 2 910 2 979 3 079 85 Undervisning 1 740 1 805 1 859 1 974 2 043 2 046 2 139 2 272 2 318 2 264 2 354 2 413 86-88 Helse- og sosialtjenester 4 610 4 590 4 687 5 130 5 262 5 445 5 554 5 719 5 780 5 803 6 005 6 105 90-99 Personlig tjenesteyting 825 837 844 810 896 926 989 1 045 824 894 899 954 00 Uoppgitt 111 110 108 106 121 72 71 53 65 55 80 75 Sum sysselsatte i Bodø etter bosted 22 265 22 346 22 572 22 602 23 235 23 524 24 252 25 257 25 463 25 248 25 770 26 295 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Endring Endring % Hovedsakelig privat virksomhet 13 050 13 148 13 229 12 741 13 096 13 305 13 699 14 379 14 614 14 271 14 432 14 698 1 648 12,63 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) 9 215 9 198 9 343 9 861 10 139 10 219 10 553 10 878 10 849 10 977 11 338 11 597 2 382 25,85 Sum sysselsetting etter bosted Bodø 22 265 22 346 22 572 22 602 23 235 23 524 24 252 25 257 25 463 25 248 25 770 26 295 4 030 18,10 Landet 2 262 000 2 275 000 2 267 000 2 260 000 2 274 000 2 308 000 2 389 000 2 484 000 2 525 000 2 497 000 2 517 000 2 562 000 300 000 13,26 2013-06-0303 Side 22 av 29
Tabell 2. Sysselsettingsutvikling i Bodø kommune i perioden år 2000 2011 fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted. Tabellen er sammensatt av tabell SSB 03255 for perioden 2000-2007, og tabell SSB 07984 for perioden 2008-2011. Tallene før 2008 er derved ikke direkte sammenlingnbare med tallene etter 2008 grunnet endringer i næringskodene. Næring (SN2007) / År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 301 477 502 305 320 321 352 296 295 292 283 233 05-09 Bergverksdrift og utvinning 9 1 0 1 10-33 Industri 1 348 1 265 1 167 1 093 1 122 1 094 1 111 1 118 936 955 949 948 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 86 123 115 90 108 108 108 48 185 197 197 202 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 1 500 1 727 1 717 1 823 1 656 1 774 1 868 2 123 2 068 2 038 2 111 2 167 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 4 384 4 321 4 412 4 345 4 460 4 530 4 594 4 747 3 710 3 574 3 658 3 709 49-53 Transport og lagring 2 724 2 816 2 900 2 744 2 818 2 936 2 901 2 876 2 232 2 143 2 190 2 283 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 1 008 977 938 960 58-63 Informasjon og kommunikasjon 838 814 736 762 64-66 Finansiering og forsikring 478 451 464 442 453 464 476 515 540 547 505 498 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 1 254 1 269 1 321 1 359 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 1 884 2 081 2 273 2 200 2 261 2 291 2 473 2 555 1 238 1 028 932 945 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 2 917 2 805 2 799 2 899 2 914 2 824 2 926 2 952 2 864 3 042 3 088 3 200 85 Undervisning 1 759 1 804 1 866 1 996 2 052 2 060 2 152 2 276 2 326 2 299 2 374 2 441 86-88 Helse- og sosialtjenester 4 755 4 696 5 129 5 581 5 415 5 606 5 702 6 028 6 136 6 002 6 166 6 320 90-99 Personlig tjenesteyting 891 879 899 861 952 1 013 1 060 1 095 832 891 885 949 00 Uoppgitt 178 172 205 172 205 71 73 43 63 46 70 73 Sum sysselsatte i Bodø etter arbeidssted 23 205 23 617 24 448 24 551 24 736 25 092 25 796 26 672 26 534 26 115 26 403 27 050 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Endring Endring % Hovedsakelig privat virksomhet 13 774 14 312 14 654 14 075 14 355 14 602 15 016 15 416 15 208 14 772 14 775 15 089 1 315 9,55 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) 9 431 9 305 9 794 10 476 10 381 10 490 10 780 11 256 11 326 11 343 11 628 11 961 2 530 26,83 Sum sysselsetting etter arbeidssted Bodø 23 205 23 617 24 448 24 551 24 736 25 092 25 796 26 672 26 534 26 115 26 403 27 050 3 845 16,57 Landet 2 262 000 2 275 000 2 267 000 2 260 000 2 274 000 2 308 000 2 389 000 2 484 000 2 525 000 2 497 000 2 517 000 2 562 000 300 000 13,26 2013-06-0303 Side 23 av 29
Tabell 3. Sysselsettingsutvikling i Tromsø kommune i perioden år 2000 2011 fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter bosted. Tabellen er sammensatt av tabell SSB 03255 for perioden 2000-2007, og tabell SSB 07984 for perioden 2008-2011. Tallene før 2008 er derved ikke direkte sammenlingnbare med tallene etter 2008 grunnet endringer i næringskodene.. Næring (SN2007) / År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 955 895 881 848 767 797 770 749 782 709 643 603 05-09 Bergverksdrift og utvinning 143 155 170 192 10-33 Industri 1 896 1 866 1 848 1 818 1 766 1 739 1 715 1 765 1 415 1 361 1 401 1 467 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 223 229 232 283 295 294 289 217 379 362 365 378 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 2 019 2 011 1 906 1 856 1 923 2 026 2 223 2 417 2 433 2 315 2 329 2 408 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 6 198 6 161 6 050 6 017 6 043 6 089 6 293 6 608 5 083 4 977 4 936 5 025 49-53 Transport og lagring 2 772 2 777 2 745 2 687 2 539 2 515 2 590 2 680 2 474 2 383 2 416 2 396 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 1 598 1 571 1 607 1 682 58-63 Informasjon og kommunikasjon 1 019 1 020 1 015 1 020 64-66 Finansiering og forsikring 836 813 797 751 726 733 730 772 774 702 688 680 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 2 195 2 232 2 236 2 274 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 3 010 3 072 3 052 3 216 3 285 3 497 3 699 3 792 1 759 1 555 1 546 1 622 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 2 541 2 212 2 131 2 444 2 370 2 110 2 192 2 285 1 989 2 085 2 181 2 213 85 Undervisning 3 675 4 009 4 146 4 316 4 529 4 579 4 655 4 846 4 637 4 627 4 674 4 818 86-88 Helse- og sosialtjenester 7 469 7 861 8 326 8 030 8 234 8 748 9 040 8 975 8 998 9 295 9 486 9 643 90-99 Personlig tjenesteyting 1 182 1 166 1 123 1 156 1 241 1 303 1 379 1 495 1 183 1 259 1 323 1 315 00 Uoppgitt 199 170 147 134 114 135 134 138 113 114 155 125 Sum sysselsatte i Tromsø etter bosted 32 975 33 242 33 384 33 556 33 832 34 565 35 709 36 739 36 974 36 722 37 171 37 861 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Endring Endring % Hovedsakelig privat virksomhet 19 290 19 160 18 781 18 766 18 699 19 128 19 822 20 633 21 350 20 715 20 830 21 187 1 897 9,83 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) 13 685 14 082 14 603 14 790 15 133 15 437 15 887 16 106 15 624 16 007 16 341 16 674 2 989 21,84 Sum sysselsetting etter bosted Tromsø 32 975 33 242 33 384 33 556 33 832 34 565 35 709 36 739 36 974 36 722 37 171 37 861 4 886 14,82 Landet 2 262 000 2 275 000 2 267 000 2 260 000 2 274 000 2 308 000 2 389 000 2 484 000 2 525 000 2 497 000 2 517 000 2 562 000 300 000 13,26 2013-06-0303 Side 24 av 29
Tabell 4. Sysselsettingsutvikling i Tromsø kommune i perioden år 2000 2011 fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted. Tabellen er sammensatt av tabell SSB 03255 for perioden 2000-2007, og tabell SSB 07984 for perioden 2008-2011. Tallene før 2008 er derved ikke direkte sammenlingnbare med tallene etter 2008 grunnet endringer i næringskodene.. Næring (SN2007) / År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 965 877 832 877 802 806 787 665 695 645 566 547 05-09 Bergverksdrift og utvinning 11 34 34 30 10-33 Industri 1 942 1 855 1 819 1 853 1 752 1 653 1 645 1 670 1 442 1 394 1 455 1 503 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 265 243 255 311 323 324 321 239 407 386 391 402 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 2 419 2 459 2 321 2 292 2 305 2 363 2 540 2 769 2 786 2 652 2 635 2 671 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 6 891 6 816 6 644 6 609 6 705 6 784 6 978 7 266 5 511 5 368 5 230 5 398 49-53 Transport og lagring 2 890 2 910 2 848 2 744 2 507 2 563 2 502 2 637 2 502 2 446 2 510 2 484 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 1 696 1 624 1 706 1 780 58-63 Informasjon og kommunikasjon 1 042 1 034 1 030 1 081 64-66 Finansiering og forsikring 742 727 787 806 774 754 750 776 765 689 728 729 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 2 242 2 336 2 303 2 336 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 3 009 3 123 3 217 3 352 3 497 3 662 3 993 4 069 1 866 1 644 1 615 1 696 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 2 525 2 261 2 065 2 615 2 498 2 168 2 230 2 300 1 984 2 122 2 175 2 230 85 Undervisning 3 675 4 009 4 146 4 316 4 529 4 579 4 655 4 846 4 919 4 887 4 931 5 074 86-88 Helse- og sosialtjenester 8 082 8 501 9 140 8 755 8 868 9 430 9 754 9 653 9 595 9 817 10 047 10 166 90-99 Personlig tjenesteyting 1 315 1 231 1 185 1 256 1 310 1 371 1 465 1 567 1 236 1 309 1 382 1 416 00 Uoppgitt 206 172 157 129 125 138 140 139 126 122 177 150 Sum sysselsatte i Tromsø etter arbeidssted 34 926 35 184 35 416 35 915 35 995 36 595 37 760 38 596 38 825 38 509 38 915 39 693 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Endring Endring % Hovedsakelig privat virksomhet 20 644 20 413 20 065 20 229 20 100 20 418 21 121 21 797 22 327 21 683 21 762 22 223 1 579 7,65 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) 14 282 14 771 15 351 15 686 15 895 16 177 16 639 16 799 16 498 16 826 17 153 17 470 3 188 22,32 Sum sysselsetting etter arbeidssted Tromsø 34 926 35 184 35 416 35 915 35 995 36 595 37 760 38 596 38 825 38 509 38 915 39 693 4 767 13,65 Landet 2 262 000 2 275 000 2 267 000 2 260 000 2 274 000 2 308 000 2 389 000 2 484 000 2 525 000 2 497 000 2 517 000 2 562 000 300 000 13,26 2013-06-0303 Side 25 av 29
Tabell 5. Sysselsettingsutvikling i Sandnes kommune i perioden år 2000 2011 fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter bosted. Tabellen er sammensatt av tabell SSB 03255 for perioden 2000-2007, og tabell SSB 07984 for perioden 2008-2011. Tallene før 2008 er derved ikke direkte sammenlingnbare med tallene etter 2008 grunnet endringer i næringskodene.. Næring (SN2007) / År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 841 806 755 750 721 680 715 733 606 601 598 548 05-09 Bergverksdrift og utvinning 2 687 2 801 3 384 3 654 10-33 Industri 5 530 5 845 5 900 5 681 5 719 5 888 6 327 6 616 3 986 3 847 3 334 3 336 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 259 198 195 185 179 169 177 84 250 257 257 268 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 1 826 1 934 1 871 1 895 2 012 2 140 2 286 2 640 2 943 2 844 2 943 3 093 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 5 762 5 803 5 730 5 833 5 983 6 250 6 498 6 901 5 763 5 540 5 533 5 603 49-53 Transport og lagring 1 853 1 677 1 742 1 703 1 717 1 780 1 811 1 927 1 784 1 795 1 747 1 782 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 1 146 1 139 1 155 1 212 58-63 Informasjon og kommunikasjon 1 004 988 1 009 1 070 64-66 Finansiering og forsikring 346 358 378 361 356 394 411 469 454 431 425 436 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 2 081 2 166 2 255 2 317 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 2 661 2 904 2 942 2 916 3 046 3 319 3 779 4 205 2 049 1 874 2 025 2 211 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 1 574 1 529 1 606 1 656 1 620 1 614 1 568 1 553 1 343 1 440 1 436 1 439 85 Undervisning 1 827 1 911 1 926 2 002 2 106 2 038 2 123 2 136 2 203 2 255 2 298 2 380 86-88 Helse- og sosialtjenester 3 836 3 987 4 195 4 320 4 482 4 851 5 090 5 239 5 424 5 669 5 807 6 088 90-99 Personlig tjenesteyting 954 968 993 938 986 1 070 1 184 1 211 1 163 1 181 1 197 1 244 00 Uoppgitt 232 177 161 168 126 117 133 123 134 127 161 176 Sum sysselsatte i Sandnes etter bosted 27 501 28 097 28 394 28 408 29 053 30 310 32 102 33 837 35 020 34 955 35 564 36 857 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Endring Endring % Hovedsakelig privat virksomhet 20 264 20 670 20 667 20 430 20 845 21 807 23 321 24 909 26 050 25 591 26 023 26 950 6 686 32,99 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) 7 237 7 427 7 727 7 978 8 208 8 503 8 781 8 928 8 970 9 364 9 541 9 907 2 670 36,89 Sum sysselsetting etter bosted Sandnes 27 501 28 097 28 394 28 408 29 053 30 310 32 102 33 837 35 020 34 955 35 564 36 857 9 356 34,02 Landet 2 262 000 2 275 000 2 267 000 2 260 000 2 274 000 2 308 000 2 389 000 2 484 000 2 525 000 2 497 000 2 517 000 2 562 000 300 000 13,26 2013-06-0303 Side 26 av 29
Tabell 6. Sysselsettingsutvikling i Sandnes kommune i perioden år 2000 2011 fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted. Tabellen er sammensatt av tabell SSB 03255 for perioden 2000-2007, og tabell SSB 07984 for perioden 2008-2011. Tallene før 2008 er derved ikke direkte sammenlingnbare med tallene etter 2008 grunnet endringer i næringskodene.. Næring (SN2007) / År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 802 752 705 696 682 631 663 676 563 563 648 601 05-09 Bergverksdrift og utvinning 2 581 2 486 2 980 4 214 10-33 Industri 4 822 4 818 4 430 4 747 4 781 4 154 4 425 4 735 2 934 2 781 2 142 2 067 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 245 246 270 253 267 265 268 39 176 180 174 181 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 1 678 1 860 1 912 2 182 2 317 2 363 2 565 3 094 3 476 3 366 3 527 3 830 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 6 566 6 724 6 585 6 825 6 920 7 078 7 303 7 845 6 722 6 601 6 551 6 573 49-53 Transport og lagring 980 979 964 911 932 1 107 1 298 1 399 1 277 1 314 1 470 1 482 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 1 043 951 988 1 114 58-63 Informasjon og kommunikasjon 1 012 966 820 819 64-66 Finansiering og forsikring 344 346 371 341 343 345 390 466 477 415 413 369 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 2 420 2 635 2 781 2 767 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 2 636 2 938 2 925 3 215 3 471 3 806 4 027 4 628 2 214 2 165 2 482 2 617 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 1 462 1 359 1 364 1 503 1 672 1 730 1 992 1 703 1 462 1 611 1 594 1 572 85 Undervisning 1 703 1 776 1 754 1 850 1 909 1 822 1 908 1 931 1 963 2 042 2 091 2 156 86-88 Helse- og sosialtjenester 3 146 3 234 3 468 3 509 3 667 3 918 4 023 4 160 4 444 4 882 5 027 5 289 90-99 Personlig tjenesteyting 970 921 861 775 865 948 1 067 1 039 1 005 1 033 1 116 1 191 00 Uoppgitt 444 147 148 189 139 115 132 125 128 114 157 173 Sum sysselsatte i Sandnes etter arbeidssted 25 798 26 100 25 757 26 996 27 965 28 282 30 061 31 840 33 897 34 105 34 961 37 015 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Endring Endring % Hovedsakelig privat virksomhet 19 487 19 731 19 171 20 134 20 717 20 812 22 138 24 046 26 028 25 570 26 249 27 998 8 511 43,68 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) 6 311 6 369 6 586 6 862 7 248 7 470 7 923 7 794 7 869 8 535 8 712 9 017 2 706 42,88 Sum sysselsetting etter arbeidssted Sandnes 25 798 26 100 25 757 26 996 27 965 28 282 30 061 31 840 33 897 34 105 34 961 37 015 11 217 43,48 Landet 2 262 000 2 275 000 2 267 000 2 260 000 2 274 000 2 308 000 2 389 000 2 484 000 2 525 000 2 497 000 2 517 000 2 562 000 300 000 13,26 2013-06-0303 Side 27 av 29
Tabell 7. Pendlingsstrømmer med Bodø som bostedskommune. Arbeidsstedskommune Bostedskommune 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Ny 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Endring Endring % 0136 Rygge 1804 Bodø 0 0 0 0 2 0 0 0 1 0 0 1 1 0301 Oslo kommune 621 528 503 400 390 427 440 496 432 371 384 407-214 -34,46 1102 Sandnes 18 14 10 10 18 10 10 11 12 10 11 44 26 144,44 1103 Stavanger 24 19 20 21 11 21 24 30 36 33 35 20-4 -16,67 1201 Bergen 93 87 82 81 73 81 75 83 77 73 85 114 21 22,58 1601 Trondheim 134 150 168 164 175 176 202 202 194 184 208 193 59 44,03 1621 Ørland 1 0 1 0 0 0 0 1 0 0 1 0-1 -100,00 1702 Steinkjer 1 6 17 6 3 5 9 4 2 3 2 2 1 100,00 1804 Bodø 20 295 20 400 20 627 20 835 21 487 21 688 22 291 23 121 23 384 23 213 23 602 24 065 0 0,00 1805 Narvik 33 58 25 28 27 28 24 32 21 16 25 33 0 0,00 1820 Alstahaug 9 10 8 10 5 10 8 9 10 5 9 9 0 0,00 1824 Vefsn 13 16 21 20 25 19 21 23 18 21 29 27 14 107,69 1833 Rana 20 30 32 16 17 12 12 22 32 28 24 22 2 10,00 1837 Meløy 26 32 41 38 50 54 41 36 54 46 48 52 26 100,00 1838 Gildeskål 29 19 26 30 35 38 45 53 50 55 48 46 17 58,62 1839 Beiarn 8 8 9 14 13 23 25 30 32 36 32 34 26 325,00 1840 Saltdal 21 21 30 28 35 44 43 44 43 60 59 59 38 180,95 1841 Fauske 85 84 86 70 90 93 104 140 159 147 159 169 84 98,82 1842 Skjerstad (t.o.m. 2004) 7 7 9 11 0 0 0 0 0 0 0 0-7 -100,00 1845 Sørfold 6 2 3 3 5 5 8 13 9 7 10 13 7 116,67 1848 Steigen 7 14 11 16 9 9 10 11 9 15 14 17 10 142,86 1849 Hábmer Hamarøy 4 7 4 5 5 7 8 11 13 14 14 12 8 200,00 1850 Divtasvuodna Tysfjord 5 7 3 4 4 4 7 3 7 6 16 12 7 140,00 1860 Vestvågøy 11 22 13 7 12 14 17 12 14 18 14 16 5 45,45 1865 Vågan 18 17 18 20 18 20 28 33 31 27 25 35 17 94,44 1870 Sortland 38 30 15 19 21 20 13 20 11 12 35 45 7 18,42 1901 Harstad (t.o.m. 2012) 26 39 50 46 38 58 52 30 26 35 36 38 12 46,15 1902 Tromsø 202 177 171 166 140 145 147 151 178 204 199 189-13 -6,44 2002 Vardø 1 1 0 1 0 2 2 2 1 0 1 1 0 0,00 2003 Vadsø 0 2 2 1 0 1 6 1 1 2 2 0 0 2004 Hammerfest 2 1 1 5 5 7 16 14 5 8 5 9 7 350,00 2012 Alta 7 9 8 9 10 9 13 16 12 18 27 22 15 214,29 2311 Sokkelen sør for 62 N 71 63 71 67 77 93 108 122 132 129 131 106 35 49,30 2321 Sokkelen nord for 62 N 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum 21 836 21 880 22 085 22 151 22 800 23 123 23 809 24 776 25 006 24 796 25 290 25 812 206 0,94 Kilde: SSB, tab 03321 2013-06-0303 Side 28 av 29
Tabell 8. Pendlingsstrømmer med Bodø som arbeidsstedskommune. Arbeidsstedskommune Bostedskommune 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Ny 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Endring Endring % 1804 Bodø 0136 Rygge 4 4 6 7 5 3 6 5 2 4 4 4 0 0,00 0301 Oslo kommune 100 111 171 163 170 181 182 162 123 117 127 111 11 11,00 1102 Sandnes 9 7 9 5 11 9 11 6 10 8 4 4-5 -55,56 1103 Stavanger 14 10 15 22 13 13 21 19 13 16 20 13-1 -7,14 1201 Bergen 43 49 64 64 61 69 75 72 35 31 33 31-12 -27,91 1601 Trondheim 76 126 79 70 69 137 97 98 76 94 105 128 52 68,42 1621 Ørland 0 0 5 5 5 4 2 2 3 3 1 0 0 1702 Steinkjer 10 7 7 7 4 8 12 12 14 13 12 7-3 -30,00 1804 Bodø 20 295 20 400 20 627 20 835 21 487 21 688 22 291 23 121 23 384 23 213 23 602 24 065 0 0,00 1805 Narvik 71 62 80 66 63 54 45 42 42 41 35 42-29 -40,85 1820 Alstahaug 38 49 43 27 26 28 42 34 34 27 26 27-11 -28,95 1824 Vefsn 35 40 59 43 45 56 79 62 63 58 35 31-4 -11,43 1833 Rana 88 117 120 142 129 112 94 85 78 69 89 116 28 31,82 1837 Meløy 121 132 171 156 148 141 148 156 150 111 76 67-54 -44,63 1838 Gildeskål 133 142 150 163 158 149 143 136 142 130 129 132-1 -0,75 1839 Beiarn 66 81 81 81 82 73 82 79 82 68 67 70 4 6,06 1840 Saltdal 121 130 167 159 140 152 143 146 149 113 124 129 8 6,61 1841 Fauske 430 481 523 538 552 581 601 597 603 588 595 637 207 48,14 1842 Skjerstad (t.o.m. 2004) 77 98 99 97 0 0 0 0 0 0 0 0-77 -100,00 1845 Sørfold 55 59 66 76 54 61 72 50 54 50 50 54-1 -1,82 1848 Steigen 85 92 106 91 97 102 101 114 99 87 86 89 4 4,71 1849 Hábmer Hamarøy 34 37 39 38 31 42 39 38 43 35 29 33-1 -2,94 1850 Divtasvuodna Tysfjord 28 26 30 25 29 30 40 41 40 40 37 27-1 -3,57 1860 Vestvågøy 61 67 307 329 114 90 86 95 105 75 77 78 17 27,87 1865 Vågan 62 59 80 67 58 70 58 77 79 76 68 66 4 6,45 1870 Sortland 62 62 79 75 53 39 31 55 54 52 60 55-7 -11,29 1901 Harstad (t.o.m. 2012) 39 40 48 41 46 47 53 38 31 40 26 45 6 15,38 1902 Tromsø 87 92 100 86 84 122 175 126 120 137 113 136 49 56,32 2002 Vardø 5 5 4 6 4 3 4 4 1 3 0 2-3 -60,00 2003 Vadsø 8 11 6 7 11 12 6 8 3 2 1 2-6 -75,00 2004 Hammerfest 19 21 25 40 28 25 19 12 9 10 6 6-13 -68,42 2012 Alta 9 18 15 19 25 31 23 21 15 13 16 14 5 55,56 Sum 22 285 22 635 23 381 23 550 23 802 24 132 24 781 25 513 25 656 25 324 25 653 26 221 166 0,74 2013-06-0303 Side 29 av 29