OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN

ÅRSRAPPORT 2012

«Et godt veiett skal bidra til at vi år målet om likeverdige levekår og tjeestetilbud til alle uasett hvor i ladet ma bor.» OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN VISJONEN SOM MANGLER Norge er et modere og rikt lad, me har ikke maktet å få på plass et tidsriktig, trygt og effektivt veiett. Side forrige århudreskifte er det bygget veier over hele ladet, og så godt som alle kriker og kroker er budet samme med e vei. Likevel er det ikke på lagt ær ivestert ok i gode, effektive og trygge veier der trafikke og behovet er størst. E felles visjo ka dessute tydeliggjøre hvorda og hvorfor et godt veiett også er avgjørede i et asjoaløkoomisk perspektiv. For et godt veiett skal bidra til at vi år målet om likeverdige levekår og tjeestetilbud til alle uasett hvor i ladet ma bor. Vi ka ikke akseptere eorme forskjeller fra det ee fylket til det adre. Tilbudet skal være likt. INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSRAPPORT FOR OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN Visjoe som magler 3 Visjo og resultater 4 Øsker effektiv veitrafikk mist mulig skade på meesker og miljø 4 Et av verdes mist effektive veiett 5 På riktig vei i miljøsammeheg 6 Et av verdes tryggeste lad å ferdes i 7 Vår hovedsak i 2012: Bedre veier er løsomt 7 Koklusjoer fra Cambridge-rapporte 9 OFVs 10 krav til Nasjoal trasportpla 10 OFVs aalyse av statsbudsjettet 2013 10 Forvaltigsreforme og mistestadarder på fylkesvei 11 OFVs bompegepolicy vedtatt 11 De asjoale veikoferase 2012 ble e stor suksess 12 Iterasjoal virksomhet 12 FN-avtale om europaveiettet 12 OFV med i rådgivede vegormalutvalg 13 OFV med i referasegruppe for koseptvalgutredig av Oslofjordkryssig 13 Styrets beretig 14 Orgaisasjo og asatte 16 Medlemmer 17 Resultatregskap 18 ÅRSRAPPORT FOR OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN AS Biles rolle i Norge 2012 25 Digitaliserig, forskig og utviklig 25 Masseprodusert skreddersøm 26 Kudee i høysetet 27 Milepæler fra vår virksomhet 27 Ny strategi for OFV AS 28 Styret, orgaisasjo og asatte 29 Styrets årsberetig for OFV AS 30 Resultatregskap 31 Norge treger ikke mer vei, me bedre vei. Et modere, trygt og effektivt veiett som bider de store byee og ladsdelee samme med kortere reisetid og miimal miljøbelastig. For å få til det må vi starte med å lage e veivisjo. De magler i Norge. Veies betydig for Norge og for hver ekelt har alltid vært Opplysigsrådet for Veitrafikkes (OFV) arbeidsfelt. Gjeom 2012 har OFV kikket ut over ege greser for å se hva vi ka lære av adre for å å viktige veipolitiske mål. Magele på e asjoal veivisjo som defierer klare mål og retig for et modere veiett blir tydelig. Flere europeiske lad som har e slik visjo, har også e topp modere ifrastruktur. Nederlad og Kroatia er gode eksempler. Det har ikke maglet på drømmer og løfter. Me det hjalp lite at samferdselsmiister Liv Sige Navarsete i 2005 lovet oss Europas råeste ifrastruktur, år løftet aldri ble ifridd og veiforfallet bare øker. Det hjalp heller ikke stort at Maghild Meltveit Kleppa lovet bedre veier om tjue år. Framfor fagre løfter, har OFV større tro på at e asjoal veivisjo som styrigsdokumet ka bidra til at vi år våre veipolitiske mål. E visjo som uderstreker veiees viktigste fuksjoer og hvorda veiettet skal være. OFV meer at ivesterig i bedre veier er løsomt både lokalt, regioalt og asjoalt. Høste 2012 la vi fram e omfattede rapport som klart viste at veiutbyggig er løsomt hvis ma kosetrerer prosjektee og bruker adre beregigsmodeller e det ma tradisjoelt har brukt i Norge. Det er et problem år ma i dages regestykker og metoder ikke tar med effekte på regioal utviklig, større bo- og arbeidsmarkedsregioer, gode levekår over hele ladet og fortsatt vekst og utviklig. Særlig fordi dette er setrale effekter og grulag for de tverrpolitiske målsettige om å ta hele ladet i bruk. Selv om samfusøkoomer er redde for å telle samme effekt to gager og derfor setter verdie til ull, meer vi det er bedre og riktigere å sette e verdi på de effekte ivesterig i bedre veier har på regioal utviklig. Vi må teke aerledes e tidligere det har vist seg løsomt i mage lad. Det er sjelde lurt å kosetrere blikket bakover år ma skal bevege seg framover, og OFV er opptatt av framtidsrettede løsiger. Derfor mier vi om at trasportifrastruktur globalt betraktes som e helt setral drivkraft for økoomisk vekst. Verdesbake, FN, OECD og iterasjoal faglitteratur påpeker at økkele til økoomisk vekst er etablerig, vedlikehold og kotiuerlig forbedrig av ifrastruktur og et tilfredsstillede veiett. Det bør være perspektiver som også vår regjerig og mydigheter løfter opp og fram. Alt i alt bør veie videre være gaske ekel å se. Mulighetee og midlee er der. Og visjoe ka vi lage samme. Vilrid Femoe ærigspolitisk direktør Øyvid Solberg Thorse adm. direktør Øyvid Solberg Thorse og Vilrid Femoe. 3

VISJON OG RESULTATER Opplysigsrådet for Veitrafikke skal være det ledede fellesorgaet for aktører med iteresse for veitrasport, og e setral premissleveradør for media og for politiske beslutiger på området. Slik er OFVs visjo formulert. I 2012 kom vi et lite skritt ærmere visjoe som felles sekretariat for 23 ladsomfattede orgaisasjoer og e rekke bedrifter iefor bil- og veisektore. OFV er med på å påvirke orsk veipolitikk i e mer åpe og brukerorietert retig. Vårt øske er at veipolitikke skal være e itegrert del av de økoomiske politikke så vel som av distrikts- og regioalpolitikke. Det er viktig for å sikre vekst og velferd og et asjoalt hovedveiett som gir alle et effektivt, trygt og likeverdig tjeestetilbud uavhegig av hvor i ladet ma bor. Vi vil videreføre dette arbeidet i åree som kommer ved å avdekke svakheter ved dages veipolitikk og fokusere på å foreslå bedre løsiger. ØNSKER EFFEKTIV VEITRAFIKK MINST MULIG SKADE PÅ MENNESKER OG MILJØ Hovedutfordrige for OFV er å jobbe for at alle veibrukere får dekket sitt trasportbehov på e effektiv måte, samtidig som de egative kosekvesee for meesker og miljø blir mist mulige. Veitrasport er de viktigste trasportforme for ielads reiser i Norge, og med spredt bosettig og ærigsstruktur er veitrafikk avgjørede for regioal utviklig. «Veitrafikke i Norge er blat verdes tryggeste på de ee side, og mist effektive på de adre side.» OFV har lege tatt til orde for at det iføres et ytt forvaltigsregime med bidede krav til veistadard, uavhegig tilsy med at kravee følges og saksjoer ved brudd på kravee. Slik var det uder Magus Lagabøter, der det defierte kravet til veibredde ble kotrollert to gager per år, og det var bot til veiholder om veie var for smal. I dages veiforvaltig har det som følge av forvaltigsreforme kommet bidede Midre vei mer jerbae 28,7 % 62,5 % vegformål 2005 jerbaeformål 2005 vegformål 2012 jerbaeformål 2012 39,5 % krav til bruer og tueler, og mydighetee vurderer å gjøre deler av vedlikeholdstadardee bidede. Dette er skritt i riktig retig. KRAV TIL VEINETTET Vi har ikke fått bidede krav til veiettet, me i 2012 kom det et forslag fra Vegdirektoratet til Samferdselsdepartemetet som vil kue gi sterkere bidiger til vedlikehold. OFV har vært e setral pådriver til dette. Forslaget er å til juridisk vurderig. Sommere 2012 ble et veitilsy etablert direkte uder Vegdirektøre, lokalisert i Voss. Selv om dette vil bidra til forsterket tilsy med veiforvaltige, er uavhegighete fraværede samtidig som effektive virkemidler, som saksjoer eller pålegg om utbedrig, magler. Like fullt er dette e y orgaisatorisk ehet med tilsysfuksjo som på sikt ka bidra til bidiger og krav til veiettet. 51,2 % «OFV er e viktig area for å belyse sammehege mellom samferdselspolitikk, veistadard, og meeskelige og samfusøkoomiske kosekveser som følge av trafikkulykker.» Per Oretorp, assisterede geeralsekretær, Persoskadeforbudet LTN De relative adele av samferdselsbudsjettet til jerbaeformål har økt vesetlig i periode 2005-2012. Noe av reduksjoe i budsjettets adel til veiformål skyldes at det statlige veiettet ble redusert i forbidelse med regioreforme da e del riksvei ble overført til fylkee. Kakediagrammet viser likevel e edrig i de asjoale politiske prioriterige iefor samferdsel. Nasjoal trasportpla legger opp til å stoppe forfallet og redusere ifrastrukturgapet oe. Det har vært gledelig å registrere at de årlige budsjettee lagt på vei har vært i tråd med forutsetigee. Vi registrerer imidlertid at plae følges ikke opp år det gjelder resultater som følge av edrede forutsetiger. ET AV VERDENS MINST EFFEKTIVE VEINETT Fremkommelighet og regioal utviklig måles blat aet i reisetid i miutter på riksveiettet, og regjerige har som mål å redusere reisetide på riksveiee i Norge. Potesialet for redusert reisetid på dages veiett er ifølge Vegdirektoratet på 627 miutter, og bedre veier vil redusere reisetide mellom byee. I Statsbudsjettet for 2012 går det frem at reisetide på riksveiee ble redusert med 18,1 miutter i 2012. Veitrafikke i Norge er blat verdes tryggeste på de ee side, og mist effektive på de adre side. Lad som Frakrike, Tysklad, Damark, Sverige og Sveits scorer høyt både på effektivitet og trafikksikkerhet i veiettet. Det er e setral utfordrig å øke effektivitete i veiettet samtidig som trafikksikkerhete ivaretas. FORPLIKTENDE PLAN Tilstade på riks- og fylkesveiettet er meget dårlig. De siste tiårees veiforvaltig har ikke bare ført til økede forfall på veiettet, me også et økede gap mellom stadarde på veiettet og behovet for sikre og effektive veier. Forvaltigsregimet må edres for å ivareta lagsiktig og stabil kvalitet på veiettet samtidig som e forpliktede pla for å fjere etterslepet og ifrastrukturgapet blir vedtatt. 4 5

«E åpebar svakhet ved dages veipolitikk er at ivesterigsportefølje i Nasjoal trasportpla er samfusøkoomisk uløsom. For hver kroe ivestert til veier, taper samfuet 33 øre.» «Norges Lastebileier-Forbud sie medlemmer lever av å forflytte seg på veie vi er derfor avhegig av et trygt og effektivt veiett i Norge. OFV har høy kompetase på dette området og er derfor e svært viktig orgaisasjo for oss og våre medlemmer.» Geir A. Mo, admiistrerede direktør, Norges Lastebileier-Forbud 200 190 180 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 Gjeomsittlig CO2-utslipp fra ye persobiler 2001 2012 (g/km) 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Med e slik forbedrigstakt vil det ta mage år før vi har et hovedveiett på ivå med sammeligbare lad hva gjelder reisetid mellom regioer og ladsdeler. HINDER FOR BEDRIFTER Dette er et takekors, ikke mist i lys av at de årlige rapporte fra World Ecoomic Forum viser at kvalitete på veiettet er et stort hider for orske bedrifter. I dee rapporte aalyseres kokurraseeve til 134 lad ut fra e rekke parametre, og ifrastruktur utgjør e av hovedpilaree. Av samtlige lad rageres Norge på 84. plass med hesy til vei. Av de utviklede økoomiee (34 lad) ligger Norge est ederst i ragerige, ku fora Malta, mes Frakrike, Sveits, Portugal og Damark har et veiett med mist hidriger for kokurraseeve. De positive effekte på reisetide forsvier også til dels som følge av økt trafikk, dårlig veivedlikehold og trafikksikkerhetstiltak som reduksjoer i fartsgreseivåee, samt økt bruk av strekigsvis fartsovervåkig. Dages veisystem er meget sårbart for hedelser og tiltak som gir økiger i reisetide. Redusert fartsgrese på 450 kilometer av riks- og fylkesveiettet trekker i egativ retig. OFV meer det er lite fokus på fremkommelighet, effektivitet og reisetid i de politiske debatte. Det er et paradoks all de tid det i Nasjoal trasportpla 2010-2019 tydelig fremgår at betydelige reisetidsreduksjoer på riksveiettet er e setral målsetig for trasportpolitikke. PÅ RIKTIG VEI I MILJØSAMMENHENG OFV støtter e politikk som bidrar til å redusere utslippee fra veitrafikke, me meer at de tiltakee som settes i ikke må gå ut over de øvrige trasportpolitiske målee. Regjerige satte som mål at gjeomsittlig CO2-utslipp fra ye persobiler skulle være maks 120 g/km i 2012. Det målet ble ikke ådd. Gjeomsittsutslippet fra ye persobiler ble i 130 g/km CO2 i 2012, e edgag fra 134 g/km i 2011. Utviklige går fortsatt i riktig retig, me utslippsreduksjoe er midre e i foregåede år. Det er likevel verdt å merke seg at et gjeomsitt på 130 g/km plasserer Norge blat de fremste ladee i Europa ie klimagassutslipp fra ye persobiler. VERDENSTOPPEN I ELBILANDEL 2012 ble et gjeombruddsår for elektrisk dreve biler i Norge. Elbilee oppådde e markedsadel på 2,9 proset, este e doblig fra året før. Totalt ruller det i overkat av 9 500 elbiler på orske veier ved utgage av 2012. Det gjør at Norge er på verdestoppe i elbiladel. Ytterligere reduksjo i veitrafikkes miljøbelastig ka, som vi tidligere har påpekt, oppås ved e eda raskere ifasig av ull- og lavutslippstekologi i ye biler, ved saerig av flaskehalser i veisystemet og adre tiltak som bidrar til jev flyt i trafikke. ET AV VERDENS TRYGGESTE LAND Å FERDES I Til tross for at vi har et av de mist effektive veiettee i verde, er Norge er et av verdes tryggeste lad å ferdes i. I 2012 var det ok e gledelig edgag i atall drepte selv om ett tapt liv er ett for mye. Totalt ble 154 meesker drept i veitrafikke. Det er det laveste atallet på mage tiår og 17 færre e året før. I Europeisk sammeheg topper Norge og Latvia statistikke over lad med sterkest edgag i atall drepte i trafikke. Norge er å det 3. tryggeste ladet i Europa målt i atall drepte per millio ibyggere, med uder 40 i sitt. Gjeomsittet i EU27 er på 60. (Kilde: ETSC). OFV støtter Nullvisjoe om ige drepte eller hardt skadde i veitrafikke. Nullvisjoe tar utgagspukt i at det er meeskelig å feile og det må derfor bygges sikkerhet i i trafikk/veisystemet. Ulykkesaalysee viser at de fleste ulykker ka relateres til høy fart, maglede bruk av bilbelte og promillekjørig. Dette er utfordriger som ka løses gjeom ifasig av førerstøttesystemer som bør få forsterket fokus og isats. Nullvisjoe pålegger veimydighetee et asvar for å bygge tilfredsstillede sikkerhet i i veisystemet. OFV meer at ytterligere reduksjoer i atall drepte og hardt skadde i veitrafikke ka oppås både ved raskere ifasig av sikrere biler og ved å oppgradere veiettet til høyere sikkerhetsivå, samtidig som de trafikkatrettede tiltakee videreføres og forsterkes. OFV er opptatt av at det beyttes trafikksikkerhetstiltak som ikke svekker de adre trasportpolitiske målee; heruder fremkommelighet og regioal utviklig. VÅR HOVEDSAK I 2012: BEDRE VEIER ER LØNNSOMT OFVs overordede strategi for periode 2008 2013 er «å avdekke svakheter ved dages veipolitikk og sikre bedre løsiger gjeom å ihete, aalysere og formidle fakta og kuskap om veiee og veitrafikkes kosekveser for samfuet og ekeltpersoer». E åpebar svakhet ved dages veipolitikk er at ivesterigsportefølje i Nasjoal trasportpla er samfusøkoomisk uløsom. For hver kroe ivestert til veier, taper samfuet 33 øre. Dermed vil Fiasdepartemetet, hvis oppgave er å påse at asjoes peger forvaltes på e samfusøkoomisk god måte, holde igje ivesterigsivået og vi får e uderfiasierig av veiettet. I tillegg får vi økig i bompegeomfag. 6 7

«De samfusøkoomiske ytte vil seksdobles dersom ma prioriterer oe få hovedveier fremfor å spre midlee «stykkevis og delt» over hele ladet.» Det har vært e rådede oppfatig i fagmiljøet at dette skyldes at ytte/kostadsaalysemodellee som beyttes ikke fager opp alle ytteaspekter som bedre veier fører til. Styret i OFV besluttet derfor å ihete e iterasjoal vurderig av de orske modelle for samfusøkoomisk aalyse, og samtidig se på hvilke tiltak som ka bidra til økt løsomhet i veiivesterigee. Oppdraget som ble gitt til det iterasjoale kosuletselskapet Cambridge Systematics var todelt: a. Vurdere grulaget for å øke ivesterigsivået for å opprettholde og øke kapasitete og kvalitete i hovedveiettet b. Foreta e kritisk gjeomgag av dages tilærmig og modellbruk for vurderig av ytte og kostader, og foreslå alterativer som reflekterer de lagsiktige, idirekte virkigee av veiivesteriger HOVEDFUNN FRA RAPPORTEN: Cambridge Systematics kokluderer med at Norge, i motsetig til USA og Storbritaia, ikke ikluderer fordeler som reisetidspålitelighet, merytte og økig over tid i trafikatees ytte. Det påpekes også at selve bruke av ytte/kostadsaalyser som politisk verktøy for beslutigsstøtte ikke er optimal med dages orske modell. Reisetidspålitelighet I Nasjoal trasportpla er bedre pålitelighet i trasportsystemet et hovedmål. Effekte ivesterigee i veiettet har på pålitelighete er likevel ikke med i beregigee av samfusøkoomisk ytte i Norge. Cambridge Systematics peker på at ettersom de positive ytte av pålitelighet er omtret like stor som tidsbesparelser, og at pålitelighet er spesielt viktig for ærigslivet, bør effekte av økt pålitelighet ikluderes i de orske aalysee. Merytte av veiivesteriger Dette hadler om de lagsiktige effekte på regioal utviklig. Et av regjeriges overordede mål med trasportpolitikke er å fremme regioal utviklig. De lagsiktige effekte ivesterigee i veiettet har på regioal utviklig er likevel ikke med i beregigee av samfusøkoomisk ytte i Norge. Cambridge Systematics peker på at til tross for at slike effekter er vaskelige å berege, må de ikluderes både fordi de ka være svært store, og de er viktige for samfuet. Cambridge Systematics advarer mot ikke å gjøre det fordi det ka føre til at ku prosjekter med kortsiktig ytte blir prioritert. Økt ytte for trafikatee over tid Cambridge Systematics peker på at de orske modelle ikke tar hesy til at verdie av veibrukeres tid øker over tid. De samfusøkoomiske beregigee vurderer ytte over 20 år, me tidsverdie justeres ikke opp i løpet av disse åree. Dette fører til at de totale verdie av trafikatytte fastsettes vesetlig lavere e det de faktiske ytte er, ettersom verdie av tid vil øke parallelt med de makroøkoomiske vekste. Idirekte ytte hadler om effekte på bosettig, levekår, arbeidsmøster (forsterkede bo- og arbeidsmarkedsregioer = regioal utviklig), boligmarkedet og ærigsutviklig. Noe eksperter hevder også at bedre levekår og økt livskvalitet ka tas med i beregigee år samfusøkoomisk ytte av bedre ifrastruktur skal bereges. Ekspertee har vist til at det ikke fies gode ok metoder for å berege slike utvidede, eller idirekte effekter av ivesteriger. Løsige har derfor så lagt vært å ulate og sette e verdi på dee merytte. Dette til tross, abefaler Direktoratet for statlig økoomistyrig, states ekspertorga på økoomi- og virksomhetsstyrig i state, at «alle relevate virk- Vilrid Femoe i OFV overrekker Cambridgerapporte til statssekretær Hilde Sigsaas i Fiasdepartemetet. iger for alle berørte grupper beskrives verbalt og tallfestes i fysiske størrelser så lagt det lar seg gjøre. Virkiger som ikke lar seg verdsette i kroer abefales systematisert og sammestilt verbalt og/eller for eksempel ved hjelp av de såkalte pluss- miusside» (Hådbok for samfusøkoomiske aalyser, SSØ 2010: s 11). KONKLUSJONER FRA CAMBRIDGE SYSTEMATICS: Øk løsomhete i veiivesterigee ved å kosetrere midlee om oe få hovedkorridorer. Beregigee til Cambridge Systematics viser at dette vil seksdoble de samfusøkoomiske ytte dersom ma prioriterer oe få hovedveier fremfor å spre midlee «stykkevis og delt» over hele ladet. Øk løsomhete i veiivesterigee ved å ta med de direkte ytte i økt pålitelighet, som Cambridge Systematics har bereget til å være omtret like stor som tidsgeviste. Øk løsomhete i veiivesteriger ved å øke ivesterigsivået, ref trasportetatees NTP-forslag der det fremgår at «yttetapet» reduseres fra 33 til 20 øre per kroe om ivesterigsivået øker med 45 proset. OFVS BUDSKAP OM CAMBRIDGE-RAPPORTEN: VEIUTBYGGING ER LØNNSOMT E omprioriterig av midlee seksdobler løsomhete i veiutbyggig E økig i ivesterigsivået gir høyere løsomhet i veiutbyggig Forfallet på fylkesveie i kr pr m vei Fimark Troms Nordlad Nord-Trødelag Sør-Trødelag Møre og Romsdal Sog og Fjordae Hordalad Rogalad Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Opplad Hedmark Akerhus Østfold 0 500 1000 1500 2000 2500 Alle positive effekter av veiutbyggig må med i regestykkee Rapporte «Norwegia Road Network Strategic Assessmet» ble lasert i de orske debatte på de asjoale veikoferase i Kristiasad i mai, og på pressekoferase med politisk debatt i Oslo i september. Begge gager fikk rapporte bred pressedekig og det var stort fremmøte på arragemetee. Fuee i rapporte vil implemeteres i rapporte til OFVs policygruppe rammebetigelser som skal legges frem i februar/mars 2013. Rapporte ble oversedt Fiasdepartemetet, Samferdselsdepartemetet, Stortigets Trasportog kommuikasjoskomité og Fiaskomité samt adre relevate faglige istaser. Rapporte har vært e viktig ivesterig for OFV og har bidratt til økt kompetasetilfag og et verdifullt 8 9

«OFV frykter at veivedlikeholdet blir de store tapere i NTP.» 3,0 Veibevilgigees adel av statsbudsjettet 1991 2012 Proset av statsbudsjettet «Medlemskap i OFV er viktig for MEF fordi det represeterer et viktig faglig og avedt ettverk for iformasjosutvekslig om vei-ifrastruktur.» Stei Gues, sjeføkoom, Maskietrepreørees forbud (MEF) 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 iterasjoalt blikk på orsk veipolitikk. Rapporte har vært mye brukt i faglige miljøer og kuskape har vist seg å ha lag levetid. OFVs 10 KRAV TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN Trasportetatees forslag til Nasjoal trasportpla for 2014 2023 ble fremlagt 29.2.2012, og forslaget er grudig gjeomgått på medlemsmøte i OFV. Det er oversedt hørigsuttalelse til Samferdselsdepartemetet med følgede mometer: 1 Riksveiettet må utvikles i tråd med asjoale, og ikke regioale, prioriteriger 2 De samfusøkoomiske beregigee må ikludere virkiger på regioal utviklig 3 Forutsigbar, lagsiktig fiasierig 4 Tidshorisot må avklares og tydeliggjøres 5 Årlig oppfølgig per prosjekt, ikke i kr ivestert 6 Forfallet må tas igje, stadardkrav må iføres og løpede tilsy utføres 7 Veitilsyet må videreutvikles 8 Økt fokus på redusert reisetid mellom ladsdelee 9 Det bør defieres et overordet Europaveiett som briges i tråd med AGR-avtale 10 Fylkeskommuee må settes økoomisk i stad til å forbedre sie fylkesveier Trasportetatees forslag til Nasjoal trasportpla behadles for tide i Samferdselsdepartemetet, og forslaget vil bli oversedt Stortiget våre 2013 for politisk behadlig. Vi forveter i hovedsak ikke store edriger i måte midlee allokeres på. Det vi imidlertid ka forvete, er e økig i aktivitetee gjeom økte statlige bevilgiger og forskutterte atagelser om lokalt iitiativ til bompegeprosjekter e rekke steder over hele ladet. Vi frykter at veivedlikeholdet blir de store tapere i plae, me håper likevel det legges opp til sterkere bidiger til stadarde på eksisterede veiett i tråd med OFVs stadpukt. Mål for y Nasjoal trasportpla har i 2012 først og fremst vært å vise at ivesterig i bedre veier er løsomt. OFVS ANALYSE AV STATSBUDSJETTET 2013 Hovedkoklusjoee fra gjeomgage av forslaget til Statsbudsjett 2013 er som følger: 1. Lite ambisiøst veibudsjett Til tross for at Regjerige har økt bevilgigee til samferdsel og kårer veiee som e av årets budsjettviere, viser OFVs gjeomgag at situasjoe ikke er så oppløftede. Budsjettforslag gir 15 kilometer y motorvei og 1 kilometer ytt kollektivfelt samtidig som veiforfallet fortsetter og bilistee betaler mer bompeger e oesie. Det forvetes videre at 24 km får gul midtstripe, 19 km to- og trefeltsveier, 12 km forsterket midtoppmerkig, 1 km ytt kollektivfelt og 54 km y gag og sykkelvei. 2. Veiforfallet fortsetter Rammee til vedlikehold vil ikke stase vekste i forfallet, og OFV påpekte i e kommetar til budsjettforslaget at det er uakseptabelt at forfallet av veidekker, bruer og tueler fortsetter å øke. OFV øsker bidede krav til vedlikehold og e forpliktede pla for fjerig av forfallet. States vegvese melder at kosekvesee av forfallet er redusert fremkommelighet, redusert trafikksikkerhet, redusert pålitelighet og høyere kostader år jobbe først gjøres. OFV har gjeom 2012 vært tydelig på at det er uholdbart å la situasjoe fortsette, og håper på gjeomslag for dette syet. 3. Omfattede avgiftsedriger ødvedig Det totale avgiftsivået på bilistee øker kraftig, og state øker itektee både fra ybilkjøp og bompeger. Progosee for bompegefiasierig av riks- og fylkesveiee er rekordhøye og utgjør 12,5 mrd i 2012 og 13,85 mrd i 2013. OFV meer de totale bilrelaterte avgiftee må vurderes i sammeheg og utformes for å fremme de overordede trasportpolitiske målee. Avgiftee bør tilrettelegge for rask ifasig av de ye tekologiske løsigee som bidrar til både økt trafikksikkerhet og reduserte utslipp og støy. KVALITETEN PÅ VEINETTET Riks- og fylkesveier i Norge Utdrag fra Nasjoal Veidatabak (NVDB) OFVS KVALITETS- INDIKATOR- PROSJEKT Rapporte om «Kvalitete på veiettet» ble meget godt mottatt, og OFV fikk e lag rekke positive tilbakemeldiger fra hele ladet, både fra medlemmer og politikere, byråkrater og jouralister asjoalt og regioalt. Kommetare «iteressat og speede lesig som gir mye yttig kuskap», var gjegager i tilbakemeldigee. Det jobbes å med e tekisk løsig for publiserig av data på ettet. FORVALTNINGSREFORMEN OG MINSTESTANDARDER PÅ FYLKESVEI Det var et gledelig gjeombrudd for OFV og alle medlemsorgaisasjoee da Vegdirektoratet oversedte forslag til Samferdselsdepartemetet om å løfte deler av hådbok 111 for drift og vedlikehold til vegormal. Dersom forslaget tas til følge, vil det bety lagt sterkere bidiger til vedlikehold, oe som vil bety bedre fremkommelighet og pålitelighet i veiettet og økt trafikksikkerhet. Forslaget har ligget til behadlig hos departemetet hele året og ma veter fortsatt på e avklarig. VARIERENDE TJENESTETILBUD E gjeomgag av fylkees veibudsjetter for 2012 viste at fylkee i hovedsak ligger på forvetet ivå ut fra de statlige rammeoverførigee. Det er imidlertid ulike prioriteriger fylkee imellom, og mes oe har økt budsjettee mer e forvetet, har adre redusert tilsvarede. Dette vil på sikt kue føre til varierede tjeestetilbud fylkee imellom oe som OFV ser meget alvorlig på. OFVS BOMPENGEPOLICY VEDTATT Etter mage år ute e tydelig holdig til bompeger som følge av ueighet i medlemsmasse, har OFV i 2012 kommet frem til et tydelig stadpukt til bompeger. 10 11

«OFV er prisipielt imot bompeger fordi det ifølge Veglove er et offetlig asvar å fiasiere offetlige veier.» OFV er prisipielt imot bompeger fordi det ifølge Veglove er et offetlig asvar å fiasiere offetlige veier. Samtidig betaler bilistee tilstrekkelig for veiettet gjeom avgifter ved kjøp og bruk av bil, drivstoffavgift og veiavgift. Bruk av bompeger er å svært omfattede og det er viktig å sikre e effektiv bruk av dee veiskatte. Derfor har OFV utarbeidet prisipper for foreiges stadpukt: Bompeger skal primært brukes til å fiasiere e raskere og bedre veiutbyggig utefor de store byee, og skal maksimalt utgjøre 50 proset av totalkostadee til e veistrekig. Ikrevig av bompeger ka først starte opp år veie står ferdig. OFV øsker statlig styrig av bompegeprosjektee på riksveiee, og abefaler korridorvise prosjekter. OFV øsker e kostadseffektiv drift og ikrevig av bompeger og meer kostadee ka halveres. DEN NASJONALE VEIKONFERANSEN 2012 BLE EN STOR SUKSESS De 23. 24. mai 2012 arragerte OFV samme med NHO Agder og Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuer De asjoale veikoferase for fjerde gag. Koferase samlet mer e 150 deltakere fra hele ladet, dog med overvekt fra Sørladsfylkee. Stortigspolitikere var godt represetert, og både Samferdselsmiistere og Vegdirektøre, samt leder av FNs kommisjo for trasport i Europa, Eva Molar, var blat foredragsholdere. Faglig og tekisk var dee koferase de beste i OFVs historie, med et godt gjeomført arragemet og e rekke gode foredrag og debatter. Det var solid mediedekig fra koferase, både i riksaviser, regioalaviser, ettaviser, radio og TV. OFVs viktige prosjekt, Cambridge-rapporte, ble behørig presetert på koferase, og de fikk også god mediedekig. Det har vært yttig for OFV å skape tettere båd til de ulike fylkeskommuee og represetater for veilobbye i flere av ladets fylker, samtidig som regioale vikliger må balaseres opp mot de asjoale, overordede veipolitiske sakee. Til tross for at koferasee ikke gir økoomisk tilskudd til foreige, er de å betrakte som e ivesterig i å gjøre opiioe og politikere oppmerksomme på OFVs rolle og viktigste saker. INTERNASJONAL VIRKSOMHET OFVs ærigspolitiske direktør Vilrid Femoe, har deltatt i arbeidet i de Iterasjoale Veiforeige IRF, både i komitee for fiasierig og økoomi, og som medlem av styret. IRF har for tide store utfordriger kyttet til å sikre e stabil og bærekraftig økoomisk drift, og det gjør at fremdrift i arbeidet med policy for fiasierig og økoomi ikke er optimal. Like fullt ser OFV stor ytte av å delta i slike iterasjoale fora, ikke mist for å ihete faglige råd og syspukter kyttet til overordet og strategisk veiplaleggig. FN-AVTALEN OM EUROPAVEINETTET OFV har e pågåede diskusjo med Vegdirektoratet og Samferdselsdepartemetet rudt de orske forpliktelsee om å følge abefaligee i de såkalte AGR-avtale som regulerer krav til europaveier. Atall år 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Gjeomsittsalder på registrerte persobiler 0,0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Persobil, besi 10,2 10,4 10,6 10,7 10,8 11,1 11,5 12,0 12,5 13,0 13,4 13,7 Persobil, diesel 8,3 8,0 7,7 7,2 6,8 6,5 5,8 5,8 5,9 5,9 6,0 6,2 GJENNOMSNITTLIG KJØREFART PÅ HOVEDVEI MELLOM DE 4 6 STØRSTE BYENE I ET UTVALG EUROPEISKE LAND, 2009 Lad Km/t Distase som igår i beregige, km Norge 65,0 4381 Albaia 68,1 1220 Pole 71,3 1930 Irlad 74,3 1056 Filad 81,1 2764 Sverige 88,4 3735 Sveits 90,5 1199 Damark 93,8 1414 Østerrike 95,9 1646 Portugal 96,8 2175 Frakrike 106,9 3555 Tysklad 108,3 3231 Dee tabelle viser faktisk kjørefart basert på e kjøretidsbereger fra iterett. OFV meer at itesjoee i avtale bør etterleves i alle fall år det gjelder ye prosjekter på europaveiee. Mydighetee viser til at avtales bestemmelser ku er abefaliger. FNs Europa-orga UNECE er lagt på vei eig med OFV, og meer AGR-avtale er et positivt verktøy for å sikre e god og ehetlig stadard på iterasjoale hovedferdselsårer. OFV vil følge opp dee sake videre, og samarbeide med UNECE om e best mulig dialog med mydighetee. OFV MED I RÅDGIVENDE VEGNORMALUTVALG OFV har fått plass i Vegdirektoratets rådgivede vegormalutvalg, som skal gjeomgå og vurdere foreliggede hådbøker og ormaler. Hesikte er å sikre at disse utvikles i tråd med brukeres behov. OFV MED I REFERANSEGRUPPEN FOR KONSEPTVALGUTREDNING AV OSLOFJORDKRYSSING På oppdrag fra Samferdselsdepartemetet utreder States vegvese behov og tekiske løsiger for e y bru eller fjordkryssig over Oslofjorde. OFV deltar i referasegruppe og har vært på møter i tilkytig til arbeidet. Gjeom vår deltakelse i dee referasegruppe vil OFV få isikt i og forståelse for hvorda KVU-prosesse gjeomføres. Det er viktig fordi KVU-prosessee fører til kokrete abefaliger om hvorda viktige veistrekiger skal utvikles. 12 13

STYRETS BERETNING FOR 2012 VIRKSOMHETENS ART OG LOKALISERING Opplysigsrådet for Veitrafikke (OFV) er e ladsomfattede iteresseorgaisasjo som arbeider for at alle veibrukere skal få dekket sitt trasportbehov på e rasjoell og effektiv måte med mist mulig skade på meesker og miljø. OFV har 74 medlemmer, heruder 23 ladsomfattede orgaisasjoer, samt flere store koser og bedrifter med sterk iteresse for å utvikle veitrafikke i Norge. Vårt primære virkefelt er å belyse veitrafikkes setrale rolle i orsk samferdselspolitikk, og bidra til at Norge får et modere og velfugerede veiett. OFV er e partipolitisk øytral orgaisasjo. Vi skal være e objektiv og pålitelig kilde til fakta om alle forhold kyttet til veitrafikke. Gjeom å ihete, aalysere og formidle fakta og kuskap om veiee og veitrafikkes kosekveser for samfuet og ekeltpersoer, skal vi, samme med våre medlemmer, avdekke svakheter ved dages veipolitikk og sikre bedre løsiger. Våre målgrupper er medlemmee våre, politikere, mydigheter og opiioe. OFV eier og driver e forretigsmessig virksomhet kyttet til publiserig av statistikk om motorkjøretøyer og veitrafikk gjeom aksjeselskapet Opplysigsrådet for Veitrafikke AS (OFV AS). For å gi et fyllestgjørede bilde av OFVs totale virksomhet, omfatter årsberetige også hovedtrekk fra virksomhete i OFV AS. Opplysigsrådet for Veitrafikke har kotorsted i Oslo. REDEGJØRELSE FOR REGNSKAPET Forutsetige om fortsatt drift er lagt til gru ved utarbeidelse av regskapet og det bekreftes at dee forutsetige er til stede. Regskapet for 2012 viser driftsitekter på kr 946 140, prosjektkostader på kr 1 132 686 og driftsutgifter på kr 2 232 499. Med totale fiasitekter på kr 1 382 404 ble regskapet gjort opp med et uderskudd på kr 986 162. I 2011 viste regskapet et overskudd på kr 506 561. Årets uderskudd dekkes av egekapitale. Foreiges egekapital per 31.12 2012 var kr 6 253 335. Egekapitaladele er 96,1 proset. OFV AS, som foreige eier 95,5 proset av, hadde i 2012 et resultat før skatt på kr 2 170 679. Egekapitale i OFV AS per 31.12.2012 er kr 5 910 490. Det ble avholdt fire styremøter i 2012. Styrets fokus har særlig vært å sette søkelyset på hvorda de orske modelle for samfusøkoomisk aalyse av veiprosjekter er sammeliget med adre lads modeller, samt og presetere tiltak som ka bidra til økt løsomhet i veiivesterigee. Dette ble gjort ved e rapport som det iterasjoale kosuletselskapet Cambridge Systematics laget på oppdrag fra OFV. Rapporte ble presetert for politikere og fagmiljøee i Norge, og har vært de viktigste sake for foreige i 2012. I tillegg gjeomførte OFV de fjerde asjoale veikoferase, dee gage i Kristiasad. Både faglig og mediemessig ble det e meget god koferase om veies betydig i et iterasjoalt, asjoalt og regioalt perspektiv. MEDLEMMER Ved utgage av 2012 hadde OFV 74 medlemmer. Atall medlemmer har vist e svakt sykede tedes de siste åree, oe som dels er e kosekves av at det ikke leger er ødvedig å være medlem i OFV for å få tilgag til statistikkee fra OFV AS, dels at ekelte medlemmer har hatt behov for å stå mer på ege be i samferdselspolitiske saker. Styret vil prioritere å verve medlemmer i løpet av 2013. ARBEIDSMILJØ OG LIKESTILLING Det er tre persoer som arbeider i OFV, e kvie og to me. Styret består av 16 medlemmer iklusive varamedlemmer som har samme møterett som ordiære styremedlemmer. I styret er det fem kvier og 11 me. Foreige har som mål å være e arbeidsplass ute forskjellsbehadlig mellom kvier og me, og Oslo, 9. april 2013 Trod Johaese Øystei Herlad Erik Adrese styreleder estleder styremedlem Eli Klakke Iger-Lise M. Nøstvik Erik Kut Riste styremedlem styremedlem styremedlem Kari Sadberg Jo H. Stordrage Are Aaberg styremedlem styremedlem styremedlem Øyvid Solberg Thorse direktør aser at dette er tilfellet. Det er derfor ikke plalagt eller gjeomført særskilte tiltak på dette området. Styret aser arbeidsmiljøet i orgaisasjoe som godt. Totalt sykefravær i 2012 var 12 dager, oe som utgjør 3,0 proset av total arbeidstid det året. Det er midre e året før, og idikerer at sykefraværet fortsatt er på vei edover. Det har ikke forekommet skader eller ulykker på arbeidsplasse. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak på området. MILJØ Orgaisasjoes virksomhet medfører i svært lite grad foruresig eller utslipp som ka være til skade for det ytre miljø. Det har derfor ikke vært ødvedig å iverksette spesielle tiltak på dette området. ANDRE FORHOLD Det er, etter det styret kjeer til, ikke itrådt forhold etter regskapsårets avslutig som har betydig for selskapets stillig og resultat. 14 15

ORGANISASJON OG ANSATTE MEDLEMMER STYRET Foreiges styre har etter årsmøtet i 2012 bestått av syv me og fire kvier, samt fem vararepresetater. Styrearbeidet i OFV dreier seg i stor grad om å behadle politiske saker, og det er avgjørede for et omforet resultat at e stor del av foreiges medlemmer er represetert i styret. Varamedlemmee har derfor lik møterett som styremedlemmee. Styret har følgede sammesettig: Ved utgage av 2012 hadde OFV 74 medlemmer. NAF meldte seg ut av OFV fra og med 1. jauar 2013. Hovedårsake til utmeldelse var behovet for å stå frem alee om tuge politiske saker. Oslo Vei avsluttet medlemskapet som e følge av kokurs, Norges Bilutleieforbud meldte seg ut av OFV og i i NHO fra og med 1. jauar 2013. Hovedorgaisasjoe Virke meldte seg i i OFV i desember 2012. STYRELEDER: Trod Johaese NESTLEDER: Øystei Herlad MEDLEMMER: Are Aaberg Erik Adrese Eli Klakke Iger-Lise M. Nøstvik Erik Kut Riste Kari Sadberg Stig Skjøstad Jo H. Stordrage Kaja Gople Maskietrepreørees Forbud Volvo Persobiler Norge AS Foreige Asfalt og Veiservice Bilimportørees Ladsforeig If Skadeforsikrig NUF Norsk Petroleumsistitutt Mesta AS Trygg Trafikk Norges Automobil-Forbud NHO Trasport Norges Taxiforbud VARAMEDLEMMER: Stig Morte Nilse Norges Bilbrasjeforbud (1. vararepresetat) Svei Ove Lagelad Ladsforeige for trafikkskadde (2. vararepresetat) Sve Egil Fide SafeRoad AS (3. vararepresetat) Ja-Terje Metzoi Norges Lastebileier-Forbud (4. vararepresetat) Soja Sporstøl ATL (5. vararepresetat) ARBEIDSUTVALGET: Det har ikke vært oppevt arbeidsutvalg i 2012. VALGKOMITEEN Valgkomitee har etter årsmøtet i 2012 bestått av: Erik Adrese, BIL (valgt av årsmøtet) Jo H. Stordrage, NHO Trasport (valgt av årsmøtet) Kari Sadberg, Trygg Trafikk (styrets represetat) ADMINISTRASJON OG LEDELSE Direktøre leder foreige og OFV AS, og er asvarlig overfor styret i begge orgaisasjoer. De setrale admiistrasjoe i foreige består av direktør og ærigspolitisk direktør, samt e seiorrådgiver (i første halvår 2012), og e kommuikasjosasvarlig (fra og med ovember 2012). Øyvid Solberg Thorse Vilrid Femoe Ole Helmick Øe Mikkel Friis direktør ærigspolitisk direktør seiorrådgiver (til 30. jui) kommuikasjosasvarlig (fra 5. ovember) LANDSOMFATTENDE ORGANISASJONER America Car Club of Norway Autobrasjes Leveradørforeig Autoriserte Trafikkskolers Ladsforbud, ATL Bilimportørees Ladsforeig, B.I.L Dekkimportørees Foreig Fiasierigsselskapees Foreig Fiasæriges Hovedorgaisasjo, FNO EBA (tidl. Foreige Asfalt og Veiservice) ITS Norge Kogelig Norsk Automobilklub, KNA MA Rusfri trafikk og livsstil Maskietrepreørees Forbud, MEF NHO Trasport Norges Bilbrasjeforbud, NBF Norges Biloppsamleres Foreig Norges Lastebileier-Forbud, NLF Norges Taxiforbud Norsk Asfaltforeig Norsk Petroleumsistitutt Persoskadeforbudet LTN Trygg Trafikk Hovedorgaisasjoe Virke BEDRIFTER Al-Ko Kober AS Auto-Grip AS Bertel O. Stee AS Bertel O. Stee Autoster AS Bertel O. Stee Berge Bertel O. Stee Vestfold Bilforlaget AS Bilservice As BMW Norge AS Citroë Norge AS DEFA AS Dekk Parter AS DB NOR ASA DB NOR Fias AS Du Pot Norge AS Ford Motor Norge AS Forlaget Last og buss AS Gjesidige Skadeforsikrig Harald A. Møller AS Hellaor AS Hjemmet Mortese AS Hofstads AS Hyudai Motor Norge If Skadeforsikrig NUF Iveco Norge AS Johso Cotrols Autobatteri Leasepla Norge AS Ma Last & Buss AS Mazda Motor Norge AS MECA Norway AS Mesta AS Motorgruppe AS Motor-Trade AS Nordea Fias AS Norsk Scaia AS Opel Norge AS Oslo Bilauksjo AS Oslo og Omegs bilbrasjeforbud Robert Bosch AS Romes AS Rutebileieres Stadardiserigsforbud Saferoad AS Skotvedt AS Sparebak 1 Skadeforsikrig AS Subaru Norge AS Toyota Dramme AS Toyota Norge AS Toyota Oslo AS Veidekke Idustri AS Vikig Redigstjeeste AS Volvo Persobiler Norge AS 16 17

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN RESULTATREGNSKAP OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN BALANSE PR. 31. DESEMBER Driftsitekter og driftskostader Note 2012 2011 Kotigetitekter 861 286 827 150 Royaltyitekter 11 731 101 576 Veikoferase 46 520 25 738 Adre driftsitekter 26 603 2 955 Sum driftsitekter 946 140 957 419 Prosjektkostader 7 1 132 686 192 683 Løskostader 2, 4, 5 1 338 036 861 888 Adre driftskostader 4 894 464 496 565 Sum driftskostader 3 365 186 1 551 136 Driftsresultat (2 419 046) (593 717) Fiasitekter og fiaskostader Aksjeutbytte 1 146 000 1 050 500 Reteitekt datterselskap 2 561 14 937 Ae reteitekter 91 520 87 352 Ae fiasitekt 3 17 154 154 Verdiøkig fiasielle omløpsmidler 3 194 588 0 Nedskrivig fiasielle omløpsmidler 3 0 (206 049) Retekostad (1 802) (616) Netto fiasposter 1 432 884 1 100 278 Årets resultat (986 162) 506 561 EIENDELER Aleggsmidler Note 2012 2011 Fiasielle aleggsmidler Ivesterig i datterselskap 6 77 930 77 930 Sum aleggsmidler 77 930 77 930 Omløpsmidler Fordriger Kudefordriger 50 514 155 320 Fordrig på datterselskap 6 0 411 930 Adre fordriger 6 92 503 0 Sum fordriger 143 017 567 250 Adre fiasielle istrumeter Storebrad fod 3 3 245 020 3 050 432 Sum adre fiasielle istrumeter 3 245 020 3 050 432 Bakiskudd Bakiskudd 3 124 624 3 752 713 Sum bakiskudd 3 124 624 3 752 713 Sum omløpsmidler 6 512 661 7 370 395 SUM EIENDELER 6 590 591 7 448 325 Overføriger og dispoeriger: Overført (til) fra egekapital 986 162 (506 561) Sum overført 986 162 (506 561) 18 19

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN BALANSE PR. 31. DESEMBER OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN Noter til regskapet for 2012 EGENKAPITAL OG GJELD Egekapital Note 2012 2011 Egekapital pr 31.12.2011 7 239 497 6 732 935 Årets resultat (986 162) 506 561 - Egekapital 31.12.2012 6 253 335 7 239 496 Sum egekapital 6 253 335 7 239 496 Gjeld Kortsiktig gjeld Mellomregig datterselskap 6 96 896 0 Leveradørgjeld 222 553 164 597 Skyldige offetlige avgifter 2 932 12 491 Ae kortsiktig gjeld 14 875 31 741 Sum kortsiktig gjeld 337 256 208 829 NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Foreige er et lite foretak i hehold til regskapslove og har lagt følgede regskapsprisipper til gru. Vurderig og klassifiserig av eiedeler og gjeld Eiedeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som aleggsmidler. Adre eiedeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordriger som skal tilbakebetales ie et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifiserig av kortsiktig gjeld er tilsvarede kriterier lagt til gru. Aleggsmidler vurderes til askaffelseskost, me edskrives til virkelig verdi ved verdifall som forvetes ikke å være forbigåede. Omløpsmidler vurderes til laveste av askaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balaseføres til omielt mottatt beløp på etablerigstidspuktet. Itekter Itektsførig av kotiget skjer ved fakturerig. Itektsførig av leverte varer og tjeester skjer på fakturerigstidspuktet. Bidrag itektsføres år de mottas. Itektee regskapsføres med verdie av vederlaget på trasaksjostidspuktet. Aksjer i datterselskap Ivesterig i datterselskap har foretaket valgt å balaseføre til askaffelseskost. Mottatt utbytte fra datterselskap itektsføres som fiasitekt. Fordriger Kudefordriger og adre fordriger oppføres til pålydede etter fradrag for avsetig til forvetet tap. Avsetig til tap gjøres på grulag av e idividuell vurderig av de ekelte fordrigee. Skatter Foreiges virksomhet er ikke skattepliktig. Sum gjeld 337 256 208 829 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 6 590 591 7 448 325 NOTE NR. 2 SAMMENSLÅTTE POSTER Løskostader består av følgede poster: 2012 2011 Oslo, 9. april 2013 Løiger 1 045 865 793 285 Arbeidsgiveravgift 152 979 111 571 Adre løskostader (ikluderer refusjo sykepeger) 139 192 (42 968) Sum løskostader 1 338 036 861 888 Trod Johaese Øystei Herlad Erik Adrese styreleder estleder styremedlem Eli Klakke Iger-Lise M. Nøstvik Erik Kut Riste styremedlem styremedlem styremedlem Kari Sadberg Jo H. Stordrage Are Aaberg styremedlem styremedlem styremedlem NOTE NR. 3 LIVKONTO Selskapet har ivestert i Storebrad verdipapirfod. Det ble kjøpt 642,7715 adeler i Delphi Kombiasjo og 1451,2731 adeler i Storebrad Kombiasjo de 14.07.2011. Total kjøpsverdi kr 3 256 481,-. Fodees verdi 31.12.2012 var kr 3 245 020,- og de har blitt oppjustert med totalt kr 194 588,- i 2012 fra kr 3 050 432,- pr 31.12.2011. NOTE NR. 4 ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE Selskapet har 2 årsverk pr 31.12.2012. Foreige ledes av admiistrerede direktør i Opplysigsrådet for Veitrafikke AS. Det er ikke utbetalt godtgjørelse til styrets medlemmer. Kostadsført revisjoshoorar i 2012 utgjør kr 22 063 ikl. mva. NOTE NR. 5 OBLIGATIORISK TJENESTEPENSJON Foreige er pliktig til å ha tjeestepesjosordig etter lov om obligatorisk tjeestepesjo. Asatte i foreige er ikludert i de kollektive pesjosordige som datterselskapet har etablert. De kollektive pesjosordige oppfyller kravee etter love. Kostade til tjeestepesjo utgjorde kr 138 730,- i 2012. 20 Øyvid Solberg Thorse direktør Det er ikke utbetalt godtgjørelse til daglig leder. 21

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN Noter til regskapet for 2012 NOTE NR. 6 INVESTERING I DATTERSELSKAP Opplysigsrådet for Veitrafikke har eieradel i følgede selskap: Askaffelses- Forretigs- Eieradel/ Selskapets Selskapets Bokført tidspukt kotor stemmerett egekap. resultat verdi 100 % 100 % 31.12.2012 Opplysigsrådet for Veitrafikke AS 26.01.1993 og 15.02.2006 Oslo 95,5 % 5 910 490 1 561 395 77 930 Det er ikke utarbeidet koserregskap for morselskapet Opplysigsrådet for Veitrafikke. Ivesterige er regskapsført etter kostmetode. Foreige mottar royalty fra datterselskapet, tilsvarede 75% av salgsitekter fratrukket trykkekostader på publikasjoe "Bil og Vei Statistikk". Mellomværede i koser: 2012 2011 Kortsiktig fordrig datterselskap 14 664 538 900 Kortsiktig gjeld datterselskap 285 155 164 597 Mellomværede rete bereges med retesats som tilsvarer ormalrete fastsatt av det offetlige. NOTE NR. 7 - SPESIFIKASJON AV PROSJEKTER Idikatorutviklig Ege publikasjoer Kostader medgått til prosjekter 1 003 546 129 141 Prosjektkostadee er utgiftsført i regskapet for 2012. 22

ÅRSRAPPORT 2012 OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN AS Foto: BMW BILENS ROLLE I NORGE 2012 Bilbrasje og trasportærige i Norge sysselsetter om lag 140 000 persoer og har e samlet omsetig på mer e 300 milliarder kroer i året. Det gjør dee ærige til e av ladets største og viktigste. Norske bilkjøpere kjøper i et ormalår om lag 180 000 ye biler, 30 000 bruktimporterte biler og 460 000 brukte biler. Det vil si at mer e 670 000 biler får y eier i løpet av et år, oe som betyr este 3000 biler hver eeste arbeidsdag. Norge er på verdestoppe i elbiladel i forhold til totalt ybilsalg per år. Elbilsalget økte kraftig i 2011, me ådde ye høyder i 2012 med hele 3 950 ye biler. Det utgjorde este 2, 9 proset av det totale persobilsalget. Til samme var det om lag 9 000 elbiler i Norge ved utgage av 2012. Det gjeomsittlige CO2-utslippet fra ye persobiler edte på 130 g/km i 2012, ed fra 134 g/km året før. Det var lagt fra regjeriges målsettig på 120 g/km CO2 i gjeomsitt i 2012, me likevel blat de beste ladee i Europa år det gjelder CO2-utslipp. Til samme gir det state over 25 milliarder i avgiftsitekter bare fra kjøp og salg av bil, og totalt mer e 50 milliarder kroer i samlede avgiftsitekter i året. DIGITALISERING, FORSKNING OG UTVIKLING Helt side Opplysigsrådet for Veitrafikke startet si virksomhet i 1948 har orgaisasjoe fokusert på å Det var ved utgage av 2012 totalt 3 millioer biler i Norge, det vil si summe av alle persobiler, varebiler, lastebiler og busser. Atall persobiler økte i løpet av 2012 med 63 508 ye biler til totalt 2,43 millioer. Med et folketall på 5,051 millioer meesker betyr det at det ved årsskiftet var 481 persobiler per 1000 ibyggere i Norge, opp fra 2009 da det var 462 persobiler per 1000 ibyggere i ladet vårt. Til sammeligig er det i Italia, det ladet i Europa med høyest bilhold, over 600 persobiler per 1000 ibyggere. «OFV Kjøretøydata ieholder iformasjo om alle ye persoog varebiler og motorsykler på det orske markedet, og gir brukere e uik mulighet til å søke blat mer e 4000 bilmodeller og motorsykler, og sammelige iteressate modeller.» 25

ihete og formidle fakta om hvor mage kjøretøy det fies i Norge, hvor de befier seg og hvor mage kjøretøy som registreres og avskiltes hvert år. I tillegg har vi samlet i og utgitt detaljiformasjo om de bilee som er tilgjegelige på markedet til ehver tid. I mage år foregikk dette arbeidet utelukkede på papir, me side midte av 1990-åree er dee iformasjoe flyttet over til e elektroisk form. De siste tre åree har OFV AS satset på utviklig av ye og modere kommuikasjosløsiger for behadlig og visig av data. Vi har side 2010 ivestert i gjeomsitt 30 proset av vår totale omsetig i Forskig & Utviklig. Det er et stort me ødvedig løft for e lite bedrift. Modere visigsprodukter og smarte databaseløsiger er ødvedig for å tilfredsstille kudees behov for effektive og brukervelige løsiger. Med OFV Kjøretøydata som ieholder iformasjo om alle ye perso- og varebiler og motorsykler på det orske markedet, har vi et produkt som gir brukere e uik mulighet til å søke blat mer e 4000 bilmodeller og motorsykler, og sammelige de modellee de er spesielt iteressert i. Med dette iterettprogrammet ka OFV AS tilby våre kuder sasyligvis det beste brukerprogrammet som fies for de type iformasjo. Iovasjo og yskapig er særlig viktig for et lite selskap som OFV AS. Derfor vil vi fortsette å videreutvikle elektroiske produkter, og vi har allerede tilpasset våre produkter for ettbrettbrukere. Det er e utfordrig å presetere store datamegder på e god måte på mobile plattformer, me vi jobber med å desige produktee våre for mobiltelefobruk i erkjeelse av at det sasyligvis er fremtides etterspurte løsig. MASSEPRODUSERT SKREDDERSØM Både OFV Kjøretøydata og OFV Registrerigsstatistikk (ukelistee på iterett) er desiget slik at brukere selv ka defiere hvilke typer data de øsker å se på. E hvilke som helst bruker ka spesifisere sie ege kriterier, for eksempel om det er registrerigsstatistikk for siste uke, siste måed, hittil i år eller kaskje tre år tilbake i tid, ha eller hu er iteressert i. Videre ka brukere velge å se på bilmerker eller modeller, se fordelige på fylker eller politidistrikter, om det er ye biler, bruktimporterte eller eierskifter som er iteressat, og velge karosserityper, segmeter, drivstofftyper og aet. Dee forme for fleksibel og brukerstyrt datapresetasjo er vi stolte av, og øsker å videreutvikle i åree som kommer. I tillegg vil vi gjøre det eklere Biler og bilkjøp Nordme kjøper ca 180 000 ye biler i et ormalår I tillegg kommer 30 000 bruktimporterte biler og 460 000 brukte biler Rudt 670 000 biler får y eier årlig det betyr este 3 000 hver eeste arbeidsdag «Stadig mer av vårt arbeid retter seg mot å skreddersy leveraser til kudee våre, ete de er store eller små, orske eller uteladske.» for våre kuder å bestille spesialstatistikker, som for eksempel e oversikt over salgsutviklige av gule kabrioleter på begge sider av Mjøsa. Dette blir et satsigsområde fremover. KUNDENE I HØYSETET OFV AS er et selskap med gode kuderelasjoer. Vår kudemasse er stabilt voksede, oe som skyldes hardt og målrettet arbeid, solide og kompetete medarbeidere, og fokus på å levere det kudee vil ha til rett tid. Stadig mer av vårt arbeid retter seg mot å skreddersy leveraser til kudee våre, ete de er store eller små, orske eller uteladske. Dee trede tror vi vil fortsette, og vi satser derfor på å utvikle tekiske løsiger som i eda større grad ka gi hver ekelt kude akkurat det de treger. MILEPÆLER FRA VÅR VIRKSOMHET OFV AS heter, bearbeider og kvalitetssikrer data fra orsk bilbrasje og fra States vegvese, Vegdirektoratet. Gjeom flere tiår har vi vært formidler av de offisielle registrerigsstatistikke og bilprisee i Norge. OFV REGISTRERINGSSTATISTIKK Salg av registrerigsstatistikker er fortsatt selskapets domierede itektskilde. Produksjoe omfatter både stadardstatistikker og spesialstatistikker for ekeltkuder. Bilbrasje, heruder både bilproduseter, importører, forhadlere og bildelgrossister, samt forsikrigsselskaper og det offetlige Norge utgjør våre viktigste kudegrupper. Utviklige av de elektroiske statistikkee er videreført i 2012, og det har vært e ytterligere økig i elektroisk formidlig av data dette året. Det ble foretatt store ivesteriger i programmerig av statistikkproduktee også i 2012. Overgage fra stormaskidrift til e midre server i eget hus har vært plalagt lege, me på gru av programmeriges kompleksitet er dataprogrammee fortsatt uder utviklig. Vi tror at omleggige vil skjer i løpet av adre halvår 2013, og det vil gi oss et grulag for et mer modere brukergresesitt for alle våre elektroiske statistikkprodukter. Biler og folk Ved utgage av 2012 var det 3 millioer biler i Norge av dette er 2,43 millioer persobiler I Norge er det 481 persobiler per 1 000 ibyggere, mes Italia topper liste i Europa med over 600 biler per 1 000 ibyggere Norge er på verdestoppe i elbilhadel i forhold til ybilsalget, og ved utgage av 2012 var det rudt 9 000 elbiler i ladet OFV KJØRETØYDATA EN NYVINNING I DESIGN OG BRUKERVENNLIGHET OFV Kjøretøydata er vårt ye visigsprogram for tekiske data, utstyrsoversikt, priser og bilder på alle perso- og varebiler som er kommersielt markedsført i Norge. Programmet omfatter også tilsvarede fyldig iformasjo om alle lette og tuge motorsykler på det orske markedet. OFV Kjøretøydata er ute tvil markedets beste på brukervelighet, og det gir på e ekel og oversiktlig måte aboetee full oversikt over alle ye bilmodeller og motorsykler som ka kjøpes i Norge. I tillegg til oversiktlige presetasjoer av all relevat iformasjo om e gitt bilmodell eller motorsykkel, ka brukere også spesifisere ege søkerkriterier, varslig år det skjer edriger med e eller flere modeller, og sammelige øskede kjøretøy etter ege valg. DATAEKSPORTEN VOKSER I OMFANG Vi har igått ye avtaler om eksport av kjøretøydata med flere av våre kuder ie forsikrig og media i løpet av 2012. Dette dreier seg både om eksport av historiske bildata tilbake til 1994, og om måedlig, uketlig eller daglig overførig av data på ye kjøretøy. Dee dele av vår virksomhet øker i iteresse og omfag. Avtalee med Toll- og avgiftsdirektoratet og Vegdirektoratet er videreført også i 2012. Nybilvelgere, iformasjosside til Vegdirektoratet som skal gi private og profesjoelle bilkjøpere relevate miljø- og sikkerhetsdata om ye biler, ble videreutviklet i 2012. Målet er at side skal vise oppdaterte data til ehver tid. OFV AS er hovedleveradør av data til dee ifoside. 26 27

STYRE, ORGANISASJON OG ANSATTE OFV PUBLIKASJONER I mer e 60 år har OFV gitt ut vår årbok Bil og veistatistikke. I 2012 ble dee boke for første gag delt i to, e del som viser kjøretøystatistikk og e del som viser iformasjo kyttet til biles rolle i samfuet. Dee todelige er tekt videreført i åree som kommer. Publikasjoe som viser hva det egetlig koster å ha bil, OFV Kostader ved bilhold, fikk solid medieomtale i 2012. Dette produktet er viktig for privatpersoer som treger dokumetasjo av bilholdskostader til blat aet søkad om godkjeig av hadikapbil, me også flere departemeter bruker beregigee fra OFV. OFV AS I MEDIA Hver måed gjegis registrerigstallee fra OFV AS i de fleste aviser og adre medier ladet over. I tillegg er OFV AS ofte spurt år jouralister treger kommetarer til utviklige i CO2-utslipp fra ye biler, hvilke treder bilkjøpere følger, hvorda elbilsalget utvikler seg, for å eve oe. Det går sjelde e uke ute at OFV AS er evt i orske medier. Tall fra OFV AS blir også gjegitt i iterasjoale medier som preseterer kjøretøystatistikk fra flere lad. OFV AS OG FORSKNING Data om registreriger og omregistreriger, vrakig og bruktimport blir brukt av flere forskigs- og utdaigsistitusjoer i Norge og utladet. Det samme gjelder OFV Kjøretøydata. Vi har i 2012 levert data til mage ulike forskigsrapporter, både for Fiasdepartemetet, Samferdselsdepartemetet og Miljøverdepartemetet. Det er også flere mastergradsstudeter eller doktorgradsstudeter som har bedt om, og fått tilgag til våre data ute kostader for å kue gjeomføre sie avhadliger. NY STRATEGI FOR OFV AS I 2012 vedtok styret e y strategi og forretigspla for selskapet. De ye strategie tydeliggjør at OFV AS skal utvikles i e kommersiell retig og utvikle eda bedre produkter og tjeester tilpasset et marked i edrig. NY VISJON Verdes beste på kjøretøyiformasjo i Norge! FORRETNINGSIDÉ OFV AS skal være de foretruke leveradøre av kjøretøyiformasjo i Norge gjeom å tilby uike data og systemløsiger. MÅLSETTING OFV AS skal oppleves av våre kuder, brukere og mydigheter som Norges ledede fagmiljø ie kjøretøyiformasjo, og være førstevalget for alle som treger å vite oe om kjøretøyer i Norge. OFV AS skal være e løsom ivesterig for eiere og gi tilfredsstillede avkastig på ivestert kapital gjeom å ta ut det markedspotesialet som fies for produkter og tjeester OFV AS leverer. STRATEGI Gjeom vekst skal OFV AS styrke og utvikle si posisjo som Norges foretruke leveradør av kjøretøyiformasjo. OFV AS SIN HISTORIE Opplysigsrådet for Veitrafikke AS (OFV AS) ble etablert i 1993 som et heleid datterselskap av foreige Opplysigsrådet for Veitrafikke (OFV). Opprettelse av OFV AS var ødvedig for å skille ut de kommersielle dele av foreiges virksomhet av skatteog avgiftsmessige årsaker. I løpet av de siste åree har OFV AS utviklet seg til å bli e selvstedig orgaisasjo som står på ege be. Virksomhete har opparbeidet seg e tydelig posisjo som Norges ledede leveradør av fakta og statistikk om motorkjøretøyer og tilstade på orske veier. Statistikkproduksjoe fra OFV var relativt beskjede fram til 1990. Forretigsdrifte ble drevet i foreige, og skillet mellom foreigsvirksomhet og forretig var flytede. Fra 1990 økte statistikkproduksjoe kraftig og i 1993 ble OFV AS stiftet for å ivareta e drift i hehold til skatte- og avgiftsregler. I 1994 ble alle asatte overført til selskapet, og drifte etablert slik vi kjeer de i dag. Forretigsvirksomhete i OFV AS er utviklet på grulag av foreiges formål om å utgi data om veiett, bilbestad og bilsalg. Overskuddet som skapes i OFV AS brukes delvis til å fiasiere foreiges virksomhet. Styret i OFV AS har etter geeralforsamlige i 2012 bestått av fem me og e kvie, ikludert et varamedlem med samme møterett som styremedlemmee. Det har vært avholdt geeralforsamlig og seks ordiære styremøter i løpet av året. Styret har hatt følgede sammesettig: STYRELEDER Trod Johaese NESTLEDER Øystei Herlad Maskietrepreørees Forbud Volvo Persobiler Norge AS MEDLEMMER Aders Ree-Pederse LeasePla Norge AS Art Røig Oslo Vei AS (trådte ut av styret ved årsskiftet 2013) Kjersti Lillehage Forlaget Last og Buss AS VARAMEDLEM Petter Smebye Dekkparter AS VALGKOMITEEN Valgkomitee er felles for OFV og OFV AS og består etter årsmøtet/geeralforsamlige i 2012 av: Erik Adrese Jo H. Stordrage Kari Sadberg Bilimportørees Ladsforeig, (BIL) NHO Trasport Trygg Trafikk ADMINISTRASJON OG LEDELSE Direktøre leder foreige og OFV AS, og er asvarlig overfor styret i begge orgaisasjoer. Stabe i OFV AS er: Øyvid Solberg Thorse Pål J. Bruh Ja Petter Røssevold Thorvald Gjøæss Kjell Mage Aalbergsjø adm. direktør avd. leder statistikk markedssjef produktsjef statistikk seiorrådgiver kjøretøydata 28 29

STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2012, OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN AS OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN AS RESULTATREGNSKAP VIRKSOMHETENS ART OG LOKALISERING Opplysigsrådet for Veitrafikke AS produserer og selger registrerigsstatistikk om motorkjøretøyer, og utgir bilpriser, tekiske data og utstyrsdata for alle perso- og varebiler som til ehver tid er kommersielt tilbudt på det orske markedet. OFV AS utgir diverse publikasjoer med fakta om kjøretøyee og veitrafikke i Norge. Bedrifte er samlokalisert med majoritetseier Opplysigsrådet for Veitrafikke, og har kotorer i Oslo. REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET Forutsetige om fortsatt drift er lagt til gru ved utarbeidelse av regskapet. Selskapet er ikke utsatt for særskilte faktorer som påvirker virksomhete ut over hva som er valig for e virksomhet i formidligsbrasje. Selskapets omsetig påvirkes ikke i særlig grad av de geerelle økoomiske kojukturee. I 2012 ble selskapets totale itekter kr 13 361 924, og resultatet før skatt ble kr 2 170 679. Det er oe lavere e i 2011 da selskapets itekter var kr 14,05 millioer, og resultatet før skatt ble kr 3,17 millioer. Selskapets egekapital var kr 5 910 490 per 31.12.2012. Styret vurderer selskapets likviditetssituasjo som tilfredsstillede. Egekapitaladele per 31.12.2012 var 55,6 proset sammeliget med 51,7 proset per 31.12.2011. Styret er tilfreds med selskapets egekapitaladel. Opplysigsrådet for Veitrafikke (OFV) er majoritetseier med 95,5 proset av aksjee i Opplysigsrådet for Veitrafikke AS. De asattes eieradel var på 4,5 proset per 31.12. 2012. ARBEIDSMILJØ Styret aser arbeidsmiljøet i selskapet som godt. Totalt sykefravær har i 2012 vært 11 dager, oe som utgjør 0,9 proset av total arbeidstid i året. Sykefraværet er på et akseptabelt ivå. Det er ikke rapportert skader eller ulykker på arbeidsplasse, og det er ikke iverksatt spesielle tiltak på området. YTRE MILJØ Virksomhete i OFV AS medfører verke foruresig eller utslipp som ka være til skade for det ytre miljøet. LIKESTILLING Selskapet har fem asatte, alle me. Styret består av e kvie og fem me, ikludert vararepresetat. Selskapet har som mål å være e arbeidsplass ute forskjellsbehadlig mellom kvier og me. ANDRE FORHOLD Det er etter det styret kjeer til ikke itrådt forhold etter regskapsårets utgag som har betydig for selskapets stillig og resultat. Driftsitekter og driftskostader Note 2012 2011 Salgsitekter 13 361 924 14 051 384 Sum driftsitekter 13 361 924 14 051 384 Varekostad 875 028 775 941 Løskostad 2,6 5 552 903 5 442 244 Ordiære avskriviger 3 934 283 317 381 Adre driftskostader 6 3 934 652 4 449 192 Sum driftskostader 11 296 865 10 984 758 Driftsresultat 2 065 059 3 066 626 Fiasitekter og fiaskostader Ae fiasitekt 126 618 139 022 Retekostad til foretak i samme koser (2 561) (14 937) Ae retekostad (18 437) (15 384) Netto fiasposter 105 620 108 700 Ordiært resultat før skattekostad 2 170 679 3 175 326 Skattekostad 10 (609 284) (895 068) Årets resultat 1 561 395 2 280 258 Oslo, 4. april 2013 Overføriger og dispoeriger: Avsatt til utbytte (1 400 000) (1 200 000) Overført til ae egekapital (161 395) (1 080 258) Trod Johaese styreleder Øystei Herlad estleder Sum overført (1 561 395) (2 280 258) Kjersti Lillehage Øyvid Solberg Thorse Aders Ree-Pederse styremedlem admiistrerede direktør styremedlem 30 31

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN AS BALANSE PR. 31. DESEMBER OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN AS BALANSE PR. 31. DESEMBER EIENDELER Aleggsmidler Note 2012 2011 EGENKAPITAL OG GJELD Egekapital Note 2012 2011 Immaterielle eiedeler Egeutviklet database 2 556 353 2 116 855 Utsatt skattefordel 10 243 715 21 574 Sum immaterielle eiedeler 2 800 068 2 138 429 Varige driftsmidler Driftsløsøre, ivetar, kotormaskier ol. 3 597 995 779 426 Sum aleggsmidler 3 398 063 2 917 855 Iskutt egekapital Aksjekapital 5, 8 100 000 100 000 Sum iskutt egekapital 100 000 100 000 Opptjet egekapital Ae egekapital 8 5 810 490 5 649 095 Sum opptjet egekapital 5 810 490 5 649 095 Sum egekapital 5 910 490 5 749 095 Omløpsmidler Fordriger Kudefordriger 4 765 027 1 450 307 Kortsiktige fordriger koserselskap 9 96 896 0 Adre fordriger 4 327 284 609 590 Sum fordriger 1 189 207 2 059 897 Bakiskudd og kotater 7 6 041 634 6 149 974 Sum omløpsmidler 7 230 841 8 209 871 SUM EIENDELER 10 628 903 11 127 725 Gjeld Kortsiktig gjeld Leveradørgjeld 357 898 980 937 Betalbar skatt 10 831 424 904 769 Skyldige offetlige avgifter 1 092 196 826 515 Avsatt utbytte 1 400 000 1 200 000 Kortsiktig gjeld koserselskap 0 411 930 Ae kortsiktig gjeld 1 036 896 1 054 479 Sum kortsiktig gjeld 4 718 414 5 378 630 Sum gjeld 4 718 414 5 378 630 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 10 628 903 11 127 725 Oslo, 4. april 2013 Trod Johaese styreleder Øystei Herlad estleder Kjersti Lillehage Øyvid Solberg Thorse Aders Ree-Pederse styremedlem admiistrerede direktør styremedlem 32 33

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN AS Noter til regskapet for 2012 OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN AS Noter til regskapet for 2012 NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Selskapet er et lite foretak i hehold til regskapslove og har lagt følgede regskapsprisipper til gru. Vurderig og klassifiserig av eiedeler og gjeld Eiedeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som aleggsmidler. Adre eiedeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordriger som skal tilbakebetales ie et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifiserig av kortsiktig gjeld er tilsvarede kriterier lagt til gru. Aleggsmidler vurderes til askaffelseskost, me edskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forvetes å være forbigåede. Aleggsmidler med begreset økoomisk levetid avskrives plamessig. Omløpsmidler vurderes til laveste av askaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balaseføres til omielt mottatt beløp på etablerigstidspuktet. Immaterielle eiedeler Immaterielle eiedeler, heruder utvikligskostader for iterettbaserte produkter, er balaseført i de utstrekig kriteriee for balaseførig er oppfylt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler avskrives over forvetet økoomisk levetid. Avskrivigee er fordelt lieært over atatt økoomisk levetid. Fordriger Kudefordriger og adre fordriger oppføres til pålydede etter fradrag for avsetig til forvetet tap. Avsetig til tap gjøres på grulag av e idividuell vurderig av de ekelte fordrigee. I tillegg gjøres det for øvrige kudefordriger e uspesifisert avsetig for å dekke atatt tap. Pesjoer Forsikret pesjosforpliktelse er ikke balaseført. Kostade er lik årets betalte premie og tilskudd til pesjospremiefod. Itekter Itekter fra salg av varer og tjeester itektsføres år de er opptjet. Itektee regskapsføres med verdie av vederlaget på trasaksjostidspuktet. Skatter Skatter kostadsføres år de påløper, det vil si at skattekostade er kyttet til det regskapsmessige resultat før skatt. Skattekostade består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige itekt) og edrig i etto utsatt skattefordel. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presetert etto i balase. NOTE NR. 3 VARIGE DRIFTSMIDLER Immaterielle Ivetar, utstyr Biler Sum eiedeler Askaffelseskost pr. 01.01.2012 2 258 556 1 064 714 667 000 3 990 270 Tilgag i år 1 192 350 0 0 1 192 350 Askaffelseskost pr. 31.12.2012 3 450 906 1 064 714 667 000 5 182 620 Akkumulerte avskriviger pr. 31.12.2011 141 701 907 821 44 467 1 093 989 Årets ordiære avskriviger 752 852 48 031 133 400 934 283 Akkumulerte avskriviger pr. 31.12.2012 894 553 955 852 177 867 2 028 272 Bokført verdi pr. 31.12.2012 2 556 353 108 862 489 133 3 154 348 Økoomisk levetid 5 år 3-5 år 5 år Avskrivigsmetode Lieær Lieær Lieær NOTE NR. 4 FORDRINGER Kudefordrigee er oppført til pålydede og redusert med e avsetig på kr 60 000 for mulig tap. Årets kostaterte tap på kudefordriger utgjør kr 19 605 Adre kortsiktige fordriger er oppført til pålydede. NOTE NR. 2 SAMMENSLÅTTE POSTER NOTE NR. 5 ANTALL AKSJER, AKSJEEIERE, M.V. Selskapets aksjekapital pr. 31.12.2012 er på kr 100 000, beståede av 100 000 aksjer pålydede kr 1. Det er ku é aksjeklasse. Vedtektee ieholder ige stemmerettsbegresiger. Persoalkostader består av følgede poster: 2012 2011 Løiger 3 851 519 3 791 923 Arbeidsgiveravgift 717 528 664 685 Pesjoskostader 693 648 703 720 Adre løskostader 290 208 281 917 Sum løskostader 5 552 903 5 442 245 Selskapets aksjoærer er: Atall aksjer Eieradel Opplysigsrådet for Veitrafikke 95 500 95,5 % Pål J. Bruh 1 500 1,5 % Thorvald Gjøes 1 500 1,5 % Ja Petter Røssevold 1 500 1,5 % Sum 100 000 100,0 % 34 35

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN AS Noter til regskapet for 2012 OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN AS Noter til regskapet for 2012 NOTE NR. 6 ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE, M.V. Gjeomsittlig sysselsatte årsverk i 2012 var 5. Lø og ae godtgjørelse til daglig leder i 2012 utgjør kr 1 312 684,- Det er ikke utbetalt hoorar til styret. Kostadsført revisjoshoorar for 2012 utgjør kr 74 150,-. Beløpee er eksl. mva. Selskapet er pliktig til å ha tjeestepesjosordig etter lov om obligatorisk tjeestepesjo. Pesjosforpliktelsee er dekket ved e kollektiv pesjosforsikrig som omfatter alle asatte og som oppfyller kravee i love. Forpliktelse er ikke balaseført. NOTE NR. 7 PANTSTILLELSER OG GARANTIER Selskapet har ieståede kr 299 606,- på ege skattetrekkskoto til dekig av skyldig skattetrekk pr. 31.12.2012. NOTE NR. 10 SKATTEKOSTNAD Årets skattekostad består av: 2012 2011 Betalbar skatt (831 424) (904 769) Edrig utsatt skattefordel 222 140 9 7011 Årets skattekostad (609 285) (895 069) Betalbar skatt i årets skattekostad fremkommer slik: Ordiært resultat før skattekostad 2 170 679 3 175 326 Permaete forskjeller 5 334 21 345 Edrig midlertidige forskjeller 793 358 34 647 Grulag betalbar skatt 2 969 371 3 231 318 Betalbar skatt på årets resultat 831 424 904 769 NOTE NR. 8 EGENKAPITAL Aksjekapital Ae Sum egekapital Pr. 31.12.2011 100 000 5 649 095 5 749 095 Årets resultat 1 561 395 1 561 395 Avsatt utbytte (1 400 000) (1 400 000) - - Pr. 31.12.2012 100 000 5 810 490 5 910 490 Spesifikasjo av grulag for utsatt skattefordel: 31.12.2012 31.12.2011 Edrig Driftsmidler (materielle og immaterielle) (813 964) (22 476) (791 488) Uteståede fordriger (56 446) (54 576) (1 870) Netto grulag (870 411) (77 053) (793 358) Utsatt skattefordel 28% (243 715) (21 575) (222 140) NOTE NR. 9 MELLOMVÆRENDE Selskapet har e fordrig på hovedaksjoær på kr 96 896,-. Lået er blitt retebereget med retesats som tilsvarer ormalrete. Selskapet har også e kudefordrig på kr 188 259,- samt e leveradørgjeld på kr 14 663,- til hovedaksjoær pr. 31.12.12 36 37

DE TI MEST SOLGTE BILMERKENE I NORGE I 2012 1. Volkswage Golf 2. Toyota Avesis 3. Volvo V70 4. Ford Focus 6. BMW X3 5. Audi A4 7. Skoda Octavia 8. Nissa Qashqai 9. Peugeot 508 10. Mercedes-Bez B-Klasse 38