Sammen for en framtidsrettet barnehage Kvalitetsutviklingsplan for barnehager i Tromsø 2017-2020 tromso.kommune.no
Innhold Formål med barnehagene...3 Innledning...4 Utviklingsmål for perioden 2017-2020...5 Lokalt utviklingsområde i barnehagen...7 Pedagogisk ledelse...8 Pedagogisk relasjonskompetanse... 10 Mangfold og inkludering... 12 Omsorg- og læringsmiljø... 14 Barnehagebasert kompetanseutvikling... 16 Status barnehagesektoren i Tromsø 2016... 17 2
Formål med barnehagene Barnehagene styres av Lov om barnehager samt forskrift om Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Alle barnehager skal bygge sin virksomhet på verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt i barnehageloven og på internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, blant annet ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og FNs barnekonvensjon. Barnehagelovens 1 beskriver barnehagens formål og danner grunnlaget for arbeidet i barnehagene i Tromsø. Barnehagelovens 1 Formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Barnekonvensjonen Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor har de sine egne rettigheter uttrykt i barnekonvensjonen. Den gir barna de samme grunnleggende rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor. Rettighetene er politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle og gjelder alle under 18 år, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion, kultur. Konvensjonen bygger på prinsippet om at barnets beste alltid skal komme først i alle situasjoner, over alt. I artikkel 12 vektlegger barnekonvensjonen barns rett til å uttrykke seg og medvirke. 3
Innledning Våren 2016 ble arbeidet med å revidere Kvalitetsplan for barnehagene i Tromsø igangsatt. Den reviderte utgaven har fått navnet Sammen for en framtidsrettet barnehage Kvalitetsutviklingsplan for barnehager i Tromsø 2017 2020 og er utarbeidet i samarbeid med representanter fra kommunale- og private barnehager samt arbeidstakerorganisasjonene. Planen inngår som en sentral del av Tromsø kommunes arbeid med kvalitet i barnehagen. En framtidsrettet barnehage er sentral for å ruste morgendagens generasjon til å møte framtidens utfordringer. Tromsø kommune ser barnehagene som en del av et helhetlig utdanningsløp og planen samsvarer med kommunens kvalitetsutviklingsplan for skole. Barnehagesektoren i Tromsø er kompleks med flere aktører, påvirkninger og forventninger. Over halvparten av barnehagene er eid av private aktører. Gjennom å fokusere på prioriterte områder som er felles for alle barnehagene i Tromsø, kommuniseres tydelige krav og forventninger til barnehagene og det tilbudet barn får, uavhengig av barnehagens eierform. Med barnet i fokus er det viktig å arbeide etter felles målsettinger og strategier for et likeverdig tilbud til alle barn. De kommunale barnehagene er derfor forpliktet til å ta denne planen i bruk og de private barnehagene oppfordres til det samme. Kvalitetsutviklingsplanen skal være tydelig og kortfattet og ikke utfyllende for all virksomhet i barnehagene. Planen skal bidra til at alle barnehagene setter seg mål for eget utviklingsarbeid. Barnehageeier skal være støttespiller og motivator og kommunen vil følge opp arbeidet gjennom rapportering i en barnehagemelding annethvert år. Kvalitetsutviklingsplanen skal skape felles fokus for utvikling og vekst. Barnehagebasert kompetanseutvikling vil ligge til grunn for kompetanseutviklingen i barnehagene, som et skritt mot en felles retning for Tromsøbarnehagene må barnehagene i større grad dyktiggjøres på dette. Det vil bli utarbeidet egen kompetanseutviklingsplan gjeldende for alle barnehager som er i tråd med fokuset i kvalitetsutviklingsplanen. Felles mål fra forrige kvalitetsplan videreføres: Barnehagene i Tromsø skal kjennetegnes ved å være framtidsrettet, raus og inkluderende og skal skape et best mulig grunnlag for barns videre utvikling. 4
Utviklingsmål for perioden 2017-2020 I tråd med nasjonale føringer og rammeplan skal barnehagen legge til rette for et godt og systematisk arbeid med barns språkutvikling, barns interesse for utforskning og undring og barns sosiale og emosjonelle kompetanse. Disse områdene er sammen med omsorg, lek, læring og danning grunnpilarene i barnehagen som pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal også være en forebyggende arena og fremme god helsemessig utvikling for alle barn. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barna mulighet til å gi og ta imot omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Leken har en framtredende plass i barnas liv i barnehagen og den må gis gode vilkår. I leken utvikles vennskap og fellesskap, og barn lærer og utvikler sammensatt kompetanse gjennom lek. Barns lek gir samspillserfaring og er viktig bidrag for utvikling av sosial kompetanse og relasjonskompetanse. Læringsbegrepet i barnehagen er helhetlig og vidt. Barn skal oppleve læring både kognitivt, sosialt, etisk, estetisk og fysisk-motorisk. Danning handler om å få et bevisst forhold til omgivelsene og å reflektere over det en gjør i samspill med andre. Danning er en forutsetning for meningsdanning og demokrati. I barnehagen er samhandlingsprosesser i lek og læring og det å ta hensyn til hverandre forutsetninger for barnets danning. Barns språkutvikling er grunnleggende for barns læring og utvikling. Språket er både et kommunikasjonsmiddel, redskap for tenkning og refleksjon samt uttrykk for følelser og opplevelser. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning i språkutviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Småbarnsalderen er den mest grunnleggende perioden for utviklingen av språk. Barnehagen skal ha god kunnskap om barns språkutvikling. Barns sosiale og emosjonelle kompetanse har betydning for hvordan de lykkes senere i livet. God sosial kompetanse bidrar til å skape trivsel og er et godt grunnlag for læring. Sosial kompetanse trengs i de fleste situasjoner i dagliglivet. Både i barnehage, skole, utdanning og arbeidsliv må vi omgås og samarbeide med andre. Det handler blant annet om at barna må bli i stand til å ta en annens perspektiv og lære seg å forstå egne og andres følelser, vise omsorg og empati. Barn lærer gjennom å oppleve og erfare. Undring, utforsking og nysgjerrighet er derfor sentralt i barns læring. Barn skal tilnærme seg rammeplanens fagområder gjennom lek, undring og utforskning. 5
Barnehagene er en viktig arena for helsefremmende levevaner. I et folkehelseperspektiv kan barnehagen bidra til sosial utjevning gjennom mestring, sosialisering, tilhørighet, læring, fysisk aktivitet og gode kostholdsvaner. En ressursorientert tilnærming til mangfold og interkulturell kompetanse er viktig. Begrepet interkulturell kompetanse inneholder et samhandlingsperspektiv, der språklige, kulturelle og religiøse ulikheter er en berikelse for fellesskapet i barnehagen. Digitale verktøy er blitt en naturlig del av barns hverdag. Digitale verktøy er virkemidler som skal brukes som en integrert del av det pedagogiske arbeidet for å nå barnehagens mål. Utviklingsmål for barnehagene i Tromsø fram mot 2020 er: Barnehagene i Tromsø skal sikre at barn gjennom omsorg, lek, læring og danning får utvikle et godt språk, god sosial og emosjonell kompetanse og interesse for utforskning og undring. Barnehagen skal fremme god helsemessig utvikling for alle barn. Barnehagene vil jobbe på ulike måter for å nå sitt utviklingsmål. Som støtte til god måloppnåelse pekes det ut fire områder som vil være av spesiell betydning for arbeidet: pedagogisk ledelse, pedagogisk relasjonskompetanse, omsorg- og læringsmiljø og mangfold og inkludering. Barna skal oppleve et godt læringsmiljø i et inkluderende felleskap. Barnehagen skal ha god pedagogisk ledelse og ansatte med god pedagogisk relasjonskompetanse. Innenfor hvert område er det formulert Tegn på god praksis. Disse tegnene vil kunne gi barnehagene gode indikatorer på om utviklingsarbeidet går i riktig retning. 6
Lokalt utviklingsområde i barnehagen Alle barnehager i Tromsø skal i perioden ha fokus på språk og språkarbeid. I tillegg skal barnehagene velge ett eller flere av områdene innenfor det som er grunnpilarene i barnehagen som pedagogisk virksomhet: omsorg, lek, læring og danning, sosial og emosjonell kompetanse, utforskning og undring, god helsemessig utvikling som det skal jobbes systematisk med over tid. Når barnehagen skal fordype seg i ett område utelukker ikke det arbeid med øvrige områder av barnehagepedagogikken. Men det gjør at man er tydelig på hvilke prioriteringer som gjøres med tanke på faglig kompetanseheving, og organisasjonsutvikling. Systematisk arbeid forutsetter at det jobbes innenfor alle fagområdene i barnehagen, men barnehagen kan også velge å jobbe spesielt systematisk med et av fagområdene i rammeplanen for en periode. Sentralt for å lykkes er få og klare mål som får stå fast over noen år. Mål som barnehagen og barnehageeier rekker å realisere sammen. Resultater fra ståstedsanalyse, brukerundersøkelser og egne evalueringer av årsplanarbeid og virksomheten generelt gir barnehagen viten om eget kompetansenivå. Barnehageledelsen skal i samråd med sitt kollegium og sin eier vurdere styrker og svakheter i egen organisasjon. Utfra vurderingen skal barnehagens utviklingsområde defineres. Barnehagens planarbeid skal sikre at rammeplanen og kvalitetsutviklingsplanens mål og intensjoner blir gjennomført i praksis. Lokal plan skal gjenspeile at det pedagogiske arbeidet er kunnskapsbasert, målrettet og systematisk, og at det følges opp og evalueres. Det skal utarbeides Lokal plan med målsettinger og milepæls-/aktivitetsplan. Denne kan gjerne være en del av barnehagens årsplan. Tiltakene i planen skal synliggjøre hvordan de fire områdene pedagogisk ledelse, pedagogisk relasjonskompetanse omsorg- og læringsmiljø og mangfold og inkludering, skal være med på å nå målsettingen. Barnehagen bør utarbeide progresjonsplaner og jobbe for at barn får en positiv forflytning fra et mestringsnivå til neste. 7
Pedagogisk ledelse Pedagogisk ledelse kan omhandle både ledelse av prosesser i barnehagen som organisasjon og det å lede pedagogiske prosesser med barn. I denne planen defineres pedagogisk ledelse hovedsakelig som å lede læringsarbeid ved å stimulere personalet til å reflektere over egen og barnehagens praksis. Denne form for ledelse vektlegger samarbeid og felleskap. En viktig oppgave for lederen er å legge til rette for å etablere gode læringsforhold slik at gode utviklingsprosesser kan finne sted. God pedagogisk ledelse på alle nivå er en forutsetning for at de ansatte kan ta i bruk og utvide sin kompetanse slik at barnehagens mål kan realiseres og kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. Gjennom pedagogisk ledelse må barnehagehverdagen organiseres slik at det legges til rette for prosesser for kvalitetsutvikling, refleksjon og relasjonsbygging. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være en lærende organisasjon med en kunnskapsorientert ledelse som både har kunnskap om barnehagens egenart som samfunnsinstitusjon og om hva det vil si å lede endringsprosesser i en lærende organisasjon. (Stortingsmelding 24, Framtidens barnehage, 2012-2013) Pedagogisk ledelse skal bidra til å sikre at arbeidet i barnehagen har en pedagogisk forankring. Pedagogisk ledelse må også ses i sammenheng med ledelse av barnegruppe og aktiviteter knyttet til mål i rammeplanen. En viktig del av pedagogisk ledelse er derfor å legge til rette for systematisk vurdering av egen praksis i forhold til Rammeplanens intensjoner. Det må være rom for felles refleksjon og vurdering knyttet til praksiserfaringer. Refleksjonen skal føre til at personalet bruker ny kompetanse i sitt videre arbeid. Pedagogisk ledelse forutsetter også at barnehagen har systemer og rutiner for samarbeid med foreldre og for tverrfaglig samarbeid. 8
Tegn på god praksis: Personalet har faglig forståelse og interesse for utvikling. Barnehageeier og barnehageleder er pådrivere for endrings- og utviklingsarbeid. Barnehagen har systemer for at barn og foreldre får medvirke i planlegging og evaluering av det pedagogiske arbeidet. Personalet vurderer jevnlig det pedagogiske arbeidet og bruker pedagogisk dokumentasjon som verktøy for refleksjon. Barnehagen vektlegger kompetanseutvikling, læringsprosesser og veiledning som kan føre til ny og/eller endret praksis Barnehagen arbeider systematisk med å sette mål, planlegge, gjennomføre, vurdere og følge opp virksomheten. Barnehageeier og barnehageledelsen arbeider systematisk og målrettet med kompetanseheving innenfor satsningsområdene 9
Pedagogisk relasjonskompetanse Pedagogisk relasjonskompetanse handler om at den voksne har ansvaret for kvaliteten på relasjonen mellom barn og voksne. Det innebærer at de må være tydelige ledere og samtidig vise respekt, være lyttende og empatisk overfor barna. Når den voksne tar ansvar for kvaliteten i relasjonen kan barn utvikle sin egen relasjonskompetanse og empati gjennom å omgås voksne som har et fokus på dette. God relasjonskompetanse hos personalet bygger i stor grad på evne til empati og til å sette seg inn i barn og unges perspektiv, tanker og følelser. Personalet skal møte barnet der det er i sin utvikling. De skal se barnet og møte det med varme og en inkluderende holdning, og til enhver tid gjøre det beste for barnets utvikling og vekst. Det innebærer at personalet er bevisst sine holdninger, sine verdier, sitt syn på barn og sitt læringssyn. Barn trenger at de i oppveksten opplever sunne og trygge relasjoner for å kunne utvikle seg på en god måte, som støtter hjernens kapasitet til trygghet, læringsevne og medvirker til å bygge gode relasjoner resten av livet. Tilknytning til trygge, stabile voksenpersoner er en grunnleggende forutsetning for barns utvikling og læring. Pedagogisk relasjonskompetanse er nøkkelen til trygghetsskapende samspill mellom barn og voksne i barnehager, og er fundamentet for å skape sunne, trygge og gode læringsmiljø. Barnet blir til i møte med sine omgivelser, og i dette møtet bygger barnet identitet og kunnskap som gir mening til barnets liv. Det er derfor avgjørende at barnehagen evner å fremme omsorgsfulle og trygge relasjoner både mellom barn og mellom voksne og barn. 10
Tegn på god praksis: Personalet er engasjerte, motiverte, deltakende og ansvarsfulle voksne som er tilstede for enkeltbarnet og barnegruppa. Personalet tar ansvar for kvalitet i relasjonen med barn. Personalet har og utviser kompetanse i samspill og relasjoner. Personalet tar ansvar for å motivere, inspirere og utvikle barns lek. Barnehagen har systemer for at personalet reflekterer over egen praksis. Personalet initierer til samspill, lytter og anerkjenner det barnet gjør. Personalet ser barnets initiativ og tilpasser egen adferd i forhold til barnets behov og forutsetninger. Barnehagen har system som sikrer tilknytning til trygge, stabile voksne. 11
Mangfold og inkludering Norge er i dag et flerkulturelt samfunn. Språklig, kulturelt, sosialt og religiøst mangfold preger også barnehagen. Dette får konsekvenser for barnehagens innhold, arbeidsmåter og organisering. Barnehagene skal gjenspeile samfunnet ellers, den skal legge til rette for et inkluderende felleskap og arbeide med mangfold som en ressurs. Kulturelt mangfold skal fremheves som en positiv og sterk ressurs i barnehagen. Inkludering handler om at barn med ulike forutsetninger og behov, ulik sosial bakgrunn og med forskjellig etnisk, religiøs og språklig tilhørighet skal møte en barnehage som har høy kvalitet og forventninger for alle barn. Barnehagen skal ha etablert system og organisering som styrker tilknytning, inkludering og vennskap. Personalet i barnehagen skal ha en inkluderende holdning og se det enkelte barns behov. Barn skal utrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Barnehagen skal være bevisst på alle barns ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnets alder og individuelle forutsetninger og behov. Gjennom dette støttes barnets rett til medvirkning i egen hverdag. Interkulturell kompetanse er viktig. I interkulturell kompetanse er det tre viktige områder som er vesentlig: atferd, kunnskap og holdninger. Ved å jobbe aktivt med disse tre områdene skapes en større bevissthet og forståelse for mennesker med andre kulturelle forutsetninger. I en ressursorientert tilnærming til mangfold, blir språklige, kulturelle og religiøse ulikheter sett på som en berikelse for fellesskapet i barnehagen. De ulike språkene, kulturene og religionene anerkjennes, og dette er synliggjort i barnehagens innhold, planer og organisering. Barns forskjellige erfaringer og kunnskaper knyttet til språk, kultur eller religion må gjenspeiles i barnehagens hverdag, slik at alle barn kan finne gjenkjennelse og identitetsbekreftelse. (Temahefte Språklig og kulturelt mangfold, Gjervan 2006). Tidlig innsats er en nøkkel i arbeidet med å fange opp og følge opp barn som trenger særskilt hjelp og støtte. 12
Tegn på god praksis: Personalet legger til rette for at alle barn i barnehagen har venner og erfarer gode relasjoner. Personalet reflekterer og har et bevisst forhold til egne holdninger knyttet til mangfold og inkludering. Personalet skal arbeide for at barn med funksjonsnedsettelser skal kunne delta mest mulig aktivt og selvstendig. Personalet ser og tar aktivt i bruk mangfold som en ressurs. Alle barn har like muligheter for lek, læring og danning uavhengig av kjønn, alder, utviklingsmessige forutsetninger og kultur. Det fysiske miljøet i barnehagen gjenspeiler barnehagens mangfold. Barnehagen har rutiner for å sikre at barn og foreldrene får medvirke i planlegging og evaluering av tilbudet. Barnehagen har kulturelle tradisjoner som favner alle barn. Barnehagen tilbyr tilpassede foreldremøter for flerspråklige familier. Barnehagen har rutiner for hvordan de tar imot alle barn ved oppstart. Personalet viser anerkjennelse for barns kultur og morsmål, og bruker dette som ressurs for språklæring. 13
Omsorg- og læringsmiljø Læringsmiljø i barnehagen består av de kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene i barnehagen som har betydning for barns utvikling, lek og læring, helse og trivsel. (På leit etter læringsmiljø i barnehagen» Læringsmiljøsentret 2015). Vennskap og gode sosiale relasjoner mellom barn og mellom barn og voksne i barnehagen er med på å danne grunnlaget for et godt læringsmiljø. Dette, sammen med barnehagepersonalets holdninger og forventninger til barn og foreldre, er sentrale faktorer som påvirker barnehagens læringsmiljø. Barnehagen skal tilby et miljø preget av glede, humor, kreativitet og omtanke. Hvordan vi organiserer barnehagen kan være et uttrykk for hvordan vi ser på barnet og hvilke forventninger vi har til barns medvirkning, deltakelse og læring. Det fysiske miljøet skal innby til lek og barn skal bli sett, hørt og respektert på en empatisk og anerkjennende måte. Tilrettelegging for å ivareta rammeplanens krav innenfor de sju fagområdene er en viktig del av dette arbeidet. Omsorg er en sentral del av barns læringsmiljø. Barn trenger omsorgspersoner som er i stand til å se og tolke kommunikasjonssignalene deres. Voksne skal delta aktivt og utviklingsstøttende i barnehagebarnas hverdag (Barns trivsel-voksnes ansvar, Udir). Gjennom omsorgsfull pedagogisk praksis skal det sikres at barns grunnleggende behov tilfredsstilles. Barn har behov for nærhet, trøst og beskyttelse. Når barnet får tilfredsstilt disse behovene vil det kunne flytte energien sin over på utforskning, lek, selvstendiggjøring og mestring fordi den voksne er en trygg base som barnet kan utforske fra. (May Britt Drugli, barnehage.no,2015/05). Gjennom systematisk arbeid er målet å utvikle ansattes kompetanse i å analysere og håndtere utfordringer i læringsmiljøet, samt utvikle kunnskap om hva som skaper og opprettholder gode betingelser for lek, læring og danning. Som et ledd i å sikre barn et trygt og godt omsorgsmiljø må personalet i barnehagen gis tilstrekkelig kompetanse når det kommer til å oppdage tegn på vold og overgrep. 14
Tegn på god praksis: Personalet kjenner inngående til «strategiplan mot mobbing» og har utarbeidet lokale handlingsplaner. Barnehagen har et fysisk miljø som er oversiktlig, variert og med materiell som innbyr til lek, nysgjerrighet og utforskning. Personalet veileder barn i lek og sosiale relasjoner i hverdagen. Barnehagen har systemer for at barn, foreldre og samarbeidsutvalg medvirker i arbeidet omkring læringsmiljøet. Barnehagen samarbeider tverrfaglig med andre instanser der det er nødvendig. Barnehagen har utarbeidet progresjonsplaner for arbeid med fagområdene. Barnehagen jobber systematisk og målrettet med barns språkutvikling. Personalet ser og anerkjenner det enkeltes barns følelser, behov og interesser. Personalet kjenner til nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet og kosthold og jobber systematisk med disse områdene i barnehagens hverdag. Alle barn opplever mestring, vennskap og glede. 15
Barnehagebasert kompetanseutvikling «Et godt barnehagetilbud for alle barn avhenger av personalets kompetanse. Bare kompetente ansatte kan sikre at barnehagen oppfyller sitt samfunnsmandat i tråd med barnehagens formål og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, jf. 1, 2 og 3 i Barnehageloven» (Kompetanse for framtidens barnehage, 2013) Den ansattes kompetanse er den viktigste faktor for barns trivsel og utvikling. Ulike tiltak, blant annet kompetansehevingstiltak og fokus på etter- og videreutdanning har ført til økt kompetanse blant ansatte i Tromsøbarnehagene og dette arbeidet må fortsatt ha fokus. En god barnehageeier forvalter denne kompetansen i hele organisasjonen. Dette krever et godt tilrettelagt forhold mellom den enkelte og det profesjonsfelleskapet det jobbes i. Barnehagebasert kompetanseutvikling skal være forankret hos ledelsen og innebærer at hele personalgruppen involveres. Barnehagebasert kompetanseutvikling krever tydelig ledelse på alle plan, både fra barnehageeier, barnehageleder, pedagogisk leder og ansatte som leder barnegrupper. Barnehagebasert kompetanseutvikling er en utviklingsprosess som involverer alle ansatte og hever kompetansen hos alle ansatte. Utviklingen skjer på tvers av kompetanse og erfaring hos personalet. Gjennom kompetanseheving og utvikling i felleskap skapes en kollektiv kompetanse som kan føre til endring av praksis. En forutsetning for å lykkes med barnehagebasert kompetanseutvikling er en systematisk utvikling på organisasjons og individnivå over tid. Barnehageeier, barnehageledelsen, og personalet ved den enkelte barnehage må være involvert i et forpliktende samarbeid. Videre må kompetansehevingen være forankret i barnehagens planer og målsetninger. 16
Status barnehagesektoren i Tromsø 2016 Barnehagesektor Det er 93 barnehager i Tromsø. Antall barn som går i barnehage er totalt 4237 barn per 15.12.15. Av disse er det ca. 10 % minoritetsspråklige barn. Barnehagesektoren består av 39 kommunale barnehager - herav 10 distrikts barnehager og 54 private barnehager - herav 12 familiebarnehager. Privat sektor består av barnehager med til sammen 43 ulike eiere; Norges arktiske studentsamskipnad (5), Norlandia barnehagene (6), Læringsverkstedet barnehager (2), FUS barnehagene (2), Enkeltstående eiere (2), Ideelle barnehager (25) og familiebarnehager (12). De ideelle barnehagene har organisert seg i samvirkeforetaket IBID. 1 Tromsø kommune har et godt samarbeid med de private barnehagene og det er faste møter mellom kommunen og representanter fra privat- og kommunal sektor. Kompetanseheving etter og videreutdanning. Barnehageeier har en sentral rolle i å sørge for et kompetent barnehagepersonale. Leder i barnehagen har ansvar for å drive utviklingsarbeidet i barnehagene framover. For å sikre at barnehagelederne har forutsetninger for å lede utviklingsprosesser har Tromsø kommune som barnehageeier lagt forholdene til rette for kompetanseheving, etter- og videreutdanning av både ledere og ansatte. Flere av de private aktørene gjør det samme. Like viktig som dyktige ledere er en kvalifisert grunnbemanning. Et felles fokus og samarbeid om kompetanseheving, etter og videreutdanning i sektoren er viktig. Det anbefales at barnehageeiere motiverer barnehageledere til å ta nasjonal styrerutdanning og motiverer ansatte til å benytte seg av videreutdanningstilbud og tilretteleggingsmidler fra Utdanningsdirektoratet. Strategiplan mot mobbing Strategiplan mot mobbing for barnehage og skole er utarbeidet og formulerer viktige målsetninger for barnehagene i Tromsø. Alle barn skal oppleve et inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing. De kommunale barnehagene har lokale planer og det er utarbeidet digital verktøykasse til hjelp i arbeidet. Strategiplan og verktøykasse ligger på nettsiden til Tromsøkommune og de private barnehagene er invitert til å benytte strategien og verktøykassen. Plan for arbeid med sosial kompetanse Alle kommunale barnehager har utarbeidet egne handlingsplaner knyttet til arbeid med sosial kompetanse. Ressursteam og spesialpedagogisk tiltakshjul Alle barnehager har tilbud om å delta i ressursteam. De kommunale barnehagene har lokalt ressursteam i egen barnehage og deltar i tillegg i ressursteam på 1 IBID definerer en ideell barnehage som en som er godkjent som skattefri institusjon etter skattelovens 2-32 (1), 17
enhetsnivå der blant annet barnehagenes ledelse og fast rådgiver fra pedagogisk psykologisk tjeneste møter. De private barnehagene er organisert i grupper som består av ledere fra barnehagene og faste rådgivere fra pedagogisk psykologisk tjeneste. Teamet gir råd om tiltak knyttet til barn og på barnehagenivå. Alle kommunale barnehager har fått opplæring i bruk av Digital individuell utviklingsplan (IUP). De private barnehagene får opplæring høsten 2016. For å sikre systematikk og kvalitet i forhold til tidlig innsats skal det innføres at barnehagene tar i bruk et spesialpedagogisk tiltakshjul, på samme måte som skolene har praktisert i flere år. Dette vil forplikte barnehagen til å sette i gang tiltak tidlig, og bidra til god samhandling mellom barnehage og pedagogisk psykologisk tjeneste. Det vil bli igangsatt arbeid for å utarbeide spesialpedagogisk tiltakshjul for barnehagene. Bedre tverrfaglig innsats (BTI) Alle barnehager, både kommunale og private har fått opplæring i BTI-modellen. Modellen representerer en struktur for arbeidet med en helhetsorientert og tidlig innsats for sårbare barn og unge. Med sårbare barn og unge menes barn og unge som har en atferd, og/eller lever under forhold som vekker bekymring. 18
Nasjonale føringer og satsingsområder Rammeplan for barnehager http://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan Barnehagens språkmiljø og barns språkutvikling Ses i sammenheng med Språkløyper Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (2016 2019). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/sprak--lese--og-skrivestrategi/id2460761/ Realfag i barnehagen Ses i sammenheng med Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/tett-pa-realfag/id2435042 Barnehagens læringsmiljø Ses i sammenheng med NOU 2015:12 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. http://www.udir.no/barnehage/pedagogikk/veiledere/trivselsveileder/ Utdanningsdirektoratet tilrettelegger videreutdanningstilbud for pedagoger i barnehager innenfor: Språkutvikling og språklæring - Læringsmiljø og pedagogisk ledelse - Naturfag og matematikk - Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk. Barnehageeier kan søke om tilretteleggingsmidler for ansatte som deltar på overnevnte studier og andre studier som: veilederutdanning, deltidsbarnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. http://www.udir.no/utvikling/videreutdanning/barnehage/ 19