NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Like dokumenter
NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester

Naturmangfoldloven er viktig

Om økosystemer og økosystemtjenester

Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping

Verdien av naturens goder økosystemtjenester og nyttekostnadsanalyser

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Forvaltningens behov for kunnskap

Miljødirektoratets høringsuttalelse til NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Ny stortingsmelding for naturmangfold

NOU. Norges offentlige utredninger 2013: 10. Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov

Stortingsmelding om naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Naturmangfoldlovens grunnmur

KAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN?

KLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø

Høringsuttalelse: NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Kommunesamling i Vestfold, Pål Foss Digre, 4. desember 2017

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Naturmangfoldloven Bakgrunn og formål, samt vurderinger etter 8-12 i offentlige beslutninger. Frode Torvik, Juridisk rådgiver i Asker kommune

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16.

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater

Høringsuttalelse fra SABIMA om NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer norsk politikk

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Naturmangfoldsamling i Telemark, Hege Langeland 9. november 2017

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember Foto: Terje Johannessen

Kulturminner og kulturmiljø som samfunnsressurs

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Om vannforskriften og naturmangfoldlovens betydning i vassdragssaker

Det vises NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet (Grønn skattekommisjon) som ble sendt på høring 9. desember Høringsfristen er 9. mars 2016.

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål

Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

Regjeringens ekspertutvalg for verdier av økosystemtjenester

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Økosystembasert forvaltning i praksis eksemplifisert ved det nye forvaltningssystemet for oppdrettsnæringen

Statens landbruksforvaltnings høringssvar NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Gammelskog - myldrende liv!

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester.

ikke overskrider naturens tolegrense eller skader naturens tjenester

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

FL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering.

Verdien av norsk natur

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Lanseringsseminar for veileder i resultatmåling 13. mars Marianne Andreassen Direktør i Senter for statlig økonomistyring

Tysnes kommune Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Ivar A. Baste, byråmedlem

Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Hvorfor er det viktig å bevare den naturlige dynamikken og leveransen av økosystemtjenester i vassdragene våre?

Forelesning i miljørett

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Urbant biomangfold - Oslo en biologisk hot spot?

Indikatorer for bærekraftig utvikling og føre-var prinsippet

LANDSKAPET SOM ARENA FOR VERDISKAPING. Morten Clemetsen Institutt for landskapsplanlegging

Åpningstale til miljø2015 konferanse 20. april 2016 v/ Klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Bevaring av verdens naturmangfold

Naturmangfoldloven og fremmede arter

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa

Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil

Transkript:

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Miljøvernkonferansen i 2014 Sør-Trøndelag Signe Nybø Utvalgsmedlem

Medlemmer i utvalget Administrerende direktør Stein Lier-Hansen, Drammen (leder) Professor Pål Vedeld, Ås Miljøøkonom Kristin Magnussen, Fredrikstad Seniorforsker Iulie Aslaksen, Oslo Professor Claire Armstrong, Tromsø Professor Dag Hessen, Oslo Forsker Peter Johan Schei, Trondheim Professor Kjell Arne Brekke, Oslo Assisterende forskningssjef Signe Nybø, Trondheim Direktør Kristin Sørheim, Tingvoll Førsteamanuensis Morten Clemetsen, Aurland Professor emeritus Karl-Göran Mäler, Stockholm 2

Innhold Bakgrunn for NOU en Påvirkninger på livsgrunnlaget Hva er økosystemtjenester? Overordnede vurderinger fra utvalget inklusive verdisetting

Bakgrunn Internasjonale studier MA 2005 TEEB 2008+ Naturen gir oss store verdier Naturen under press Ofte billig å overforbruke natur Verdier av naturens goder må være synlige for alle som tar beslutninger 4

Hvorfor bør verdier av naturens goder må være synlige for alle som tar beslutninger? Økosystemtjenester er ofte fellesgoder Gratis å overforbruke økosystemtjenester Synliggjøring av verdier får frem hvorfor det er viktig å ta vare på natur Kan gi større forståelse for forvaltningstiltak 5

Påvirkninger globalt Rockstrøm et al 2009. Ecology and Society

Norge: Hva truer artene på rødlista? Kålås et al. 2010 Rødliste for arter

Matvarebehovet dobles mot 2050 Vekst i befolkningen. 6,8 milliarder i 2010 til 9,3 milliarder i år 2050 Jordbruksproduksjon må økes med 70%. Ressursforbruk, arealendringer og forurensninger vil øke

Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd ØKOSYSTEMTJENESTER = NATURGODER 9

Direkte bidrag til menneskelig velferd velferd 10

Indirekte bidrag til menneskelig velferd 11

12

Pollinering Charles Darwin1859.

Overordnede vurderinger Økt fokus på økosystemtjenester kan være en nyttig tilnærming i norsk forvaltning Kan få klarere fram hvorfor det er viktig for oss å ta vare på økosystemene og naturen Må ses som et supplement til økologiske, etiske og samfunnsvitenskapelige argumenter 14

Økosystemtilstand Rikt naturmangfold er avgjørende Generelt god tilstand for levering av tjenester Også utfordringer og påvirkninger, bl.a. areal Overvåkingen må styrkes på flere felt Kunnskapen må styrkes om økosystemene våre Kunnskapen om hvordan vi påvirker økosystemer i andre land må styrkes 15

Tilstanden til biologisk mangfold i 2010 Naturindeks for Norge Rødliste for Arter Rødliste for naturtyper

Økosystemtjenester Mange viktige tjenester fra norske økosystemer Kunnskapen må styrkes Eget forskningsprogram Økonomi, helse og sikkerhet Kartleggingen må styrkes Behov for større studier Etablere tverrfaglig miljø 17

Synliggjøring og økonomisk verdsetting Synliggjøring av verdier Omfatter all informasjon som viser viktigheten av natur Økonomisk verdsetting Prosessen som gjøres for å beregne en økonomisk verdi 18

Synliggjøring og verdsetting Mange tjenester kan eller vil vi helst beskrive kvalitativt Grunnleggende livsprosesser Flere tjenester kan i beste fall beskrives kvantitativt Bør beregnes flere økonomiske verdianslag Samfunnsøkonomiske analyser For kommunikasjon 19

Verdianslag Økonomiske anslag for verdier av norske økosystemtjenester Markedsverdier Verdsettingsstudier Ikke mulig eller ønskelig å finne noen samlet verdi av norsk natur Vurdere større kartlegginger F.eks.: skog, åpent lavland, urbane områder Behov for metoder som får fram naturens bidrag til velferden vår 20

Nasjonalregnskap og miljøregnskap Ødeleggelse og forringelse av natur inngår ikke i dagens regnskapssystemer Ødeleggelser kan gi høyere Brutto Nasjonal Produkt (BNP) Ingen minusposter for forringelse av natur eller redusert kvalitet på økosystemtjenester Kan føre til overforbruk -knapphet på naturkapital ikke synlig, og det tas dermed ikke hensyn til dette. Flere positive bidrag fra naturen inkluderes ikke Varer og tjenester fra økosystemer som bidrar til velferd, økonomi, helse og sikkerhet Verdier som skapes ved velfungerende økosystemer

Regnskap og indikatorer Overordnede indikatorer for overordnet politikk Fortsatt bredt sett med ulike typer indikatorer Arealendringer Tilgang til grøntområder Forvaltningsmål for indikatorer Utvikling av nasjonalregnskapet 22

Forvaltning og formidling Føre var-prinsippet må følges i all forvaltning Kompetanse og fordeling av ansvar og virkemidler i miljø- og ressursforvaltningen bør gjennomgås Kunnskap om hva naturen betyr for vår velferd og økonomi må formidles alle grupper 23

Arealforvaltning Prøve ordninger med betaling for økosystemtjenester Vurdere økologisk kompensasjon Synliggjøre tjenester bedre i plansystemet Mer helhetlig planlegging Metoder for samlet belastning Kommunens roller kompetanse og insentiver Utredning av naturavgift Se på grunnrentebeskatning 24

Andre påvirkninger Tiltak for å motvirke klimaendringer må vurderes opp mot effekter for biologisk mangfold og andre miljøverdier Fortsatt innsats mot fremmede organismer og forurensning Bærekraftig høsting Kartlegging av havbunn 25

Næringsstøtte Bør fremme miljøvennlig virksomhet og hindre negative miljøkonsekvenser Næringsstøtte bør gjennomgås og vurderes Landbruksstøtte bør gjennomgås spesielt Sikre økosystemer som grunnlag for produksjon Avvikle tilskudd til hogst i bratt og ulendt terreng Skjøtsel i kulturlandskapet Evaluering av ordningen med grønne sertifikater 26

Jordkloden er en endelig ressurs, mens økonomisk velferd forutsetter vekst. Misforståelse at økonomi og bevaring av natur ikke henger sammen. Velferd

Mer informasjon og NOU www.regjeringen.no/okosystemtjenester