Indikatorer for bærekraftig utvikling og føre-var prinsippet

Transkript

1 1 Indikatorer for bærekraftig utvikling og føre-var prinsippet Sustainable development indicators (SDI) in the context of the precautionary principle Presentasjon av TVERS prosjekt i MILJØ 2015 Iulie Aslaksen og Per Arild Garnåsjordet Statistisk sentralbyrå På TVERS av miljøkonfliktene MILJØ 2015 konferansen IV Forskningsrådet, Oslo, 6. februar

2 2 Tverrfaglig utgangspunkt for prosjektet Sterk bærekraftig utvikling Opprettholde kritisk nivå for økosystemer og naturkapital Føre-var prinsippet Etisk verdivurdering: Hvordan handle i praksis for å unngå uopprettelige konsekvenser som samfunnet ikke aksepterer? Behov for early warnings Kunnskap som grunnlag for politisk handling Økologisk økonomi Helhetlig tenkemåte Tverrfaglig 2

3 Forskningsområder og forskningspartnere: Biologisk mangfold/naturindeks for Norge: NINA/DN Signe Nybø, Erik Framstad, Olav Skarpaas, Grégoire Certain Klima: BI/CICERO/SSB Per Espen Stoknes, Jørgen Randers, Marit Sjøvaag Marino, Knut H. Alfsen, Torgeir Ericson, Mads Greaker, Daniel Rees, Nils Erik Bjørge, Håkon T. Karlsen Bærekraftig utvikling i globalt perspektiv: FAFO Jon Pedersen, Svein Erik Stave, Tone Smith Bærekraftig forbruk: SIFO/SSB Eivind Stø, Harald Throne-Holst, Geir H. Bjertnæs, Frode Brunvoll Levekår: SSB Anders Barstad, Nina Bruvik Westberg Meningsdannelse og miljøpolitikk: NOVA Ørnulf Seippel, Åse Strandbu Internasjonale eksperter Silvio Funtowicz, Clive Spash, Bruna De Marchi, Mario Giampietro Prosjektledere: Iulie Aslaksen og Per Arild Garnåsjordet Samt flere medforfattere og andre bidragsytere 3

4 Viktigste resultater fra prosjektet Tverrfaglig samarbeid som fortsetter etter prosjektet Naturindeksen Klimapolitikk Internasjonal bærekraftig utvikling Artikler i internasjonale og norske tidsskrifter, bl. a. Spesialnummer av Norwegian Journal of Geography med 7 artikler om naturindeksen From Statistics to Policy Betydningen av narrativer Garnåsjordet, P.A., I. Aslaksen, M. Giampietro, S. Funtowicz and T. Ericson (2012): Sustainable Development Indicators: From Statistics to Policy. Environmental Policy and Governance 22, Styrket internasjonalt nettverk: Vi arrangerte spesialsesjoner på konferansen til European Society for Ecological Economics (ESEE) i Istanbul 2011 hvor store deler av prosjektet ble presentert (9 presentasjoner). Mange av forskningspartnerne deltok på konferansen, samt flere nye internasjonale samarbeidspartnere og deltakere fra MD. 4

5 5 Naturindeks for Norge Alle rapporter Vitenskapelig publikasjon Oversikt over indikatorer Naturindeksen inneholder 308 indikatorer for 9 hovedøkosystemer utviklet i samarbeid med ca. 125 eksperter 5

6 6 Samarbeid med Naturindeks-prosjektet: - Naturindeks-prosjektet gjennomført samtidig som bærekraftsprosjektet - Tverrfaglig samarbeid - Naturvitenskap/Økonomi/Sosiologi/Statsvitenskap - Utfordret Naturindeks-ekspertene til å vurdere situasjonen i Andre studier: Fokusgruppestudier og dybdeintervju - Tverrfaglig samarbeid som fortsetter etter prosjektet 6

7 7 Naturindeksen Ekspertvurderinger for Hvordan vurderer du indikatorverdien i 2020 sammenlignet med 2010, gitt dagens forvaltning? 2. Hvor sikkert er utsagnet over? 3. Dersom svaret er "Lavere" eller "Mye lavere" på spørsmål 1, tror du det er mulig å gjenetablere 2010-situasjonen gjennom tiltak? 4. Hvis svaret på spørsmål 3 er "Ja", hvor mye haster det med å komme i gang med tiltak? 5. Hvis svaret på spørsmål 3 er "Ja", hvor vanskelig er det å gjennomføre tiltak? 7

8 8 Vurderinger for 2020 for hovedøkosystem 8

9 9 Vurderinger for Åpent lavland i 2010 Åpent lavland har største andel indikatorer som forventes å være lavere i 2020 (39 prosent). Trussel mot biologisk mangfold: Opphør av tradisjonell jordbruksdrift Ekspertene var generelt sikrere på de lavere vurderingene spesielt for Åpent lavland. I mange tilfeller der ekspertene forventet lavere tilstand, vurderte de det som mulig å gjenetablere 2010-tilstanden. Ekspertene sa det haster mye eller svært mye å sette i verk tiltak og i mange tilfeller bare middels vanskelig å gjenetablere 2010-tilstanden. Foto: Egil Michaelsen 9

10 10 Bærekraftsindikator for klimapolitikk Indikatorer for klimaendringer - konsentrasjon av drivhusgasser og temperaturutvikling Sier lite om klimapolitikken til et land Prosjektet har foreslått en indikator for målestokk for klimapolitikken til et land Indikator basert på Kantiansk etikk istedenfor nytteetikk: Hvert land skal opptre som om en global klimaavtale var på plass. Hvert land ville da ha en kvotepris som bestemmer omfanget av klimatiltak Indikatoren skal måle hvorvidt landet gjennomfører sine klimatiltak Mads Greaker, Per Espen Stoknes, Knut H. Alfsen and Torgeir Ericson (2013): A Kantian approach to sustainable development indicators for climate change. Ecological Economics, Forthcoming. En egen spørreundersøkelse viste at det norske folk var positive til en slik etikk: Over halvparten av de spurte mente det ville være riktig at Norge oppførte seg som om en internasjonal klimaavtale var på plass. Marit Sjøvaag Marino, Nils Erik Bjørge, Torgeir Ericson, Per Arild Garnåsjordet, Håkon T. Karlsen, Jørgen Randers, Daniel Rees (2013): Public opinion on climate policy in Norway. Forthcoming. 10

11 11 Brukernytte Tverrfaglig og helhetlig kunnskap er av stor betydning når forskning skal brukes som grunnlag for politikk Mobilisere ekspertenes kunnskap for å gjøre fagkunnskap aktuell i samfunnsdebatt og politikk Eksempler fra bærekraftsprosjektet: Hvordan ville Naturindeksen bli oppfattet blant politikere? Fokusgruppestudie. Klimapolitikk-indikator er presentert for Finansdepartementet. Bidro til prosessen der naturindeksen ble inkludert som offisiell bærekraftsindikator. Kina har etterspurt assistanse for å etablere bærekraftsindikatorer 11

12 12 Refleksjoner over et TVERS prosjekt Tverrfaglighet = Hele kunnskapskjeden fra naturvitenskap til samfunnsvitenskap til politikk og tilbakekoblingen! Prosjektene må da vurderes ut fra hele kunnskapskjeden. Vi trenger tverrfaglig kompetente reviewers. Viktige suksessfaktorer for bærekraftsprosjektet: Stort og bredt prosjekt mulig pga TVERS Godt forankret samarbeid Felles erkjennelse av betydning av tverrfaglig kunnskap Unike internasjonale samarbeidspartnere God kontakt med departementer og miljøorganisasjoner TVERS bør ikke være unntaket, men regelen! 12

13 13 Naturindeks for Norge Tilstand ferskvann Tilstand hav Tilstand kystvann Tilstand land Fisk Fisk Fisk Fiskeindeks Pattedyr Pattedyr Pattedyr Pattedyr Pattedyrindeks Amfibier Amfibieindeks Fugl Fugl Fugl Fugl Fugleindeks Virvelløse dyr Virvelløse dyr Virvelløse dyr Virvelløse dyr Virvelløse dyr indeks Planter Planter Planter Planter Planteindeks 308 arter/ indirekte indikatorer fordelt på 9 hovedøkosystemer 13

14 14 Marine økosystemer

15 15 Økosystemer på land 2010 Ferskvann Åpent lavland Skog Myr-kilde-flommark Fjell 15

16 16 Trender for indikatorene for Åpnet lavland, som ekspertene mener vil få hhv. høyere eller lavere verdier i 20120, sammenliknet med 2010 Foto: Ellen Johanne Svalheim 16