Bærekraft og velferd i Kina. Frokostseminar 19. juni 2014 Fafo

Transkript

1 Bærekraft og velferd i Kina Frokostseminar 19. juni 2014 Fafo

2 Bærekraft- og velferdsindeks for Kina Svein Erik Stave

3 Prosjektet Startet i 2010 etter et initiativ fra Chinese Academy of Science and Technology for Development (CASTED), som er en forskningsenhet underlagt det statlige departmentet for vitenskap og teknologi Finansiert av den norske ambassaden i Beijing Utført av forskere fra CASTED og Fafo, med støtte fra Per Arild Garnåsjordet og Anders Barstad fra SSB, og Jørgen Randers fra Handelshøyskolen BI Lignende prosjekter/indekser planlagt for andre BRICS

4 Hvorfor en bærekraftsindeks for Kina? Sosiale og miljømessige utfordringer knyttet til økonomisk vekst: Hvordan blir økt økonomisk makt konvertert til økt og bærekraftig velferd? Ikke noe eksisterende indikatorsett i Kina med et velferdog bærekraftsperspektiv Et bidrag til policydiskusjon rundt utvikling I Kina Etablere mulighet for å sammenligne med utviklingen i andre land med sterkt voksende økonomi, i første rekke BRICS

5 Grunnleggende teoretiske prinsipper for indeksen Fokus på å unngå sammenbrudd og på opprettholdelse av muligheter ikke nødvendigvis fortsatt vekst Fokus på ikke-bærekraft istedet for å definere bærekraftig utvikling Fokus på muligheter for, og trusler mot bærekraft Vise sammenhenger mellom tiltak og endering I trusler/muligheter Balansert utvalg av indikatorer Systemisk oppbygging av indeksen/indikatorsystemet

6 Bærekraftig utvikling og velferd Velferd (wellbeing) en operasjonalisering av utvikling. Alternativ til BNP og andre tradisjonelle indikatorer/mål for utvikling Gjort mainstream av Stiglitz, Sen, Fitoussi kommisjonen i 2008, og adoptert av ledende institusjoner, og inkludert i SDI sett i dag Kobling mellom Økonomisk vekst-bærekraft-velferd: Wellbeing et mål ved et bestemt tidspunkt sier ikke noe om WB i fremtiden, SD målt ved et sett av indikatorer som reflekterer muligheter og risiki for SD basert på teori og observasjoner

7 Generell struktur for en bærekraft- og velferdsindeks Policy inputs/outputs Economic growth Governance for sustainability Innovation for sustainability GDP per capita Sustainability outcomes Environmental sustainability Social sustainability Economic sustainability Wellbeing impacts Perceptional wellbeing Material wellbeing

8 Dagens versjon av indeksen Governance for sustainability Government responsiveness to SD challenges Governance efficiency Government promotion of SD Inclusive goverenance Global governance responsibility Health status Health risk Living conditions Social security Public safety Social sustainability Social equality Social cohesion Sustainability of population structure Global social capital Innovation for sustainability Innovation potential Innovation output and efficiency Innovation diversity Global innovation capital Economic sustainability Economic performance Greening of the economy Economic environmental efficency Economic robustness Economic equality Economic globalization Environmental sustainability Sustainable resource consumption Environmental pollution Environmental status Global environmental impact

9 Datakilder og indekseringsmetode Eksisterende data for 115 grunnlagsvariabler ( measures ): Fra offisiell statistikk (nasjonale og internasjonale kilder) og ulike registre En spesialdesignet spørreundersøkelse om velferd relatert til bærekraft: Telefonintervjuer utført i 2013 (inkluderes i indeks senere) Imputering, normalisering og vekting av data Aggregering til 28 temaindikatorer, 5 sektorindikatorer, og 1. overordnet SWI mål

10 Sammensetning av indikatorer Valg av indikatorer definerer i stor grad resultatet! For å reflektere trusler og muligheter Balansere positive og negative indikatorer Balansere input/output og outcome/impact indikatorer Kombinere objektive og subjektive indikatorer Skal kunne gi variert informasjon på ulike nivåer og ved mulighet for å sammenligne ulike typer indikatorer

11 Generelle trender

12 Indeksresultater for perioden Jon Pedersen

13

14 Resultater

15 Et eksempel: Bejing

16 The future s so bright I gotta wear shades

17 Noen utfordringer Raskt økende arbeidskostnader for industrien (men bra for folk og innenlandsk forbruk) Industrien er ikke tilpasset utdannelsesnivå Mange tiltak på miljøsiden, men raskt nok? Optimister sier at ulikheten har nådd en? topp, men stadig enorm Ikke-smittsomme sykdommer Kina må dra verden i stadig større grad, ikke bli dratt

18 Hva føler folk og hvorfor er det viktig? Kristin Dalen

19

20 Individuell og kollektiv velferd Et gode i seg selv Et mål på utvikling Korrigering av in-put i indeksen Individuell velferd Helse Tilhørighet (social cohersion) Framtidsutsikter Tillit Levestandard Kollektiv velferd Tilfredshet med institusjoner Offentlige tjenester Samfunnsproblemer Korrupsjon Miljø Ulikhet

21

22 De fleste er fornøyd med livet, og tror det blir bedre Fornøyd Hverken fornøyd eller misfornøyd Misfornøyd 70 prosent har det bedre enn for 5 år siden 80 prosent mener de vil få det bedre om 5 år

23 Individuell velferd er relatert til andre faktorer

24 Tilfredshet med myndighetene Sentrale myndigheter Lokale myndigheter

25 Hvilke utfordringer står samfunnet ovenfor?