Folkevalgtprogram Den handlekraftige kommunen

Like dokumenter
Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Den handlekraftige kommunen. Fordypningsdag i Folkevalgtprogrammet

Den handlekraftige kommunen. Fordypningsdag i Folkevalgtprogrammet

Seminar om boligutvikling i Porsgrunn: Politikken virker! Den handlekraftige kommunen

KOMPAKT BYUTVIKLING ERFARINGER FRA FORSKNINGEN

Politikk virker! Planlegging som lokalpolitiske styringsredskap (stedsledelse)

Hvordan kan kommunen effektivt justere kursen? Gro Sandkjær Hanssen, 29.mai 2017

KOMPAKT BYUTVIKLING Planlegging som styringsredskap

Den handlekraftige kommunen. Fordypningsdag i Folkevalgtprogrammet

HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Kvalitet i bygde omgivelser

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

Den handlekraftige kommunen. Fordypningsdag i Folkevalgtprogrammet

Hvordan skape bærekraftige steder? Rotnes 15.mai Andreas Fadum Haugstad Arkitekt MNAL og prosjektleder BYLIVsenteret

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Hvordan skape trivelige og klimavennlige steder

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Bærekraftig stedsutvikling Visjon, virkemidler og roller

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

Øystein Bull-Hansen arkitekt, byplanlegger og prosjektleder i NAL

Sentrum sin rolle i fremtidens Hamar

Strategisk byledelse i det grønne skiftet. Gro Sandkjær Hanssen, Forsker NIBR-OsloMet/Professor NMBU

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging

Kommunene må ta ansvaret for stedsutviklingen

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

Fra visjon til gjennomføring

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Gevinster ved gåvennlige steder for alle Porsgrunn 13. juni

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016

Rapport fra politisk arbeidsmøte

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Nasjonal bolig-, areal- og transportpolitikk, regional planlegging og Regional plan for areal og transport på Haugalandet

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune

Underutvalg Tjenesteutvikling. A/P 1: Kommuneplan

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

«Utvikling av Otta som regionsenter»

Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet?

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

Hva er god planlegging?

Nytt fra regjeringen med relevans for Osloregionen. Tore Leite og Terje Kaldager Planavdelingen KMD Oslo, 22.september

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art

»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Kvalitet i bygde omgivelser virkemidler og muligheter

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling

Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Miljøverndepartementet. Lillehammer 5.september Miljøverndepartementet

Nå planlegges framtidens Malvik er du med på idédugnaden?

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Stedsutvikling og bygdepakker. Marianne Knapskog Nordlandskonferansen

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Bærekraftig stedsutvikling med parallelloppdrag som metode

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013

PSN 20. august Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Byutvikling med kvalitet -

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Nordlandsmodellen og Regional plan for by og regionsentre

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den

Senter for bærekraftig by- og tettstedsutvikling

Hvorfor klimaplaner? Presentasjon

Byutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler

Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Fylkesplan for Nordland

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Andreas G Stensland. sivilarkitekt og prosjektleder

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Innspill til revisjonen:

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid

Bidrar staten til gode løsninger med sin lokalisering?

Å bygge en ny kommune FN bærekraftsmål som rammeverk

Transkript:

Folkevalgtprogram Den handlekraftige kommunen Vekstkraftige og fremtidsrettede byer og tettsteder Utfordringer, visjoner og handlingsrom

Rogde til kai i Bodø_kvadr.jpg ge Johnsen Det er du som lokalpolitiker som har fått et folkevalgt mandat til å gi retningen til utviklingen av stedet ditt. Dette forplikter og er en enorm mulighet til å gjøre en forskjell.

Målet for folkevalgtdagen: Større forståelse for potensialet til kommunen, og hva som må tas tak i for å realisere det Større innsikt i hva som gir god og vekstkraftig tettsteds- og byutvikling Bevissthet om deres viktige rolle Trygghet på hvilke verktøy som kan og bør brukes for å få det til Motivasjon til å ta et mer offensivt politisk lederskap i lokal samfunnsutvikling

Oppbygging: Mål 4 utfordringer Nasjonale føringer Politisk lederskap Viktige prinsipper Hva er et godt sted 10 bud for attraktivitet Virkemidler- verktøy Kommuneøkonomi og dilemmaer Hvordan komme videre? Gode hjelpere

Fire store utfordringer: 1. Endret befolkningssammensetning 2. Klimaendringer og det grønne skiftet 3. Omstilling i næringslivet, nye kompetansebehov og livslang læring 4. Lokale sentrumsområder tappes for handel og aktivitet

Utfordring 1 Endret befolkningssammensetning og folkehelseutfordringer Flere eldre, flere som lever alene Innvandring og flyktninger endrer befolkningssammensetningen Helsetilstanden er ulikt fordelt mellom ulike sosiale lag i lokalsamfunnet (fysisk og psykisk helse) Lokaliseres boliger slik at det tilrettelegges for hjemmebasert omsorg og at eldre og funksjonshemmede kan leve et rikt og sosialt liv? Eksperimenteres det med ulike typer bofellesskap som bringer ulike folk sammen? Rogde til kai i Bodø_kvadr.jpg ge Johnsen

Utfordring nr. 2 Klimaendringer og det grønne skiftet Utslippsreduksjoner, omstilling til grønn mobilitet og tilpasning til et klima i endring FNs 2-graders mål Stortingets klimaforlik Omstilling til grønn mobilitet Forutsetter en samordnet areal- og transportplanlegging som gjør oss mindre bilavhengige Diskuterer dere hva det grønne skiftet innebærer for din kommune? Arbeider dere aktivt for å redusere behov for bil, lokalisere rett virksomhet på rett sted, og stimulere innbyggere til å gå, sykle og reise kollektivt? Rogde til kai i Bodø_kvadr.jpg ge Johnsen

Utfordring nr. 3: Omstilling i næringslivet, nye kompetansebehov og livslang læring Den digitale revolusjonen og det grønne skiftet vil kreve stor omstillingsevne i næringslivet Har dere et vitalt og omstillingsdyktig næringsliv? Tar dere vare på ildsjeler og gründere? Har dere et attraktivt bymiljø for kontor og handelsvirksomhet? Har dere et attraktivt tettstedsog bymiljø for kompetent arbeidskraft? Rogde til kai i Bodø_kvadr.jpg ge Johnsen

Utfordring nr. 4 Lokale sentrumsområder tappes for handel og aktivitet En stor utfordring for tettsteder og byer i dag er at varehandel lokaliseres utenfor sentrum, og at sentrum tappes for handel og aktivitet. Dette skjer både på steder som opplever vekst og fraflytting. Tomme sentrumsområder reduserer stedets attraktivitet, og kan føre til en negativ utviklingsspiral. Er kommunen preget av fraflytting eller tilflytting Hvor er handelstyngdepunktet målt i omsetning Hvor etableres nye kontorbedrifter Er gater og plasser i sentrum attraktive for alle befolkningsgrupper Tar bilene for stor plass i sentrum Rogde til kai i Bodø_kvadr.jpg ge Johnsen

Nasjonale føringer og forventninger om at kommunene skal håndtere utfordringene Et forpliktende samarbeid Fortetting og transformasjon Aktiv sentrumspolitikk Bærekraftig oppvarmingssystemer og energieffektive bygg Boliger, arbeidsplasser, handel, service og sosiale møteplasser i sentrum. Arkitektur, kulturminner, landskapsverdier, vann og grønne elementer Stopper dere uønsket etablering Høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt kollektivtransport, sykkel og gange

Hva kreves for å møte utfordringene? Handlekraftig politisk lederskap 1. VÆRE OFFENSIV: Sette dagsorden, være innovativ og utvikle felles visjoner og mål for fremtidig lokal utvikling 2. SPILLE SAMMEN: Sørge for et godt samspill mellom politikere, administrasjon, innbyggere, utbyggere og andre aktører i lokalsamfunnet Bilder med Hamarordfører gjerne i bymiljøet - og sitater fra ham. 3. STRATEGISK OG LANGSIKTIG: Å gi langsiktig strategisk retning for den lokale samfunnsutviklingen 1. sterk kobling mellom samfunnsdel og arealplan 2. hindre uønsket utvikling 4. IVARETA FELLESSKAPSINTERESSER: Sikre kollektive goder og kvalitet, bygge, utvikle og styrke lokalsamfunn 5. GRENSEOVERSKRIDENDE SAMARBEID: Bidra til regional samhandling og forpliktelser 6. SØRGE FOR KAPASITET OG KOMPETANSE I ORGANISASJONEN: Sikre administrativ kapasitet og kompetanse

Refleksjonsspørsmål Hvilke sider av politisk lederskap er viktig å styrke i din kommune, sett i lys av de utfordringene dere står overfor?

Viktige prinsipper som svar på utfordringene: Knutepunktutvikling, sentrumsutvikling og ABC-prinsippet I Drammen er boliger, kontorarbeidsplasser, forretninger, høyskoler, bibliotek, kunnskapsbedrifter, kunst og kultur i en ny sentrumsbydel. Høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt Økt bruk av kollektiv, sykkel og gange i dagliglivet. Lokalisering av næringsliv og offentlige arbeidsplasser etter ABC prinsippet.. Fortetting innenfor tettstedsgrense Klar grense mot omlandet (Hovedbudskapet i Statlig planretningslinje for samordnet bo- areal og transportplanlegging, 2014). Lillehammer, Regional plan, figur: In'By / Civitas Rett virksomhet på rett sted ABC prinsippet Sykkel i Amsterdam, Foto: ØB-H

Hva er et godt sted? Et godt sted er: Et levende sted, med gode offentlige rom og bokvaliteter Et trygt sted En bærekraftig by og tettsted En sunn by og tettsted som legger til rette for hverdagsaktivitet (Gehl 2010:17). Vi vil legge til: Et attraktiv sted å etablere seg, for både innbyggere og næringsliv http://www.arkitektur.no/ressurser

Hvordan skape et godt sted? Ti bud for å gjøre stedet attraktivt

1. bud: Styrk sentrums- og tettstedsutviklingen MED ARBEIDSPLASSER Legg til rette for boliger, handel og kontorarbeidsplasser i sentrum Arbeide aktivt for næringsetablering i og nær sentrum, gjennom samarbeid med næringslivet Arendal, foto: Michael Fuller-Gee Hamar viser hvordan et flerbruks kulturhus med god arkitektur kan bli en aktiv del av torget og byen (Øystein: vis heller et bilde med liv og mennesker rundt!!) MED HANDEL Legg til rette for og stimuler nyetableringer, jobb med tomme lokaler Aktive fasader, første etasje bør ha publikumsrettede funksjoner MED MENNESKER Gaten tilbake til mennesker legg til rette for ny gatebruk og gateutforming Tilrettelegging av tomter, samarbeid om utbyggingsprosjekter og bruk av planer. Bygg skoler, barnehager, bofelleskap, leieboliger, idrettsanlegg etc. i sentrum Universell tilgjengelighet for alle, eldre som kan ha tøffel- og rullatoravstand til det de trenger

2. bud: Begrens bilbasert handel og kontorarbeidsplasser utenfor sentrum Ha en tydelig strategi for lokalisering av arbeidsplasser Arbeid aktivt for at kommunens arbeidsplasser, statlige arbeidsplasser og næring lokaliseres i og nær sentrum og kollektivknutepunkt Foto: Michael Fuller- Gee Jobb aktivt opp mot statlige myndigheter, slik at lokaliserer sin virksomhet i tråd med prinsippene om knutepunktutvikling (SPR-BATP) Begrens kjøpesenterutvikling utenfor sentrum og tettsteder, for dette tapper sentrumsområder for handel

3. bud: Stimuler byliv gjennom møteplasser og aktiviteter Mangfold av møteplasser torg, møteplasser grøntområder, parker aktivitetsområder, svømmehall bibliotek, kino, kulturhus Møteplasser er viktige Fellesskapsbyggende Inkluderende Toleranse Samfunnsintegrering, unngå ensomhet Må utvikle møteplasser for alle! Byliv kan også stimuleres ved å: Drive kulturplanlegging. Etablere en sentrumsdriver Gi plass til ildsjeler, lag og foreninger og unge gründere i sentrum.

4. bud: Sambruk Kommunen går i bresjen for nytenkning Skole som park og bydelssenter Barnehage som offentlig lekeplass Rådhus uten kantine Ulike bofellesskap med folk som kan ha maks nytte og glede av hverandre

Bud for stedsattraktivitet 5. bud. Prioritere gange, sykkel og kollektivakser 6. bud. Planlegge for aktiv fysisk og sosial hverdag for alle 7. bud. Være garantist for bomiljø og bokvaliteter 8. bud. Sikre blå/grønne elementer 9. bud. Bygge opp om stedsegen i identitet 10. mangfold i boligmarkedet

How to do it? Veier og virkemidler for å få det til

Oppbygging: Mål 4 utfordringer Nasjonale føringer Politisk lederskap Viktige prinsipper Hva er et godt sted 10 bud for attraktivitet Virkemidler- verktøy Kommuneøkonomi og dilemmaer Hvordan komme videre? Gode hjelpere

Metodikk og materiell Utarbeidet hefte for deltakerne, PP presentasjon, filmsnutter ( fra 1. november) Prosessveileder fra KS som leder dagen, avtalte innlegg fra kommunen Refleksjonspauser, gruppesamtaler underveis, plenumsdiskusjoner Skreddersøm, tilpasset den enkelte kommune NB. Viktig med formøte/planleggingsmøte med politisk og administrativ ledelse Mye deltakeraktivitet Bestilles hos kontaktpersoner ved KS regionene