God jul og godt nytt år! Frifond gjør det mulig! Frivillig vs profesjonell - hvor går grensen? Statsbudsjettet 2005 - igjen! Utveksling x 2: Immaturus i New York & Familien Mørland hos Loose Moose 2005 jubileenes år - også i Teaterrådet! Reisebrev fra norske registudenter i Klaipeda nr. 4-5 2004 Norsk teaterråd 1
Norsk teaterråd er en paraplyorganisasjon for 16 landsomfattende og regionale medlemsorganisasjoner: AOF Norge, Forsvarets Overkommando, Hålogaland Amatørteaterselskap, JUVENTE, Landslaget Drama i Skolen, Noregs Ungdomslag, Noregs Bygdeungdomslag, Norges Døveforbund, Norges KFUK/KFUM, Norsk Amatørteaterforbund, Norsk Frilynt Ungdomsforbund, Norske 4H, Norske Teaterverksteder, Ravn, Sosialistisk Opplysningsforbund og Vestlandske Teatersenter. Organisasjonen har i tillegg 9 fylkesråd/-kontakter: Oslo Amatørteaterråd, Aust-Agder fylkeskontakt, Hedmark Teaterlag, Nord-Trøndelag Teatersamlag, Oppland Amatørteaterråd, Rogaland Amatørteaterråd, Amatørteaterrådet Vest-Agder, Vestfold Amatørteaterråd og Telemark fylkeskontakt Sekretariatet: Generalsekretær: Christin Sund generalsekretar@teater.no Informasjonskonsulent: Trine Smestad informasjon@teater.no Manuskonsulent: Arnfi nn Hagen dramas@teater.no Barne-/og ungdomskonsulent: Rune Lundby frifond@teater.no Sekretær/regnskap: Irja Braathen norsk.teaterrad@teater.no Styret: Leder: Steinar Arnesen Nestleder: Ida Marie Holmin Hans Konrad Lundekvam Dagrun Ranberg Ronny Fagereng Sceneliv nr. 4 & 5 2004 Ansvarlig utgiver: Norsk teaterråd Pb. 9136 Grønland 0133 OSLO Tlf. +47 23 00 21 30 Faks +47 23 00 21 39 norsk.teaterrad@teater.no http://www.teater.no Redaksjon: T. Smestad Frist stoff neste nr: 15. januar 2005 Juletradisjoner En av landets faste førjulstradisjoner er Stortingets budsjettinnspurt. Ofte har de måttet vente til 22. desember med å bli ferdig, men i år har det blitt et forlik på hovedtrekkene mellom Høyre og Fremskrittspartiet, så da er de jo egentlig ferdige. Vi i Teaterrådet har vårt faste innslag dette arbeidet; vi er på såkalt deputasjon til Stortingets kulturkomité. Dette foregår på samme måte som deputasjoner til kommunestyrer og fylkesting, man får avsatt ca. 15 min hvor man legger frem hvorfor nettopp vår organisasjon burde få mer støtte enn det som er lagt frem i forslaget til budsjett. Det fi nnes spilleregler og kutyme på dette området, de går ut på at man aldri får noen tilbakemeldinger av politikerne, men de kan stille oppklarende spørsmål. Det var her det skjedde en endring i år. Et medlem av Stortingets kulturkomité sa rett ut at hans parti ikke ville øke støtten hvis vi ikke endret våre vedtekter. Dette er ganske spesielt. Jeg synes at vedkommende valgte feil arena for sitt utspill, noe for så vidt komitélederen også påpekte da han var ferdig. Når det er sagt, så er vi selvsagt åpne for innspill på vår drift! Og det er selvfølgelig gledelig at medlemmer av Stortingets kulturkomité viser engasjement for Norsk teaterråd vi er takknemlig for den ekstra oppmerksomheten. Vi håper nå at også de andre medlemmene i kulturkomitéen vil huske Teaterrådet når kronene skal fordeles! Vi er inne i julespillenes tid. Over hele landet spilles det Prøysen, Egner og Brandt. Den sistnevnte var økonomisjef på Nationalteateret og skrev Reisen til julestjernen for 80 år siden. I Oslo er det vel knapt en innbygger som ikke har sett denne forestillingen som ble skrevet av en amatør. Det er fl ott at scenekunst er en del av våre kulturelle juletradisjoner. På mange småsteder i Norge spilles det julerevy i romjula. I mange tilfeller er julerevyen årets viktigste sosiale begivenhet. Jeg hørte nylig om en mann som hadde hatt det samme revynummeret gående i 14 år, slik at folk følte at det ikke ble ordentlig jul uten! Ta deg tid til en teaterforestilling nå før jul! Ta deg tid til å sitte i en sal og få en annen type ro! Da får du garantert litt fri fra elektroniske julesanger og CocaColanisser. Til slutt et par gode tips til julepresanger: hva med å gi bort et par teaterbilletter? eller kanskje deltagelse på et kurs i scenekamp? Det siste kan komme godt med når man skal nå normalvekten igjen i januar. På vegne av styret i Norsk teaterråd vil jeg ønske alle i Teater- Norge en god jul og et spennende nytt år! Hilsen Steinar Arnesen I dette nummer: Leder 2 Frivillig og profesjonell scenekunst - hvor går grensen? 3 Statsbudsjettet - nå i stortingspolitikernes makt 4 2005 - jubileenes år! 5 Frifond gjør det mulig! 5 På plakaten 6&7 Utveksling: En løs elg lærer bort sine kunster 8 Utveksling: Immaturus i New York! 9 Hva er nytt? Og hva blir gjort? Norsk kulturråds årskonferanse i Tromsø 10 Ibsen skal statueres! 10 International Director s course - et reisebrev fra nordmenn i Litauen 11 2
Frivillig og profesjonell scenekunst - hvor går grensen? Innledning av Dagrun Ranberg, styremedlem i Norsk teaterråd Høstmøtet i representantskapet, Stavanger 2. oktober 2004. Defi nisjonen på profesjonell er en som har en virksomhet som yrke, for f.eks. idrettsfolk eller musikere og har en yrkesmessig dyktighet. Profesjonist er en person som har en virksomhet som levevei, som lever av å drive f.eks. idrett forskjell fra f.eks. amatør. Frivillig er av egen vilje, selvvalgt. Folk som melder seg til tjeneste av egen vilje f.eks. til krig. Fram til 9. juni i år var vi et amatørteaterråd og jeg tillater meg å komme med defi nisjonen på amatør kanskje en litt annerledes enn den Pål-Arild kom med i går: Amatør er en person som driver med kunst, idrett og lignende uten å ha det som levevei og amatør kommer fra det latinske ordet amare som betyr å elske. Ut fra ovennevnte beskrivelse stiller jeg spørsmålet er Norsk teaterråds medlemmer og teatergrupper på vei til å bli profesjonelle? Et lite tilbakeblikk: De fl este av oss begynte med teater i en eller annen form fordi vi hadde lyst, og for noen forble det en lidenskap, for andre en profesjon. Vi møttes på kveldene, skrev tekster, øvde, sydde kostymer, prøvde og øvde, snekret kulisser og øvde, øvet sent, satte lys, stekte vafl er, solgte billetter og øvde alt på dugnad! Til slutt hadde vi en forestilling for lokalbefolkningen. Det ble et lite overskudd som vi betalte pianisten med. Etter hvert ønsket vi å utvikle teatergruppa. Vi skaffet oss en til å skrive revy eller teatermanus for oss mot betaling. Siden man investerer i et godt manus må vi ha en instruktør utenfra mot betaling. Sanginstruktør/repetitør og musikere må vi også ha, og de får betalt. Ja, og så lyd og lys da vi får noen gode til å kjøre det også. Mot betaling vi må jo ha et proft tilsnitt - og det koster! Sminke, kostymer og skuespillere er omtrent de eneste som ikke får noe godtgjørelse og kanskje det er dem som bidrar til det positive miljøet vi ønsker å ha i en teaterproduksjon. Dette er altså ikke et profesjonelt teater. Og så? Utgiftene på et slikt oppsett blir store og vaffelsteking er ikke lenger nok til å dekke utgiftene. Det må søkes om økonomisk tilskudd. Heldigvis har Frifond kommet, men vi bør helst gå på kurs for å lage en profesjonell søknad om tilskudd til et ikkeprofesjonelt teater. Ja forstå det den som kan! Vi deltar også på kurs hos profesjonelle for å bli bedre skuespillere, manusskrivere og instruktører og vi lykkes. Dette er moro...!! De nykursede instruktørene begynner å ta betalt. Hvor er det da blitt av ideologien og gleden? Har de blitt profesjonelle? De tar jo betalt av sin egen teatergruppe.. Så ser de seg om etter andre teatergrupper som ønsker å kjøpe og å få glede av de nyervervede kunnskapene. Har den nyutdannede blitt proff? Vi går videre! Teatergruppene starter historiske spill. Her deltar ofte profesjonelle og ikke-profesjonelle men er dette da en profesjonell oppsetning, eller er det ja, jeg bruker ordet en amatørforestilling? De proffe får honorar, men ikke de frivillige. Gjør de proffe en bedre jobb enn de andre? De er alle avhengige av hverandre! Vi vet at de som har en formell utdannelse innen scenekunst kan kalle seg proffe. Men hva med dem som har sceneerfaring fra 20 år tilbake og har vært med i alle ledd i en teaterproduksjon. Er ikke dette utdanning og er ikke vedkommende profesjonell? Norsk teaterråd jobber for at vi skal få et enda bedre sceneliv enn det vi har i dag. Øke kompetansen og jobber for bedre økonomi og mere overføringer til organisasjonene. Vi må jobbe proft. Vi har sågar et utdanningsutvalg selv om navn og mandat er oppe til vurdering. Rundt om i landet jobbes det på dugnad med teaterfestivaler, det lages nettverk og Er det penger og betaling som er forskjellen? Eller er det kvaliteten eller er det gleden? møtesteder. Det er et stort sosialt engasjement, men disse sakene blir enda lettere å selge om noen proffe hjelper oss. Hva gir størst glede? Se en fl ott oppsetning med proffe skuespillere eller et barneteater som har øvd en hel vinter på sitt oppsett? Det er glede det og absolutt frivillig! Men instruktøren har nok fått betalt. Så lenge man har glede av teaterarbeid er man da amatør eller som vi sier: ikke profesjonell? Er det penger og betaling som er forskjellen? Eller er det kvaliteten eller er det gleden? Grensegangen mellom frivillig og profesjonell er meget uklar eller er den ikke? 3
Statsbudsjettet nå i stortingspolitikernes makt! I Sceneliv har Statsbudsjettet blitt en gjenganger i positiv forstand. Vi kan nemlig ikke ofte nok minne de bevilgende myndigheter på hvor viktig det er at frivillige organisasjoner får bedre økonomiske rammevilkår. Men hvorfor er det sånn at vi må minne politikerne på å følge opp det de selv sier gjentatte ganger? Senest under Kulturrådets årskonferanse i Tromsø ble det fra alle hold understreket betydningen av frivillig innsats på kulturfeltet. Kulturmeldingen sier det, statsbudsjettet sier det, partiene sier det, politikerne sier det, byråkratene sier det og vi, frivilligheten selv, sier det, dog kanskje ikke så rart. Alle sier det, men ingen gjør noe med det. Hvorfor er det så vanskelig å gi noen ekstra millioner til kultur, og i sær det frivillige kulturfeltet? Hvorfor må Norsk teaterråd hvert eneste år fortelle om vår syke mor og ønsket om og viktigheten av mer penger til våre medlemsorganisasjoner? Hvorfor er det så vanskelig for politikerne å se sammenhengene mellom de forskjellige støtteordningene? Hvorfor er det så lett å kutte i tilskuddene til de frivillige? Er vi ikke mange nok? Jo, vi er mange nok! Og vi blir stadig fl ere! Norsk teaterråd har vokst med en ny medlemsorganisasjon i år. Og sammen er vi sterke i hvert fall sterkere. Det siste året har et samlet Kultur-Norge møtt politikere med samstemte krav. Forslaget om 1 % av statsbudsjettet til kultur ble lansert i forbindelse med Kulturmeldingen. Budsjettforslaget understreker at dette kravet er ytterst nødvendig. Det gis for lite til det frivillige kulturfeltet. Videre har kulturorganisasjonene tatt til orde for en egen kulturlov det vil si at kultur blir en rettighet. Dette er en spennende tanke, som vi i Norge ikke er alene om å diskutere. Politikere i Skottland diskuterer det samme. Adrian Trickey, leder av Edinburghs største festival og en av innlederne på Kulturrådets konferanse, tok til orde for å gjøre opplevelse av kultur til en menneskerett. En spennende tanke tør norske politikere gå så langt? Teaterrådets medlemsorganisasjoner og deres medlemmer igjen legger ned en betydelig innsats for frivillig teater og scenekunst. De lokale gruppene er helt avhengig av den kompetansen de landsdekkende organisasjonene sitter på. Det er ikke slik at Frifond løser alle kulturpolitiske utfordringer de landsdekkende organisasjonene tilbyr lagene en unik teaterfaglig kompetanse, som ingen har råd til å kaste bort. Det er et paradoks at medlemsorganisasjonene sliter økonomisk med reduksjon i voksenopplæringsmidler og med overføringer fra Teaterrådet som ikke speiler faktisk aktivitet og ønske om aktivitet, mens Frifond er til stor glede for alle under 26. år Her er det en sammenheng, som det er overraskende at politikerne ikke ser. Stortingspolitikerne jobber nå døgnet rundt med å få på plass et statsbudsjett. Komiteene har dragkamp om midlene. I desember faller dommen. Vi må bare jobbe videre kultur er viktig. Tenk for et fattig samfunn vi vil få uten et bredt kulturtilbud. Og får vi ikke gehør denne gangen heller, må vi gå på med nytt friskt mot neste år. Da er det valg Kulturen trenger penger, de frivillige organisasjonene trenger penger alle vet det, alle sier det nå er det opp til stortingspolitikerne å vise at det er makt bak ordene. Og ikke la Hans Henrik Bugge, tidligere kinosjef i Tromsø og en ivrig kulturinnleder på Kulturrådets årskonferanse, få rett i sin spørsmålsstilling: Hvor er kulturpolitikeren blant politikerne? Jeg øyner ingen slik fremtoning Christin Sund Nå må de snart se sammenhengen! Teaterrådets generalsekretær Christin Sund og styremedlem Ida Marie Holmin vandrer i gangene. (foto: T. Smestad) 4
Norsk Amatørteaterråd (NAT) 1980-1999 Norsk Amatørteaterråd (NAT) 1999-2004 2005 jubileenes år! Ikke bare feirer Norge unionsoppløsningen neste år, Norsk teaterråd fyller 25 faktisk år! Dette skal behørig markeres og feires i forbindelse med vårt årsmøte i Oslo i juni 2005. Årsmøtet går av stabelen 11. og 12. juni, samtidig med at Noregs Ungdomslags amatørteaterfestival blir gjennomført. Festivalen er et samarbeid mellom NU og Det Norske Teatret. NU kan allerede nå love lyrikklunsj og fest på lokalet. Norsk teaterråd for fremtiden! Selve jubileumsmarkeringen starter med forestillingen Lille K på torsdag kveld. På fredag blir det jubileumsseminar. Temaet for seminaret er i skrivende stund ikke ferdig, men det er mulig at vi setter kvalitetsdebatten på dagsorden. Fredagskveld blir i jubelens ånd. Jubileumsmiddag på Grefsenkollen en restaurant med utsikt over store deler av hovedstaden blir hovedmarkeringen av 25 års feiringen. Mye å glede seg til, så sett allerede av langhelgen 9. til 12. juni 2005 nå til teater, faglige diskusjoner, jubileumsfest og årsmøte! Frifond gjør det mulig Fagertun Barne- og Ungdomsteater har satt opp 12 forestillinger på 11 år. Det begynte som skoleprosjekt takket være iherdig innsats fra teaterinteresserte ildsjeler og fl inke unge skuespillere og ivrige foreldre. I løpet av årene har vi strukket oss lenger og lenger og er ikke fornøyd før både musikk, lyd og lys er av beste kvalitet. Det betyr noe for vårt rykte og våre besøkstall og stemningen innad i truppen. Dit hadde vi ikke kommet uten pengene fra Frifond. Det er rosinen i budsjettpølsa vår, prikken over i en, det lille ekstra som gir oss muligheten til å gi publikum på Hadeland så god kvalitet som de kan få i et forsamlingshus omgjort til teater. Vi er veldig takknemlige for at en slik ordning fi nnes. Det gir oss alle ekstra inspirasjon til å fortsette dette barne- og ungdomsarbeidet. For det er det det i bunn og grunn dreier seg om. Vi gir et tilbud til våre barn og ungdommer som bidrar til å gjøre dem glade og stolte og trygge. Takk for støtten. Janina Ziolko for FABU Fagertun Barne og Ungdomsteater Roa 27. august 2004 5
på plakaten festivaler Studentteaterfestival Acthéa Sted: Albi, Frankrike Tid: 18.-23. april 2005 Europeisk studentteaterfestival med priser for beste forestilling. Stykket må være mellom 45 min og 1,15 t. Kontakt Norsk teaterråd for søknadskjema og mer info! Frist for søknad: mars 2005. Husk video! TAPS Sted: Namur, Belgia Tid: 24.-28. august 2005 Kulturavdelingen i Namurprovinsen inviterer til Internasjonal amatørteaterfestival for femte gang. Gruppen inviteres til å presentere et stykke av høy kvalitet, som ikke må være lenger enn en time, og det må være forståelig for et internasjonalt publikum. Valg av sjanger er fritt! Utvelgelseskriterier er kvalitet på skuespill og regi, teknisk gjennomførbarhet, og tilgjengelighet for et internasjonalt publikum. Guppen velges på bakgrunn av innsendt video. Søknadsskjema fås hos Norsk teaterråd. Søknadsfrist: 31. mars 2005 Møteplassen 2005 - en hyllest til Hans Christian Andersen Tid: 7.-15. oktober 2005, Sted: Esbjerg, Danmark Den danske amatørteaterorganisasjonen DATS ønsker å invitere teatergrupper til feiring av HC Andersen. Alle sceniske uttrykk er velkomne, men forestillingen må vise en kreativ innfallsvinkel til HC Andersens eventyr, univers eller liv. Gruppen forplikter seg til å holde en to timers workshop basert på gruppens arbeidsmetoder og fi losofi. Kontakt: DATS for mer informasjon, www.dats.dk., e-post dats@dats.dk Barne- og ungdomsgruppe søkes til utveksling kli ilitauen Sted: Klaipeda, Litauen Tid: våren 2005 En litauisk barne- og ungdomsteatergruppe feirer neste år sitt 10årsjubileum, og ønsker å bli kjent med en norsk barne-og ungdomsteatergruppe med medlemmer i alderen 10 til 16 år for samarbeid, utveksling og vennskap! Dere får spille på festivalen 21.-25. mai! Kontakt Norsk teaterråd! kurs og konferanser Stanislavskysystemet i dag - praktisk trening for skuespillere og regissører Sted: Moskva Tid: 28. april - 5. mai 2005 Det årlige anerkjente Stanislavskiseminaret i regi av det russiske IATAsenteret. Deltakeravgift: EUR 430,- som inkluderer transfer fra fl yplassen i Moskva, overnatting og 3 måltid/dg. Be om søknadsskjema hos Alla Zorina, alle_zorina@mail.ru eller stdrf@rc.ru Frist for påmelding: 10. januar 2005. Internasjonalt studium i regi for amatørteatret Universitetet i Klaipeda, Litauen Tid for å tenkte på hva du skal gjøre neste skoleår? I samarbeid med Institutt for teater ved Universitetet i Klaipeda og Den Litauiske Amatørteaterorganisasjonen (LMTS), tilbys en ettårige regiutdanning for amatørteatret. Semesterstart er 1. september 2005, og kurset avsluttes 20. juni 2006. Lærere på kurset er professorer fra teaterinstituttet ved Universitetet, blant dem noen av Litauens mest anerkjente teaterinstruktører. Undervisningsspråket er engelsk. Programmet er ett års fulltids studium, tilsvarende 60 studiepoeng/ects credits. Kurskonsept Formålet med internasjonalt studium i regi er: Å tilegne seg basiskunnskaper innen regi, skuespill, stemmebruk, scenebevegelse, mime, og regihistorie. Ervervede kunnskaper gir gode verktøy i arbeidet med amatørteatergrupper. I løpet av studiet får studentene erfaring i såvel regi som skuespill. Programmet er basert på den generelle kreatviteten i gruppa. Skoleåret Kurset er delt inn i to semestre. Høstsemesteret er 16 uker, fra 1. september til 20. desember 2005. Vårsemesteret starter igjen 20. januar og varer til 20. mai 2006. De fi re siste ukene fram til 20. juni 2006 er satt av til studentenes avgangsprosjekt. Fagene Skuespillerteknikk: 8 måneder. Basert på K. Stanislavskis metode. Gjennom den praktiske treningen blir studentene kjent med de mest essensielle elementene i skuespillerens kreative arbeid: stimulering av skuespillerens psykofysiske energi, utvikling av fantasien, improvisasjon etc. Regi: 7 måneder. Gjennom praktisk arbeid med forskjellig materiale (manus, historier o.l.) blir du kjent med ulike måter å regissere på. Kroppsbevegelse: 4 måneder. Gjennom praktisk arbeid lærer du forskjellig metoder for avspenning og å forberede kroppen til å arbeide på scenen. Mime: 4 måneder. Gjennom praktiske øvelser får du muligheten til å utvikle kroppens smidighet. Regihistorie: 1 måned 6
på plakaten s støtteordninger Stemmebruk: 1 måned Avslutningsprosjekt: 1 måned. Dette er studentenes eget regiprosjekt. Som avslutningsprosjekt skal studentene forberede et utdrag av et stykke, som skal vises for publikum. Deltakere Maks 15 studenter på kurset. Et anbefalingsbrev fra IATA/AITAs nasjonale senter (Norsk teaterråd) skal ligge ved søknaden. Kandidaten må ha erfaring som skuespiller og instruktør fra amatørteaterproduksjoner. Dette, samt motivasjon, er kriteriet for utvelging ved fl ere søkere enn plasser. Øvre aldersgrense er 45 år. Kostnader Studiet koster LTL 20.000 (EUR 5.800). Dette inkluderer kursavgift, administrasjonsavgift samt husleie til studenthjem. Av disse må et depositum på EUR 600 følge søknaden (administrasjonsgebyr). Det resterende beløpet, EUR 5.200, betales innen 1. august. Studenter som har generell studiekompetanse kan søke Statens Lånekasse (NB: v/utenlandskontoret) om lån. Søknad Det søkes på eget skjema på engelsk, som fås fra og sendes via Norsk teaterråd. Vi videresender søknaden til Universitetet i Klaipeda sammen med et anbefalingsbrev. Søknadsfrist: 1. mai Mer informasjon: Norsk teaterråd, ring 23 00 21 30, eller sjekk www.teater.no! Noe på tapetet?...som angår amatørteater? Dersom du ønsker det oppført på disse sidene, kontakt Norsk teaterråd! Frifond teater Søk Frifond teater! Løpende søknadsfrist. Kriterier er som følger: 1. dere er demokratisk oppbygd 2. dere driver aktivitet på frivillig basis 3. dere arbeider for og med barn og unge under 26 år, og minst 1/3 av medlemmene i gruppa er i denne alderen 4. dere arbeider i lokalmiljøet Enkel rapport må skrives i etterkant. Finn søknadsskjema på www.frifond.no, eller ring Norsk teaterråd! Scenetekstfondet - tidligere Innkjøpsfondet for ny norsk dramatikk Fondets formål er å bidra til å gjøre norsk dramatikk mer tilgjengelig for amatørbevegelsen. Støtten skal benyttes på en måte som setter amatørteatergruppene i stand til å benytte profesjonell dramatiker i sin virksomhet. Fondets styre understreker at midlene er øremerketde deler av prosjektet som retter seg konkret mot utarbeiding eller bruk av ny norsk dramatikk, eksempelvis til dramatikerens honorar, reise, opphold e.l. Begrensninger: Avtalen gjelder kun verk som tidligere ikke er spilt av amatørteateret. Løpende søknadsfrist. Søknad sendes på eget skjema som fås i sekretariatet, kontakt Arnfi nn Hagen på tlf. 23 00 21 33, eller e-post dramas@teater.no. Se også www.teater.no/scenetekstfondet Teaterrådes reisestøtte Har dere i teatergruppa lyst til å reise på en av festivalene på disse sidene? Norsk teaterråd gir støtte til teatergrupper som reiser på festival i utlandet! Formålet med støtteordningen lyder slik: "Reisetilskuddsordningen har som formål å bidra til og fremme at teatergrupper representerer Norge i internasjonale sammenhenger, slik som internasjonale festivaler, verksteder ol." Last ned retningslinjene fra www.teater.no! NARs Gjestespillstøtte Grupper som vil på turne i Norden og Baltikum/Nordvest-Russland kan søke Nordisk Amatørteaterråd (NAR) om gjestespillstøtte. Gjestespill i forbindelse med festivaler blir prioritert. Det oppmuntres også til produksjonssamarbeid mellom to eller fl ere land. Også nordiske grupper kan søke støtte til gjestespill fra Baltikum/nærområdene. Enkeltpersoner kan søke støtte til for å delta på kurs/workshop i annet nordisk land/nærområde. Søk i god tid. Fullstendig kriterier og søknadsskjema på norsk fås fra NAR, tlf +358-9-648255, faks +358-9-648230, e-post info@nar.no. Kan også lastes ned fra www.nar.no, eller fås fra Norsk teaterråd Idébanken - støtte til fl erkulturelle tiltak blant barn og ungdom, er en tilskuddsordning LNU forvalter. Idèbanken er tuftet på ideene fra Rasismekampanjen 1995: "All different - all equal". Støtteordningen er gjort mulig gjennom et samarbeid mellom LNU, Barne- og familiedepartementet og Utlendingsdirektoratet (UDI). Det er 350 000,- kroner til fordeling. Målsetning Formålet med støtteordningen er å stimulere til tiltak som kan redusere skillene mellom norske ungdommer og minoritetsungdom. Hvem kan søke? Barne- og ungdomsorganisasjoner og minoritetsorganisasjoner for og med barn og unge kan søke støtte fra ordningen. Kontakt: LNU Landsrådet for Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner lnu@lnu.no www.lnu.no Søknadsfrist: løpende 7
En løs elg lærer bort sine kunster I over 20 år har The Loose Moose Theatre avholdt internasjonal sommerskole i improvisasjon. Hver sommer kommer det mellom 15 og 20 improvisatører fra hele verden som møtes for å utveksle erfaringer og selvfølgelig suge den hellige improlæren rett fra den orginale puppen. De dobbelte NM-mesterne i Teatersport "Fam. Mørland" bestående av Marte og Nils Petter Mørland representerte Norge og holdt fast på puppen så godt de kunne. (Med reisestøtte fra Norsk Teaterråd!!!) Keith Johnstones eget teater The Loose Moose Theatre ble grunnlagt på begynnelsen av 1970-tallet av improguruen, dramatikeren, regissøren og teaterlæreren Keith Johnstone etter at han fl yttet fra London til Calgary. Teateret ble åsted for utviklingen av "Teatersport" (og andre improformater) som har satt sitt preg på en hel improverden. Teateret har fostret en rekke improvisatører som senere har gjort suksess innen fi lm, teater og TV både i Canada og USA. Sommerskolen har blitt en av de viktigste kanalene for å Shawn Kinnley(til høyre) instruerer Osamu (fra venstre) og Rumi fra Japan (Foto: Familien Mørland) Nederst: Marte Mørland under NM i teatersport 2003 (foto: T. Smestad). fortsatt å spre Johnstone-"metoden" til alle verdenshjørner. Sommerskolens krefter K. Johnstone underviser ikke lenger selv fast ved sommerskolen, men derimot hans elever Dennis Cahill (nåværende kunsterisk sjef ved teateret) og Shawn Kinley (mangeårig workshopholder over hele verden bl.a. Norge tidligere i år). Gjestekursholder i år var Tony Totino fra Oslo, som har lang fartstid fra Loose Moose og var elev av K. Johnstone fra 1970 frem til ca.1990. Alle regnes som internasjonale kapasiteter på impro. Det sier seg selv at undervisningen holder svært høy kvalitet og at utbyttet er betydelig. Sommerskolen fungerer ikke bare som faglig påfyll, men også internasjonalt kontaktskapende. Denne gangen var det 14 deltakere fra henholdsvis Japan, Tyskland, USA, Canada, Norge og Belgia. All undervisning og improvisasjons foregår på engelsk. Da er det bra at språk betyr så lite som det nå engang gjør. Faglig fokus og tette bånd Kurset varer i to uker med to fridager. Ellers er det undervisning 10-17 hver dag. Til slutt spiller alle deltakerne en "Micetro Impro"-forestilling for Loose Moose sitt publikum. Alle deltakerne bor på en universitetscampus litt utenfor Calgary sentrum og blir plukket opp med buss hver morgen. Bostandarden er rimelig grei med 2, 3 og 4-manns rom. Campus-blokken har også en diger takterasse med utsikt over Calgary hvor mye sosialt fant sted. Den tette timeplanen er krevende, engasjerende og skaper et tett fellesskap. Det faglige innholdet vil nok mange med impro-bakgrunn kjenne igjen. Ikke så og forstå at det oppleves som repetisjon - det er hardcore kunnskap rett fra kilden. Ingenting er bedre enn det. Loose Moose-tradisjonen er veldig opptatt av historiefortelling. Så også i år gikk det mye tid med til å dyrke frem grunnlaget for god historiefortelling på en teaterscene. Premissene for en god improvisert historie er jo som kjent mye av det samme som i vanlig teater basert på ferdige tekster. Punkter som ble et fokus i år var: utvise påpasselighet og grundighet i utvikling av plattformen for historien. Jo mer informasjon, jo mer å bygge på videre i scenen. forsøke å se hva historien egentlig forts siste side 8
Immaturus i New York! Studentteateret Immaturus er hjemme igjen etter tre vellykkede forestillinger i hjertet av New Yorks Manhattan. Selve reisen gikk greit. Vi har til sammen to regissører, sju skuespillere og to produsenter som tok fl y via London til New York. Vi bodde hele perioden på Jazz on the Park, et hostel i Upper West side. Ettersom den ene produsenten er fra New York hadde hun på forhånd ordnet med overnatting og teaterscene. Førpremiere i Sjømannskirken Vi fi kk bruke Ars Nova Theatre på dagtid for å øve, noe vi satte stor pris på, i tillegg til hjalp de oss med PR, teknisk utstyr og billettsalg. Vi fi kk også stor hjelp av Eirik Fluge, kulturadministrator ved Den Norske Sjømannskirken i New York. Han arrangerte en førpremiere på takterrassen til kirken der både kulturminister Valgerd Svarstad Haugland og kulturadministrasjonen fra det norske konsulatet i New York var til stede. Vi ble godt mottatt i kirken og det var en stor opplevelse for skuespillerne og resten av oss å ha et så prominent publikum. Kirken ga uttrykk for at den er åpne for videre samarbeid i fremtiden, også med andre teatergrupper. Det råder stor enighet blant både skuespillere, regissører og produsenter at vi ønsker å benytte oss av sjansen til å spille fl ere forestillinger i sjømannskirken! Vi spilte deretter to forestillinger på Ars nova Theater. Planen var å spille tre til fi re forestillinger, men problemer med å få nok publikum til forestillingene gjorde at vi valgte å kutte antallet. Forestillingene gikk veldig bra og vi fi kk god respons fra publikumet som kom. Vi hadde på forhånd delt ut fl yers på gaten og på kafeer og barer, men de fl este publikummerne hadde hørt om forestillingen via venner og familie av nordmenn som teatergruppen kjenner New York. Tvil, tro og mestring Det teaterfaglige utbyttet var stort for alle involverte. Fra en produsents synspunkt møtte jeg mange utfordringer og hindringer på veien, men helhetsinntrykket var absolutt veldig positivt! Det er en god følelse å gjennomføre et prosjekt som utenforstående til tider viste stor tvil til. Tanken på å sette opp et teaterstykke av en norsk dramatiker, med norske skuespillere i New York viste seg for mange å virke som en uoverkommelig oppgave. Men vi klarte det! I ettertid sitter vi alle igjen med en uforglemmelig opplevelse, og mange erfaringer rikere. Læringsutbyttet både med hensyn til kulturforskjeller og teaterfaget var stort. Jeg opplevde spesielt at amerikanerne vi jobbet med var profesjonelle og effektive i sitt yrke, og at det er mye å lære av hvordan de organiserer og jobber med en teaterforestilling. Som amatører på feltet fi kk vi et lite innblikk i hvordan det er å jobbe på et profesjonelt plan. Skuespillerne fi kk prøve hvordan det var å stå foran et amerikansk publikum og spille på et fremmed språk. Følelsen av å mestre også dette gjorde at skuespillerne vokste i troen på seg selv og sin evne til å uttrykke seg på en ukjent scene. Utfordringer og gleder Vi opplevde en del vanskeligheter, spesielt med hensyn til å få støtte til prosjektet, samt drive PR foran forestillingene. Vi opplevde fl ere ganger at vi falt mellom to stoler når det gjaldt de ulike støtteordningene. Det virker ikke som om det er vanlig at et amatørteater drar ut fra Norge, og de fl este støtteordningene er rettet mot profesjonell artister. Dette gjorde at de involverte måtte sponse deler av turen av egen lomme. Når det gjelder PR, så er det mye som foregår på forts siste side Immaturus i New York! Og Valgerd! (Foto: Immaturus) 9
Hva er nytt? Og hva blir gjort? Norsk kulturråds årskonferanse i Tromsø Jeg bare undres Norsk Kulturråd har avholdt sin årlige kulturkonferanse, denne gang i Tromsø. Temaet for årets konferanse var festivaler, både det kunstneriske innholdet og det politiske landskapet ble diskutert. HVORFOR FØLGES IKKE DETTE OPP I PRAKSIS? Hvorfor gis ikke frivillige organiasjoner bedre økonomiske rammer? Hvorfor blir ikke all den frivillige innsatsen verdsatt? Jeg bare undres Det må være en sammenheng mellom festmåltidet og det vi spiser hver dag, som Erik Bugge, leder av Kultursamarbeidet, så treffende sa det. Christin Sund Som en rød tråd gjennom hele konferansen var betydningen av den frivillige innsatsen. Uten frivillighet og trykk nedenfra ville det ikke vært mange festivaler i vårt langstrakte land. Den første som konstaterte dette var Valgerd Svarstad Haugland, som åpnet konferansen. Hun understrekte at frivilligheten var drivkraften i festivalene. Dette ble fulgt opp av politikerne under paneldebatten dag to. Tromsøs ordfører, Herman Kristoffersen (A) viste et stort kulturpolitisk engasjement og hevdet at festivalene ville dø dersom de frivillige ikke forble frivillige. Stortingsrepresentant Olemic Thommesen (H) var også opptatt av de frivilliges innsats, og at det var viktig å ta vare på deres lyst til å gjøre det og at det i større grad skulle fokuseres på å utvikle gode ideer. Statssekretær Yngve Slettholm (Krf) tok sågar til orde for å fryse bevillingene til institusjonene frivilligheten måtte prioriteres! Flotte ord som gir god gjenklang i øret, men som allikevel også gir en annen effekt, nemlig vond smak i munnnen. En av de mange festtalerne på årskonferansen i Tromsø, byens ordfører Herman Kristoffersen. (foto: Tromsø kommune) Ibsen skal statueres! Henrik Ibsen skal hedres med egne statuer i Oslo, nærmere bestemt Ibsens Peer Gynt fi gurer! - Oslo har Munch-museet og Vigelandsparken som er internasjonalt kjent. Henrik Ibsen er også internasjonalt kjent, men vi har få monumentale fremstillinger av hans verker. Det vil vi gjøre noe med, sier konsernsjef Ole Gunnar Selvaag i Selvaag Gruppen. - Vi vil sette ut et mangfold av skulpturer fra scener i hans kjente verk Peer Gynt Selvaag Gruppen inviterer billedhuggere i inn- og utland til å lage skulpturer fra Peer Gynt: Peer, Mor Aase, Solveig, Anitra, Bukken og Bøygen. Alle skal samles i den nye bydelen Løren i Oslo. - Dette er et initiativ som er til glede for byen og byens borgere. Med dette får vi en unik Ibsen-samling å være stolte over og en kulturarv å vise frem til de som besøker byen vår. Og ikke minst så er det med å sette bydelen Løren på kartet, sier ordfører Ditlev-Simonsen. Tre skulpturverk er allerede satt i bestilling. Disse skal settes ut i Ibsen-året 2006. Skulpturene lages av billedhuggerne Elena Engelsen/Per Ung, Jim Dine og Enzo Cucchi. En jury bestående av Peder Lund (Lund Fine Art), Kim Brandstrup (Galleri Brandstrup), Kirsten Kokkin (billedhugger), Vigdis Ystad (Senter for Ibsen-studier), Ellen Horn (skuespiller, Nationaltheatret) og Ole Gunnar Selvaag (Konsernsjef i Selvaag Gruppen) skal kåre vinnerne ut fra de beste utkastene. Den internasjonale skulpturkonkurransen utlyses i til sammen 14 land. Fristen for innlevering av utkast er 1. mars neste år. Volda har allerede sin Ibsenstatue. 10
International Amateur Theatre Director Course in 2004-2005. Reisebrev fra nordmenn i Litauen Norge sender hvert år to-fem studenter til Klaipeda i Litauen for å delta på ettårig, internasjonalt studium i regi for amatørteatret - et samarbeidsprogram gjennom IATA. Her er reisebrev fra årets fi re norske studenter: Her kommer nyheter fra Litauen! Vi har nå vært her i to måneder og gruppa er endelig fulltallig etter mye rot med visum fra Afrika. Den første tiden var vi nemlig kun fi re norske elever som ventet i spenning på når de to jentene fra Uganda og gutten fra Zimbabwe skulle komme. Vi ventet og ventet og sto fl ere ganger klare til en hjertelig velkomst, men ble skuffet gang på gang av nye problemer med byråkratiet. De ankom endelig etter måneder med brunostog kvikklunsj-snakking oss nordmenn imellom. Med de siste på plass, er vi nå totalt syv elever som stresser med å forberede eksamener i instruksjon, kropp, stemme, skuespill og regihistorie fram mot jul. Det er stor bredde erfaringsmessig på de i klassen innenfor teaterteori og praksis, men undervisningen favner om alle og sørger for en god blanding mellom praksis i skuespillerkunst og teaterinstruksjon. Helt konkret har dagene våre frem til nå sett slik ut: hver dag starter klokken 8.20 med kroppstrening. Hensikten med denne morgentreningen er å lære å kontrollere de slappe kroppene våre på en teaterscene og lære grunnteknikkene for nyårets fysiske trening: pantomime. Etter kroppstrening har vi en liten pause før vi starter med skuespillertrening. Her lærer vi å bruke alle sanser for å reagere organisk på omgivelsene rundt oss. Vi har diverse øvelser i grupper og lager små sketsjer alene. Videre i løpet av dagen har vi undervisning i instruksjon som består av praktisk jobbing med egenproduserte sketsjer. Her får vi prøve Synes du dette høres spennende ut? Du får både skuespiller- og regitrening på dette faget. Det er fysisk krevende, men du får studere under noen av Litauens fremste teaterregissører! Du kan lese mer på s. 6. bladet, og på www.teater.no. Krav: du må ha instruert for amatørteatret. Studiet gir 60 EU credits - tilsvarende ett norsk studieår. Lånekassen gir støtte til studiet. Søknadsfrist er 1. mai neste år. og feile i trygge omgivelser under kyndig veiledning. Akkurat nå holder vi på med San Diego av David Grieg, der vi er hverandres skuespillere og instruktører. Dette skal være vår juleeksamen i instruksjon hvor vi lager en forestilling på egenhånd fra en allerede skrevet tekst. Vi har også begynt med stemmetrening hvor målet er å fi nne vår naturlige stemme og utvikle den til scenemessig bruk. Treningen er basert på den georgianske skolen og innebærer mange fysiske øvelser. Ellers har vi hatt Litauisk språk på timeplanen som består av Litauisk til hus og restaurantbruk. Senere skal vi begynne med blant annet regihistorie, pantomime og vestlig dramaturgi. Skoledagen avsluttes klokken 17.30. Vi har funnet oss godt til rette i Litauen. Det er fl inke lærere på skolen, og vi er blitt tatt imot med åpne armer. Vi har allerede vært så heldige å få se en del av dette landet og er bestemt på å få oppleve mer i løpet av året. På kulturfronten er dette et rikt land, med stor teateraktivitet og fl ere spennende festivaler. I november vil vi bli tatt med på noen av disse, noe vi gleder oss til. Konklusjonen er den at vi har det bra her nede, og ser frem til resten av året i Klaipeda. Og for dere som har knoklet dere gjennom dette reisebrevet med bare et eneste spørsmål i hodet kan vi herved svare på dette for dere: ja! Det er billig øl. Mange hilsener fra Grith, Christina, Lina og Michael. 11
B-BLAD Sceneliv Norskteaterråd pb.9136 grønland 0133 Oslo Forts fra s. 8, løs elg lærer bort... Forts fra s. 9, Immaturus i New York.. handler om ( higher narrative ). Et premiss for handlingen som kan oppsummeres i 1-2 setninger. god dramatikk har mellommenneskelige relasjoner og følelser som grunnlag. Tydeliggjør relasjoner i scenen. Forsøk å være ekte i letningen etter dette. Circle of expectation - la historien bevege seg innenfor det forventede I tillegg til historiefortelling var det også e-n god del kontaktimpro og arbeid med scenisk tilstedeværelse generelt samt noe arbeid med maske. Det mest slående faglig sett er å se hvor rolig og naturlig Loose Mooseimprovisatørene arbeider i sine forestillinger. De fl este improvisatører bør få oppleve hvor lite mas og vitsemakeri impro egentlig trenger. Det betyr ikke at det komiske uteblir, snarere tvert i mot. Virkelige karakterer, tydelig relasjoner og tydelig historieutvikling skaper nettopp basis for komiske fortellinger. Samtidig hindrer det at improvisatørene jager etter morsomheter og ekstremiteter. Nils Petter Mørland under NM i teatersport på Lillehammer i år. (foto: T. Smestad) kulturfronten i New York og det er ikke lett å nå ut til folk. Dersom man ikke har noen lokalkjente som hjelper til vil jeg tro at både PR og andre praktiske oppgaver som å fi nne teaterscene og få tak i nødvendig utstyr til scenografi og lignende vil være enda vanskeligere. Ut fra dette vil jeg anbefale andre teatergrupper å søke på internasjonale festivaler, der de praktiske detaljene tas hånd om av arrangørene, og teatergruppen fullt og helt kan konsentrer seg som det kulturelle! Jeg vil imidlertid påpeke at dette har vært en opplevelse jeg tror ingen av de involverte kommer til å glemme, og jeg er gladelig ville arrangert en tur til New York igjen, dersom jeg hadde fått sjansen! Med vennlig hilsen, Therese Karlson Produsent, Studentteateret Immaturus Kom deg ut av landet! Generelt sett er var alt det faglige av svært høy kvalitet. Bortsett fra Tony Totino, har vi ingen med så høy kompetanse på impro her i landet. Kurset er inspirerende og spennende og vi kan anbefale alle som en å komme seg over sjøen. Kurset forutsetter grunnleggende kjennskap til improvisasjon. Sjekk ut www.loosemoose.com for å komme i kontakt med teateret og lese mer om sommerskolen. Med takk for reisestøtte fra Norsk Teaterråd Nils Petter og Marte Mørland Gladmelding fra IATA: Nytt Kultur og utdanningsfond Den internasjonale amatørteaterorganisasjonen AITA/IATA har sendt en gladmelding til alle sine medlemmer, herunder Norsk teaterråd. På deres siste møte ble det vedtatt å opprett et nytt fond for kultur og utdanning, kalt "Culture and education fund of AITA/ IATA asbl" Intensjonen med fondet er å gi økonomisk støtte til utdanningsprosjekt i medlemslandene. AITA/IATAmedlemmer (Teaterrådet) kan søke om støtte fra fondet, som har følgende retningslinjer: - prosjektet gjelder utdanning og/eller teater; - prosjektet må være relatert til offi sielle AITA/IATA arrangement, eller ellers ha sterke bånd til AITA/IATA og: - søknadsfrist for inneværende år var 1.desember, for neste år 1. juni og 1. november. Kontakt Teaterrådet hvis dere går med tanker om prosjekt som kan falle innenfor!