NOTAT Tromsø Kulturnæringsfond, vurdering av mulige økonomiske ringvirkninger Bedriftskompetanse VINN AS er blitt bedt av prosjektledelsen for Tromsø Kulturnæringsfond (TKNF) om å vurdere de mulige økonomiske og næringsmessige ringvirkningene av de foreliggende mål og planer for kulturnæringsfondet. Vår tilnærming Bedriftskompetanse VINN har i mange år vært tungt involvert i næringsutviklingsprosjekter i Nord-Norge. I de senere år har vi fått anledning til å arbeide særlig tett med aktører i kulturnæringen, og har gjennom dette vært involvert både i kommersiell utvikling av kulturvirksomheter og vurderinger av sektorens betydning. Våre vurderinger rundt TKNF er gjort med utgangspunkt i erfaringer og analyser som vi tidligere har gjort på dette området. Tre vesentlige forutsetninger Tilgang på talenter: Et vesentlig premiss for at målsetningene i fondet skal nås er at det er nok ideer, prosjekter og talenter med kommersielt potensial, til å skape den betydelige økningen i aktivitet som det legges opp til. Tromsøregionen har et bredt kulturtilbud til barn og unge. Gjennom alt fra Kulturskolen, Kulta, Tvibit, frivillig barne- og undomsarbeid, skolerevyer, rockeverksted, musikklinjen på Kongsbakken vgs, studietilbudene på det kunstfaglige fakultetet, amatørband, semi- og helprofesjonelle aktører, har regionen stimulert talenter innenfor de fleste områder av kultursektoren. Men i flere sammenhenger er det nettopp muligheten til å hjelpe disse talentene det siste trinnet opp på et profesjonelt nivå, som er etterlyst. Marked: For at fondet skal nå sine målsetninger er det en viktig forutsetning at det eksisterer et marked for å ta opp den økte omsetningen innenfor kultursektoren. Målsetningene medfører en sysselsettingsvekst på rundt 20 % innenfor kultursektoren og tilliggende bransjer, og en økt årlig omsetning på om lag 100 millioner kroner (utdypes nedenfor). Tromsømarkedet kan bare ta unna en liten andel av denne økningen, og dermed må en vesentlig andel av de økte inntektene hentes fra eksterne markeder. Målrettet utvikling: TKNF skal i hovedsak stimulere den kommeriselle utviklingen innenfor kulturnæringen. Målsetningene er ambisiøse, og ressursene må derfor settes inn på de områder som bidrar til reell styrking av konkurransekraften. Det betyr igjen at det må legges færrest mulige øvrige føringer på hvordan midlene kan benyttes.
Vurdering av de ulike delmålene Målsetning 1: Utløse til sammen 300 mill kroner til finansiering av utvikling i kulturnæring. Fondet skal etableres med et årlig tilskudd fra RDA-midlene på 30 mill kroner over fem år, til sammen 150 mill kroner. Det er en målsetning å oppnå tilsvarende finansiering fra andre kilder. To forhold er vurdert: A. Hva kan man få til av utvikling innenfor en årlig ramme på 30-60 mill kroner? B. Hvilke finansieringskilder kan tenkes for de øvrige 30 mill kr per år? A. Hva kan man få til av utvikling innenfor en årlig ramme på 30-60 mill kroner? Prosjektet presenterer et tentativt budsjett for utviklingsarbeidet (vedlegg 8) som fordeler utviklingsmidlene på 4 hovedområder: Innovasjon Kommersialisering Attraktivitet Infrastruktur/verdikjeder Satsningsområdene favner tiltak som både vil styrke enkeltaktører, kulturnæringen som helhet og samvirket med øvrige næringer/fagområder. Denne balansen er etter vår oppfatning vesentlig for å skape varige resultater. Mange eksisterende aktører, så vel som nye, er små og tilsvarende sårbare. Deres muligheter ligger i å kunne være del av et større, kompetent og utfyllende nettverk. I første fase vil det være naturlig at en relativt større andel av midlene går til å styrke eksisterende aktører, mens de helt nye prosjektene vil komme sterkere etter hvert. Bedriftskompetanse VINN har gjennom flere år arbeidet tett med en rekke av de etablerte kulturvirksomhetene, blant annet med utvikling av forretningspotensialet. En fellesnevner for disse virksomhetene er at de har et betydelig større kommersielt potensial enn de klarer å ta ut i dag. Problemet er at de mangler ressursene til å ta ut denne økonomiske merverdien. Gjennom å investere i utviklingstiltak som danner grunnlag for en tryggere økonomisk situasjon vil dette kunne endres, ved at de i mye større grad kan fokusere på egen utvikling. Man bør imidlertid så langt det er mulig unngå å begrense hvilke type tiltak midlene kan benyttes til. Utviklingsmidlene må kunne innrettes mot de typer aktivteter som gir reell kommersiell utvikling, eksempelvis produkt- og markedsutvikling. B. Hvilke finansieringskilder kan tenkes for de øvrige 30 mill kr per år? Slik vi oppfatter det er et av målene med etableringen av TKNF at fordeling av midler kobles med konkret kompetanse på utvikling av produkter, tjenester og aktører innenfor kulturnæringen, og at det skal sikres en god samordning av de tiltakene som iverksettes. Fylkeskommunen, kommunene og Innovasjon Norge har hittil vært de viktigste offentlige bidragsyterne til denne type utviklingsprosjekter. Når TKNF overtar denne rollen er det naturlig at de andre vrir bruken av sine midler i andre retninger. TKNF vil derfor i stor grad bli en erstatning for, og ikke et rent tillegg til dagens støtte- og tilskuddsordninger. Den 2
eksterne finansieringen må derfor finnes andre steder. Miljøer det er naturlig å søke seg inn mot er: Forskningsmiljøene. Norges Forskningsråd har blant annet sitt VRI-program (Virkemidler for regional FoU og Innovasjon), som også bør kunne favne innovasjon innenfor kulturområdet. Reiselivs- og destinasjonsutvikling. Kulturbasert reiselivsutvikling er et satsningsområde. Statlige støtte- og tilskuddsordninger av ulike slag. Internasjonale program (EU, Interreg-program og lignende). Ulike kommersielle kilder som ser verdi i utvikling av kultursektoren i regionen opp mot egne målsetninger. Andre program og satsingsområder fra bla Innovasjon Norge. (Bedriftsutviklingsmidler) Målsetning: Etablere investeringsfond Det foreslåtte investeringsfondet er en vesentlig faktor for å kunne realisere vekstmålene. Dette med grunnlag i at det fortsatt er liten erfaring (og kompetanse) med kommersielle satsninger innenfor kultursektoren. Størrelsen på fondet, 10 mill kr (+ ytterligere 20 mill i lånekapital), er etter vår oppfatning av beskjeden størrelse. Dette vil i hovedsak være kapital som kan benyttes til å gå inn med mindre eierandeler i kommersielle satsninger. Det må derfor forutsettes at det finnes øvrig investorkapital tilgjengelig. Det er gjennom de senere år etablert en rekke regionale investeringsfond, eksempelvis SNN Invest, TK Invest, KapNord og Origo. Dette har bidratt til at tilgangen på venturekapital i landsdelen er betydelig forbedret. Disse fondene har til sammen en så stor kapitalbase at det i seg selv ikke bør være noe hinder, verken for etablering av investeringsfondet eller for investering, i konkrete virksomheter. Det er imidlertid vesentlig å være klar over at man her vil konkurrere med stort sett alle tenkelige investeringsprospekter innenfor alle typer bransjer. For å nå opp i denne konkurransen må man fremvise både troverdige og overbevisende forretningsideer, samt sannsynligjøre konkurransedyktig forventet avkastning. Målsetning: Skape minimim 25 nye bedrifter, 25 nye produkter eller tjenester og 100 nye arbeidsplasser innen kultur Vi har valgt å gjøre vår vurdering med utgangspunkt i potensialet for nye arbeidsplasser. De to andre delmålene vil relativt naturlig følge etter dersom man lykkes med dette, fordi: På en rekke områder mangler regionen i dag nødvendige deler av de verdikjeder som skal støtte et kulturbasert talent til kommersiell suksess. Her er det rom for nye produkter, tjenester og virksomheter. Kulturbaserte virksomheter etableres ofte på én eller få personers talent og interesse. Stordriftsfordeler er i mindre grad avgjørende for lønnsom drift. Dette taler for etablering av flere mindre foretak, heller enn integrering i få og større virksomheter. 3
Vi forstår måltallene dit hen at det i løpet av femårsperioden skal bygges opp varig aktivitet som gir grunnlag for 100 årsverk. Noen av disse vil være av permanent art, mens andre vil være periodiske/prosjektrelaterte. 100 nye arbeidsplasser er en økning på 20 % i forhold til dagens tall. For å konkretisere dette har vi forsøkt å fordele måltallet ut på de områdene hvor den forventede sysselsettingsveksten vil kunne komme: Økt bemanning, kapasitet/kompetanse hos eksisterende etablerte aktører (som f.eks. festivalene, friteater, film- og musikkprodusenter) 20 Nye enkeltmannsforetak etablert på talent som i dag drives på amatørnivå 20 Økt bemanning i støtteappatatet rundt kulturvirksomheten (scene, lyd,lys, management, design) 20 Nye årsverk innenfor kulturbasert reiseliv 20 Prosjektstillinger, forskningsstillinger knyttet til utvikling av verdikjeder, kulturnæringen som helhet. Behovet vil også øke som følge av et mye høyere aktivitetsnivå 20 Totalt nye årsverk i et femårsperspektiv 100 Dersom en lykkes med en målrettet utnyttelse av midlene både i utviklings- og investeringsvirksomheten, er ikke dette et urealistisk scenario etter vår oppfatning. Må satse på eksport 100 nye årsverk medfører en samlet lønnskostnad på rundt 60 mill kroner. Medregnet øvrige kostnader og avkastaningskrav medfører dette en omsetningsøkning på 100-120 mill kroner. Bare en forsvinnende liten del av dette kan tas ut gjennom publikumsinntekter og økte offentlige bevilgninger i Tromsømarkedet. (Til sammenligning var den totale billettomsetningen på KulturHuset i Tromsø i 2008 på rundt 8,7 mill kr.) En vesentlig forutsetning for at målene om økt aktivitet skal kunne nås er derfor at man klarer å rette mesteparten av utviklingen inn mot eksport fra regionen. Dette kan skje i mange former; eksempelvis flere tilreisende til kulturarrangementene i regionen, mer turnévirksomhet med produksjoner gjort lokalt, ekstern etterspørsel etter kompetanse fra Tromsømiljøet, en større andel av omsetningen i form av produkter/tjenester som film, musikk, design og lignende. 4
Målsetning: Stimulere verdiskaping på 1 milliard kroner Bedriftskompetanse VINN har i flere sammenhenger analysert de økonomiske ringvirkningene av aktiviteter i kultursektoren. Dette har i hovedsak vært knyttet til betydningen av de større festivalene i Tromsø og Bodø. En av de tydelige konklusjonene fra disse analysene er at kulturarrangement som har kraft i seg til å tiltrekke seg publikum utenfra, gir svært betydelige ringvirkninger for det øvrige næringslivet i regionen: TIFF 06: For hver omsatt krone i festivalbilletter ble det brukt 3 kroner på andre varer/tjenester lokalt. Denne faktoren kunne vært enda høyere dersom en større del av den kompetansen TIFF har behov for hadde vært tilstede lokalt. Buktafesitvalen 08: Buktafestivalen tar selv ansvar for store deler av verdikjeden (også servering av mat og drikke), men festivalen bidrar til en omsetning hos andre aktører som er like stor som deres egen. En undersøkelse fra Sverige rundt 2004 viste at 85 % av de inntektene som kom inn gjennom kulturvirksomhet gikk videre til kjøp av varer og tjenester eksternt. Regnskapet til Filmpool Nord i Luleå viser at 75 % av deres omsetning går til kjøp av eksterne varer og tjenester. Hvis vi ser for oss at ringvirkningene vil øke gradvis i takt med at effektene av programmet vil komme, er ikke totale ringvirkninger på 1 mrd kroner uoppnåelig. Dersom vi sammenholder dette med omsetningstallene som er estimert ovenfor, må det oppnås en faktor på 2x egenomsetning for at målet skal nås. Vi har ovenfor også pekt på viktigheten av at programmet innrettes særlig mot produkter og tjenester som har et eksportpotensial, noe som bidrar til å øke denne faktoren. Sysselsettingseffekten Det er også naturlig å se på de øknomiske effektene av en sysselsettingsøkning på 100 årsverk. Tabellen viser at de direkte kommunale og fylkeskommunale skatteinntektene av en slik vekst vil være i overkant av 6 mill kroner per år. Videre viser tabellen at lokal etterspørsel etter varer og tjenester til privat konsum vil øke med i overkant av 8 mill kr pr år. Nye årsverk Brutto årslønn Prosentsats Inntektsskatt kommune 100 350 000 12,05 % 4 217 500 Inntektsskatt fylke 2,65 % 927 500 Abeidsgiveravgift *) 2,80 % 980 000 Sum regional skatteeffekt 35 000 000 6 125 000 Netto disponibel inntekt 60 % 21 000 000 Andel av inntekt brukt til forbruk lokalt 40 % 8 400 000 *) DA-midler, tilbakeført differanse på arb.avgift i N-N og Tromsø (7,9-5,1 %) 5
3 internasjonale suksesser Når en ser tilbake på de suksessene som er skapt i løpet av de siste årene, er det all grunn til å tro at man kan få til flere slike, nettopp ved å satse på kommersialisering og tilrettelegging i den øverste delen av amatørsjiktet. Vi gjennomførte i 2006 en kartlegging og analyse blant kulturaktører i Tromsø. Målet var å finne ut hva de hadde behov for av ressurser og kompetanse rundt seg for å kunne gjøre sitt kunstneriske talent til levebrød. Blant de viktigste konklusjonene var: Administrativ støtte (kompetanse) Ro til å kunne fokusere i den kunstneriske prosessen (likviditet) Hjelp til å nå ut til markedet (kompetanse og ressurser) Inntekstbringende aktiviteter også i fasene mellom egen prosjekter Ut fra dette vil det bli en viktig oppgave for TKNP å utvikle og sikre tilgang til gode distribusjonskanaler for kulturaktørene i regionen, både nasjonalt og internasjonalt. Målsetning: Gjøre eksisterende aktører mer robuste Basert på vår erfaring, ser vi at summen av de satsningsområdene og tiltakene som skisserers i prosjektplanene vil bidra til å gjøre også de eksisterende aktørene mer robuste. Det er imidlertid svært vesentlig at de ressursene som stilles til rådighet, og de aktivitetene som igangsettes, er innrettet for å løse aktørenes reelle utfordringer. I dag opplever en ofte det motsatte, at tiltakene i stor grad må tilpasses de stramme rammene som virkemidelordningene jobber innenfor. Målsetning: Være en motor for nyskapning og magnet for talenter Det har i flere år foregått en bred diskusjon om hva som gjør en region attraktiv for kreativ og kompetent arbeidskraft. Diskusjonen har også vært konkretisert på et nordnorsk nivå, blant annet gjennom to av SpareBank 1 Nord-Norges Arenabilag: Kultur og Næring i 2005 og Det attraktive Nord-Norge i 2006. Noen av konklusjonene fra disse er: Et rikt og variert kulturliv er i seg selv en viktig faktor for å tiltrekke seg unge, kompetente mennesker. Kreative og kompetente mennesker søker til miljøer hvor de møter den samme type mennesker. En målrettet satsning på utvikling av kulturnæringen i Tromsø vil også bidra til bedre tilgang på kompetanse og talenter innenfor andre fag- og næringsgrener. Tromsø, februar 2008 Bedriftskompetanse VINN AS Stein Windfeldt Senior rådgiver 6