Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Lillehammer 27.11.14 Ingvild Bø, spesialist i revmatologisk fysioterapi
Begrepsavklaring Fysisk aktivitet = all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulaturen som resulterer i vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå (Bouchard 1994) Trening/Øvelser = planlagt, strukturert og repeterte kroppsbevegelser utført for å forbedre eller vedlikeholde en eller flere komponenter av fysisk form (US Dep of Healt and Human Services 1996)
Generelle anbefalinger fysisk aktivitet
Generelle anbefalinger trening
Helsegevinst Fysisk aktivitet - helsegevinst 30 min dagligmoderat intensitet 60 min daglighøyere intensitet Mer enn 60 min daglig - liten ytterligere helsegevinst, en viss risiko Lav Middels Høy
Effekter av regelmessig FA Forebygger utviklingen av Hjerte-karsykdom Høyt blodtrykk Diabetes type 2 Overvekt Tykktarmskreft og brystkreft Forbedrer Mental helse Søvnkvaliteten Forebygger funksjonssvikt og fall, samt opprettholder helse og velvære
Den gode trekanten Fysisk form Sosialt liv Psykisk velvære 7
Hvorfor være fysisk aktiv og trene ved revmatiske sykdommer? Begrense konsekvenser av sykdom, og redusere risikoen for tilleggssykdommer Redusere risiko for hjertekarsykdommer Fungere best mulig
Hjerte- karsykdom Forskning viser at pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom har betydelig økt risiko for HK- sykdom sammenlignet med den generelle befolkning.
Fysisk aktivitetsnivå ved revmatisk sykdom Undersøkelser viser at personer med revmatisk sykdom er mindre aktive, og aktive med mindre intensitet enn den generelle befolkning dette resulterer i redusert styrke og kondisjon sammenlignet med jevnaldrede friske
Fysisk aktivitet og kardiovaskulær risiko Fysisk inaktive RA- pasienter har en signifikant dårligere CVD risikoprofil sammenlignet med fysisk aktive pasienter ( Melsios 2009 )
Paradigmeskifte FRA: Trening kan gi smerte og øke sykdomsaktivitet Lite / ingen trening anbefalt - kun mobilitetstrening TIL: Trening er helsefremmende Aktiv tilnærming Trening anbefales
Fysisk aktivitet og trening ved revmatisk sykdom Forskning viser at moderat intensiv trening ved revmatisk sykdom gir bedre styrke og kondisjon uten at smerte, sykdomsaktivitet eller leddødeleggelse øker - det skal utøves forsiktighet ved store ødeleggelser i ledd, reduserte/ ødelagte sener og proteser
Hva slags trening Utholdenhet Styrke Mobilitet Trening som for friske, MEN: starte med lavere dosering, forsiktig progresjon
Mulighetene er mange! Inflammtoriske revmatiske Ingvild Bø sykdommer 27.11.14 2013-14 15
Dosering Intensitet Frekvens Tid Restitusjon
Ubehag i forbindelse med trening Noe økt smerte under og/eller etter trening trene med tolerert smerte Treningsverk/ stølhet naturlig Generell regel: Medfører treningen ØKT LEDDHEVELSE, bør en REDUSERE treningsbelastningen / intensiteten noe 24- timers regel 17
Fysioterapi Henvise til fysioterapeut for kartlegging og evt oppfølging ved behov; - ny sykdom - redusert aktivitetsnivå ift gen.anbef. - nedsatt fysisk funksjon - nedsatt fysisk form - utmattelse( fatigue) - smerteproblematikk
Utmattelse og smerter Forskning viser at riktig dosert trening er positivt vesentlig med kartlegging, informasjon, belastning, restitusjon og progresjon
Inflammasjon og trening Forskning viser: Utholdenhetstrening har en anti-inflammatorisk effekt hos friske, og hos pasienter med lavgradig inflammatorisk sykdom som hjertesykdom og metabolsk syndrom. God fysisk form er assosiert med lav systemisk inflammasjon hos voksne uten inflammatorisk sykdom Trening har pos.effekt på inflammasjonsmarkører Forskning pågår
Dagens behandlingsfilosofi Tidlig diagnostisering Offensiv, tidlig medikamentell behandling Systematisk oppfølging og registrering/ måling av sykdomsaktivitet Fysisk aktivitet og trening;! Trening anbefales som en del av behandlingen ved revmatiske sykdommer ( internasjonal konsensus) Funksjonsbevarende tiltak- arbeidsliv
Hva sier vi til pasientene våre Trening er viktig for å begrense konsekvenser og redusere risiko for komorbiditet Dosering vesentlig for å oppnå kardiovaskulær effekt og bedring i styrke Veiledning og oppfølging av fysioterapeut viktig og nødvendig i perioder
Viktig i revmahverdagen : Tverrfaglig tilnærming for våre pasienter Intervensjonene skal være kunnskapsbaserte Gode intervensjoner avhengig av oppdatert tverrfaglig personell Faglig spisskompetanse nødvendig for å møte pasientene med den beste behandlingen Fysioterapeutene har spisskompetanse undersøkelse/ kartlegging av funksjon, og på fysisk aktivitet og trening ift aktuell patologi og sykdomsaktivitet
Oppsummering Fysisk aktivitet og trening: har bare positive helseeffekter begrenser negative konsekvenser av sykdom og evt medikamentbruk reduserer fare for tilleggsykdommer GODT for kropp og sjel både for frisk og syk!!
MOTIVASJON!! Inflammatoriske revmatiske sykdommer 2013-14
Referanser: Aktivitetshåndboken: fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Helsedirektoratet (2009) Klinisk revmatologi. ERGO/FYS, 2.utgave, 1.opplag Munksgaard Danmark, København 2011 Kåre Birger Hagen, Hanne Dagfinrud, Rikke Helene Moe, Nina Østerås, Ingvild Kjeken, Margreth Grotle og Geir Smedslund ( 2012 ) : Exercise therapy for bone and muscle heath: An overview of systematic reviews Athan Baillet, Nadine Zeboulon, Laure Gossec, Christophe combescure, Louis- Antoine Bodin, Robert Juvin, Maxime Dougados, and Philippe Gaudin 8 2010 ); Efficacy of Cardiorespiratory Aerobic Exercise in Rheumatoid Arthritis; Meta-Analysys of RCT ( Sveaas SH, Berg IJ, ProvanSA, Semb AG, Hagen KB, Vøllestad N, Fongen C, Olsen IC, Michelsen A, Ueland T, Aukrust P, Kvien TK, Dagfinrug H ( 2014 ): Efficacy of high intensity exercise on disease activity and cardiovascular risk in active axial spondylarthritis Kjeken,I., Bø,I., et al. ( 2012). A three-week multidiciplinary in-patient rehabilitation program had positive long-term effects in patients with ankylosing spondylitis. Anbefalinger og retningslinjer innen revmatologi ( NKRR:no)