NORGES OFFISIEE STATISTI X. SUNNHETSTISTANDEN OG M EDISI NAFORHODENE 0. ÅRGANG Rapport sur ïétat santare et médcal pour l'année 0!!!?? ANNÉE UTGITT AV STATISTIS SENTRAYRÅ OSO I OMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.
For ene se Norges Offselle Statstkk, rekke III.» 0» IV.» 0» V.»» VI. For et» VII, nr..»» VII,».»» VII,» 0.» 0» VII,».»» VII,».»» VII,».»» VIII,».»» VIII,».»» VIII,».»» VIII,».»» VIII,».»» VIII,».»» VIII,».» 0» IX,».».» IX,» 0.»» IX,».»» IX,».»» IX,» 0.»» IX,».»» IX,».»» IX.».»» IX.».»» X.». GRØNDAH & SØNS OTRYERI. OSO
Forord. I Medsnalberetnngen for 0 er dødelgheten og sykelgheten av en rekke sykdommer noe mer utførlg behandlet. Ellers er beretnngen utarbedet på samme måte som de foregående. I denne publkasjon er foruten oppgavene for 0 tatt nn sammendragstabeller for femet 0 lkhet med de oppgaver som ble offentlggjort medsnalberetnngen for. Resultatene av mer nngående undersøkelser av dødelghetsforholdene landet omkrng folketellngen 0, er trykt «Medsnalstatstkken» for og «Folkemengdens bevegelse». Statstsk Sentralbyrå, Oslo. desember. Gunnar Jahn. Jule E. acker.
Innhold. Innlednng* Sde. ægedstrkter og medsnalpersonae. Sykehus, sanatorer, tuberkulosehemer og andre anstalter under medsnalvesenet. Gamlehemer, barnehemer, offentlge varmbad m. v. Vaksnasjon k. Rettsmedsnske forretnnger,. Den samlede dødelghet 0. Overskt over de vktgste dødssaker 0. Dødssaker første leve. Dødelgheten av tuberkulose 0. Dødelgheten av bronktt og lungebetennelse 0. Dødelgheten av kreft. Dødelgheten av apopleks og sykdommer srkulasjonsorganene. Dødelgheten av pernsøs anem. Dødelgheten av dabetes. Meldte tlfelle av epdemske sykdommer. Meldte tlfelle av tuberkulose. Meldte tlfelle av venerske sykdommer. Spedalskhet. Fødsler, dødsfall på barselseng, obstetrsske operasjoner m. m Résumé en franças Tabellen Tabell. ægedstrkter og medsnalpersonae ved utgangen av 0». Sykeplasser og behandlede syke på sykehusene 0». Sykeplasser og behandlede tuberkuløse på sanatorer og tuberkulosehemer og kysthosptaler 0 0». Dødsfall med kjent dødssak fordelt etter fylker 0». Dødsfall med kjent dødssak fordelt etter de dødes alder og kjønn 0». Dødsfall av tuberkulose de forskjellge aldersgrupper 0. ygder og byer hvert fylke». Tlfelle av epdemske sykdommer meldt av lægene 0. ygder og byer hvert fylke.^».. Tlfelle av epdemske sykdommer meldt av lægene bygdene etter måned 0». Tlfelle av epdemske sykdommer meldt av lægene byene etter måned 0.» 0. Meldte tlfelle av tuberkuløse sykdommer 0 etter utdrag av tuberkuloseprotokollene sendt nn fra byer og herreder. 0». Fødsler meldt av jordmødre og læger 0
Table des matères. Texte, Pages. Nombre de sectons et personnels médcaux. Établssements médcaux. Établssements des vellards et des enfants, des bans chaud publcs etc. Vaccnaton. Examens médcolégaux. Mortalté générale en 0. es causes de décès les plus mportantes 0. Causes de décès pendant la premère année. Mortalté de tuberculose 0. Mortalté de bronchte et pneumone 0. Mortalté de cancer. Mortalté d'apoplexe et de malades de l'apparel crculatore.. Mortalté d'anéme pernceuse. Mortalté de dabète sucré. Cas déclarés de malades épdémques. Cas déclarés de tuberculose. Cas déclarés de malades vénérennes. èpre. Nombre de nassances, mortalté puerpérale, opératons obstétrcales etc Résumé en franças Tableaux. Tableau. Sectons et personnels médcaux à la fn de 0. Nombre des lts et des malades sognés aux hôptaux en 0.. Nombre des lts et des malades souffrant de tuberculose sognés aux sanatorums, aux hôptaux martmes et aux masons de tuberculeux en 0 0. Causes de décès par préfecture 0. Causes de décès par âge et sexe 0.... Décès de tuberculose par âge et préfecture 0. Cas des malades épdémques déclarés par les médecns, réparts par préfecture en 0. Cas des malades épdémques déclarés par les médecns dans les dstrcts ruraux par mos en 0. Cas des malades épdémques déclarés par les médecns dans les vlles par mos en 0 0. Cas des malades tuberculeuses déclarés d'après les regstres des commssons de santé publque 0 0. Nassances déclarées par les sagesfemmes et les médecns 0
. ægedstrkter og medsnalpersonale. Sectons et personnels médcaux. I tabell tabellavdelngen er gtt en overskt over landets nndelng lægedstrkter og over tallet på læger, tannlæger, jordmødre, sykepleersker utenfor anstalter, apotek og eksamnert apotekpersonale. Rket var ved utgangen av 0 delt lægedstrkter, herav bylægedstrkter. I løpet av et er det kke foretatt noen forandrnger lægedstrktene. I medsnalberetnngen for fnner en oppgave over arealet og folketallet pr.. desember 0 de enkelte lægedstrkter. I «Norges nndelng. jul» er senere forandrnger nndelngen kommet med. Foruten de lægedstrkter var det dstrktslægestllng uten fast dstrkt Fnnmark. Ved utgangen av 0 var det ansatt fylkeslæge alle fylker. Alle fylkeslægene var samtdg dstrktslæger. I alle lægedstrkter var den offentlge læge ordfører helserådet unntatt Fåberg dstrkt, hvor dstrktlægen er helserådsordfører Fåberg herred, mens det er ansatt særsklte ordførere for Østre og Vestre Gausdal. Det ble 0 uteksamnert 0 nye læger, hvorav 0 kvnner, læger døde 0, så nettotlgangen et var. Tallet på autorserte læger var ved utgangen av 0, hvorav kvnner. læger var bosatt Norge. Av tannlæger ble det 0 uteksamnert, hvorav kvnner. mannlge tannlæger døde 0. Tallet på tannlæger ved utgangen av 0 var, hvorav kvnner. Av dsse hadde kjent bopel her landet. Etter de offentlge lægers oppgaver var det ved utgangen av 0 alt praktserende jordmødre landet. Det ble ets løp uteksamnert nye jordmødre, ved jordmorskolen Oslo og ved jordmorskolen ergen. Etter de oppgaver som er kommet nn, var det ved utgangen av 0 utdannede sykepleersker beskjeftget utenfor sykehusene. Ved utgangen av 0 var apotek og flalapotek vrksomhet. Alle apotek rstansund brente under krgen, men de etablerte seg provsorsk godt belggende strøk ved kaen. Det tredje apotek fkk tllatelse tl å slutte etter brannen, da det det sste hadde hatt lten søknng. Flalapoteket Hemnesberget er foreløpg kke gjenopprettet etter ødeleggelsen. Det eksamnerte personale ved apotekene var etter de offentlge lægers oppgaver. 0 kanddater underkastet seg apoteker eksamen 0, hvorav kvnner.
0. Sykehus, sanatorer, tuberkulosehemer og andre anstalter under medsnalvesenet. Etablssements médcaux. Etter de offentlge lægers medsnalberetnnger fantes det ved utgangen av 0 følgende anstalter tl plee av legemlg og åndelg syke: Anstalter Alm. sykehus, klnkker og sykestuer f Sanatorer Anstalter Tub.hem for tl kur lungetub og plee < ysthosptaler.. av tuberkuløse Sykehus for hud og krur ( gsk tub Fødselsklnkker og fødehem Hosptaler for spedalske... uranstalter for alkoholkere Snnssykeasyler Pleehem for snnssyke...»» epleptkere..»» åndssvake... I ajt l II 0 0 0 0 0 Staten > 0 0 0 0 0 0 Fylket Herav drves av: ommunen ^ 0 Fylket og kommunen Prvate s II 0 0 0 Oppgavene tabellen på neste sde over tallet på senger ved de forskjellge anstalter de senere gr et blde av utvklngen. Under a l m n n e l g e s y k e h u s er tatt med alle offentlge og prvate sykehus, klnkker og sykestuer som for den overveende del er bestemt for medsnske og krurgske pasenter og tl solasjon av epdemske og venerske sykdommer. av de almnnelge sykehus var kombnert med tuberkulose hem. Dsse teller derfor også med under antallet av tuberkuloseanstalter. Av tuberkuloseanstalter var det sanatorer med senger og tuberkulosehemer med senger, tlsammen 0 senger, vesentlg tl forplenng av lungetuberkuløse pasenter. Dessuten var det kysthosptaler med plasser og sykehus for hud og krurgsk tuberkulose med 0 plasser tl behandlng av skrofulose og krurgsk tuberkulose. Foruten sykeplassene på dsse rene tuberkuloseanstalter var senger på almnnelge sykehus reservert tuberkuløse pasenter. Ved utgangen av 0 rådde landet altså over 0 plasser for tuberkuløse. Det er også tatt mot tuberkuløse pasenter på mange av de almnnelge sykehus, uten at dsse sykehusene har oppgtt å ha noen spesell avdelng eller reserverte sengeplasser for den slags pasenter.
0 Ved utgangen ay et ff «s. l Pleehem for M & GQ 0 0 0 0 0 0 0 0 00 0 0 0 0 0 0 0 Antall senger. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0... 0. 0...0..... 0.. Antall senger pr. 00000.......0.0.......0.0.0...0.......0..0......0....................0.0 nnbyggere... 0.. 0. 0. 00. 0. 0. 0. 0. 0. 0..........0 0. 0.0 0. 0...0.............0.0.............0. 0 var fødselsklnkker og fødehemer vrksomhet: vnneklnkkene Oslo og ergen, som begge tlhører staten og er forbundet med jordmorskoler, Oslo kommunale kvnneklnkk Oslo, E. C. Dahls Stftelse Trondhem, og mndre fødehemer og fødeklnkker. Dessuten fantes ved en del av de større sykehus speselle fødselsavdelnger, som er regnet med sengeantallet på de almnnelge sykehus. Ved de kvnneklnkkene Oslo og ved kvnneklnkken ergen, var det speselle avdelnger for kvnnesykdommer. rgshandlngene ven 0 førte tl en del forandrnger ved enkelte sykehus. Ved utgangen av fantes det landet 00 almnnelge sykehus, klnkker og sykestuer med alt 0 senger, mens de tlsvarende tall ved utgangen av 0 var sykehus med 0 senger. Antall tuberkulosehemer er gått ned med tl med en tlsvarende nedgang antall senger på.
0 De nevnte forandrnger skyldes for en del krgsskader og for en del rekvssjoner av de tyske myndgheter. I det følgende skal en nevne de forandrnger som har funnet sted ved de enkelte sykehus. Oslo: 00 plasser på reservelasarettet på Ulle vals veens skole og plasser på Malmøkalven er kke tatt med sykehusets oppgaver for 0. Ved krgsutbruddet var det fullt belegg på Rheumatsmesykehuset med 0 pasenter alt. av dsse ble evakuert, og belegget var en td nede 00 pasenter. Fra. aprl tl. jul sto to etasjer av sykehuset tl dspossjon for Akers sykehus, men ved utgangen av et hadde sykehuset gjen almnnelg belegg med reumatske syke. Østfold fylke: Ved Østfold sykehus Fredrkstad har det på grunn av krsen vært en del oppsgelser av personalet, og sykehuset har bare hatt halvt belegg. Akershus fylke: Akers sykehus ble aprl overtatt av den tyske Wehrmacht og pasentene ble ført over tl Rheumatsmesykehuset, hvor en holdt tl tl. jul, da sykehuset flyttet tl erg skole og etablerte seg med 0 senger, herav bare 0 for tuberkulose. Hedmark fylke: Hamar kommunale sykehus fungerte som feltlasarett og etappesykehus under felttoget Norge. Senere ble sykehuset benyttet som krurgsk sykehus for tyskerne. Fra. august 0 har det tyske santet etter overenskomst med kommunen rett tl å dsponere av sykehusets plasser. Ved Tynset sykehus ble de tuberkulose pasenter skrevet ut ltt etter ltt og plassene ble benyttet tl medsnske og krurgske pasenter. Fra oktober 0 er tuberkuloseavdelngen helt nedlagt. øten kommunale sykehus ble benyttet som feltlasarett fra. jun tl 0. jun og behandlet alt 0 soldater. Tolga og Os sykehus med lede bygnnger nærheten, tls. 00 senger, ble benyttet som krgslasarett, men gkk fra sommeren 0 av over tl vanlg drft. Røde ors sykehus ongsvnger var fra. aprl tl. ma nnredet med senger for å ta mot sede soldater, både norske og tyske. Ved SørOdal sykehus var plasser rekvrert av de tyske myndgheter ved ets utgang. Opland fylke: Under krgen var Gjøvk felleskommunale sykehus krgssykehus, og alle svle pasenter ble enten ført over tl et provsorsk sykehus på ondela eller sendt hem. Fødeavdelngen ved Opland fylkessykehus på llehammer ble flyttet tl Weses pensjonat. Det felles kommunale sykehus på Gjøvk fkk ny røntgenavdelng som ble tatt bruk den. aprl. Søndre and sykehus er løpet av et utvdet med nye sengeplasser, det det gamle røntgenrom er nnredet tl sykerom. uskerud fylke: Ombyggngen av Drammen kommunale sykehus ble ferdg. januar 0, og derved er sengetallet økt med 0 plasser. 0 plasser brukes mdlertd tl Ortskrankenstube for tyske soldater. ongsberg tuberkulosen jern evakuerte da krgen brøt ut og har senere kke vært drft 0. Vestfold fylke: Marnens sykehus Horten evakuerte tl Åsgden
0 Åsgdstrand fra. aprl tl. oktober 0. Den første td var det delvs krgslasarett. Fra. oktober flyttet sykehuset tlbake tl Horten, Skppergt., og drves no av Staten som svlt, vesentlg krurgsk sykehus. Horten tuberkulosehjem ble evakuert da krgen brøt ut, og da behovet for dette sykehus var lte, blr det kke åpnet gjen før ven. Telemark fylke: Det utherske sykehus Porsgrunn er ved ombyggng bltt utvdet tl senger. VestAgder fylke : rstansand kommunale sykehus evakuerte. aprl med den krurgske avdelng tl Solvang lysnsttutt og med den medsnske avdelng tl ongsgd tuberkulosejjem. Pasentene på Solvang ble sendt hem, og dette sykehus sto fremdeles tomt ved utgangen av et. Pasentene fra ongsgd tuberkulosen jern ble ført tl Homstean bedehus Øvrebø.. aprl flyttet den krurgske avdelng tlbake tl rstansand og den. ma den medsnske. Men begge avdelnger deler no den nye betongbygnng, og de to gamle trehus som før var ndremedsnsk og epdemsk avdelng blr no bare brukt tl oppegående pasenter og tl sykehusets personale. På denne måten har sykehuset 0 plasser færre enn foregående. St. Josef s hosptal, rstansand ble 0. aprl rekvrert av de tyske mltære myndgheter.. jun ble av sykehusets 0 senger gtt tlbake tl norske pa'senter. Farsund sykehus evakuerte alle pasenter som kunde flyttes tl et reservesykehus som om ven var nnredet vås ungdomskole. æger og sykepleersker arbedet fremdeles byen, og her ble pasentene tatt mot og undersøkt og behandlet men deretter snarest overflyttet tl vås. Først. ma ble de sste pasenter flyttet tlbake tl byen. Mandal kommunale sykehus er et bltt fullt modernsert, men enno kke utvdet. Rogaland fylke : Rogaland fylkessykehus Stavanger har fra. januar 0 f ått ny ndremedsnsk avdelng med 0 senger og epdemavdelng. Sykehusets de etasje er omnnredet og tatt bruk som sykerom, mens personalet som benyttet dsse er flyttet nn ny søsterhem. Fra medo aprl dsponerer tyskerne tl krgslasarett 0 av sykehusets senger. Ved Stavanger kommunale sykehus benyttes kke dje etasje med 0 senger av hensyn tl pasentenes skkerhet. I tden lke etter nvasjonen benyttet en heller kke nen etasje, men den er senere tatt bruk gjen. Ved Haugesund kommunale sykehus ble etasjer og kjelleretasjen den store nye sykehusbygnng tatt bruk februar. Denne bygnng har stått ufullført sden. Den gamle pleeavdelng ble revet om høsten. På denne måten har sykehuset fått flere plasser. Høyland tuberkulosen jern er utvdet med plasser og modernsert. Hordaland fylke : I løpet av et er den ene av barakkebygnngene ved Odda epdemlasarett bltt så forfallen at den kke mer kan benyttes. Dette var opprnnelg en transportabel barakke beregnet på ^krgsbruk og oppført. Sykehuset har derfor bare plasser. Voss prvate sykehus brente ned etter å være truffet av en brannbombe den. aprl. Ved utgangen av 0 var pasentene plasert på Voss kommunale sykehus etter å ha vært en td på
00 jørkeld tuberkulosen jern. jørkelds pasenter var evakuert, men var ved ets utgang kommet tlbake. ergen : ke etter. aprl lede det tyske santet 0 senger på Haukeland sykehus. Senere er tallet redusert tl 0. Ved eksplosjonen på Marneholmen den. ma ble alle vnduene Florda klnkk ødelagt. Sden er sykehuset rekvrert av de tyske myndgheter. St. Francscus klnkk Store Parkve var lukket fra. ma tl. jul, men er senere åpnet som klnkk for øre, neseog halspasenter. St. Francscus hosptal Nygdsgaten ble tatt bruk som øyenklnkk den 0. september. ergens dakonssehjems klnkk flyttet den. aprl nn sn nye bygnng på Haralds plass. Sengetallet er derved økt tl 0. Den gamle klnkk Fossvnkelgaten er led og tatt bruk som pleehem. Den. aprl ble Røde ors klnkks nventar, nstrumentarum og betjenng rekvrert av de tyske myndgheter, og alt ble flyttet tl Grønnest ølen skole Fana hvor det ble opprettet et provsorsk sykehus for det tyske mltær. Senere har Røde ors klnkk kke vært bruk, utsatt som den er. Sogn og Fjordane fylke: Høyanger sykehus er utvdet med 0 senger, det 0 senger på gamlehemen brukes som anneks tl sykehuset. avk helsehem er utvdet og modernsert og kan no ta pasenter. Gloppen tuberkulosen jern er omnnredet og har no senger + ekstrasenger. Møre og Romsdal fylke: I ma ble det truffet avtale mellom fylkessykehuset og St. Carolus hosptal om at fylkessykehuset skulde få dsponere over de ledge plasser ved St. Carolus, som regel plasser. Ved Rekner sanatorum ble den gamle hovedbygnng med 0 plasser truffet av brannbomber og brente helt ned den. aprl. Pasentene var en td evakuert t! Fuglset skole lke utenfor byen, og flyttet jul tlbake tl Reknes barnesanatorum som ble nnredet for voksne pasenter. I oktober ble Symra barnehjems hus led og tatt bruk for tuberkuløse, herav voksne og barn. Molde urbads klnkk på plasser ble løpet av et godkjent av Medsnaldrektøren, og mottar ndremedsnske og krurgske pasenter foruten fyskalske. lnkken var stengt ved sskftet. SørTrøndelag fylke: Den. aprl ble Rngvål sanatorum,. Strnda sykehus, Orkdal sjukehus, Røros sykehus, Rennebu tuberkulosen jern og Opdal sykehus delvs evakuert for å kunne motta norske sede soldater. Alle dsse anstalter var ordnær drft gjen ved utgangen av et. Ved Trondhem sykehus ble ca. 00 plasser rekvrert av de tyske myndgheter. Ved St. Elsabeths hosptal er. og. avd. på tlsammen plasser rekvrert. Røde ors klnkk er delvs rekvrert, det de tyske myndgheter dsponerer av de 00 plasser som sykehuset r over. Tlfredshet sykehus er rekvrert tl kaserne for tyskerne. Sykehuset holder tl Fredly ungdomskole utenfor byen, hvor også Trondhem sykehus har måttet ordne seg med et mdlertdg reservesykehus på plasser. Rngvål sanatorum er fra. jul 0 utvdet med plasser tl. NordTrøndelag fylke: Innherred sykehus's nye bygnng er
0 no delvs ferdg slk at etasjer og halve kjelleren er tatt bruk med alt senger, av de planlagte 0. Ved Namdal sykehus er nytt lasarett på 0 senger tatt bruk utpå ettersommeren. Ved Meråker sykehjem er den nybygde almnnelge avdelng tatt bruk løpet av et. Derved har sykehuset fått alt nye plasser, herav på tuberkuloseavdelngen. Nordland fylke: odø sykehus ble skadet av bomber og brann den. ma. Pasenter, betjenng og nventar ble flyttet tl Rønvk asyl, hvor sykehuset dsponerte 0 senger fra. ma tl. november. Sykehuset ble restaurert på utrolg kort td, slk at tlbakeflyttngen kunde fnne sted allerede. november. odø epdemlasarett ble bombet under krgen, og etter at det var reparert ble det tatt tl skole, mens lasarettet ved ets utgang holder tl Hernes tuberkulosen jern som var bltt evakuert. Stokmarknes sykehus brente helt ned den. desember, men funksjonærbolgen ble reddet, og pasentene ble overført dt og bygnngen ble nnredet som et provsorsk sykehus. Ved Gravdal sykehus ble tuberkuloseavdelngen evakuert ved krgens begynnelse, og ved ets utgang var det kke noen tuberkuloseavdelng ved sykehuset. Mosjøen og Vefsn sykehus har vært helt rekvrert av tyskerne sden medo ma. En provsorsk sykestue på senger er opprettet. Fauske sykehus ble led av det tyske santet fra. jun tl mdten av oktober. earn sykestue var kke drft hele Iste kvartal 0 på grunn av mangel på sykepleerske. jørkåsen grtvers sykestue var under krgen utvdet tl 0 plasser og behandlet tyske og allerte soldater. Nesna sykestue er rekvrert av tyskerne og Hemnesbergets sykestue brente ned begynnelsen av ma. En ny sykestue på senger ble åpnet på Rødøy den. ma. Ved Vensmoen sanatorum brente barnesanatoret ned under krgen. Sanatoret har derfor færre plasser enn et før. rannsaken er ukjent. Troms f y l k e: Ved Troms og Tromsø sykehus er ny røntgenavdelng bltt nnredet kjelleren. Derved er sengetallet økt med. Epdembygnngen er overlatt tl Statens akterologske aboratorum, mens de tyske mltære har dsponert 0 plasser ved den krurgske avdelng. Ved Harstad og Troms sykehus dsponerer den tyske vernemakt 0 senger, som hvs de kke benyttes dog kan brukes av sykehusets egne pasenter. Ved St. Elsabeths hosptal Tromsø har de tyske mltære myndgheter fra. desember rekvrert hele Iste etasje med 0 senger av sykehusets 0. Harstad lasarett ble et ombygd og var kke ferdg ved ets utgang, men det kan motta en del pasenter. St. Elsabeths hosptal Harstad ble skadet ved bombenedslag nærheten ma måned. Fra. jul var skaden utbedret slk at sykehuset kunde ta mot pasenter og etter hvert som reparasjonene skred fram, flere. Fra mdten av august var det fullt belegg. Fnnmark fylke: Fra. august dsponerer tyskerne av de senger på Vadsø sykehus og en del rom kjelleretasjen lasarettbygnngen. Ved Hammerfest sykehus har den tyske vernemakt rekvrert senger av sykehusets 0. Honnngsvåg sykestue var lukket sommeren 0 på grunn av
0 økonomske vanskelgheter, men ble åpnet gjen. oktober. Ved kysthosptalet Vadsø har det tyske santet fra jul av brukt en vesentlg del av Iste etasje og en del av kjelleren. Ved å flytte pasentene sammen kan for tden skaffes plass tl ca. stedenfor. Tanagd tuberkulosen jern var evakuert fra. aprl tl. jul. Fra. september er hemen rekvrert av de tyske mltære og drften nedlagt. På grunn av forholdene ble det ven 0 opprettet ytterlgere følgende provsorske sykehus og sykestuer: På Roverud randval måtte det under krgen all hast opprettes et lasarett hvor det ble anbrakt sede (herav tyske og 0 norske). Etter en ukes forløp ble dette lasarett nedlagt. I NordFron ble det mdten av aprl opprettet et hjelpelasarett hvor det ble behandlet syk, sede soldater og en set gammel kone. I SørFron reste bygdens kvnner løpet av. aprl to utmerkede feltlasaretter, et Frønngshem ungdomsskole og et Folkets Hus på Harpefoss på henholdsvs 0 og 0 senger. are det første kom tl å bl benyttet og hadde fullt belegg de 0 dagene det var drft. På Tretten ble det msjonshuset og gravkapellet laget stand sykestue på 0 plasser, som var vrksomhet fra. aprl tl. ma, og hadde både norske, engelske og tyske pasenter. I r ble det opprettet en førstehjelpstasjon med alt senger, som gjorde god nytte for seg dagene fra. tl 0. aprl. 00 syke og sede ble mottatt. I Snertngdal ble også opprettet et feltlasarett på senger som ble benyttet ca. måned. Under krgsoperasjonene var det på Østre Toten opprettet lasaretter. Det ene, på 0 senger, ble holdt åpent fra. aprl tl. aprl da det ble flyttet nordover. Det annet lasarett på 0 senger ble holdt åpent fra. aprl tl. apr I Vestre Toten ble det opprettet feltlasaretter på forskjellge steder og med 000 senger tlsammen, men ngen av dsse sykehus kom tl å bl benyttet. I unner ble det opprettet et bygdelasarett på en skole, hvor alt 0 personer ble behandlet. I Jevnaker ble det opprettet et feltlasarett på 0 plasser som var vrksomhet tl begynnelsen av ma. I alt ble det behandlet 00 pasenter. I Gran ble opprettet lasaretter og randbu. I and var feltsykehus bruk foruten Søndre ands sykehus. Dessuten ble et par gder benyttet som lasaretter. I SørAurdal var det feltlasaretter, hvert på senger. På Fagernes NordAurdal ble det den. aprl opprettet et lasarett på senger, som hadde fullt belegg fra. aprl tl. aprl. I alt ble det behandlet pasenter. I Etnedal ble et lasarett med opérasjonsal opprettet kommunelokalet på Robøle. Dette fungerte fra. aprl tl. aprl, da lægebolgen og mange gder nærheten ble bombardert og brente. asarettet ble da flyttet km lenger nord dalen, og var funksjon tl 0. ma. I alt ble det behandlet norske syke og sede soldater og offserer. I Vestre Sldre ble det ved krgsutbruddet opprettet et feltlasarett på 00 plasser, først på Sjukehemen, hvs pasenter ble flyttet tl gdene omkrng. Senere måtte det nnredes et hjelpelasarett kommunelokalet «Sldretun». Da
0 dette ble bombet og fronten nærmet seg sterkt, ble hele lasarettet flyttet tl Tyn Høyfjellshotell hvor det ble tl krgens slutt. I Sjukehemen ble alt behandlet 0 pasenter, norske og tyske soldater og en del svlpersoner. I Øystre Sldre ble nnrettet et mdlertdg lasarett et tomt sommerpensjonat, en skole og en hytte. Det hadde opprnnelg senger, men ble utvdet tl 0, da santetet overtok drften. asarettet var drft fra 0. aprl tl. ma, og behandlet alt 0 pasenter, for størstedelen mltære. På NordGudbrandsdal landbruksskole Vågå ble det ven 0 opprettet et provsorsk sykehus på 00 senger og på Vågåmo en sykestue på 0 senger. egge dsse ble lte brukt, da all sykelghet så å s var blåst bort. I Parads Fana drves et provsorsk hosptal på Store tvet skole. Dette har 0 plasser og drves av det svle luftvern, ergen og omegns krets. Frdalen skole Fana var også en td sykehus, men dette ble nedlagt gjen ved ets utgang, mens Fana folkehøgskole fremdeles brukes som evakuerngshem for barn fra barnehem ergen. Her er dessuten opprettet en fødeavdelng og mødrehem. I Ålesund ble det den. aprl opprettet en nødhjelpstasjon på senger kjelleren på Aspøy skole, med utstyr fra det svle luftvern. Men da skolen ble bombet flyttet stasjonen tl Sunnmøre ungdomskole og utvdet tl senger. Det var fullt belegg nntl stasjonen ble stengt den. ma. Ved Sngsås tuberkulosen jern ble det under krgen nnredet sengeplasser på loftet og tjener værelser for å motta syke og sede soldater. I Snåsa ble det opprettet et feltlasarett Seem gjestgver på tlsammen senger, og som evakuerngsykehus for dette, feltsykehus på 0 senger hver, et på Vonhem og et på Agle. Dessuten var det nnredet et evakuerngsykehus på 0 senger ved Jørstad st. Den. ma ble Vonhem sykehus nedlagt som hjelpesykehus for Seem feltsykehus, og Nansen hjelpens søstre som hadde vært med fra opprettelsen, reste vdere tl de krgsherjede byer Trøndelag. Den. jun ble de sste pasenter ved Seem overflyttet tl evanger sykehus, og Seem ble overtatt av de tyske mltære myndgheter. I Stjørdal ble det aprl opprettet en provsorsk sykestue, Stjørdal sykestue, på senger. Det ble ansett nødvendg å fortsette drften så lenge sykehusforholdene Stjørdal er så vdt dlge p. g. a. evakuerng og at stedet er overfylt av fremmede arbedere. ommunen garanterer drften som httl har bet seg med kurpenger på kr.,00, senere kr.,00. Inventar er skaffet tl vege av sykepleeforenngen og prvat. På Of stad Vkna ble det opprettet en provsorsk sykestue for tlskadekomne fra Rørvk. På Sunnan Stod ble det opprettet et feltsykehus. I olvered var en sykestue drft fra. ma tl. jun. I Hamarøy måtte det opprettes et mdlertdg lasarett et ungdomshus p. g. a. at vdstrktet mottok ca. 000 evakuerte fra Narvk og odø. Sykehuset var på senger og behandlet alt pasenter. Ellers Nordland ble det under krgen og utover høsten opprettet en hel rekke krgslasaretter og provsorske sykestuer, men det ble kke noen vesentlg bruk for dem som feltlasaretter. Den overveende del, eller ca. pst. av det samlede sengetall på de ord
0 0 nære sykehus og pleehem faller på anstalter som tlhører det offentlge, og ca. pst. på anstalter drevet for prvat regnng. Av de prvate sykehus og pleehemer var det dakonsseanstalter med 0 senger. sykehus med senger ble drevet av katolske organsasjoner. Norske vnners Santetsforenng drev sykehus med plasser og Røde ors sykehus med 0 plasser. De relgøse organsasjoner og Røde ors drver fortrnsvs større klnkker byene, vesentlg beregnet på krurgske pasenter. Røde ors har dessuten opprettet en del mndre sykestuer fskerdstrktene nordpå. Norske vnners Santetsforenng drver særlg anstalter tl kur og plee av tuberkuløse. Den har sanatorum med senger og tuberkulosehemer med senger. tuberkulosehemer med senger drves av lokale tuberkuloseforennger. Det samlede antall sykeplasser på de almnnelge sykehus og på tuberkulosehemene fordelte seg slk på de forskjellge fylker ved utgangen av 0: Fylker Antall sykeplasser På alm. sykehus På tub. hemer Fylker Antall sykeplasser På alm. sykehus På tub. hemer Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland uskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland 0 0 0 0 0 0 Hordaland ergen Sogn og Fjordane... Møre og Romsdal... SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Fnnmark Rket alt 0 0 0 0 Etter forskrftene skal alle sykehus, santorer og tuberkulosehemer sende nn sberetnng om sn vrksomhet. Oppgavene tabell og tabellavdelngen er hentet fra dsse beretnnger. For de sykehus som er kombnert med tuberkulosehem, gjelder oppgavene tabell hele vrksomheten, mens det tabell er gtt særsklte oppgaver for tuberkulosehemen. Tabellen på neste sde vser tlgangen og avgangen av pasenter på sykehus og tuberkuloseanstalter 0:
0 Anstalter Innlagt et Tlsammen beh. levende Utgått døde Almnnelge sykehus, og sykestuer ) klnkker Anstalter for behandlng av lungetuberkulose. Sanatorer T Tuberkulosehemer 0 0 0 0 0 0 0 Tlsammen ) 0 0 Anstalter for behandlng av krurgsk tub. og skrofulose. vsthosptaler... Sykehus for hud og krurgsk tuberkulose... 0 Tlsammen Tu b erkulos e ans t al t e r alt ) 0 Følgende overskt vser hvor mange tlfelle av epdemske og andre sykdommer det er nnlagt 0 på de sykehusene som er tatt med tabell. Eksantematsk tyfus Tyfodfeber og paratyfus Cerebrospnalmenngtt, epdemsk Encephaltt, epdemsk Polomyeltt, akutt Skarlagensfeber.. Meslnger 0 Dfter Dysenter Septcopyæm 0 Septcopyæm etter fødsel Septcopyæm etter abort Pemfgus hos nyfødte Rosen usma khoste Influensa aryngtt og bronktt, akutt... 0 ronchopneumon 0 ungebetennelse, krupøs 0 Erythema nodosum Pleurtt Gktfeber Malara Febrs undulans Wels sykdom, Icterus hæmorrh. 0 Gastroentertt, akutt Skabb Tuberkulose Ulcus molle Syfls, ervervet (nye tlf.) Syfls, medfødt Gonorré, uretrtt ymfogranuloma ngunale Som det vl ses av tabellen, er alt tlfelle av tuberkulose nnlagt på de almnnelge sykehus. egger en sammen tallene for sykehusene og tuberkuloseanstaltene, fnner en at det 0 alt ble nnlagt 0 0 tlfelle av tuberkulose og tlfelleav andre sykdommer. De tlsvarende tall for var og. I tden 0 er følgende antall lungetuberkuløse pasenter nnlagt sanatorer og tuberkulosehemer pr.. ) Pasenter på tuberkulosehemer som er kombnert med sykehus, er kke regnet med her, men under tuberkulosehemer. ) Herav for annen sykdom enn tuberkulose. )»»»»»
0 År Sanatorer Tuberkulosehemer Tlsammen 0 0 0 0 0 0 0 00 0 0 0 0 0 Det vlde være av nteresse å ha overskt over hvor stor del av alle tuberkulosedødsfall som fnner sted på anstalter og hvor mange de sykes hemer, men dessverre gs det bare særsklte oppgaver over dødsfall av tuberkulose på sanatorer og tuberkulosehemer. For ene 0 har en dsse tall: Ar 0 0 0 Antall dødsfall sanatorer 00 0 tu berjîulosehemer 0 0 Tlsammen 0 00 0 Pst. av alle dødsfall av lungetub........0....... Tabellen nedenfor vser belegget på fødselsstftesene 0: Innlagt et Tlsammen beh. levende Utgått døde Antall fødende kvnner På klnkken Antall barn født på klnkken vnneklnkken, Oslo...» ergen. Oslo komm. kvnneklnkk E. C. Dahls Stftelse, Trondhem 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Fødselsstftelser alt 0 0
0. Gamlehemer, barnehemer, offentlge varmbad m. v. Etablssements des vellards et des enfants, des bans chauds publcs, etc. Overskten nedenfor vser tallet på gamlehemer og barnehemer de enkelte fylker. Ved utgangen av 0 var det alt landet gamlehemer med plasser og barnehemer med plasser. av barnehemene med plasser var for tuberkulosetruede barn; dessuten ble det tatt mot en del tuberkulosetruede barn på flere av de almnnelge barnehemer nordpå. For barn med medfødt syfls fantes hem med plasser. Welanderhjemmet for barn med medfødt syfls ergen ble nedlagt fra. jul. Søknngen hadde avtatt jevnt så det no måtte anses overflødg. Ved sden av de egentlge barnehemer var det frluftskoler med plass for 0 svake og tuberkulosetruede barn. Gamlehemer og barnehemer rket ved utgangen av 0. Fylker Gamlehemer Antall Antall plasser Antall I alt arnehemer Antall plasser Herav for tuberkulosetruede Antall Antall plasser Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland uskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland ergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Fnnmark Rket alt 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 I 0 har en fått meldng om mødrehemer med tlsammen 0 plasser mot hemer med 0 plasser. I de større byer og en del landdstrkter fantes kontrollstasjoner for mødre og spebarn. Vdere var det offentlg barneskole og offentlg og prvat arbedsskole for blnde med plass for alt 0 og hemer for blnde med alt plasser, s k o l e r f o r d ø v e med plasser, s k o l e r f o r u t v k l n g s
0 dyktge åndssvake med plasser og skoler og hemer for vanføre med alt plasser. Ved ets utgang var følgende anstalter rekvrert av de tyske myndgheter: Statens nternatskole for blnde Strnda med 0 plasser og Statens nternatskole for døve Trondhem med plasser. Vdere var følgende hemer kke drft ved utgangen av et: Trondhem santetsforenngs frluftsskole på Saltøya Stjørdal og almnnelge barnehemer, vnnesdal, Saltdal og Hammerfest. Etter de nnkomne opplysnnger fantes det ved utgangen av 0 v a r m b a d som var åpne for almenheten, byene og 0 på landsbygda. 00 av badene ble drevet for offentlg regnng og for prvat regnng. Om drften av badene 0 har en dsse opplysnnger: Nye bad opprettet 0 er følgende: I Romedal ble Sol vn skoles nye bad åpnet januar. Det er også adgang for publkum. I Ølen er åpnet et nytt bad den nye meerbygnng ved Ølensjøen med dusj, damp og karbad. Santetsforenngen har overtatt drften med kommunal støtte. I Stord er det åpnet skolebad ved Sagvåg nye skole og Haus ved Indre Arna nye skole. I Tngvoll var nytt skole og folkebad en ny skole så vdt ferdg og åpnet da krgen kom, og tyskerne rekvrerte skolen. I Surnadal ble et nytt badstubad på Surnadalsøra åpnet januar 0. I Gmsøy ble det åpnet et nytt skolebad Vnje skole høsten 0. I Astafjord Ibestad ble det åpnet et nytt skole og folkebad. Følgende bad har kke vært drft: Rakkestad folkebad (p. g. a. brenselsvanskelgheter), Jesshem folkebad og fylkesskolens bad Sørumsand, skoleog folkebadet Øystre Sldre, Rosendal folkebad (ute av drft p. g. a. flomskade), Mdtun skole og folkebad Fana, Os skolebad, bad Voss, badet på Hardbakke ungdomslokale Solund, Holmedal bad Fjaler, badet ved Tresfjord meer og skolebadet ved Romsdal fylkesskole Vestnes, badet ved Hemne tuberkulosehjem (p. g. a. ombyggng), Orkanger folkebad sden. aprl, skolebadet Grong, Rusånes folkebad Saltdal, skolebad Tysfjord, skolebad uksnes (p. g. a. brenselsvansker) og badet på rkenes skole som er ute av funksjon. Under krgsoperasjonene ble en del bad ødelagt enten ved bombng eller ved brann, nemlg Elverum bad, rstansund bad, Stenkjer folkebad og Rognan folkebad Saltdal. Endelg er en del bad rekvrert av de tyske myndgheter, og derfor f. t. kke tlgjengelge for publkum: skoler rstansand med skolebad, Marnens sykehus' bad Horten, Santetsforenngens folkebad Egersund og skolebadet, skolebadet ved Grønnestølen skole Fana, skole og folkebad Støren, Hattfjelldal folkebad og skolebadet ved berg nternat Vardø. I byene er de fleste bad selvstendge anlegg. Ved utgangen av 0 var det, ved sden av de selvstendge anlegg, bare bedrftsbad, skolebad, sykehusbad og bad ved gamlehemer som også var åpne for almenheten. På landsbygda dermot er badene for det meste kke selvstendge anlegg; de blr drevet
0 tlknytnng tl en bedrft eller en eller annen nsttusjon. Ved utgangen av 0 var av badene på landet bedrftsbad, skolebad, sykehusbad og bad på gamlehemer, som ved sden av sn egentlge bestemmelse også blr brukt som folkebad. Skolebad var nnredet ved de fleste skoler alle de større byer. De fleste var bare beregnet på skolens elever. are av skolebadene byene var også åpne for almenheten. Etter de opplysnnger en har, fantes det skolebad ved 0 skoler på landsbygda. Herav var bare for elevene, mens også ble brukt som folkebad. Overskten nedenfor vser hvorledes badene er fordelt på bygder og byer de enkelte fylker: ad som er åpne for almenheten. Fylke Antall bad alt Selvstendge anlegg anlegg, bedrft etc. Av badene var: ombnert off. bad og bad for skole sykehus, tub.hem etc. gamlehem, barnehem og lkn. yer ygd. yer ygd. yer Jygd. yer ygd. yer Jygd. yer ygd. Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland uskerud... Vestfold Telemark AustAgder VestAgder... Rogaland. Hordaland ergen.... Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag.. NordTrøndelag Nordland Troms Fnnmark a Rket alt 0. Vaksnasjon. Vaccnaton. Den økng vaksnasjon og re vaksnasjon som var påbegynt under Fnnlandskrgen fortsatte hele første halv av 0. På grunn av krgen her landet og alle vanskelgheter den brakte med seg, blr det umulg å g et tlnærmelsesvs rktg tall på vaksnasjoner og re vaksnasjoner utført 0.
0 I alt er kalver podet og de har levert. g. råvaksne. Etter sommeren har det kke vært mulg å få fatt en eneste kalv tl vaksneframstllng. 0 porsjoner vaksne er sendt ut løpet av et. Under arbedspresset ved Folkehelsensttuttet januar måtte sendes ut et par nummer vaksne som kke var prøvd ved barne vaksnasjon før utsendelsen. Denne vaksne vste seg å være lte vrksom. Fra Sverge fkk v henved 00 000 porsjoner vaksne tl hjelp. I alt er det kommet beretnng tl den Anmale Vaksneavdelng ved Folkehelsensttuttet om 0 0 første gangs vaksnasjoner med 0 postve, negatve og 0 ukjente anslag. Av re vaksnasjoner er nnmeldt, derav med anslag, negatve og 0 ukjente. Etter de offentlge lægers oppgaver ble det 0 foretatt 0 førstegangs vaksnasjoner og 0 00 revaksnasjoner, mot henholdsvs og. Tallene for de enkelte fylker ses av tabellen nedenfor. Fylker Førstegangs vaksnasjoner Revaksnas joner Fylker Førstegangs vaksnasjoner Revaksnas joner Østfold Akershus Oslo. Hedmark ;... Opland... uskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland 0 0 ) 0 0 ) 0 Hordaland ergen Sogn og Fjordane... Møre og Romsdal... SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Fnnmark Tlsammen 0 0 0 ' 0 0 00 De to sett oppgaver stemmer som det vl ses kke overens. Det er sannsynlg at både oppgavene tl yrået og tl Folkehelsensttuttet er ufullstendge. Det er meldt tlfelle og dødsfall av postvaccnal encephaltt tl Statens Insttutt for Folkehelsen. I de offentlge lægers sberetnnger er nevnt følgende tlfelle av sykdom tlknytnng tl vaksnasjonen: Fra Oppegd er meldt om tlfelle av vaccna generalsata som ble nnlagt sykehus, fra Edsvoll om tlfelle av lette encephalttske komplkasjoner og fra Rendal om tlfelle av postvaccnal menngtt. Fra Gjøvk er meldt at en s gutt fkk postvaccnal encephaltt og døde, og fra Vestre Toten om en s pke som fkk postvaccnal menngtt og døde. Fra Modum er meldt om et tlfelle av postvaccnal encephaltt. Pasenten kom seg. Fra Skoger er meldt om to tlfelle av encephaltt som begge ble helbredet og fra Holmestrand og Stokke om tlfelle på hvert sted med dødelg utgang begge tlfelle. Fra Halse og Flekkefjord er meldt om et tlfelle på hvert sted av menngtt, begge ble helbredet. *) For Fåberg er prvat vaksnasjon kke meldt, antagelg svært mange.
0 Fra Stavanger er meldt om tlfelle av encephaltt, og fra Hetland om tlfelle av encephaltt hos en s pke og tlfelle av tetanus hos en 0 s pke. egge dsse pasenter døde. Fra samme sted meldes om barn på og som fkk encephaltt, men kom seg. Fra Sand er meldt om tlfelle av encephaltt etter vaksnasjon som ble helbredet. Fra uster er meldt at Dale fkk barn samme famle høy feber og menngttsymptorner, gutt var meget dlg, men alle kom seg post eller propter Streptan. Fra Aukra meldes om tlfelle av hjernebetennelse. Fra Orkdal blr det meldt om et s barn som 0 dager etter vaksnasjonen fkk feber på og uttalt nakkestvhet. Fra Fauske blr det meldt om tlfelle av menngtsk rrtasjon, men kke noe alvorlg tlfelle. Fra orge Nordland blr det meldt om tlfelle av encephaltt, og fra SørVaranger om tlfelle av postvaccnal encephaltt hos en s gutt som døde. Encephalttene er for en del tlfellers vedkommende behandlet med M &, enkelte med antvaksneserum. Det er umulg foreløpg å uttale seg om mdlenes effekt, men de oppmuntrer tl vdere forsøk. Det har opptrådt en rekke tlfelle av eczéma vaccnatum under vaksnasjonen 0. På grunn av tlstrømnngen tl vaksnasjonen har det vel kke vært td tl å undersøke den enkelte ordentlg før vaksnasjonen. Noe antall kan en kke oppg, da tlfellene kke er anmeldt. Også ved eczéma vaccnatum er antvaksneserum prøvd.. Rettsmedsnske forretnnger. Examens médcolégaux. Det ble 0 alt nnsendt saker tl den Rettsmedsnske ommsjon. Av dsse saker ansås som kommsjonen uvedkommende. De andre fordelte seg slk på de forskjellge fylker: Østfold Telemark 0 Møre og Romsdal.. Akershus. AustAgder SørTrøndelag Oslo. 0 VestAgder 0 NordTrøndelag... Hedmark Rogaland Nordland Opland Hordaland Troms uskerud ergen 0 Fnnmark Vestfold Sogn og Fjordane Av alle sakene var almnnelge rettsmedsnske forretnnger, rettspsykatrske og rettskjemske. Av de almnnelge rettsmedsnske forretnnger var 0 legale obduksjoner (0 av nyfødte barn og 0 av andre), synsforretnnger over lk og lkrester, undersøkelser av levende anlednng av tlføyd legemsskade, undersøkelser av kvnner tl avgjørelse av spørsmål om stedfunnet samlee, undersøkelser av barn og voksne kvnner tl avgjørelse av spørsmål om forøvet utukt, undersøkelse av helbredstlstand og andre
0 rettsmedsnske undersøkelser. saker ble henlagt uten å foranledge noen forføynng fra kommsjonens sde, mens ga foranlednng tl at kommsjonen fant å måtte henlede vedkommende retts eller påtalemyndghets oppmerksomhet på speselle forhold ved saken.. Den samlede dødelghet 0. Mortalté générale en 0. Det nntraff 0 0 dødsfall, herav 0 blant menn og blant kvnner. I dsse tall er tatt med alle meldte dødsfall som følge av krgsoperasjonene Norge både blant mltære og svle. I forhold tl folkemengden døde 0. pr. 000 : blant menn. og blant kvnner 0.. Dødelgheten bygdene var 0. pr. 000 og byene. pr. 000. Følgende overskt vser dødelgheten 0 sammenlknet med tdlgere : Menn.. vnner Rket alt ygder. ver... 0 0. 0. 0. 0. 0..0 0. 0. 0. 0. Døde pr. 000 levende. Décès par mlle vvants. 0. 0. 0.0 0. 0. 0. 0.0. 0. 0. 0. 0.. 0. 0. 0. 0. 0. 0.. 0. 0. 0. 0. 0. 0. 0. 0. 0. 0. 0.. 0.0. 0. 0. 0. 0. 0. 0. Tallene nederfor vser hvor stor dødelgheten har vært blant men og kvnner de enkelte aldersklasser. Dødelgheten etter kjønn og alder ene 0. Mortalté par sexe et groupes d'âge 0. Alder ) Menn. 0 mndr...» 0» 0»» 0»» 0»... 0» 0» 0» 0» 0 og over.. Tls. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Dødsfall 0 0 0 0 0 0 0 0 0 00 0 0 0 0 0 0. 0. 0. 0.. Dødsfall pr. 0 000 av mddelfolke mengden 0 0 0........0..........0...... 0. 0. 0... 0............ 0.... 0.... 0.......0... 0..... 0....0. 0.... 0..... ) Dfferansen mellom døds og fødsels. For de første leve også fordelng etter fylte alders.
0 Alder ) 0 Dødsfall 0 0 Dødsfall pr. 0 000 av mddelfolkemengden 0 0 0 vnner. 0 mndr...» 0» 0»» 0»» 0» 0» 0» 0» 0» 0 og over.. Tls. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 00 000........0 0. 00.... 0.0............ 0.0.. 0.........0...... 0. 0. 0.......0...0... 0.. 00.....0. 0.....0..... 0.0 Av de døde 0 var barn under. I almnnelghet uttrykkes spebarndødelgheten ved forholdet mellom antallet av døde under og antallet av levendefødte samme. eregnet på denne måten blr spebarndødelgheten 0. pro mlle hele Rket,. pro mlle bygdene og.0 pro mlle byene. Døde alderen 0 mndr. pr. 000 levendefødte hvert. Décès d'enfants de mons d'un an par 000 nésvvants. 0 0 Gutter 0....0. 0.0..... Pker 0... 0......0.. Rket alt.......0.0... ygder..........0. yer...0.......0.0 Mer nngående oppgaver over dødelghetsforholdene Norge fnnes de lge overskter over folkemengdens bevegelse, og de fem og tlge sammendrag av dsse. En vser også tl «Dødelghetstabeller for det norske folk», utarbedd av Statstsk Sentralbyrå for hvert t fra tl 0. Der vl en fnne overskter over dødelghetsforholdenes utvklng gjennom et lengre tdsrom. Dfferansen mellom døds og fødsels. For de første leve også fordelng etter fylte alders.
0 0. Overskt over de vktgste dødssaker. es causes de décès les plus mportantes. I tabell, sde fnner en oppgave over alle dødsfall som er nntruffet de forskjellge fylker, fordelt etter dødssak, og tabell, sde oppgaver over de samme dødsfall fordelt etter dødssak, kjønn og alder. I begge tabellene er oppgavene utarbedd særsklt for bygder og byer. Tallet på alle dødsfall med kjent dødssak var 0 0, herav var dødsfall av sykdommer og 0 dødsfall ved ulykker, selvmord og drap. Tuberkulosen vser fortsatt nedgang 0. Det samme gjelder også for de andre nfeksjonssykdommene. Dødelgheten av blodsykdommene og sukkersyke er steget, mens dødelgheten av andre ernærngs og ndresekresjonssykdommer er gått ned sammenlknet med tdlgere. ronktt, lungebetennelse og pleurtt vser noe lavere dødelghet enn. Det samme gjelder sykdommer fordøyelsesorganene. Dødelgheten av apopleks og andre sykdommer nervesystemet har holdt seg nærmest uforandret. Det samme er tlfelle med kronsk endokardtt, nyresykdommer og kreft, mens dødelgheten av myokardtt har fortsatt å stge 0. Antall dødsfall av alderdomssvakhet og dødsfall med ubestemt eller uoppgtt dødssak er atskllg høyere enn de foregående. Vdere er som en naturlg følge av krgen antallet av voldsomme dødsfall steget over det vanlge. Sammenlkner en dødelghetsforholdene femet 0 med de tre foregående, merker en seg en sterk bedrng dødelgheten av de sykdommer som forekommer hyppgst som dødssak barne og ungdomsalderen, slk som Dødsfallenes prosentvse fordelng på de forsk jellge saker. Tuberkulose Andre nfeksjonssykdommer lod og ernærngssykdommer.. Apopleks Andre sykdommer nervesystemet... Sykdommer srkulasjonsorganene.. Sykdommer åndedrett sorganene Sykdommer fordøyelsesorganene... Nyresykdommer... Répartton des décès par causes de décès. Pr. 00dødsf lt 0..0.... 0.0........ 0....0..... 0... 0. reft. 0.. Andre sykdommer.....ulykker, mord og selvmord.....dødsfall med oppgtt bestemt dødssak....0 Alderdomssvakhet...... Uoppgtt eller ubestemt angtt dødssak.. IS... ] Pr. 00 dødsf. alt 0 I alt... 0....... Dødsfall alt 00.0 00.0 00.0 00.0
0 D ø d e l g h e t e n a v d e v k t g s t e å r s a k e r 0. Mortalté des causes de décès les plus mportantes 0. Dødssak Cause de décès Døde pr. 00 000 levend( Décès par 00 000 habtants ursv: Prosent a\ ' 0 0 0 Rosen, septkæm, blodforgftnng. Eryspèlej et septcéme \ Tuberkulose. Tuberculose < Andre nfeksjonssykdommer. Autres mala[ des nfecteuses \ lodsykdommer og hemoragske dateser.f Malades du sang \ Dabetes. Dabète sucré \ Andre ernærngs og ndresekresjonssykf dommer. Autres malades de la nutrtonl et des glandes endocrnes [ Apopleks. Hémorrhage cérébrale < Andre sykdommer nervesystemet. Autresf malades du système nerveux \ ronsk endokardtt, klappefel. EndocarA dte chron. \ ronsk hjertemuskelsykdom. Myocardte\ chron. \ Artérosclérose. Artérosclérose < ronktt og lungebetennelse. ronchte et f pneumone \ Pleurtt, empyem. Pleurése Andre sykdommer åndedrettsorganene.j Autres malades de Vapparel respratore^ Sykdommer fordøyelsesorganene. Malaf des de Vapparel dgestf \ Nefrtt. Néphrte reft. Cancer Andre sykdommer. Autres malades < Ulykker, drap og selvmord. Morts volentesl Alderdomssvakhet. Sénlté < Uoppgtt eller ubestemt angtt dødssak./ Causes de décès nconnues ou mal dêfnes\ Døde alt. Décès totauxl l 0. 00 0. 00. 00. 00. 00. 00.. 00. 00. 00. 00. 00 0. 00. 00.0 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00....0 0. 0. 0.. 0. 0 0.0. 0. 00... 00.. 0.. 0 0. 0. 0....0. 0 0. 0. 0..0.. 0....0..... 0.. 0. 0..0.0.... 0.... 0 0. 0.... 0... 00. 0. 0.0 0....0.0...... 0. 0.0... 0... 0..0 0......0 0.. 0. 0. 0. 0. 0... 0. 0.. 00...0 00. 0. 0.0.0 0.... 0... 0.. 0...0. 0. 0.. 0.0 0. 0. 0.0 0
0 tuberkulose og andre nfeksjonssykdommer, og en stgnng dødelgheten av de typske alderdomssykdommer som apopleks, hjertesykdommer og kreft. Denne stgnng antall dødsfall av de sykdommer som for en vesentlg del opptrer de høyere aldersklasser har sn naturlge forklarng for det første den betydelge økng antallet av gamle v har hatt de senere, men også det bedre statstske grunnmaterale. For å g et nntrykk av hvor stor betydnng forskyvnngen befolknngens aldersfordelng mot de eldre aldersklasser har for den samlede dødelghet av f. eks. kreft, kan nevnes at hvs en beregner den gjennomsnttlge dødelghet av denne sykdom for 0 under forutsetnng av samme aldersfordelng som, så vl en fnne at storparten av stgnngen, nemlg pst., skyldes økng av antallet av gamle. Et annet forhold som må tas betraktnng ved sammenlknng av dødelghetskvotentene for forskjellge sykdommer de enkelte peroder er som nevnt at grunnmateralet etterhånden er bltt bedre. At så er tlfelle kan en blant annet slutte av at de relatve antall dødsfall av alderdomssvakhet og av dødsfall med ubestemt eller uoppgtt dødssak er gått sterkt tlbake. (Se tabellen sde 0.) Det blr no gtt mer nøyaktg opplysnng om dødssaken, slk at forholdsvs flere dødsfall enn tdlgere blr regstrert statstkken under bestemte dagnoser. Derved f en en stgnng dødelghetstallet for vsse sykdommer som kke har noe med sykdommens vrkelge mortaltet å gjøre. Denne utvklng vl sær ha nnflytelse på dødelgheten av de forskjellge sykdommer blant småbarn og gamle, da det er særlg på dsse alderstrnn at dødssaken hyppgst har vært uoppgtt eller utlstrekkelg angtt på dødsmeldngen. Alderdomssvakhet og andre ubestemt angtte dagnoser og uoppgtt dødssak. Sénlté et autres causes de décès nconnues ou mal défnes. Ader Døde pr. 0 000 lev. Décès par 0 000 habtants I pst. av alle dødsf. Par 00 décès 0 0 0 0 Dødelgheten 0 n 0 = 00 Mortalté en 0 comparée avec celle de 0 Menn. Hommes. Under 0 0 0 0 0 og over....0.0 0.............0.......... ".... vnner. Femmes. Under 0 0 0 0 0 og over..................0... 0..........0..
0 I første leve var r dødssaken kke oppgtt for omkrng pst. av dødsfallene, 0 ved omkrng pst. Forholdet de eldre aldersklasser vl gå fram av tabellen på sde. Som det vl ses er det først etter 0s alderen at dødsfall med ufullstendg eller uoppgtt dødssak er av noen vesentlg betydnng, og her er det også at v fnner den største bedrng løpet av de sste. Men etter 0s alderen omfatter denne gruppen fremdeles pst. av alle dødsfall blant menn og pst, av dødsfall blant kvnner. Det er derfor nnlysende at de opplysnnger en kan få gjennom medsnalstatstkken om dødsfall av de forskjellge sykdommer denne eldste aldersklassen fremdeles er høyst ufullstendg. Som bekjent nntreffer de fleste dødsfall det første leve og etter 0s alderen, og det følgende skal gjøres nærmere rede for de vktgste dødssaker på dsse alderstrnn. Vdere skal en som tdlgere sberetnnger, g en overskt over tuberkulosedødelghetens stllng de forskjellge deler av landet og utvklngen nnen de enkelte aldersklasser.. Dødssaker første leve. Causes de décès pendant la 'premère année de ve. Dødelgheten av de vktgste saker alderen under 0. Mortalté des causes de décès les plus mportantes de Vâge 0 mos 0. Dødssak Cause de décès Forholdet Døde pr. 000 levendefødte mellom Décès par 000 nésvvants dødelgh. * og 0 loqq(mn 0 0! = 00 Medfødt svakhet og andre sykdommer hos nyfødte. Déblté congéntale et autres malades des nouveaux nés Den hyppgst forekommende dødssak blant spebarn er medfødt svakhet og andre sykdomstlstander som opptrer nær tlknytnng tl fødselen. Døde Infeksjøs gastroentertt, kolerne. Entérte nfecteuse Tuberkulose. Tuberculose Andre nfeksjonssykdommer. Autres malades nfecteuses aktt, engelsk syke. Rachtsme. ramper hos småbarn. Convulsons ronktt og lungebetennelse. ronchte et 'pneumone Andre sykdommer. Autres malades Ulykker og mord. Morts volentes Uoppgtt eller ubestemt angtt dødssak. Causes de décès nconnues ou mal défnes.... 0.....0.... 0.... 0..... 0.... 0...0.0. 0.... 0..0. 0.. 0.... 0...0 0.. 0. 0.., 0... 0. 0. 0... 0.. 0 Alle saker. Toutes les causes......