Attførings-/ uførepensjon

Attførings-/ uførepensjon 1

FOR DAGENE SOM KOMMER 2

Innhold Kort om KLP 5 Hovedprinsipper 6 Folketrygden og tjenestepensjon 6 Pensjonsnivå ved full opptjening 6 Samordning 6 Grunnbeløp (G) 7 Rett til attføringspensjon eller uførepensjon 8 Vilkår 8 Tidspunkt for utbetaling 8 Uførhet som ikke gir rett til pensjon - karensregler 9 Hva får jeg i pensjon? 10 Pensjonsprosenten 10 Pensjonsgrunnlaget 10 Medlemstiden 10 Medlemstid i andre tjenestepensjonsordninger 10 Deltid/varierende stillingsprosent 11 Uføregraden 11 Barnetillegg 11 Arbeid ved siden av attførings-/uførepensjon 12 Endring i helsetilstand eller arbeidsinntekt 12 Inntekter fra samme arbeidsgiver eller fra annen arbeidsgiver som medfører medlemskap i KLP eller i annen offentlig tjenestepensjonsordning 12 Inntekter fra privat sektor 13 Arbeidsinntekten forelå allerede da pensjonen ble innvilget 13 Friinntekt 13 Friinntekten overstiges konsekvenser for uføregrad og medlemskap 14 Arbeidsforsøk hvilende pensjonsrett 14 3

Når opphører attførings-/uførepensjonen? 15 Friskmeldt - økt inntekt ytelsen fra folketrygden opphører 15 Overgang til alderspensjon 15 Hvordan blir skatten? 15 Særfradrag 15 Skattebegrensningsregelen 15 Lavere trygdeavgift 16 Forskuddstrekk av skatt 16 Er det lenge siden du var medlem av en pensjonsordning i KLP? 17 Hvordan søke om attførings-/uførepensjon? 18 Mer om andre offentlige pensjonsordninger 19 Overføringsavtalen 19 Arbeider hos flere arbeidsgivere 19 Hvem skal ha søknadsskjema 19 Hvilke ankemuligheter finnes? 20 Regelverk 21 Pensjonsordbok noen ord og uttrykk 22 KLP har også andre brosjyrer du kan be om å få tilsendt 25 Brosjyren er oppdatert etter dagens regelverk. Nye tilpasninger til folketrygdens pensjonsreform vil komme. For å lese mer om endringene som følge av pensjonsreformen, gå inn på klp.no 4

Kort om KLP KLP er et av Norges største livsforsikringsselskap med offentlige tjenestepensjoner som spesialfelt. De fleste kommuner, fylkeskommuner og helseforetak har pensjonsordning for sine ansatte i KLP. Det samme gjelder en rekke offentlige bedrifter. I 2013 har i alt 630 000 personer pensjonsrettigheter i KLP. På grunnlag av eget pensjonsinnskudd og premiebetaling fra arbeidsgiver, opptjener de rett til alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon. Ca. 175 000 personer mottar i dag pensjon fra KLP. Mange arbeidsgivere har også gruppelivsforsikring og ulykkes-/yrkesskadeforsikring for sine ansatte i KLP. KLP har også mange andre gode tilbud innen sparing, lån og forsikringer. Ønsker du å lese mer om KLP kan du gå inn på klp.no Ved å gå inn på denne hjemmesiden, kan medlemmer logge seg inn på Min Side Pensjon og kontrollere pensjonsopptjeningen sin eller beregne sin fremtidige pensjon ut fra forskjellige alternativ. Andre opplysninger kan du få ved å ringe KLPs kundesenter på telefon 05554 eller via e-post til kundesenter@klp.no 5

Hovedprinsipper Folketrygden og tjenestepensjon I de fleste tilfeller vil en KLP-pensjonist ha rett til ytelser fra folketrygden, da folketrygden ligger i bunnen av trygde- og pensjonssystemet. Retten til ytelsen fra folketrygden har stor betydning for både for retten til tjenestepensjon og størrelsen av utbetalingen. Pensjonsnivå ved full opptjening Obligatorisk medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning sikrer deg en uførepensjon fra KLP og folketrygden som til sammen tilsvarer minst 66 % av pensjonsgrunnlaget, dersom du har full opptjening. Med full opptjening mener vi at du har 30 års medlemskap i offentlige tjenestepensjonsordninger. Lønn kr 420 000 Fast lønn 100 % KLP kr 58 800 66 % Folketrygden kr 218 400 Samordning Samordning er en måte å beregne hvilket pensjonsbeløp som skal utbetales fra pensjonsordningen. Har du rett til pensjon fra KLP og en ytelse fra folketrygden, skal disse samordnes. Vi beregner først pensjon fra KLP. Deretter beregnes et samordningsfradrag for folketrygdens ytelser, som trekkes fra din pensjon fra KLP. 6

Dette er din årlige pensjon som du vil få utbetalt fra KLP i tillegg til folketrygdens ytelse: Pensjon fra KLP før samordning - Samordningsfradrag = Pensjon fra KLP etter samordning Utbetales det ikke noe fra folketrygden, utbetales hele pensjonen fra KLP uten samordningsfradrag. Ytelsen fra folketrygden utbetales alltid i sin helhet, slik at tjenestepensjonen reduseres. Grunnbeløp (G) Folketrygdens ytelser er bygget opp rundt et grunnbeløp, ofte forkortet til «G». G er derfor et sentralt begrep både i folketrygden og KLP. Grunnbeløpet (G) oppjusteres 1. mai hvert år av Stortinget etter forventet lønnsutvikling i samfunnet. Pensjonen fra KLP og folketrygden øker hvert år med samme prosent som G er økt med. Dette sikrer KLP-medlemmer verdifaste pensjoner som følger inntektsutviklingen i samfunnet. Grunnbeløpet i folketrygden er kr 85 245 kroner fra 1.5.2013 7

Rett til attføringspensjon eller uførepensjon Vilkår Du har rett til attførings- eller uførepensjon når arbeidsinntekten er redusert eller falt bort på grunn av sykdom eller skade. KLP utbetaler uførepensjon når folketrygden har innvilget uførepensjon og attføringspensjon når folketrygden har innvilget arbeidsavklaringspenger. Har du ikke rett til uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, kan du allikevel ha rett til pensjon fra KLP. KLP kan nemlig utbetale attføringspensjon ved lavere uføregrader enn 50 % og krever heller ikke at uførheten er varig. I de fleste tilfeller reduseres stillingsprosenten samtidig som inntekten reduseres. Men i noen tilfeller reduseres arbeidsinntekten uten at stillingsprosenten er redusert. Også her kan KLP utbetale attføringspensjon, og vilkåret er selvsagt at sykdom eller skade er årsaken til at arbeidsinntekten er redusert. Har du ikke rett til ytelse fra folketrygden, gjør KLP en selvstendig vurdering av om inntektstapet skyldes sykdom eller skade. Forutsetningen for rett til pensjon i disse tilfellene, er at du ikke anses å kunne skaffe deg annet arbeid som erstatter dette inntektstapet. Det kan innvilges hel eller delvis pensjon, avhengig av om du er helt eller delvis ute av stand til å ha inntektsgivende arbeid. Tidspunkt for utbetaling Pensjonen utbetales fra det tidspunkt lønn blir redusert eller stoppet, eller retten til sykepenger opphører. I praksis betyr dette at pensjonen vanligvis blir utbetalt først etter at uførheten har vart i ca. 1 år. Det nærmere tidspunkt for utbetaling er avhengig av at NAV har behandlet din søknad om ytelser som arbeidsufør. 8

Uførhet som ikke gir rett til pensjon - karensregler Arbeidsuførhet gir ikke alltid rett til pensjon fra KLP. Ved innmelding i KLP kreves ikke legeerklæring eller helseattest, dette i motsetning til ved individuelle pensjonsforsikringsavtaler hvor dette er et krav. I steden for kravet om legeerklæring og helseattest, er det i regelverket tatt forbehold om karenstid. Dette innebærer at uførhet som inntrer innen 2 år etter innmeldingen og som skyldes sykdom eller lyte man led av ved innmeldingen, gir ikke rett til pensjon. Dette gjelder dersom arbeidstakeren kjente til sykdommen eller lytet ved innmeldingen. Tilsvarende begrensning gjelder ved lønnsøkning eller økning i stillingsprosent. 9

Hva får jeg i pensjon? Pensjonens størrelse er avhengig av: Pensjonsprosenten Pensjonsgrunnlaget Medlemstiden Stillingsprosenten Uføregraden Pensjonsprosenten Full attføringspensjon og uførepensjon utgjør 66 % av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget Pensjonsgrunnlag er fast lønn og eventuell pensjonsgivende tilleggslønn. Overtid regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget. Lønn utover 12 G medregnes ikke. OBS! I folketrygden medregnes all lønn opptil 6 G som pensjonsgivende, og lønn mellom 6 og 12 G medregnes bare med 1/3. KLP kompenserer for denne forskjellen ved å utbetale en tilsvarende større del til pensjonister som får uførepensjon både fra folketrygden og KLP. Medlemstiden Medlemstid er de årene du har vært medlem av pensjonsordningen. For attføringspensjonister og uførepensjonister medregnes også tiden som gjenstår fram til aldersgrensen. Du får altså medregnet medlemskap som om du var i arbeid frem til aldersgrensen for stillingen. For å få full pensjon må medlemstiden være 30 år eller mer. Pensjonen reduseres med 1/30 for hvert år du mangler på 30 år. Hvis du blir meldt inn i pensjonsordningen når du er 37 år og har 65 års aldersgrense, vil du altså være sikret 28/30 av full pensjon (65-37 = 28). Dette gjelder enten du blir ufør etter å ha vært medlem i 3 år eller i 20 år. Medlemstid i andre tjenestepensjonsordninger Hvis du tidligere har vært medlem av Statens Pensjonskasse eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning, vil denne medlemstiden bli lagt til medlems- 10

tiden i KLP. Dette gjøres først når pensjonen skal beregnes. Er KLP siste ordning du er medlem av, vil hele pensjonen bli utbetalt fra KLP. Se side 17 under punktet «Mer om andre offentlige pensjonsordninger». Deltid/varierende stillingsprosent Hovedregelen er at pensjonen skal beregnes på grunnlag av stillingsprosenten du hadde på uføretidspunktet. Ekstravakter som det ikke er betalt overtid for skal telle med. Gjennomsnittlig stillingsprosent beregnes for hvert kvartal. Det er stillingsprosenten siste kvartal før du ble ufør som skal brukes. Dersom gjennomsnittet av tidligere stillingsprosenter er høyere enn stillingsprosenten på uføretidspunktet, vil du få pensjonen beregnet etter den gjennomsnittlige stillingsprosenten. KLP velger den stillingsprosenten som gir høyest pensjon. Ved beregning av gjennomsnittlig stillingsprosent, regner vi også med fremtidig medlemstid. Denne beregnes ut fra den stillingsprosenten du har når du blir ufør, og helt frem til du når aldersgrensen. For de med mer enn 30 års medlemstid ser vi bort fra tiden med lavest stillingsprosent. Uføregraden Uføregraden i KLP retter seg hele tiden etter hvilket inntektstap du har som følge av sykdom eller skade. Dersom du som følge av sykdom eller skade er helt ute av stand til å fortsette i din stilling, og du heller ikke er i stand til å skaffe deg inntekter ved annet egnet arbeid, vil uføregraden bli satt til 100 %. Dersom du har en del av arbeidsevnen i behold, vil uføregraden bli fastsatt i forhold til den reduksjon av inntekten som sykdommen eller skaden har medført. Kan du fortsette f.eks. i halvparten av den stilling du hadde fra før, vil uføregraden fastsettes til 50 %. Er du i stand til å skaffe inntekter fra annet egnet arbeid, vil dette bli vektlagt ved fastsettelsen av uføregraden. Det er bare inntektstap på grunn av sykdom eller skade som medfører rett til pensjon. Barnetillegg Pensjonister som har barn under 18 år, får utbetalt barnetillegg. Dette utgjør 10 % av pensjonen før samordning for hvert barn. Pensjonen inkludert tillegg for barna kan likevel ikke overstige 90 % av pensjonsgrunnlaget, eventuelt redusert med uføregrad og medlemstid. 11

Arbeid ved siden av attførings-/uførepensjon Endring i helsetilstand eller arbeidsinntekt Skjer det endring i din helsetilstand, stilling eller arbeidsinntekt, har du plikt til å melde fra til KLP skriftlig. Du er innvilget pensjon fordi du på grunn av sykdom eller skade ikke lenger kan fortsette i, eller må redusere din stilling. Dersom inntekten endres etter at du er innvilget pensjon skal uføregraden i utgangspunktet endres i samsvar med dette. Normale lønnsøkninger skal likevel ikke medføre endring av uføregraden. For mye utbetalt pensjon må tilbakebetales til KLP. Inntekter fra samme arbeidsgiver eller fra annen arbeidsgiver som medfører medlemskap i KLP eller i annen offentlig tjenestepensjonsordning Pensjonen fra KLP skal reduseres for økt inntekt fra samme arbeidsgiver eller annen arbeidsgiver som medfører medlemskap i KLP eller annen offentlig tjenestepensjonsordning. For at din pensjon til enhver tid skal være riktig, må du snarest gi beskjed til KLP i følgende tilfeller: Fast endring av stilling i form av høyere eller lavere deltid. Ny stilling hos samme eller annen offentlig arbeidsgiver som medfører høyere lønn. Bortfall eller økning av tilleggslønn. Ekstravakter Ved tilfeldig ekstra arbeid skal justering av pensjonen foretas for hvert kvartal. Det er viktig at du gir KLP skriftlig melding om hvor mye du antar du skal jobbe. Hvis det viser seg at du har jobbet mer eller mindre enn du selv anslo, må du gi beskjed til KLP om dette i ettertid. KLP vil da rette pensjonen og etterbetale eller kreve tilbakebetalt for mye utbetalt pensjon. 12

Dersom ekstraarbeidet endres eller opphører, må du på nytt sende skriftlig melding til KLP, slik at pensjonen kan justeres i henhold til dette. Inntekter fra privat sektor Uførepensjonister kan i enkelte tilfeller ha en viss årlig arbeidsinntekt uten at pensjonen påvirkes. Arbeidsinntekten forelå allerede da pensjonen ble innvilget Pensjonen fra KLP innvilges bare på bakgrunn av stilling og inntekt du er forsikret for her. Inntekt du hadde allerede da du ble arbeidsufør, skal derfor ikke senere medføre reduksjon av pensjonen. Inntekten kan imidlertid få betydning dersom den øker i en slik grad at den helt eller delvis erstatter det inntektstapet du har hatt fra den forsikrede stillingen i KLP. Dette skjer på følgende måte: Er økningen tilsvarende vanlig inntektsutvikling ellers i samfunnet, skal pensjonen ikke endres. Er økningen så høy at den helt eller delvis erstatter inntektstapet du hadde fra stillingen som er forsikret i KLP, vil uførepensjonen fra KLP reduseres eller stoppes. Dersom du har rett til friinntekt ved siden av pensjonen fra KLP, kan du tjene opp friinntektsbeløpet før pensjonen reduseres. Se under. Du har skriftlig meldeplikt også for denne inntekten. Friinntekt Uførepensjonister kan ha en friinntekt på 1 G. Slik friinntekt er imidlertid knyttet til arbeid som ikke gir rett til medlemskap i KLP eller andre offentlige pensjonsordninger. Ordningen med friinntekt i tillegg til hel eller delvis uførepensjon gjelder bare pensjonister som har uførepensjon fra KLP og uførepensjon fra folketrygden. Mottar du attføringspensjon fra KLP og arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, har du ikke rett til friinntekt og pensjonen skal da reduseres. 13

Friinntekten overstiges konsekvenser for uføregrad og medlemskap Friinntekten kan i utgangspunktet tjenes opp når som helst i løpet av et kalenderår. Dersom arbeidsinntekten overstiger friinntekten, reduseres pensjonen for hele arbeidsinntekten. Etter reglene er man da delvis «friskmeldt», og får pensjonen beregnet etter en lavere uføregrad. Den stillingsstørrelsen du hadde på uføretidspunktet ble ved fastsettelsen av pensjonen medregnet fram til aldersgrensen for stillingen din. Ved delvis friskmelding blir du utmeldt av KLP for denne delen. Det blir da beregnet ny stillingsstørrelse fra friskmeldingstidspunktet og fram til aldersgrensen. Denne stillingsstørrelsen, som er lavere enn den du hadde da du ble syk, medfører at din framtidige alderspensjon blir lavere. Ta kontakt med oss dersom du er du usikker på hvor mye du kan tjene ved siden av din pensjon. KLPs regelverk om friinntekt er bygget på folketrygdens regler om friinntekt. Men det finnes noen forskjeller, og du bør derfor kontakte NAV for å få nærmere opplysninger om folketrygdens regelverk. Arbeidsforsøk hvilende pensjonsrett Dersom du har fått redusert din pensjon fra KLP som følge av økt arbeid eller inntekt, vil du kunne ha mulighet til å få tilbake din opprinnelige pensjon I perioden du arbeider har du såkalt hvilende pensjonsrett. Hvilende pensjonsrett betyr at du får tilbake din tidligere pensjon uten ny søknad, dersom arbeidsforsøket mislykkes. Har du avtale med NAV om hvilende pensjonsrett, vil du få hvilende pensjonsrett fra KLP begrenset til 3 år. Har du ikke avtale med NAV under arbeidsforsøket, gir KLP hvilende pensjonsrett i inntil 1 år. Så lenge du har vedtak i folketrygden om arbeidsavklaringspenger, får du tilbake din opprinnelige pensjon uten søknad selv om du i perioder arbeider. Ta kontakt med arbeidsgiver eller KLP for ytterligere informasjon om arbeidsforsøk/hvilende pensjonsrett. 14

Når opphører attførings-/ uførepensjonen? Friskmeldt - økt inntekt ytelsen fra folketrygden opphører Attførings- eller uførepensjon er en kompensasjon for inntektstapet du har på grunn av sykdom eller skade. Dersom du blir frisk og ikke lenger oppfyller de medisinske betingelser for å motta pensjon, opphører retten til pensjon. Har du fått ny eller økt inntekt, slik at du ikke lenger har et inntektstap, opphører også retten til pensjon. Opphører ytelsen fra folketrygden, vil dette normalt også medføre at ytelsen fra KLP opphører. Dersom du fortsatt har et inntektstap på grunn av sykdom eller skade, og derfor mener du har rett til pensjon fra KLP, må du søke om dette. Overgang til alderspensjon Pensjonen opphører senest når du når aldersgrensen. Dersom pensjonen skal avløses av alderspensjon, skjer dette automatisk når aldersgrensen nås. Det er derfor ikke nødvendig å søke om alderspensjon hvis du er innvilget attførings-/uførepensjon fra KLP. Dersom du har vært delvis ufør og ønsker å fratre helt, må du likevel søke om alderspensjon for den delen du da fratrer. Hvordan blir skatten? Særfradrag Den som mottar tilnærmet full uførepensjon, kan ha rett til særfradrag i kommune- og fellesskatten. Ta kontakt med ligningskontoret i din kommune for opplysninger om dette. Skattebegrensningsregelen Uførepensjonister som har rett til fullt særfradrag, slipper å betale skatt for inntekt under bestemte minstegrenser. Dersom inntekten overstiger disse skattefrie inntektsgrensene, skal det betales skatt av hele inntekten. 15

Reglene om skattebegrensning er endret fra 1. januar 2011 for uførepensjonister som er gift eller samboende. Skattebegrensningen beregnes nå individuelt for den gruppen. Denne skattebegrensningsregelen gjelder ikke de som mottar arbeidsavklaringspenger. Ta kontakt med ligningskontoret i din kommune for opplysninger om dette. Lavere trygdeavgift For pensjonsutbetalinger er trygdeavgiften 4,7 % mot 7,8 % for lønnsinntekt. Dette gjelder også for attføringspensjon og uførepensjon fra KLP, men ikke folketrygdens arbeidsavklaringspenger som skattes som lønn. Forskuddstrekk av skatt KLP trekker skatt i den månedlige pensjonsutbetalingen, unntatt i desember som er skattefri. 16

Er det lenge siden du var medlem av en pensjonsordning i KLP? Pensjon som innvilges på bakgrunn av tidligere avsluttet medlemskap er en oppsatt pensjon. For å ha rett til en oppsatt uførepensjon må du være innvilget uførepensjon fra folketrygden og ha minst 3 års medlemstid fra offentlige tjenestepensjonsordninger. Dersom du mottar arbeidsavklaringspenger fyller du ikke vilkårene for en oppsatt uførepensjon fra KLP. Som medlemstid medregnes tid fra KLP og andre offentlige tjenestepensjonsordninger som er omfattet av overføringsavtalen. Eksempel: Pensjonisten var medlem i Statens Pensjonskasse fra 01.01.99 til 31.06.99 og medlem i KLP fra 01.07.06 til 31.12.08 ; til sammen 3 års medlemstid. Uførepensjon fra folketrygden ble innvilget fra 15.06.12. Oppsatt uførepensjon fra KLP skal innvilges fra 01.07.12. For oppsatte pensjoner gjelder egne regler for hva som regnes som full medlemstid. Full medlemstid ved ordinære pensjoner er 30 år. For de fleste oppsatte pensjoner regnes den tid en kunne fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen som full medlemstid. Det kreves da minimum 30 år og maksimum 40 år. Dersom du på nytt blir innmeldt i KLP eller en annen pensjonsordning som går inn under Overføringsavtalen, har du ikke lenger rett til oppsatt uførepensjon fra KLP. 17

Hvordan søke om attførings-/ uførepensjon? Arbeidsgiver skal fylle ut søknadsskjema i samarbeid med deg. Skjemaet sendes KLP fortrinnsvis via internett. Dersom det ikke er mulig å benytte internett, kan papirskjema brukes. Søknadsskjemaet inneholder opplysninger om ditt medlemsforhold, lønn, stilling, medlemstid osv, samt sykemeldingsperioder. Trenger KLP opplysninger om din sykdom eller lignende, vil vi ta kontakt med deg direkte. Søknaden bør være mottatt ca. 1 måned før lønnsopphør (evt. sykepengeopphør). Når søknaden er avgjort vil vedtak bli sendt til deg og arbeidsgiver får melding om dette. Dersom søknaden er kommet inn til riktig tid, vil første utbetaling normalt skje ca. den 20. i måneden etter lønnsopphør. Behandlingstiden i KLP er imidlertid også avhengig av at NAV har behandlet din søknad om ytelser som arbeidsufør. Utbetaling vil derfor først skje når vi har mottatt melding fra NAV om ytelser derfra. Etter pensjonsordningens regler skal det ved vurdering av det medisinske grunnlaget for å innvilge attføringspensjon eller uførepensjon, benyttes det samme sykdomsbegrepet som folketrygden bruker. Er det innvilget ytelser fra folketrygden, innvilger normalt også KLP pensjon. 18

Mer om andre offentlige pensjonsordninger Overføringsavtalen Mange skifter arbeidsgiver, og dermed pensjonsordning, flere ganger i løpet av sin yrkesaktive tid. Det er derfor inngått en avtale om offentlige tjenestepensjonsrettigheter, der blant andre Statens Pensjonskasse, KLP, Storebrand, DNB og de selvstendige pensjonskassene er avtaleparter. Avtalen kalles Overføringsavtalen. Takket være overføringsavtalen taper du ikke pensjonsmessig på å skifte arbeidsgiver innen offentlig sektor. Dette fordi medlemstiden fra alle ordningene legges sammen. Dette gjelder også offentlig godkjent sykepleier med stilling i privat sektor som medfører medlemskap i sykepleierordningen. Arbeider hos flere arbeidsgivere Minstekravet for å bli innmeldt i offentlig tjenestepensjonsordning er 168 timer i kvartalet. Med kvartal menes en periode på tre måneder. Første kvartal er januar, februar og mars. Andre kvartal er april, mai og juni. Tredje kvartal er juli, august og september. Fjerde kvartal er oktober, november og desember. Både timer med fast lønn og ekstratimer inngår i de 168 timene, men ikke overtidstimer. Arbeider du under mistekravet hos flere arbeidsgivere, men i minst 168 timer til sammen, skal du meldes inn for disse småstillingene. Du finner informasjon om fremgangsmåten ved å kontakte din arbeidsgiver, eller på nettsiden klp.no. Du skal altså meldes inn selv om du arbeider under minstekravet hos den enkelte arbeidsgiver. Dette er en endring i regelverket med virkning fra 1. april 2013. Hvem skal ha søknadsskjema Søknad om pensjon skal sendes til den pensjonsordningen du sist var medlem av. På søknadsskjemaet må du oppgi om du har vært medlem i andre pensjonsordninger, for eksempel Statens Pensjonskasse eller andre kommunale pensjonsordninger. Den pensjonsordningen som du søker pensjon fra, tar så 19

kontakt med de andre pensjonsordningene og innhenter opplysninger om medlemsskapet ditt. Pensjonen vil bli beregnet ut fra den samlede medlemstiden i de forskjellige pensjonsordningene, og det pensjonsgrunnlaget du har når du går av med pensjon. Hele pensjonen blir utbetalt fra den pensjonsordningen du sist var medlem i. Dersom du har vært medlem av en pensjonsordning gjennom ansettelse i privat næringsliv, vil pensjonen derfra som hovedregel bli beregnet og utbetalt separat. Søknaden må rettes mot den private pensjonsordningen. Hvilke ankemuligheter finnes? KLP gjør sitt beste for å gi riktige pensjonsoppgjør. Dersom du likevel mener at pensjonen er fastsatt i strid med gjeldende regler eller at opplysninger som er lagt til grunn i saken er feilaktige, kan du anke vedtaket til Trygderetten. KLP vil da se på saken din på nytt. Dersom vi etter dette fortsatt mener vårt vedtak er riktig, vil saken bli forberedt av KLP og oversendt Trygderetten for avgjørelse. I motsatt fall vil KLP gi deg medhold i din anke og gjøre om det påankede vedtaket. Trygderetten er en statlig ankeinstitusjon opprettet spesielt for å behandle blant annet pensjonssaker. KLP kan gi deg nærmere opplysninger om hvordan du bør gå frem ved anke. 20

Regelverk Her er en oversikt over hvilke regelverk som gjelder for de ulike pensjonsordningene i KLP: KLPs fellesordninger: Vedtekter for offentlig tjenestepensjon i KLP. Pensjonsordningen for sykehusleger: Vedtekter for pensjonsordningen for sykehusleger. Sykepleierpensjonsordningen: Lov om pensjonsordning for sykepleiere. Pensjonsordningen for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner: Tillegg til vedtekter for offentlig tjenestepensjon i KLP. Pensjonsordningene i KLP er basert på tariffavtalen i kommunal sektor og er regulert av forskrifter for kommunale og fylkeskommunale pensjonsordninger. Pensjonsordningene er også underlagt lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og lov om forsikringsavtaler. Den enkelte arbeidsgiver og KLP inngår avtale om at pensjonsordningen skal være i KLP. Vedtektene blir med dette også en del av avtalen. 21

Pensjonsordbok noen ord og uttrykk Aldersgrense Den alderen da du har rett og plikt til å fratre stillingen med alderspensjon. 70 år er den alminnelige aldersgrensen. For enkelte stillinger er det fastsatt lavere aldersgrense (særaldersgrense). Gradert attførings-/uførepensjon Dette kan være aktuelt dersom du arbeider i en deltidsstilling eller en lavere lønnet stilling etter at du ble sykmeldt. Grunnbeløp (G) Grunnbeløpet i folketrygden. Se nærmere om dette under overskriften «Hovedprinsipper». G-regulering Pensjonene og de oppsatte rettighetene økes hvert år i takt med lønnsveksten. Dette sikrer opprettholdelse av kjøpekraften og en inntektsutvikling på linje med de yrkesaktive. Grunnpensjon En del av pensjonen fra folketrygden. For gift/samboende pensjonist som har en ektefelle/samboer som mottar pensjonsytelser fra folketrygden, eller har inntekt større enn 2 x G, vil grunnpensjon være lik 85 % av grunnbeløpet. For andre er full grunnpensjon lik grunnbeløpet. Medlemstid Medlemstid = pensjonsgivende tjenestetid. Offentlig tjenestepensjonsordning Tjenestepensjonsordning i KLP, Statens Pensjonskasse og de kommunale og fylkeskommunale pensjonskassene. Kommunale tjenestepensjonsordninger i andre private forsikringsselskap regnes også som offentlige tjenestepensjonsordninger. 22

Oppsatt pensjon Rett til en framtidig pensjonsutbetaling for medlemmer som har vært medlem i KLP, men som har sluttet før de kunne få pensjon. En må ha opptjent en samlet medlemstid i offentlige tjenestepensjonsordninger på minst 3 år for å ha rett til oppsatt pensjon. Overføringsavtalen En avtale mellom bl.a. KLP, Statens Pensjonskasse og de frittstående kommunale og fylkeskommunale pensjonskassene om felles beregning og utbetaling av pensjon. Andre private forsikringsselskap som forvalter offentlige tjenestepensjonsordninger er også parter i avtalen. Pensjonsgrunnlag Den faste lønnen og eventuelle pensjonsgivende tillegg. Overtid regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget. Det tas hensyn til deltid. Lønn utover 12 G medregnes ikke i pensjonsgrunnlaget. Pensjonspoeng En viktig faktor ved beregning av tilleggspensjonen fra folketrygden. Pensjonspoeng i folketrygden fastsettes hvert år ut fra årsinntekten og grunnbeløpet for det samme året. Gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene utgjør sluttpoengtallet som brukes ved beregning av tilleggspensjon. Pensjonsgivende tjenestetid Medlemstid i pensjonsordningen - dvs. den tiden det er betalt premie for. For å få full pensjon må en ha opptjent en pensjonsgivende tjenestetid på 30 år. Ved attførings-/uførepensjon medregnes også tiden fram til aldersgrensen som pensjonsgivende tjenestetid. Samordning Samordning er en måte å beregne hvilket pensjonsbeløp som skal utbetales fra pensjonsordningen. Pensjonen fra KLP og andre offentlige pensjonsordninger samordnes blant annet med ytelser fra folketrygden. Folketrygden utbetales alltid i sin helhet, slik at det er tjenestepensjonen som reduseres. Stillingsprosent Det er deltiden du er forsikret for. Evt. ekstraarbeid med timelønn skal være med. Overtid regnes ikke med. 23

Særtillegg Ytelse som utgjør en del av pensjonen (minstepensjonen) fra folketrygden for dem som har opptjent liten eller ingen tilleggspensjon. Dette gjelder f.eks. hjemmeværende, de som kun har vært noen få år i arbeidslivet og deltidsansatte med lav lønn. Tilleggspensjon Ytelsen er i tillegg til grunnpensjonen en del av uførepensjonen fra folketrygden. Se også under «Pensjonspoeng». Tilleggslønn Tilleggslønn kompenserer for ubekvem arbeidstid, og utbetales for enkelte yrkesgrupper i tillegg til hovedlønn. Eksempler er lørdags- og søndagstillegg, samt kvelds- og nattillegg. Tilleggslønn er pensjonsgivende på lik linje med hovedlønnen. Tilleggslønn skal fastsettes på årsbasis og utbetales med samme beløp hver måned. Det er bare faste varige tillegg som kan omgjøres til tilleggslønn. Tillegg som gis i forbindelse med ekstravakter faller derfor utenfor, og er ikke pensjonsgivende i KLP. 24

KLP har også andre brosjyrer du kan be om å få tilsendt, f.eks.: Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Alderspensjon/AFP Etterlattepensjon Gruppelivsforsikring/forsikringsvilkår Tilleggsforsikring for ektefelle/samboer Tilleggsforsikring for uførekapital Individuell fortsettelsesforsikring Ulykkes-/yrkesskadeforsikring/forsikringsvilkår Gjeldsgruppelivsforsikring/forsikringsvilkår Du kan ringe 22 03 35 00 eller gå inn på vår internettside klp.no 25

All post sendes til Kommunal Landspensjonskasse, Pb. 400 Sentrum, 0103 Oslo Elektroniske henvendelser: klp.no/kontakt www.klp.no Hovedkontor Oslo Besøksadresse: Dronning Eufemias gate 10, Oslo Sentralbord: 22 03 35 00 Faks: 22 03 36 00 Regionskontor Bergen Besøksadresse: Vågsallmenningen 16, Bergen Kundesenter: 05554 Faks: 55 54 85 90 Bl. nr. F-014, opplag 2 500, desember 2013. Med forbehold om trykkfeil og endringer. Ansvarlige investeringer KLP er en ansvarlig investor og eier som tar miljømessige og sosiale hensyn når vi investerer. Jevnlig kontrollerer vi at investeringene våre ikke bryter med etiske minimumskrav. Vi forsøker også å påvirke virksomhetene vi investerer i, andre interessenter og samfunnet vårt, for å skape en mer bærekraftig utvikling. Denne tankegangen tror vi er til det beste for langsiktig verdiskapning.