FASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO

Like dokumenter
PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker

Migrasjon og helse. Erfaringar frå arbeid med flyktningar og asylsøkjarar i spesialisthelsetenesta

Posttramatisk Stresslidelse

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter

PPT for Ytre Nordmøre

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

«Kriser og psykososialt arbeid blant flyktningar og asylsøkjarar»

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere. Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Flyktningepasienten. Innhold: Allmennpraktikerens møte med pasienter som har opplevd ekstreme påkjenninger. Side:

Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Enslige mindreårige flyktninger Om BUPAs tilbud og erfaringer. Seksjonsleder Solfrid Espegren Kurs i regi av Fylkesmannen, Tønsberg, 14.

Traumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Angst BOKMÅL. Anxiety

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

Veien til pakkeforløp. Kenneth Lindberget, psykologspesialist DPS Strømme

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

Om Traumer. Rana RK Aslak E Himle Psykologspesialist

Møte med mennesker i krise

Når det skjer vonde ting i livet Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Behandlingsveileder PTSD Side 1 av 7

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Kurs i migrasjon og helse

Miljøarbeid i bofellesskap

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Side 1 av 6 MED4500-1_V19_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_V19_ORD

Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon

Innføringskurs i migrasjon og psykisk helse

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim oktober Tine K. Jensen

Oversikt. Asylbarn og psykisk helse - betyr det noe? Alt henger sammen. Hva er psykisk helse?


Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Ressurssenter for migrasjonshelse

Hjelpe deltageren i forhold til

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

RASK PSYKISK HELSEHJELP Orientering i Bystyrekomite helse, sosial og Omsorg 4.Juni 2019

Sluttrapport, Sophie Rodin Min bok, min stemme. Forord. Bakgrunn for prosjektet/målsetning

Helhetlig oppfølging av mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser

Hva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami. Ole Greger Lillevik

Depresjon = Affektiv lidelse. (stemningslidelse) Depresjon er å føle seg konstant nedtrykt. Ubearbeidd sorg kan føre til depresjon.

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring

Vurderingskompetanse i psykisk helsearbeid. Skap Gode Dager 1. november 2016

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

Hvordan trives du i jobben din?

Du får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog.

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1

Hvordan tilrettelegge for å trygge flyktninger og forebygge psykososiale problemer. Ved Anne Cecilie Johnsen Psykologspesialist

Fakta om. posttraumatisk stress

Hvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:

Tradisjon

Traumer hos fosterbarn. Atferd

Kurs i migrasjon og helse

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

RVTS Sør sitt tilbud til. tjenestene i. region sør. Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Utredning. overview/faq-ptsd-professionals.asp

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Hvordan trives du i jobben din?

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019

Depresjon hos barn og unge

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Når r ordene kommer til kort Bruk av kreative metoder i behandling av traumatiserte flyktninger

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

MUPS. Hodepine PMU

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng

Helt generelt: Psykiatriske diagnoser:

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Transkript:

FASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO

MIN BAKGRUNN: ALLMENNPRAKTISERENDE LEGE i Oslo sentrum siden 1981 Spesialist i almenmedisin, Sjømannslege,Dykkerlege,Petroleums lege.

Rådgivende lege for NORAD/UD Sjøfartsdirektoratet, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Caritas

TRAUMATISERT = Å HA OPPLEVD Å VÆRE I LIVSFARE I KORTERE ELLER LENGRE TID FORSKNING: MELLOM 15-35% AV TRAUMTISERTE UTVIKLER PTSS Posttraumatisk stress syndrom

PTSS PÅTRENGENDE GJENOPPLEVELSER AV TRAUMET (i våken tilstand eller som mareritt) UNNGÅELSESADFERD (unngå situasjoner som kan reaktivere traumet) FYSIOLOGISK AKTIVERING («konstant beredskap» - søvnvansker, uro, angst, anspenthet/muskelsmerter, irritabilitet, kvalme/oppkast, skjelving sosial isolasjon)

HOVEDPROBLEM VED PTSS FORTRENGNING (Naturlig forsvarsmekanisme) Å KLARE Å BE OM HJELP Mange ønsker ikke å snakke om det tilbakelagte Vil orientere seg mot et nytt liv i et trygt miljø

FASTLEGENS ROLLE/OPPGAVE AVDEKKE PROBLEMET SIGNALER: MANGLENDE INTEGRERING SOSIAL TILBAKETREKNING LÆRER SEG IKKE NORSK SØVNVANSKER SMERTEPLAGER SOM IKKE LAR SEG FORKLARE

FASTLEGENS ROLLE/OPPGAVE STILLE DIAGNOSE (Hva opplevde du i ditt hjemland før du kom til Norge? Hva er vanskelig å tenke på/snakke om? Har du minner som plager deg? )

FASTLEGENS ROLLE/OPPGAVE Henvise til psykologspesialist/psykiater for å få diagnosen PTSS bekreftet. Informere om behandlingstilbud: - Traumefokusert kognitiv terapi - EMDR (Eye Movement Desensitisation and Reprocessing) - Medikamentell behandling

PROBLEMER I OPPFØLGING OG BEHANDLING MOTIVASJON (mange ønsker å «legge lokk» på sine traumer og ikke rippe opp i ubehagelige minner) SPRÅK (tolkebehov gjør kompleks psykoterapi vanskelig) REGELVERK I NAV Varig arbeidsuførhet pga. PTSS gir ikke rett til uførepensjon hvis søker var syk før ankomst til Norge

KLINISKE EKSEMPLER 50 år gammel mann fra Tsjetsenia Var utsatt for en rekke traumatiske opplevelser i sitt hjemland før han kom til Norge i 2003. Han var ved mange anledninger i dødsfare og var med på å begrave familiemedlemmer og naboer (hele lik eller deler av lik) som hadde vært utsatt for granater og bomber

Han er plaget av en rekke posttraumatiske symptomer som flashback, mareritt, sosial isolasjon, manglende appetitt og søvnvansker. Svært lite sosialt nettverk. Er for det meste alene i sin leilighet. Fortvilet fordi han ikke kan arbeide og sende penger hjem til kone og barn i Tsjetsenia. Sosialhjelp. Ingen forhåpning om å komme i arbeid

PSYKOLOGSPESIALIST Diagnosen PTSS bekreftes og testing viser svært høyt symptomtrykk. Pasienten vil være vanskelig å behandle fordi han er vokst opp i en kultur der slike problemer ikke skal snakkes om eller behandles. Han er lite motivert for å redusere sine vansker da han anser disse som en personlig svakhet. Det vil også være vanskelig å anvende de mest aktuelle behandlingsformer (EMDR og EFT) fordi dette er metoder som han har store problemer med å forholde seg til. Mest aktuelt med medikamentell behandling. Diagnose: Vedvarende personlighetsforandring etter katastrofale livshendelser

KLINISK EKSEMPEL 2 42 år gammel mann (kurder) fra Irak. Kom til Norge 1999. Var i Halabja (Irak) i 1988 hvor det ble utført angrep/forsøk på folkemord. Flere tusen døde på en dag. Preget av påtrengende minner fra denne dagen. Bor alene og har ikke noe sosialt nettverk i Norge.

DPS Bekrefter diagnosen PTSS Alvorlig kognitiv svikt som følge av opplevde traumer i hjemlandet og uttalte symptomer på depresjon. Positiv effekt av psykofarmaka (Zoloft). Har AAP Håper å kunne komme i arbeid

KLINISK EKSEMPEL 3 45 år gammel mann fra Tsjetsenia. Asylsøker. Var i 2008 engasjert i å samle inn opplysninger om brudd på menneskerettighetene i Tsjetsenia. En dag var han oppe i fjellområder for å dele ut mat til nødlidende. På vei hjem ble de pågrepet av militære styrker.

ASYLSØKNAD IKKE INNVILGET Til tross for dokumentasjon av fysiske skader etter tortur som er i samsvar med hans forklaring ( rtg. bilder og arr) Og bekreftelse på at han har PTSS av psykologspesialist.