Lønnsdannelse i Norge Bakgrunn, utvikling, framtid Forelesning i 3010, våren 2016

Lønnsdannelse i Norge Bakgrunn, utvikling, framtid Forelesning i 3010, våren 2016 Ragnar Nymoen Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo og Senter for lønnsdannelse ved Samfunnsøkonomisk analyse 15. mars 2016 1 Lønnsdannelsen: Sentral for «alt»! Verdiskaping «den mest sentrale av alle prosseser», Ragnar Frisch (1945). Blir samfunnets ressurser fullt eller bare delvis utnyttet? Fordeling Fordeling av verdiene Eiere, lønnstakergrupper og de uten arbeid Generasjoner «Generation Y» Arbeidsvilkår Arbeidsvilkår i verdiskapingsprossesen 15. mars 2016 Side 2 1

Lønn som andel av disponibel inntekt for Norge % 54 53 52 51 50 49 48 47 2005 2010 2015 I 2015 utgjorde altså lønnsinntekter 54 % av hele Norges disponibel inntekt. Arbeidsinnsatsen alene gir derfor det største bidraget til disponibel inntekt. Det er en av grunnene til at vi ofte omtaler arbeidsinnsats som «vår viktigste ressurs». Til sammenligning var andelen for kapitalavkastningen 26 % i 2015 (tar da med den såkalte petroleumsrenten, Økonomiske Analyser 1/16, side 49, fra SSB). 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 3 Lønnsdannelsen: Sentral for «alt»! Verdiskaping «den mest sentrale av alle prosseser», Ragnar Frisch (1945). Blir samfunnets ressurser fullt eller bare delvis utnyttet? Fordeling Fordeling av verdiene. Eiere, lønnstakergrupper og de uten arbeid. Generasjoner «Generation Y» Arbeidsvilkår Arbeidsvilkår i verdiskapingsprossesen 15. mars 2016 Side 4 2

Lønnsfordeling i Norge 2008-2013 90000 Spredning i reell månedslønn for lønnstakere (heltidsekvivalenter) målt med konsumprisnivået I 2013. Tallene viser veksten fra 2008-2013 11% 80000 70000 60000 50000 40000 30000 9% 6% 10% 7% 11% 8% 11% 8% 11% 9% 10% 9% 10% 10% 10% 12% 11% 12% 13% 20000 10000 0 Offentlig sektor Privat sektor Offentlig sektor Privat sektor Offentlig sektor Privat sektor Offentlig sektor Privat sektor Offentlig sektor Privat sektor Desil 1 Desil 2 Desil 3 Desil 4 Desil 5 Desil 6 Desil 7 Desil 8 Desil 9 Desil 10 Offentlig sektor Privat sektor Offentlig sektor Privat sektor Offentlig sektor 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Privat sektor Offentlig sektor Privat sektor Offentlig sektor Privat sektor 15. mars 2016 Side 5 Kilden for denne figuren er: https://www.ssb.no/statistikkbanken Arbeid og lønn. Denne og andre kilder og referanser til denne forelesningen finnes også et eget ark/notat som blir lagt ut på emnesiden sammen med disse slidsene. Reallønnsvekst i alle 10 deciler av lønnsfordelingen i denne perioden Men klart lavere i nederste decil av privat næringsliv. Nytt og varig fenomen? Hva er i så fall årsakene? Åpne spørsmål per i dag! Side 6 3

«Generation Y» Rammet av demografi, dårlig finanspolitikk, fordelingspolitikk og globalisering Har lav lønn sammenlignet med Generasjon- X Who s Winning? 15. mars 2016 7 Lønnsdannelsen: Sentral for «alt»! Verdiskaping «den mest sentrale av alle prosseser», Ragnar Frisch (1945). Blir samfunnets ressurser fullt eller bare delvis utnyttet? Fordeling Fordeling av verdiene Eiere, lønnstakergrupper og de uten arbeid Generasjoner Generasjon-Y Arbeidsvilkår Arbeidsvilkår i verdiskapingsprossesen 15. mars 2016 Side 8 4

Lønns- og arbeidsvilkår Kan den unge garveriarbeideren i Dhaka, Bangladesh regne med å få «kompenserende lønn»? 15. mars 2016 Side 9 Studere lønnsdannelse: Kombinere fagfelt! Økonomisk teori: Uunnværlig, men det finnes egentlig ingen «ren» økonomisk teori som sier hvordan lønna bestemmes, hverken individuelt eller i makro. Økonometriske modeller av lønnsdannelsen finner derfor typisk effekter av en lang rekke faktorer som ikke så lett lar seg henføre til «etterspørselsfunksjonen» etter arbeidskraft, eller til «tilbudsfunskjonen» av arbeid. Institusjonelle forhold, som er en arv fra historien, og som endrer seg langsomt over tid. Lover og regler, som legger rammer for hvordan aktørene på arbeidsmarkedet kan oppføre seg, og samhandle. 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 10 5

Juss: Fri kontraktsinngåelse og lønn Grunnleggende for markedsøkonomien i Europa gjennom mange hundre år, er og blir den frie retten til kontraktsinngåelse Men samfunnsfilosofer, jurister, og etter hvert samfunnsvitere, begynte tidlig å bekymre seg for konsekvensene av å la individuelle avtaler være det eneste regulerende prinsipp i arbeidsmarkedet Arbeidsavtalen er en asymmetrisk kontrakt. Partene har ulike maktposisjoner, individuelt og ofte i samfunnet. Derfor kan det lett bli slik at: «Arbeidskontrakten er en ordre forkledd som en avtale» Kahn-Freund (1949), grunnlegger av arbeidsrett, sitert av Evju (2003) 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 11 Frisch om lønnsavtalen og lønnspolitikk «I Manchester-liberalismens tid var lønnsavtalen en sak mellom den enkelte arbeider og arbeidskjøper, noen «lønnspolitikk» fra samfunnets eller organisasjonenes side eksisterte ikke. Nå er det heldigvis annerledes.» Professor Ragnar Frisch, Økonomisk kommentar, Arbeiderbladet, 30.08.1945 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 12 6

Tidsvitne: Jack London Besøkte England i 1902 og lot seg oppsluke i «the underworld of London», det vil si han foretok en ekspedisjon til East End Fra forordet: It will be readily apparent to the reader that I saw much that was bad. Yet it must not be forgotten that the time of which I write was considered «good times» in England. The starvation and lack of shelter that I encountered, constituted a chronic condition of misery which is never whiped out, even in the times of greatest properity. I see a broad and smiling future [for the people]. But for a great deal of the political machinery, which at present mismanages them, I see nothing else than the scrap heap. 13 I dag: Blandingssystemer Fri inngåelse av arbeidskontrakt mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker. Men gjenstand for samfunnsmessig reguleringer av en eller annen type og av varierende omfang. To hovedprinsipper for regulering (hvis vi holder totalitære korporative systemer utenfor!) 1. Lover og forordninger, vedtatt av forsamlinger basert på allmenn stemmerett 2. Tariffavtaler. Avtaler om lønn og arbeidsvilkår mellom fagforeninger og den enkelte arbeidsgiver (men arbeidsgivere velger ofte å opptre koordinert). Avtalen gir rettigheter (og plikter) til fagforeningens medlemmer. I Norge er det i dag vanlig med to års varighet. 15. mars 2016 Side 14 7

Disposisjon 1. Innledning 2. Arbeidslivregulering: Mål og virkemidler 3. Den norske modellen for lønnsdannelse: En løsning på et koordineringsproblem 4. Koordinering gjennom enkelhet og klare regler 5. Organisasjonsmessige forhold 6. Hva er et godt frontfag? 7. Systemendring, tilpasning, stresspunkter 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 15 2. Arbeidslivsregulering: mål og virkemidler 8

Arbeidslivsregulering: Formålene Regulere den individuelle avtalerelasjonen mellom arbeidskjøper og arbeidsselger Kjernepunkt: Vern mot uønsket konkurranse Arbeidstakersiden: Vern mot konkurranse om lønn og arbeidsvilkår Arbeidsgiversiden: Ta lønn- og arbeidsvilkår ut av konkurransen mellom bedriftene og forenkle kontraktsinngåelse 15. mars 2016 Side 17 Arbeidslivsregulering: Virkemidlene Hovedformålene kan oppnås ved: Tariffavtaler Lovregulering Tariffavtaler og lover er komplementære mer enn alternative Den viktigste loven i Norge er (selvsagt) Arbeidsmiljøloven. Men spesielt for Norge er at forholdsvis mye er regulert ved tariffavtaler. Et spenningsfelt oppstår fordi tariffavtaler også skaper forskjeller: Mellom dem som omfattes av, og dem som ikke omfattes av avtalene. I Norge var ikke spenningsfeltet så tydelig før EU utvidelsen og finanskrisen, fordi tariffavtalene utgjorde en norm som også ble fulgt av bedriftene Arbeidsinnvandringen fra Europa har aktualisert problemstillingen. Allmenngjøring av tariffavtaler med støtte i lovgivningen har blitt et viktig debattema. 15. mars 2016 Side 18 9

Allmenngjøring av tariffavtaler 1. Den norske allmenngjøringsloven (fra 1993) skiller seg fra andre lands allmenngjøringsordninger ved at dens eksplisitte formål er å beskytte utenlandske arbeidstakere mot «sosial dumping». I de fleste andre europeiske land er formålet med allmenngjøringsmekanismer å sikre tariffmessige vilkår til flest mulig i det ordinære nasjonale arbeidsmarkedet Senere i forelesningen vi se at dette forklarer hvorfor dekningsgraden av kollektive avtaler er mye større i mange land enn i Norge 2. I tillegg til å sikre at utenlandske arbeidstakere får lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med hva norske arbeidstakere har, skal den norske loven hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet (jf vern mot uønsket konkurranse) Pkt. 2 har nok blitt viktigere etter hvert, og er med å forklare «økt bruk» av allmenngjøring fra særlig 2007 og framover. 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 19 2. Den norske modellen for lønnsdannelse som en løsning Historisk sveip. Fundamentale koordineringsproblemer med «fri» pris- og lønnsdannelse Kjært barn har minst to navn: «Hovedkursmodell» og «Frontfagsmodell» 10

Historisk sveip Systemet for lønnsdannelse i Norge i dag er kan føre tilbake til tidlig i forrige århundre. Modellen er dermed en utdatert overlevning, sier noen. Men kan også sees på som en tilpasningsdyktig skapning. For hvordan så egentlig Norge ut for 100 + år siden? Da var landet knapt nok industrialisert, og preget av det langs flere viktige indikatorer. Sammenlign med UK for eksempel. 15. mars 2016 Side 21 Lønns- og prisvekst fra 1750 til 1905 150 Britisk marineblokkade Hungersnød 125 100 75 Inflasjon Lønnsvekst 50 25 0-25 -50 1760 1780 1800 1820 1840 1860 1880 1900 15. mars 2016 Side 22 11

1900: Sosiale og økonomiske indikatorer UK Norge Fagforeningsprosent 11 % < 10 % Sysselsettingsrate 69 % 55 % Andel sysselsatt i primær 11 % 47 % Andel sysselsatt i sekundær 54 % 24 % Andel sysselsatt i tertiær 35 % 29 % Ledighetsrate 3 % 4 % Utvandring* 4 % 13 % BNP per CAP** 4491 1877 (42 % av UK) Forventet levealder 48 år (40 i 1800, 69 i 1950) 50 år (38 i 1800, 72 i 1950 ) * Utvandring mellom 1880 og 1899 i prosent av befolkning i 1900. ** Faste 1990 Geary-Khamis dollars Side 23 Inflasjon og lønnsvekst 1900-1939 40 Inflasjon Lønnsvekst 30 20 10 0 I-WW Hovedavtalen 1935-10 Gullstandard 1928 Paripolitikk pari-ii -20 1900 1905 1910 1915 1920 1925 1930 1935 1940 15. mars 2016 Side 24 12

Fra klassekamp til koordinering 1920-tallet: Dyrtid (og jobbetid) avløst av deflasjon og høy arbeidsløshet, høyt konfliktnivå i arbeidslivet. 1930-tallet: Fortsatt høy ledighet men etterhvert bevegelse mot samarbeidslinje mellom LO og NAF (forløperen til NHO). Hovedavtalen i 1935: Starten på samarbeidslinjen som har fortsatt til i dag. Kombinere «frie» produktmarkeder med et «kollektivt arbeidsliv». Dermed bryte fri fra Manchester-liberalismen svøpe. Nye og uventede utfordringer etter krigen: Den ventede ledigheten inntraff ikke Frykten for deflasjon og arbeidsløshet, ble på 1950 og 1960-tallet erstattet av en ambisjon om full sysselsetting samtidig som høy prisvekst burde unngås Da ble er koordineringsproblem viktig å løse: «Unngå kamp om nominelle tillegg» 15. mars 2016 25 Ledighet og inflasjon 1900-1969 40 30 U-rate Inflasjon 20 10 WW-II Devaluering 1949 0-10 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 15. mars 2016 Side 26 13

Koordineringsproblem: Dragkamp om nominell inntektsvekst Lønnsdannelse i ulike sektorer; Ved dårlig koordinering kan konkurranse om relativ lønn lede til lønnslønnsspiraler Prisdannelse i ulike sektorer ; Kostnadsoverveltning i Skjermede sektorer blir en negativ ekstern effekt for Konkurranseutsatte sektorer Skjerpet dragkamp dersom høy sysselsettingsgrad, lav ledighet og press i produktmarkedene. Slik som i Norge og andre mange andre land under gjennoppbygging og «Post- 27 War consensus» Kjell Aukrust, her i ferd med å tegne bondehæren på Stiklestad var lillebror til Odd Aukrust, som hadde sanns for tall og sånt. Elev av Frisch, forskningsdirektør i SSB ble den som satt Hovedkursmodellen på begrep 15. mars 2016 28 14

Koordineringsproblemet: Dragkamp om nominell inntektsvekst «I dragkampen om inntektene har det pekt seg ut tre store interessegrupper: 1. Lønnstakere 2. Bedriftene i de markedsbeskyttede næringer som kan dekke stigende kostnader ved å sette prisene opp 3. Bedriftene i de konkurranseutsatte næringer som ikke har en lik mulighet» Odd Aukrust, 1915-2008 «Lønnstakerne og de markedsbeskyttede næringer vinner ingen fordeler på den annens bekostning. Resultatet av dragkampen mellom dem er å drive pris- og kostnadsnivå i været.» «Det mest markerte utslag av interessekampen, er en kraftig reduksjon av inntektsandelen for bedriftene i de konkurranseutsatte næringer.» Kilde: Sluttord i Økonomisk utsyn over året 1962, Statistisk sentralbyrå 15. mars 2016 Side 29 Aukrust for å forstå koordineringen «Det er takten i produksjonsveksten, sammen med endringer i bytteforholdet overfor utlandet, som bestemmer hvor raskt realinntekten i landet kan vokse.» Sluttord i Økonomisk utsyn over året 1962, Statistisk sentralbyrå Lønnsnivået må være langs hovedkursen. Hovedkursen er trendene i den innenlandske lønns- og prisutviklingen som gir 1. Normale eierinntekter i konkurranseutsatt industri, og 2. Normalt forhold mellom lønnsnivået i tjenestenæringene og lønnsnivået i industrien. Aukrust-utvalget, 1966 Odd Aukrust, 1915-2008 15. mars 2016 Side 30 15

Hovedkursen for lønnsveksten Produktivitetsvekst i industrien Eksportprisvekst for industrien Lønnsvekst i industrien Lønnsvekst i tjenestenæringer Normale eierinntekter Normalt forhold mellom lønnsnivået i tjenestenæringene og industrien 31 Dette var spørsmål som «lå i tiden» Nobelprisvinner James E. Meade, i boken Wage Fixing (fra 1982) It is of first importance that the national goverments of the main free-enterprise developed countries should find some way of maintaining Keynesian full employment without the threat of rapid and explosive inflation of money costs and prices. (s. 154) There is a real dilemma here. Trade unions must be left with substantial monopolistic powers if they are effectively to their wage-fixing functions ; but such powers can be used to excess. Something more is bound to be needed (s. 157) a central body which issued a guideline norm of the rate of pay that could in general be paid without involving ovedue inflation or unemployment would serve a useful purpose (s. 158) 15. mars 2016 Side 32 16

Lønnsvekst fra 1900 til i dag 40 30 20 10 Lønnsstopp 1979 0 Hovedkurs Moms 1970 Bankkrise -10-20 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 33 Inflasjon fra 1900 til i dag 40 30 20 10 Moms 1970 Devalueringer Sist i mai 1986 0 Opec I&II Flytende kurs (1993) og inflasjonsmål (2001) -10 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 34 17

10 9 8 7 6 Arbeidsledighetsprosent fra 1900 til i dag Guldstandard 1928 Hovedavtalen 1935 5 4 Pari-II Inflasjonsstyring 3 2 1 Bankkrise 2WW Pari-politikk Hovedkurs 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 Side 35 Stilisert lønnsvekst, inflasjon og ledighet 40 30 Lønnsvekst Inflasjon Ledighet 20 10 Pris- og lønnsspiral 0 Hovedkurs -10-20 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 15. mars 2016 Side 36 18

Forholdstall: Lønn år t/lønn år t-15 Kvote Prosent 15.03.2016 Veksten i kjøpekraft, for alle 15-årsperioder siden 1935 2.2 2.0 1.8 1.6 1.4 1.2 1.0 0.8 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 Side 37 Veksten i kjøpekraft sammen med arbeidsledigheten 2.4 2.2 2.0 1.8 9 8 7 6 1.6 1.4 1.2 1.0 0.8 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 5 4 3 2 1 12. oktober 2015 Side 38 19

Vekst i kjøpekraft siden 2000 på 42 % er høyt Sammenlignet med andre land på 2000-tallet:. Indeks (2000 = 1) 1.40 1.35 1.30 1.25 1.20 1.15 Figuren viser utviklingen i kjøpekraften i : Norge (rødt), Sverige (blått) og Storbritannia (grønt) Alle med utgangspunkt i år 2000. 1.10 1.05 1.00 2000 2005 2010 2015 12. oktober 2015 Side 39 Modellen som løsning Hovedkursmodellen har altså nå i mange tiår representert vårt forsøk på løsning på koordineringsproblemene, under skiftende næringsmessige og politiske forutsetninger. Det dreier seg her selvsagt om makt og interesse, ikke bare rene markedskrefter. Kollektive avtaler har vært et hovedprinsipp i arbeidsmarkedsreguleringer siden 1935 (Hovedavtalen) Forutsetning: Rett og evne til beskyttelse mot uønsket konkurranse i arbeidsmarkedet. Konsekvens: Lønnsvilkår fjernes som konkurransemiddel, både mellom fagforeninger og mellom næringer i produktmarkedet. Side 40 20

3. Koordinering gjennom enkelhet og klare regler 15. mars 2016 Side 41 Enkelhet og fleksibilitet Enkelhet har antakelig vært en suksessfaktor Forenklende grep: Verdien av arbeidsproduktiviteten i industrien har definert hovedkursen («wage norm») for lønnsdannelsen i hele økonomien. Målbarhet er viktig. Verdien av produktiviteten blir målt på bedriftsnivå. Alternativer som «full employment wage» og «living wage» er ikke direkte målt, og er derfor vanskeligere å bruke. Premisset om at hovedkursen skal gjelde som tendens, over tid, gir fleksibilitet, og rom for forhandlinger om levekostnadskompensasjon. Side 42 21

Lønnskorridor (Aukrust 1977) 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 43 Lønnskorridor (Aukrust 1977) 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 44 22

Frontfagsmodellen med K-sektor i front Norm 1 Norm 2 Norm 3 Produktivitet i K Lønn i S Pris på K-vare Lønn i K KPI Produktivitet i S Valutakurs Pris på import Side 45 Frontfagsmodellen med K-sektor i front (utvidet) Norm 1 Norm 2 Norm 3 Produktivitet i K Lønn i S Pris på K-vare Lønn i K KPI Produktivitet i S Valutakurs Pris på import Side 46 23

Norm 1, 2 og 3 er like sentrale 1. Normalavkastning på kapital i K sektor Grad av konflikt/samarbeid Organisasjonsevne Forhandlingsstyrke 2. Norm om lik lønnsutvikling i Front- og Følgerfag, K og S i figuren. 3. Normalavkastning i på kapital i S-sektor Arbeidsledighet, kan påvirke lønnvekst og lønnsandel og prisvekst gjennom 1, 2 og 3 Slik «standard» økonomisk teori tilsier. Men systemet fornekter andre «standard resultater»: Det er en «non-nairu» modell 15. mars 2016 Side 47 En teoretisk sjekk av Non-NAIRU egenskapen Vi kan skrive ned et ligningssystem som tilsvarer flytdiagrammet av modellen Ligningssystemet er dynamisk for å ta hensyn til at lønna skal følge hovedkursen (lønnsevnen) som tendens, ikke hver periode Dynamiske ligninger kan være vanskelige å løse med «blyant og papir» men ikke med en datamaskin. Dette kalles «numerisk simuleringsløsning», og er en fullverdig matematisk løsning (men med tall i stedet for symboler) 15. mars 2016 Side 48 24

U WKINF WSINF 9 5.5 5.2 8 7 5.0 4.8 6 4.5 4.4 5 4 4.0 4.0 3 3.5 3.6 2 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 3.0 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 3.2 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 CPIINF WKS WSS 4.4.80.640 4.0.79.638 3.6.78.77.636 3.2.76 2.8.75.634 2.4.74.632.73 2.0 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250.72 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250.630 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 49 Hva leverer modellen hvis den virker? Legger til rette for en politikk som kan sikte mot stabilt lav ledighet og stabilt høy sysselsettingsrate---«samfunnskontrakt» Forutsigbarhet om lønnsomhet av investeringer i næringslivet En drivende produktivitetsutvikling effektivisering av eksisterende produksjonsenheter vil fortone seg lønnsomt Investering i mer produktive enheter vil kunne fortone seg svært lønnsomt Stabil inntektsfordeling mellom næringene 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 50 25

1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 15.03.2016 Stabile eierinntekter 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Fordeling av inntektene i industrien Lønnskostnadsandel Eierinntektsandel 51 Empirisk lønnskorridor (Fastlands-Norge) 5.60 Reallønn (modellberegnet) Reallønn (faktisk) Kr per timeverk (logaritmisk skala) 5.55 5.50 5.45 5.40 5.35 Husk produktreallønn! Ellers kan det oppstå et «reallønnsgap» som kan forvirre, se nedenfor 2000 2005 2010 2015 15. mars 2016 Side 52 26

Lønn (rød), produktpris (blå) og produktivitet (grønn) i industrien (log skala) Gjelsvik et. al (2015) 15. mars 2016 Side 53 Hva med «reallønnsgapet» fra 2013? Men den reallønna som er tegnet inn her er konsumentreallønn : W P KPI Der W er lønn per time og P KPI er konsumprisindeksen (KPI) Modellen, derimot, uttaler seg om W produsentreallønn: P Y Fra Tilleggsproposisjonen til Statsbudsjettet (Prop. 1 S Tillegg 1 2013-14) 15. mars 2016 Side 54 27

Forenklet kan vi uttrykke konsumentreallønna som W P KPI = W P Y Der α er et tall mellom null og én, og som gjenspeiler importinnholdet i konsumet Vi ser at konsumreallønna kan «drifte vekk» fra produsentreallønna, og dermed produktiviteten, dersom det er bevegelse i prisforholdet mellom norsk produksjon P Y og prisen på import P B. Det er dette som har skjedd i Norge på 2000-tallet P Y P B At produktivitetsveksten i Fastlands-Norge også ser ut til å ha avtatt etter Finanskrisen er også, interessant. Men dreier seg om none annen enn om det har oppstått i reallønnsgap som tyder på at lønnsdannelsen har hatt et sammenbrudd. α 15. mars 2016 Side 55 RELATIV LØNN Lønn pr timeverk relativt til industri (log skala) Privat markedsrettet (rød kurve) Offentlig forvaltning (blå kurve) Gjelsvik et. al (2015) 15. mars 2016 Side 56 28

4. Organisasjonsmessige forhold 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 57 Stabil, men ikke super-høy organisasjonsgrad på arbeidstakersiden (privat sektor) Kilde: Nergaard (2014) og Stokke m.fl (2014). 15. mars 2016 58 29

Organisasjonsgrad på arbeids- og arbeidsgiversiden Tallene for arbeidsgiversiden er for privat sektor Når vi tar med offentlig sektor blir organisasjonsgraden 75 % 15. mars 2016 59 Dekningsgraden av kollektive avtaler Kilde: Nergaard: (2014, Table 2.5) 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 60 30

Org. grad og dekningsgrad (rød søyle), 2006 Kilde: Visser (2013) 61 R-sq = 0,40 Kilde: OECD (2015) 15. mars 2016 Side 62 31

Organisasjonsbildet: Økt fragmentering Kilde: Neergård (2014) 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 63 Høy organisasjonsgrad i offentlige adm, lav i private servicenæringer Kilde: Neergård (2014) 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 64 32

Lav organisasjonsgrad i små bedrifter Kilde: Neergård (2014) 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 65 Lav organisasjonsgrad blant unge, lavt utdannete i salg og service; Høy(ere) i offentlig sektor Kilde: Neergård (2014) 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 66 33

5. Hva er godt frontfag? 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 67 Hva er et godt operativt frontfag? I et system av tariffavtaler blir lønnsdannelsen i vesentlig grad knyttet til lønnsomheten i bedriftene. I praksis forutsetter dette at potten er målbar, så en vet «hvor stor kaka er" I en liten åpen økonomi, er det derfor naturlig å la industriell K-sektor få en lønnsledende rolle. Flytende eller fast valutakurs er ikke avgjørende her. Da risikerer vi ikke at K-sektor blir "pådyttet" en for høy/lav lønnsbane fra S-sektor Partene organisert innenfor sterke hovedorganisasjoner. Til tider har NAFs/NHOs manglende sanksjonsmulighet vært en begrensning for koordinering. Nylig påtatt seg utvidet ansvar i og med Holden III. 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 68 34

Kollektive forhandlinger i K-sektoren er og blir drivverket Forhandlingene representerer overskuddsdeling, og ligner sånn sett «sharecapitalism», Weitzman (1984), Kruse et al (2010). Forskjellen er koordinering: Felles forhandlingsløsning innenfor frontfaget, og at den blir norm for de andre tariffområdene (lønnsfølgere) Systemet har usentimental og dynamisk logikk: Det vil alltid være bedrifter som "slås ut" fordi de har havnet for lavt i produktivitetsfordelingen Men dette øker produktiviteten blant de gjenværende (etter lønnsoppgjøret) virksomhetene i K-sektoren. Dessuten frigjøres det knappe ressurser som kan flyte til enda mer produktive K- bedrifter, eller S-sektor 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 69 Bruttoprodukt pr timeverk Arbeidsproduktivitet og lønn Lønn ved lokal eller individuell Arbeidstilbud Lønn ved koordinert tariffavtale ut 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 timeverk 15. mars 2016 Side 70 35

Bruttoprodukt pr timeverk Arbeidsproduktivitet og lønn Arbeidstilbud -1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 timeverk 15. mars 2016 Side 71 Koordineringen kan være én av grunnene til høy produktivitet målt i makro 120 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 37 44 På topp også oljekorrigert BNP per timeverk 2012, kjøpekraftskorrigert, USA=100 53 54 65 73 76 76 78 83 85 91 93 93 94 111 115 Kilde: OECD, LO for oljekorrigeringen Norge* : eks. oljerente 15. mars 2016 Side 72 36

Forhandlinger, kompromiss, tillit En overraskende parallell: Den norske modellen, og spesielt dimensjonen samarbeid om utvikling, har tillit til felles med likviditetsgraden i finansmarkeder Koordinering og tillit i arbeidslivet, akkurat som likviditet i markedet, kan lett bli tatt for gitt. Man blir i grunnen bare oppmerksomme på disse sosiale fenomenene når de ikke lenger finnes. Begge disse samfunnsfenomenene er også i høy grad «endogene»: De er ikke resultater av enkeltårsaker, men av samhandling over tid (gjentatte transaksjoner/lønnsoppgjør) og de avhenger av institusjonelle forhold, jf. Reiersrud (2011). Sosiologene snakker også om den «norske mikromodellen», i bredere forstand om ledelsesstil, medarbeiderdeltakelse, livslang læring på jobben osv. Hernes (2006) 15. mars 2016 Side 73 6. Systemendring og tilpasning, stresspunkter 15. mars 2016 Side 74 37

Kriser og tilpasning Frontfagsmodellen ble svaret på en samfunnsoppgave som måtte løses Ingen kunne den gang forutse alle de økonomiske og samfunnsmessige endringer som senere har forandret forutsetningene: Innfasing av en superlønnsom oljenæring i samfunnsøkonomien uten at den sprengte det nominelle forløpet Markedsliberalisering og en av historiens største bankkriser, arbeidsløshet dukket opp igjen 1980-tallet ble nesten en sammenhengende krise for systemet Flytende valutakurs og IS Uten evne til tilpasning og fornyelse ville systemet vært borte for lengst, fordi arbeidslivet og samfunnet er i stadig utvikling 15. mars 2016 Side 75 Noen av dagens utfordringer Frontfagets representativitet for resten av økonomien (todelingsdebatten) Arbeidsinnvandringen: Kan redusere organisasjonsgraden i f.eks tjenesteyting og byggfag. Bedriftene: Hvorfor lenger legge til grunn forventning om stramt arbeidsmarked? Hvis mange nok endrer forventninger vil hele likevekten kunne forrykkes, fra «full sysselsetting» til høyre ledighet og mer midlertidighet. Har det helhetlige systemet for lønnsregulering gått ut på dato? Er det kollektive arbeidslivet blitt et stort problem? For den enkeltes utfoldelse og belønning i den nye kunnskapsbaserte økonomien? For fagforeningens mulighet til å beholde og rekruttere medlemmer? «Offer for egen suksess»? Hvis vi fortsatt skal ha en lønnsnorm: Hvorfor kan ikke lønnsnormen like gjerne fastsettes i S-sektor? Hvorfor ikke kjøre modellen «baklengs»? Nasjonal minstelønn i stedet for tarifflønn? 15. mars 2016 Side 76 38

Følgerfagenes rolle I I stor grad hviler frontfagmodellen på S-fagene: Aksept av frontfagets lønnsnorm Vilje til koordinering Evne til koordinering Organisasjonsevne Uten disse bidragene er frontfagsmodellen, slik vi kjenner den, død. Fra en synsvinkel får S-lønnstakere en «good deal»: De arver jo lønnstrenden fra produktivitetsøkningen i K-sektor, dersom de bidrar til koordinering. Kritikken har kommet etter perioder med innstramming og konsolidering: Ikke minst fikk offentlig ansatte merke Solidaritetsalternativet (slik vi så ovenfor). Vanskeligst blir det med lav lønnsomhet i frontfaget, og raskt økende levekostnader 15. mars 2016 Side 77 Følgerfagenes rolle II Svært forskjellige oppgjørsområder er tildelt samme rolle i modellen. Ikke rart at de største utfordringene ligger i denne delen av modellen Stat og kommune (utdanning): forventninger om større individualisering, konsumrealønnskrav (nå også knyttet til regionale boligmarkeder) Finanssektoren: Super-lønnsom næring (i alle fall mellom kriser) der fagforbundene «må innfri» for å holde organiseringen oppe? Varehandel, en del privat tjenesteyting, utleie: Innslag av lav organisasjonsgrad, til og med useriøsitet og sosial dumping 15. mars 2016 Side 78 39

Bidrag til lønnsvekst fra sentrale og lokale tillegg 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 23% 25% 77% 75% 37% 63% 59% 41% 70% 73% 77% 30% 27% 23% 98% 2% Lokale Sentrale Kilde: TBU-rapporten om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 15. mars 2016 Side 79 Selv om på samme trend, store lønnsforskjeller (TBU) Lønn per årsverk i 2013 etter forhandlingsområder 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter Finanstjenester* Statsansatte Spekter, helseforetakene Kommuneansatte undervisningspersonell Spekter, øvrige bedrifter Virkebedrifter i varehandelen* Industriarbeidere i NHO-bedrifter 15. mars 2016 Side 80 40

Har arbeidsinnvandringen påvirket modellen? Ja, både økonometriske studier på ulike datasett og den økte bruken av allmenngjøring tyder på det. Men endringer i modellens maktrelasjoner ødelegger ikke nødvendigvis modellens eller koordinerende evne. For at dette skal skje må kanskje organiseringsgraden reduseres mer----men hvor «terskelverdien» er, vet vi ikke. 15. mars 2016 Side 81 Have Inflation Targeting and EU Labour Market Immigration Changed the System of Wage Formation in Norway? Gjelsvik, Sparrman og Nymoen (2015,2016) Systemtilnærming (VAR), med industri (som potensiell «K») og privat tjenesteyting og offentlig adminstrasjon som to S-sektorer Langsiktige sammenhenger (1982kv1-2011kv4) Lønnskostnad i industri = x 1 0.5 ledighetsprosent + 1.5 Immigrasjonsrate lønn i privat tjen. = lønn i industri- 0.3 ledighet + 1.51 Immigrasjonsrate lønn i offfentlig adm = lønn i privat tjen+0.1 ledighet Testing av tetningen på kausaliteten viser støtte for «K S», både med data til og med 2000kv4 og til med og med 2011kv4 15. mars 2016 Side 82 41

Ledighet og brutto arbeidsinnvandring, begge i prosent av arbeidsstyrke 15. mars 2016 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 83 Estimert av effekt av EU-arbeids innvandring på lønn Figuren viser estimerte effekter (såkalte dynamiske multiplikatorer) av en varig økning i bruttoinnvandringsraten på 0,1 prosentpoeng, pr kvartal. En stor økning f.eks fra 0,2o prosent til 0,30 prosent Figuren antyder betydelige effekter, over en 5 års periode (20 kvartaler). Men husk at dette er partielle effekter. Lar seg ikke oversette til kontrafkatisk analyse, fordi andre variable endret seg samtidig som IM økte. Spesielt U-rate selvsagt. Men også indirekte effekter på arbeidsproduktivitet osv. Fremdeles mye som trenger mer presis estimering 0 Wage per hour % -5-10 Manufacturing Government Private service -15 0 20 40 60 80 100 120 CPI inflation 0.00 pp -0.25-0.50 0 20 40 60 80 100 120 15. mars 2016 84 42

Noen vurderinger På tross av nye utfordringer og endrede forutsetninger: frontfagsmodellen består. Den er fremdeles mer en løsning enn et problem Organisasjonsgraden og fordelingsaspektet av modellen er i ferd med å svekkes. Blir modellen reservert for velbeskyttede «kjernetropper»? Et system for lønnsdannelse må vi uansett ha. Blir det frontfagsmodell i stadig modifisert form, eller noe helt annet? Individualisering av lønnsdannelsen er også et system, og vil få vide samfunnsvirkninger. Utfordrer arbeidsrettslige prinsipper som har ligget stabilt de siste 70-80 årene, med blant annet et avklart syn på arbeidskontraktens natur; og på styringsrett. 15. mars 2016 Side 85 Referanser Aukrust, O. (1977). Inflation in the open economy. A Norwegian model. I L. B. Klein og W. S. Sâlant (Red.), World Wide Inflation. Theory and Recent Experience. Washington D.C.: Brookings. Trykket i Artikler fra Statistisk sentralbyrå, nr. 96. Evju, S (2003) Arbeidsrett og styringsrett et perspektiv, i Norsk arbeidsrettslig forenings (NARF) tidsskrift Arbeidsrett og arbeidsliv, Bind 1, Hefte 1, 2003, s. 8. Frisch, R. (1945) Økonomisk kommentar, Arbeiderbladet, 30.08.1945 Gjedrem. S. (2010). En nyttig sentralbank. Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks Symposium What is a useful central bank? 17. november 2010. http://www.norgesbank.no/publisert/foredrag-og-taler/2010/foredrag-2010-11-17/ Hernes, G. (2006). Den norske mikromodellen. Virksomhetsstyring, partssamarbeid og sosial kapital, Fafo-notat 2006:25 15. mars 2016 Side 86 43

Kruse, D.L, R. Freeman og J. Blasi (2010). Shared Capitalism at Work. University of Chicaco Press Meade, J.E. (1982) Wage-Fixing. Stagflation Volume 1. London, George Allen & Unwin, Nergaard, K. (2014) Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2013, Fafo-notat 2014:14 OECD (2015). Going for Growth. Tech. rep., OECD. Http://www.oecd.org/economy/goingforgrowth.htm. Reiersrud, J. (2011). Fra konflikt til samarbeid. Tidlig forming av den norske samarbeidsmodellen. Samfunnsøkonomen, nr 5 2011, 34-44. Stokke, T. A., S. Nergaard and S. Evju (2013). Det kollektive arbeidslivet. Universitetsforlaget, Oslo, 2 utgave Visser, J. (2013), Data Base on Institutional Characteristics of Trade Unions, Wage Setting, StateIntervention and Social Pacts, 1960-2011 (ICTWSS). Amsterdam Institute for Advanced Labour Studies AIAS University of Amsterdam. Version 4.0 April 2013. http://www.uva-aias.net/208 Weitzman M. (1984), The Share Economy. Harvard University Press. 15. mars 2016 87 Visser, J. (2013), Data Base on Institutional Characteristics of Trade Unions, Wage Setting, StateIntervention and Social Pacts, 1960-2011 (ICTWSS). Amsterdam Institute for Advanced Labour Studies AIAS University of Amsterdam. Version 4.0 April 2013. http://www.uva-aias.net/208 Weitzman M. (1984), The Share Economy. Harvard University Press. 15. mars 2016 88 44