Aunelva Verdi 1 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Snillfjord Inventør: GGA Kartblad: 1521 IV Dato feltreg.: 08-08-07 H.o.h.: 110-371moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 1174 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Aunelva ligger i Snillfjord kommune, like på sørsiden av kommunesenteret Krokstadøra. Det er snakk om en ganske kort og dels trang, nordvendt dal som munnet ut ved gårdsbruket Aunet like ovenfor fjorden. Berggrunnen er overveiende fattig, selv om enkelte artsfunn indikerer lokalt litt rikere forhold. Klimaet er oseanisk og relativt fuktig i øvre deler. Dalføret er midtveis ganske trangt med noe bergvegger, rasmark og mindre fossefall i elva, mens det er mer åpent i øvre deler. I nedre deler dominerer granskog, men trolig er grana ganske nyinnvandret i området og kontinuitet i gamle eller døde grantrær ser ut til å mangle. Her er det også litt lauvskog, for det meste ung til middelaldrende bjørk og gråor. I øvre deler dominerer furuskog, dels ganske gammel fjellnær skog med innslag av gadd og enkelte læger. I tillegg er det litt gammel ospeskog, og er kjerneområde er avgrenset med grunnlag i dette. Vegetasjonen er for det meste fattig til middels rik, men sparsomme innslag av høgstaudeskog, og med småbregne- og blåbærskog som vanligste vegetasjonstyper. I tillegg er det litt myr i øvre deler, for det meste fattig. Området er lite påvirket av nyere inngrep, med unntak av ei kraftlinje som krysser dalen i nedre deler, og i kantsonene mot dyrka marka. Tidligere har utvilsomt utnyttelsen vært høyere, noe både den nedlagte setra oppe på fjellet og flere nedfalne slåtteløer nede i skogen vitner om. Dalen er ikke spesielt artsrik. Karplantefloraen mangler varmekjære innslag, mens det er enkelte litt basekrevende myrplanter i øvre deler. Av lav så er lungeneversamfunnet lokalt middels godt utviklet, inkludert enkelte kravfulle og rødlistede arter. I tillegg er det gjort enkeltfunn av rødlistede vedboende sopp (på nedrast slåtteløe) og et par utbredte suboseaniske moser. Potensialet for rødlistearter er svakt. Samlet sett fanger området i liten grad opp mangler ved skogvernet i Norge. Selv om det er snakk om ei ganske fint utformet kløft, så er den fattig, relativt påvirket og uten spesielt godt utviklede bekkekløftmiljøer. Området vurderes derfor bare som lokalt verdifullt, med tallverdi 1. Feltarbeid Området er befart av Geir Gaarder den 8. august 2007 i løpet av en kort arbeidsdag. Været var pent og tidspunktet rimelig gunstig med hensyn til registrering av de fleste aktuelle organismegrupper, men litt for tidlig med hensyn til de fleste skoglevende, jordboende sopp. Under befaringen ble elveleiet fulgt fra Aunet og opp til skoggrensa ved Aunsætra. En liten avstikker ble tatt inn en liten sidedal mot vest i øvre del. På tilbaketuren ble stien fra Aunsetra og ned til Aunet fulgt. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i 2007. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Aunelva med omliggende dalsier fra enden av traktorveg/dyrket mark nær Aunet og opp til skoggrensa var avgrenset, en strekning på ca 1,5 kilometer. Tidligere undersøkelser Verken Artskartet (2008) eller Naturbasen (2008) viser interessante forekomster i området. Det foreligger med andre ord ikke enkle indikasjoner på at fagfolk har gjort registreringer her, og sannsynligvis er området i beste fall bare overfladisk undersøkt tidligere. Beliggenhet Aunelva ligger innerst i Snillfjorden, rett på sørsida av kommunesenteret Krokstadøra. Undersøkelsesområdet omfatter praktisk talt hele dalen, fra utløpet ved gården Aunet og opp til snaufjellet ca 1,5 kilometer mot sør.
Naturgrunnlag Topografi Dalen er reint nordvendt, og ligger i ei fjordli med skogkledte lisider opp mot ca 400 m o.h., mens det er mer småkupert fjellandskap innenfor, som strekker seg opp mot 6-700 m o.h. Selve dalen har en nokså kort munningssone mellom 100-150 m o.h., et trangt midtre parti, der det stedvis er bergvegger og bratte lisider med vertikalforskjeller opp mot rundt 100 meter, og et noe roligere og litt mer åpent øvre parti, der dalen og elva delvis slynger seg litt fram og tilbake. Bergvegger forekommer også andre steder, men ikke særlig store. Elva danner flere mindre fosser og bratte stryk, men ingen større fossefall med tilhørende fosserøykmiljøer. Det er mye grunnlendt mark, samt noe skredmateriale i den trange delen av dalen. I øvre deler blir miljøet relativt fuktig med mye torvmark. Geologi Berggrunnen består for det meste av granodiorittisk gneis (Wolff 1976). I tillegg er det enkelte bånd med meta-arkose og kvartsgneis som skjærer over dalen. Disse bergartene gir alle for det meste opphav til en nøysom og lite kalkkrevende vegetasjon. Noen artsfunn indikerer at det også kan være innslag av litt mer næringsrike bergarter, og bånd av biotittskifer er angitt for enkelte nærliggende arealer. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 80% (ca 940daa) nordboreal 20% (ca 240daa). Undersøkelsesområdet bør trolig for det aller meste føres til mellomboreal vegetasjonssone, men i øvre deler er det overgang mot nordboreal sone (Moen 1998). Området ligger samtidig i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Det er overveiende fattig til middels rik vegetasjonen i området. Blåbærskog og småbregneskog er vanligste vegetasjonstyper i skogen. I tillegg kommer det inn røsslyngfuruskog og dels myrskog i øvre deler av dalen. Dårlig utviklede innslag av høgstaudeskog finnes enkelte steder, både i midtre deler av dalen og lokalt i ospeskogen i øvre deler, men skogtypen dekker små areal. Når det gjelder treslagsfordeling, så er gran dominerende i nedre halvdel, dels med innslag av noe lauvtrær. I lisidene er det lokalt noe bjørk, mens det langs elva finnes mindre gråorbestand. I tillegg opptrer osp, rogn og selje spredt. I øvre deler dominerer derimot furu, med lokalt innslag av noe osp. I tillegg finnes bjørk, samt spredt med rogn, selje og gran. I øvre deler er det i tillegg en del myr. For en del er det snakk om fattige fastmattemyrer, men flekkvis er det også litt intermediær fastmattemyr. I tillegg ble det funnet små partier med middelsrik fastmattemyr langs stien i Blommlia (eller rett nord for denne) og lokalt ellers. Opp mot fjellet går myrene over i fuktig fjellhei med arter som røsslyng, blokkebær og krekling. I det bratte, midtre partiet av kløfta er det også innslag av noe bergveggs- og rasmarkmiljøer. For det meste er det snakk om artsfattige utforminger, men små innslag av ferske utrasinger har gitt lokale innslag av høgstaudevegetasjon. Varmekjære element så derimot ut til å mangle, på tross av stedvis sørvendt eksposisjon. Skogstruktur og påvirkning Kløfta ligger såpass nær både gårdsbruk og annen bebyggelse, og er ikke vanskeligere tilgjengelig enn at den nok har vært aktivt utnyttet i tidligere tider. Lokalt nokså kompakt og virkesrik granskog i nedre deler var uten indikasjoner på kontinuitet i dødt trevirke eller gamle trær. Det kan se ut som om det er snakk om en 2. generasjons granskog i området, der første generasjon stort sett har blitt avvirket og tatt ut, mens arten fortsatt er i spredning. Det var også sparsomt med dødt trevirke lenger opp i dalen, men opp mot fjellet står det stedvis en del gamle trær, både av osp og furu, dels sammen med gadd og læger. Nedlagte setrer og mer eller mindre nedfalne slåtteløer (både i Blommlia og Slåttalia på kanten mot fjordlia) vitner om den tidligere omfattende utnyttelsen, og samtidig at denne bruken nå i all hovedsak har opphørt. Bare ned mot gården Aunet er det mer preg av utnytting i moderne tid, bl.a. med mindre innslag av ungskog. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Aunelva. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Aunsætra vest Naturtype: Gammel lauvskog - Gamelt ospeholt Naturtypeverdi: B Hoh: 280-330 moh Beskrivelsen er basert på feltarbeid av Geir Gaarder 08.08.2007. Beliggenhet: Lokaliteten ligger langs Aunelva, nord til nordvest for den nedlagte Aunsætra og ned til Blommlia i nord. Den grenser dels nokså skarpt mot snaufjell i sør og øst, dels mer diffust mot fattigere og mer furudominert skog i vest og nord. Naturtyper: Kvalitetene er særlig knyttet til forekomsten av gammel osp, noe som tilsier at gammel lauvskog er riktig naturtype. Vegetasjonstypene varierer noe. Det er små overganger mot rik høgstaudeskog i den bratte nordvendte lia (med turt og myskegras), men ellers er det mest blåbær-, småbregneskog og dels storbregneskog. Det kommer inn fattig til intermediær fastmattemyr langs elva. Påvirkning: Lokaliteten er ikke påvirket av nyere skogsdrift, men den ligger nær ei gammel, nedlagt seter, og har sikkert blitt hardere utnyttet tidligere, både til hogst og beite. Ei nedfallen slåtteløe ligger helt i nordkant av lokaliteten, og vitner om tidligere bruk av myrene her til slåttemark. Ospetrærne er nå til dels ganske grove og gamle (med grov, avflakende bark på flere trær), og enkelte er døde (dels gadd dels
falt overende). Noen kontinuitet i dødt trevirke er det likevel ikke snakk om. Artsmangfold: Foruten osp er viktige treslag bjørk og furu, samt at selje og rogn opptrer sparsomt, og det finnes et par yngre grantrær. På de gamle ospetrærne er lungenever-samfunnet middels godt utviklet (ganske godt til å være en såpass høytliggende skog). Registrerte arter omfatter lungenever, fløyelsglye, Megalaria grossa, brun blærglye, stiftglye, kystfiltlav, vanlig blåfiltlav, kystvrenge, lodnevrenge, kystårenever og rødlistearten skorpefiltlav (VU). Sistnevnte på et par trær. I tillegg ble Skeletocutis lenis (NT) funnet på den nedfalne slåtteløa. På ei myr rett sør for Blommlia var det intermediære trekk i floraen med arter som sveltull, dvergjamne og kornstarr. Verdisetting: Lokaliteten har får verdi som viktig (B). Dette både fordi et par rødlistearter forekommer, men også som følge av relativt god forekomst av gammel og grov osp. Forslag til skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la skogen få stå i fred for alle inngrep. Artsmangfold Området virker ikke særlig artsrikt. Karplantefloraen var ganske gjennomført ordinær. Det ble ikke funnet varmekjære trekk i skogsmiljøene, og bare med enkelte mer kravfulle høgstaudearter som mjødurt, sumphaukeskjegg, skogstjerneblom, turt og myskegras, og i rasmarka også arter som geitrams, skogrørkvein og bringebær. Ingen basekrevende skogsarter ble funnet. Derimot ble det lokalt nær Blommlia funnet flere indikatorarter for middelsrik fastmattemyr, som breiull, svarttopp, dvergjamne, gulstarr, sveltull, tranestarr og skogsiv. Det noe oseaniske klimaet gir seg bl.a. utslag i en del rome på myrene og bjønnkam i skogsmiljøene. Lavfloraen er heller ikke særlig rik samlet sett. Det var lite skjegg- og strylav på barskogen i nedre deler, og skogen virket for ung og påvirket både for typiske arter i gammelgranlavsamfunnet og lungenever-samfunnet. Bare litt lungenever, grynvrenge, samt så vidt skrubbenever, kystfiltlav og vanlig blåfiltlav. Derimot var det en del arter knyttet til lungeneversamfunnet i øvre deler, inkludert skorpefiltlav (VU) og sølvnever, se egen omtale av kjerneområdet. Av moser så ble det ikke gjort særlig interessante funn. Enkelte suboseaniske arter finnes i de trange kløftpartiene, ikke minst der det er innslag nordvendt, beskyttet blokkmark. Rødmuslingmose opptrer spredt, mens storstylte, småstylte og heimose stort sett var begrenset til nevnte blokkmark. Når det gjelder sopp så var eineste funn av interesse Skeletocutis lenis (NT) på den nedfalne slåtteløa i Blommlia, et typisk substrat for arten i regionen. Av fugl ble fossekall sett i midtre deler av kløfta, og arten hekker mest sannsynlig langs elva. Tabell: Artsfunn i Aunelva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Busk- og bladlav Collema furfuraceum Fløyelsglye Collema nigrescens Brun blæreglye Degelia plumbea Vanlig blåfiltlav Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Fuscopannaria ignobilis Skorpefiltlav VU 12 12 Lobaria pulmonaria Lungenever Nephroma laevigatum Kystvrenge Nephroma resupinatum Lodnevrenge Pannaria rubiginosa Kystfiltlav Peltigera collina Kystårenever Sopp vedboende Skeletocutis lenis NT 4 4 Avgrensing og arrondering Dalen er for en stor del omgitt av snaufjell, både mot sør, øst og vest, noe som der gir en naturlig og god avgrensning av området. I nedre deler, mot nord, er det derimot en litt mer utydelig grense mot gradvis mer kulturpåvirket mark. Helt ned mot gårdsbruket er det snakk om jordbruksmark, mens det ovenfor er nokså kulturpåvirket skog av varierende alder. Andre inngrep Det går en sti opp fra Aunet og opp til Aunsætra, som tydeligvis blir noe brukt. Det ble bl.a. funnet opplysningsskilt omkring historien til Blommlia ved den nedlagte slåtteløa der, noe som vitner om lokal kulturhistorisk aktivitet og interesse. Ei kraftlinja skjærer seg ned på vestsiden av dalen og krysser denne like ovenfor Aunet. Det ble ikke observert beitende husdyr i utmarka i området, og trolig er dette enten helt opphørt eller ubetydelig.
Vurdering og verdisetting Aunelva er ei ganske fint utformet, men ikke særlig stor bekkekløft. Topografien er gunstig for fuktighetskrevende arter, men forholdene ligger likevel tydeligvis ikke særlig til rette for slike her. Muligens kan medvirkende årsaker være antatt nokså hard utnyttelse tidligere, samt noe fattig berggrunn. Dalen er lite påvirket av inngrep i nyere tid, og i øvre deler er det innslag av nokså gammel skog. Et par rødlistearter ble påvist der, uten at potensialet for slike vurderes som særlig godt. Spesielle, karakteristiske arter eller elementer typiske for bekkekløfter ble i liten grad funnet, og potensialet for slike vurderes som ganske dårlig. Aunelva fanger i liten grad opp skogtyper framhevet i mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002, 2003). Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som lokalt verdifullt for bevaring av biologisk mangfold, tilsvarende tallverdi 1. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Aunelva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Aunsætra vest ** * * 0 ** ** ** - ** ** - - - ** Totalt for Aunelva ** * 0 * ** ** ** ** ** * * ** ** 0 1 Referanser Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/ Direktoratet for naturforvaltning, internett. http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Wolff, F.C. 1976. Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Trondheim 1:250 000. Norges geologiske undersøkelse.
Aunelva (Snillfjord, Sør-Trøndelag). 389 Aunknubb 29 Aunelva 28 1 Aunsætra Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1:10 000 Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder 465 WGS84, sonebelte 32 525000mE ± Kartgrunnlag 370 N50/Øk Produsert 01.05.2008 526000mE 7027000mN
Bilder fra området Aunelva Utsnitt fra den gamle ospeskogen NV for Aunsætra. Foto: Geir Gaarder Løa i Slåttelia står delvis fortsatt, omgitt av middelaldrende bjørkeskog. Foto: Geir Gaarder Det trange kløftpartiet midtveis i dalen. Foto: Geir Gaarder Oversiktsbilde over øvre deler av dalen sett fra nærområdet til Aunsætra. Foto: Geir Gaarder