Bugelva Verdi 1. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Transkript

1 Bugelva Verdi 1 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Hemne Inventør: GGA Kartblad: 1421 I Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 2218 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Bugelva ligger på vestsiden av Hemnefjorden, en mils veg nord for Kyrkjesæterøra i Hemne kommune. Undersøkelsesområdet omfatter dalføret fra litt ovenfor bebyggelsen nede ved fjorden og opp mot fjellskogen. Nedre deler av dalen vender mot nordøst og er ganske trang og V-formet, mens øvre og midtre deler er vesentlig mer åpen og noe forgreinet. Klimaet er oseanisk og berggrunnen fattig. Området er for såvidt godt arrondert, men det er samtidig en del inngrep som da havner innenfor. Vegetasjonen er fattig til middels rik. Det er en god del lauvskog, både nede i kløfta og lisidene, særlig med bjørk, men også noe osp og innslag av andre treslag. I tillegg er det en del furuskog, ikke minst i midtre, søndre deler av området. Gran forekommer som plantet og kanskje også så vidt naturlig. Av varmekjære treslag ble det bare funnet sparsomt med hassel. Det er mest blåbærskog, men også noe svakt utviklet lågurtskog, samt noe røsslyngfuruskog og innslag av bregnerik skog, mens høgstaudeskog bare finnes fragmentarisk. Dalen er relativt påvirket av menneskelig aktivitet. Det har sikkert vært ganske omfattende utnyttelse her tidligere, med utmarksbeite og setring, og virkelig gammel naturskog ble ikke påvist. Selv om en del er i aldersfase nå, er det dårlig med dødt trevirke og biologisk gamle trær. I tillegg er det nyere inngrep i form av en traktorveg på nordsida av dalen, med tilhørende hogstflater og granplantefelt, og det har også blitt avvirket i moderne tid på sørsida. I nedkant avgrenses området for øvrig av større granplantefelt. Området er forholdsvis artsfattig. Det ble bare funnet sparsomt med varmekjære planter, det var også sparsomt med lågurt- og høgstaudeplanter, og svakt basekrevende arter ble bare så vidt påvist. Av lav var lungenever-samfunnet ganske svakt utviklet og ingen spesielt kravfulle arter ble påvist. Det ble heller ikke funnet kravfulle arter innenfor organismegrupper som moser og sopp, bare enkelte utbredte fuktighetskrevende suboseaniske moser. Samlet sett vurderes Bugelva som representativ for mange av de små og middels store dalførene og vassdragene i regionen, men naturverdiene er små. Dalføret er ganske fattig og det er preget av menneskelig påvirkning, både av eldre og moderne art. Variasjonsbredden er begrenset og ingen spesielt kravfulle arter eller miljøer ble funnet, bare et lite kjerneområde av lokal verdi. Det fanger heller ikke opp skogsmiljøer framhevet i mangelanalyser for skogvernet i Norge. Bugelva vurderes derfor bare som lokalt verdifullt, og får tallverdien 1. Feltarbeid Området er befart av Geir Gaarder den 6. august 2007 i løpet av en arbeidsdag. Været var pent og tidspunktet rimelig gunstig med hensyn til registrering av de fleste aktuelle organismegrupper, men litt for tidlig med hensyn til de fleste jordboende sopp. Under befaringen ble elveleiet fulgt opp mot midtre deler av dalen (ved Oddsætra). Deretter ble det tatt en avstikker opp mot vest langs Sæterbekken, mens skogsmiljøene rundt og sør for Tverrbekken bare ble betraktet med kikkert på avstand. Øvre deler av hoveddalføret ble videre befart på vestsiden, før elva ble krysset rundt 250 m o.h. Returen gikk langs en traktorveg i lia på øst- og nordsiden av elva. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfattet dalføret fra en knapp kilometer ovenfor bebyggelsen og fjorden og opp mot øvre deler av skogen, samlet kanskje 1,5 km. Tidligere undersøkelser Registranten kjenner ikke til tidligere naturfaglige registreringer eller vurderinger innenfor undersøkelsesområdet. Ingen funn er f.eks. oppført på Artskartet (2008) eller lav- og soppdatabasene (Botanisk museum 2008a, b). Heller ingen verdifulle naturtyper eller artsforekomster ligger inne i Naturbasen (2008).

2 Beliggenhet Bugelva ligger på vestsiden av Hemnefjorden, en mils veg nord for Kyrkjsæterøra, i Hemne kommune. Undersøkelsesområdet omfatter dalføret fra litt ovenfor gardsbruk og bebyggelse nede ved fjorden og opp mot skoggrensa. Naturgrunnlag Topografi Nedre deler av dalføret vender mot nordøst og er ganske trang og V-formet, med en del bergvegger helt nede mot elva i dalbunnen. Midtveis oppe åpner dalen seg betydelig, samtidig som den deler seg i et par svakt utviklede dalformer mot vest og sør, mens hoveddalen vinkler og kommer ned fra nord. Denne er likevel ikke så trang som nedre deler, selv om det også her finnes mindre bergvegger langs elva/bekken. Det ble ikke registrert fossefall av betydning langs elva, og den renner ganske jevnt i stryk hele veien. Midtveis var det noen mindre fall, men uten antydning til fosserøykmiljøer. Det er heller ikke innslag av mer rolige partier og flommarker. Geologi Berggrunnen består for det meste av granodiorittisk gneis (Wolff 1976), som normalt gir opphav til nøysom og lite basekrevende vegetasjon. Dette samsvarer da også godt med observert artsmangfold. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (2220 daa). Undersøkelsesområdet kan i sin helhet føres til mellomboreal vegetasjonssone, mens sørboreal sone opptrer helt ned mot sjøen (Moen 1998). Området ligger samtidig i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Dalføret kan samlet sett betraktes som fattig til middels rik. Det er innslag av litt dårlig utviklet høgstaudevegetasjon i nedre deler av kløfta, og lokalt også lenger oppe (bl.a. lokalt langs Sæterbekken med en god del trollurt og lokalt strutseving og så vidt myske). I tillegg er det fattig og svakt utviklet lågurtskog lokalt i den sørvendte lia øst for Oddsætra, og i den østvendte lia ovenfor sætra en del småbregnebjørkeskog. Ellers er det noe blåbærskog, samt en del røsslyngskog (ikke minst i sør). Det finnes for øvrig flere små myrflekker i dalen, som intermediære og dels fattige bakkemyrer. Nordøst for Oddsætra er det noe ospeskog, og osp finnes også spredt for øvrig. Rundt Tverrbekken er det mest furuskog, som også opptrer bl.a. oppe i lia mot Bugeheia i nordøst. Ellers dominerer bjørkeskog med varierende innslag av andre lauvtrær (inkludert rogn og selje). Gråor finnes, men ble ikke påvist bestandsdannende. Det står også så vidt gran oppe i dalen, antagelig tidligere plantet. Av varmekjære treslag ble det bare funnet så vidt litt hassel i den sør- og sørvestvendte lia under Bugeheia. Einer opptrer i busksjiktet, men er ikke spesielt vanlig. Skogstruktur og påvirkning Dalføret er markert preget av skogsdrift, og virkelig gammel naturskog ble ikke observert. Påvirkningsgraden er generelt høyest i nedre deler og avtar oppover. Foruten større granplantefelt i nedkant av avgrenset område, så finnes det litt gran av mer usikkert opphav ved bekkemøtet nær Oddsætra, mens det er granplantefelt høyere oppe i lia i vest. I den sørvestvendte lia øst for Oddsætra har det blitt avvirket et litt større skogbestand for noen år siden og det går en enkel traktorveg gjennom denne og litt lenger nordover i dalen. Skogstrukturen vitner om ganske hard utnytting tidligere. Det er en del eldre lauv- og furuskog nå, men det ble omtrent ikke funnet eldre, grove læger i området, og også innslaget av gadd og biologisk gamle trær er gjennomgående dårlig. Trolig har det knapt vært noen kontinuitet i dødt trevirke her, og det er også usikker kontinuitet i eldre levende trær. Mye av skogen er forholdsvis glissen og dels småvokst, men enkelte lauvskogsbestand, bl.a. på østsiden av elva nord for Oddsætra og langs Sæterbekken var mer storvokste og kompakte. Nord for Oddsætra var det osper på kanskje 50 cm i dbh og enkelte furuer som var enda noe større. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bugelva. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Bugelva - bekkekløft Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: C Hoh: moh Beskrivelsen er basert på feltarbeid av Geir Gaarder Beliggenhet: Lokaliteten ligger langs Bugelva rundt en kilometer ovenfor utløpet av elva i fjorden. Den avgrenses av et granplantefelt mot øst, en skogsveg i nord, slakere li i sør og åpning av dalen mot vest. Grensene er til dels ganske skarpe (mest diffuse mot sør). Naturtyper: Det er snakk om ei lita, trang bekkekløft med en del bergvegger på opp til 5-6 meters høyde langs det meste av strekningen. Elva renner jevnt på grovt substrat, uten fosser og med få bratte stryk eller store kulper. Det er svake tendenser til rasmark et par steder på sørsida. Kløfta har glissen lauvskog med enkelte furutrær (og overgang mot gran i øst). Høgstaudeskog er en viktig vegetasjonstype, men ikke spesielt godt utviklet, og det går raskt over i fattigere skog på sørsida av kløfta. Storbregneskog og småbregneskog forekommer

3 det også en del av. Berggrunnen virker ganske gjennomført kalkfattig. Påvirkning: Som tidligere nevnt er det et granplantefelt (norsk gran) i øst og det står også noe gran oppe på kanten av kløfta på begge sider i østre deler. Tilknyttet traktorvegen på nordsida er det hogd inntil traséen, som lokalt går helt på kanten av den bratte, avgrensede kløfta. Det er også rester av en eldre ferdselsvegen ovenfor kanten på sørsida. Skogen nede i kløfta er middelaldrende til eldre, med enkelte gamle seljetrær (5-10 eks), et par eldre rognetrær og sparsomt med dødt trevirke. Artsmangfold: Viktige treslag er bjørk, gråor, selje og rogn. I tillegg finnes osp. Artsmangfoldet for øvrig var ganske ordinært. Karplantefloraen omfatter noe høgstauder som skogstjerneblom, krattmjølke, trollbær, trollurt, strutseving, turt og vendelrot. men få edellauvskogsplanter (hassel så vidt sett). Ellers noe storfrytle. Lavfloraen er heller ikke spesielt interessant, selv om den vitner om ganske gode fuktighetsforhold. Lungeneversamfunnet var sparsomt utviklet og omfatter enkelte av de vanlige artene som lungenever, skrubbenever, kystvrenge, grynvrenge, kystårenever og vanlig blåfiltlav. Verdisetting: Lokaliteten har får verdi som lokalt viktig (C). Det er snakk om ei ganske tydelig bekkekløft, men denne er lita, ikke spesielt godt utviklet og uten funn av spesielt kravfulle eller rødlistede arter. Ingen spesielle moser, bare litt skyggehusmose sett. Forslag til skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la miljøet få ligge i fred for inngrep. Det ville vært positivt for naturverdiene om nedre deler av kløfta ble restaurert til naturlig lauvskog, men i det minste bør en unngå at grana sprer seg oppover langs kløfta og inn i den avgrensede lokaliteten. Artsmangfold Bugelva er ikke særlig artsrik og det ble ikke gjort funn av rødlistearter eller andre spesielt kravfulle arter i området. Karplantefloraen virket ganske gjennomført triviell. Av edellauvskogsarter ble det bare funnet sparsomt med myske. Av høgstaudearter forekommer bl.a. turt, strutseving og krattmjølke. I et lite fuktsig oppe langs Sæterelva vokste arter som loppestarr, dvergjamne og fjelltistel. Ellers ble det ikke funnet innslag av basekrevende arter. I myrsig ble suboseaniske elementer som rome og heisiv registrert. Det ble lett noe etter råtevedmoser og oseaniske moser på berg og i kløfter, men begge element virker dårlig utviklet. Heimose Anastrepta orchadensis var mest interessante art, og den ble funnet sparsomt langs Sæterbekken. Når det gjelder lav så opptrer lungenever-samfunnet sparsomt både nedre i kløfta i nedre deler og på spredte lauvtrær lenger opp i dalen. Bare vanlige arter som lungenever, skrubbenever og grynvrenge ble funnet. På grov osp nordøst for Oddsætra ble arter som vanlig blåfiltlav og kystfiltlav funnet. Det var også dårlig med gammelskogstilknyttede skorpelav. Ingen knappenålslav av interesse ble observert, gammelgranlav var sparsom på bjørk, og vinflekklav Arthonia vinosa ble bare så vidt observert (nær Sæterbekken). Det ble ikke gjort observasjoner av interessante arte blant sopp og fugl. Det er grunn til å anta at bl.a. enkelte arter spetter og skogshøns opptrer i området, men det virker tvilsomt om f.eks. en art som kvitryggspett finner tilstrekkelig gode levevilkår her. Langs elva ble fossekall sett i øvre deler og linerle i nedre deler. Potensialet for kravfulle virvelløse dyr virker generelt dårlig. Tabell: Artsfunn i Bugelva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever 4 4 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 4 4 Nephroma laevigatum Kystvrenge 4 4 Peltigera collina Kystårenever 4 4 Skorpelav Arthonia vinosa Vinflekklav 4 4 Avgrensing og arrondering Bugelva er nok på mange måter typisk for de små dalførene i regionen med hensyn på arrondering og inngrepssituasjon. Dalen utgjør i utgangspunktet et veldefinert nedbørfelt avgrenset av snaufjell og fattig, høyereliggende skog på tre kanter, mens det er en smal brem med kulturlandskap ned mot sjøen. Inngrepssituasjon i form av skogsveger, granplantefelt og hogstflater gjør det likevel vanskelig å se på dalføret som noen funksjonell økologisk enhet lenger, men mer at det er flere mindre restområder av naturlig skog som til dels inneholder enkelte naturverdier. Som interessant bekkekløftmiljø er det i første rekke den trange nedre deler av kløfta som er av interesse, ovenfor partiene tilplantet med gran. En snakker da likevel om et lite avsnitt av opprinnelig undersøkelsesområde som mest har karakter av et kjerneområde, med lengde på et par hundre meter og stor sett under 100 meter bredt. I nedre deler er det naturlig å sette ei ganske skarp grense mot mer omfattende granplantefelt ned mot bebyggelsen, mens området for øvrig avgrenses naturlig mot snaufjell i øst, vest og nord. I sør går det en rygg med fattig furudominert skog fra Rødliheia og mot nordøst som er ei naturlig grense der.

4 Andre inngrep Dalføret har opplagt blitt aktivt benyttet til husdyrbeite før, men det var ikke synlige spor etter beite nå. En del firkantperikum og krattlodnegras i lisider i nedre deler vitner om tidlgiere beiting, men gjengroing i nyere tid. Oddsætra ble ikke oppsøkt, men er trolig for lengst nedlagt. Turgåere benytter traktorvegen på nordsida av dalen (ei kasse for registrering av turer står inntil den), men den virker ikke spesielt mye brukt (kanskje 100 personer i året benytter seg av den). Vurdering og verdisetting Bugelva er på sett og vis trolig representativ for de mange små og middels store dalførene og vassdragene på sørsiden av Trondheimsfjorden, men naturverdiene er små. Dalføret er ikke spesielt rikt, inngrep i form av hogst, skogsveg og treslagsskifte reduserer kvaliteten på arronderingen og det er preget av intensiv eldre bruk som har ført til at det er dårlig med gammelskogskvaliteter. Ingen spesielt kravfulle arter eller miljøer ble funnet, men et lite kjerneområde av verdi lokalt viktig ble avgrenset i nedre deler av bekkekløfta. Bugelva mangler rødlistede vegetasjonstyper og fanger heller ikke opp spesielle kvaliteter som er framhevet i mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002, 2003). Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som lokalt verdifullt for bevaring av biologisk mangfold, tilsvarende tallverdi 1. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Bugelva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Bugelva - bekkekløft * * 0 0 ** ** ** - ** * * Totalt for Bugelva * 0 0 * * 0 ** ** ** * * ** ** 0 1 Referanser Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Direktoratet for naturforvaltning, internett. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Wolff, F.C Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Trondheim 1: Norges geologiske undersøkelse.

5 Bugelva (Hemne, Sør-Trøndelag) Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mN mE mE

6 Bilder fra området Bugelva Nedre deler av kløfta, like ovenfor granplantingene. Foto: Geir Gaarder Oversiktsbilde over midtre deler av dalen, tatt fra traktorvegen på nordsida, med ei gjengroende hogstflate i forgrunnen. Foto: Geir Gaarder Kløfta med innslag av frodig, bregnerik vegetasjon og fuktige bergvegger. Foto: Geir Gaarder Oversiktsbilde over øvre deler av dalen mot Bugeheia, tatt fra vestsiden av dalen. Foto: Geir Gaarder