er forholdsvis ordinær, og bl.a. er bare er fåtall vanlige høgstauder og svakt kalkkrevende arter funnet sparsomt. Ingen

Transkript

1 Trolltjønnskogen * Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Trolltjønnskogen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2012 Kommune: Rissa Inventør: GGA Kartblad: 1622 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 100% Areal: daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Trolltjønnskogen er et foreslått område for frivillig skogvern som i praksis består av to adskilte skogteiger på hhv 195 og 492 dekar, adskilt av en nokså smal skogteig. Området ligger nord for Skaudalen og like på østsiden av riksveg 715 i Rissa kommune på Fosenhalvøya. Det er snakk om ei overveiende ganske fattig granskogsli i fjellskogen, på fattig berggrunn og innenfor et område som mottar over 2000 mm nedbør i året. er forholdsvis ordinær, og bl.a. er bare er fåtall vanlige høgstauder og svakt kalkkrevende arter funnet sparsomt. Ingen spredt, samt enkelte andre mer vanlige signalarter på verdifulle skogsmiljøer. Av sopp ble bare enkelte mer vanlige arter funnet. Av fugl ble jerpe observert, og arten kan godt hekke i området. På tross av de høye nedbørsmengdene er området uten indikasjoner på regnskogsmiljøer. Skogen er gjennomgående i aldersfase, uten inngrep i nyere tid, men det er dårlig med biologisk gamle trær og lite dødt trevirke i seine nedbrytningsstadier. Arronderingen av området er uvanlig dårlig, spesielt fordi området er delt i to og den eldste og biologisk mest verdifulle skogen i lisiden her blir liggende delvis innenfor partiet som ikke er med i verneforslaget. To kjerneområder, begge gammel granskog med naturtypeverdi hhv. viktig (B) og lokalt viktig (C), er avgrenset. skogen i liten grad opp særlig kvaliteter. Området kan samlet sett bare betegnes som lokalt viktig (*). Feltarbeid Området er befart av Geir Gaarder 1. oktober 2012, dvs vel et halvt feltdøgn. Befaringen ble gjort med utgangspunkt i riksvegen i sørvest. Deretter ble arealene rundt Trolltjønnbekken og Flataunkammen i sørlige del av området undersøkt, før jeg gikk omtrent midtveis oppe (i forhold til skogdekning) i lia nordover mot nordenden av Haugstjønnan. Returen gikk tilbake nærmere vatnet. Det ble samtidig foretatt avstandsvurderinger av området bl.a. fra vegen, for å vurdere hvor områdene med potensielt mest interessante skogtyper forekom. Tidspunkt og værets betydning Selv om det var et stykke ut på høsten, var værholdene gode med lettskyet vær og noe sol. I det minste inne i skogen hadde det heller ikke vært frost av betydning på forhånd. Forholdene vurderes derfor som ganske gode, selv om det var for seint på året til å fange opp hekkende fugl. Selv om tidspunktet var godt egnet for marklevende sopp, så var sesongen middels til dårlig, slik at det også er noe usikkert hvor representativt inntrykk av denne organismegruppa det var mulig å få. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig vern av skog i regi av Direktoratet for naturforvaltning, og omfatter to skogteiger adskilt av en smal teig, der den nordre er på 195 dekar og den søndre på 492 dekar. Allskog hadde på forhånd levert kart der yttergrenser for området var trukket opp. Tidligere undersøkelser Lite er kjent herfra på forhånd. Det har vært gjennomført MiS-kartlegginger i Rissa for noen år siden og det ligger også et lite knippe lokaliteter innenfor her. I praksis er det snakk om et par forekomster av trær med hengelav og et par konsentrasjoner av liggende død ved, alt lokalisert til partier langs Trolltjønnbekken i sør. Artskart har spredte registreringer i og nær inntil området, men i praksis ser det ikke ut til å være noe av spesiell interesse. er det enkelte karplantefunn, men som ut fra lokalitetsbeskrivelsen tydelig har noe dårlig angitte koordinater, siden funnene er gjort langs fylkesvegen ved parkeringsplassen til skisenteret. Naturbase inneholder ingen lokaliteter her. Beliggenhet Trolltjønnskogen ligger i lia øst for riksveg 715 som går til Åfjord, på nordsiden av Skaudalen i Rissa. Området ligger på østsiden av Haugstjønnan øverst (lengst sør) i Hogsdalen.

2 Naturgrunnlag Det er overveiende snakk om vestvendte lisider, men i sør kommer en liten bekk (Trolltjønnbekken) ned fra Trolltjønna og danner et lite dalføre ned mot det søndre av Haugstjønna. Der er det også et litt mer småkuperte terreng i øvre deler av ingen store. Geologi Berggrunnen i området består av migmatittgneis og virker ganske gjennomført kalkfattig. Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 100%. Området ligger videre i nordboreal vegetasjonssone (eventuelt overgang mot mellomboreal sone) og klart oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Klima Trolig faller det i overkant av 2000 mm nedbør i året her, noe som gjør dette til et av de mest nedbørrike delene av Midt-Norge. Det var likevel lite tydelige tegn på dette blant artsmangfoldet, noe som antagelig skyldes at området både er ganske høytliggende, marka ofte grunnlendt og terrenget noe eksponert, til sammen faktorer som reduserer potensialet for spesielt fuktkrevende arter betydelig. Økologisk variasjon Når det gjelder epifyttiske lavsamfunn, så forekommer lungenever-samfunnet bare sparsomt utviklet med de aller vanligste med enkelte av de mer vanlige artene hist og her. Vegetasjon og treslagsfordeling Undersøkelsesområdet er dominert av fattige til intermediære naturtyper. Blåbærskog er vanligste skogtype (mest veldrenert trolig), men det er også noe småbregneskog i de mest produktive granskogspartiene. Storbregneskog opptrer også, ker forekommer, dels ned mot vatnet og dels i øvre deler av området. Også disse er i all hovedsak av fattig karakter (fattig Skogstruktur og påvirkning Skogen innenfor undersøkelsesområdet er ikke påvirket av moderne skogbruk, og skog i aldersfase dominerer. Helt lokalt i form av gadd og læger i området og det er også lite biologisk gamle trær. Området bærer med andre ord preg av å ha vært forholdvis jevnt utnyttet i tidligere tider og det må i perioder ha vært forholdsvis dårlig med dødt trevirke og mangel på gamle trær her. Forholdsvis fattige skogtyper og fjellnær beliggenhet medfører at en god del av skogen er forholdvis glissen og det er lite storvokst, tett skog her. De beste partiene i så måte ligger i den nordvendte lia langs Trolltjønnbekken og i nordre, nedre deler av Rognlia. Opp mot fjellet blir skogen gradvis mer småvokst og får en blanding av gran og bjørk, med spredte innslag av andre treslag. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Trolltjønnskogen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Trolltjønnbekken Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: C Hoh: moh Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Mijøfaglig Utredning den , hovedsakelig med grunnlag i eget feltarbeid Kartleggingen ble gjort på oppdrag for Direktoratet for naturforvaltning i forbindelse med arbeidet med frivillig skogvern. Det død ved opp mot åskollen i sørøst, samt rike forekomster av hengelav lengst nord i lokaliteten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs Trolltjønnbekken, en liten bekk som kommer fra Trolltjønna i nordøst og renner ut i det søndre Haugstjønnan, øst for riksveg 715. Dels er det snakk om en liten dal som bekken renner gjennom og dels den noe skyggefulle, nordvendte lisida inntil denne. Lokaliteten grenser litt diffust mot glissen skog og myr i nord, mot mer påvirket skog og myr ned mot vatnet i vest, mot mer eksponert, biologisk mindre interessant skog i sør. Det ser heller ikke ut til å være umiddelbart så veldig interessant skog Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: For det meste er det småbregneskog i området, litt fuktutforming, men mest som er bedre -

3 skog på grovt substrat. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag. I tillegg står det litt gråor langs bekken, særlig i nedre deler, samt at det er spredte trær av bjørk i lisidene. Feltsjiktet virker ikke spesielt rikt og ingen interessante arter ble påvist, men sparsomt med sumphaukeskjegg og turt vitner om overganger mot rikere skogtyper helt lokalt. Det ble heller ikke funnet spesielle moser og sopp, mens mest interessante funn var to registreringer av huldrelav (NT), ved basis av eldre grantrær. Av andre skorpelav så ble gammelgranlav funnet på bare ei gran. Lungenever-samfunnet ser ut til å mangle. Ellers spredt med skjegglav, litt gubbeskjegg (NT) og litt hengestry. Ingen spesielt interessante soppfunn, men en litt uvanlig vedboende art som praktbarksopp (Veluticeps abietina) ble funnet, samt mer vanlige arter som rødrandkjuke og granhvitkjuke. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er overveiende i aldersfase. Biologisk spesielt gamle trær eller grove trær er mangelvare. Det er litt dødt trevirke hist og her (også av gråor), men hovedsakelig ganske ferskt til litt nedbrutt. Det var til dels brukbare dimensjoner på enkelte oretrær (20-30 cm i dbh), mens de var mer moderate for bjørk og rogn. Området bærer preg av å ha vært jevnt utnyttet til skogsdrift tidligere. Fremmede arter: Ingen observert. Verdivurdering: Lokaliteten får verdien lokalt viktig C. Den er ikke spesielt stor eller artsrik og bærer preg av en del påvirkning tidligere. Nå begynner skogen å bli ganske gammel med noe dødt trevirke, samtidig som i det minste en rødlisteart opptrer sparsomt. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene vil være å la miljøet være i fred, inkludert alle former for skogsdrift. 2 Rognlia Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Hoh: moh Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning den med grunnlag i eget feltarbeid Kartleggingen ble gjort på oppdrag for Direktoratet for naturforvaltning i forbindelse med arbeidet med frivillig skogvern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i nordre del av Rognlia på østsiden av det nordre Haugstjønnan, øst for riksveg 715. Den vest- til sørvestvendte lia har innslag av enkelte søkk og små skrenter og har dermed litt småskala-variasjon. Berggrunnen er relativt fattig. Lokaliteten avgrenses litt gradvis mot mer eksponert og dels fattigere skog i sør og øst, den går nesten ned til tjernet i vest, samt at det også er en litt gradvis overgang mot fattigere skog mot nord (mest diffus grense er det i nedre deler av lia mot nord). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: I øvre deler av lia er det mest blåbærskog, mens det er mer frodig under et litt brattere parti i nedre deler, med mest småbregneskog. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag, mens bjørk, selje og rogn opptrer sparsomt. Også ei og anna furu i øvre deler og muligens ei osp innenfor helt i nord. Feltsjiktet er ikke særlig rikt, men kranskonvall ble funnet sparsomt, og en oseanisk art som storfrytle opptrer. I den frodige skogen i nedre deler ble huldrelav (NT) funnet spredt, mens svartsonekjuke (NT) ble påvist på en gammel og morken granlåg i øvre deler. Av vedboende sopp bare ganske vanlige arter som rødrandkjuke, hyllekjuke og granhvitkjuke. Ellers enkeltfunn av gammel- Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er overveiende i aldersfase, men det er også mindre innslag av oppløsningsfase her, spesielt i partier læger, men til gjengjeld opptrer det spredte gamle stokker der. Der er det også innslag av seintvoksende, gamle levende trær. Skogen er Fremmede arter: Ingen observert. trevirke eller såpass gammel skog som det her partivis forekommer. Verdivurdering: Lokaliteten får under litt tvil en så høy verdi som viktig B. Den er middels stor, har litt miljøvariasjon og innslag av en del Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene vil være å la miljøet være i fred, inkludert alle former for skogsdrift. Artsmangfold Dominerende treslag er gran, men furu dominerer lokalt i glissen skog i søndre del av Rognlia. Av lauvtrær går det inn spredt med bjørk i skogen, mer sparsomt med rogn, selje og osp og lokalt (primært langs Trolltjønnbekken) også gråor. rer. Kalkkrevende arter er mangelvare, og bare helt lokalt ble arter som dvergjamne (myrsig i Rognlia), kranskonvall og liljekonvall (i Rognlia) og fjelltistel, strutseving og sumphaukeskjegg (særlig i kantsona til undersøkelsesområdet sør for Det ble ikke observert spesielt krevende moser i området. Selv om området mottar mye nedbør, virker det ikke særlig egnet for fuktighetskrevende suboseaniske arter. selv om nedbørsmengdene er høye. Lungenever-samfunnet er dårlig utviklet, med bare svært sparsom forekomst av de mengder og da mest arter som hengestry og gubbeskjegg (NT). En av de mest interessante artene som ble funnet var hul- Når det gjelder sopp så ble det bare gjort spredte funn av utbredte arter som rødrandkjuke, hyllekjuke, granhvitkjuke og praktbarksopp innenfor undersøkelsesområdet, mens svartsonekjuke (NT) ble funnet få meter på utsiden (i partiet mellom de to delområdene). Tidspunktet på året var alt for seint til å kunne fange opp hekkende fugl, men potensialet for særlig interessante slike arter virker heller ikke spesielt godt. Mest interessante observasjon var 1-2 jerper, og det er godt mulig arten hekker i området.

4 For øvrig slengobservasjoner av arter som rødvingetrost, ringtrost, ravn, gråsisik, samt gamle hakkemerker etter tretåspett. være spesielt høyt. Ingen arter er registrert under feltarbeidet. Avgrensing og arrondering Det er til dels naturlige grenser mot snaufjell i øst og mot vann og myr i vest, mens det også skjer en naturlig innsnøring i skogslia i nord. Derimot er oppdelingen av området i to, adskilt av en smal tarm på midten, naturfaglig sett klart uheldig og tiv, eldre skog som med fordel kunne vært inkludert og dels er det spørsmål om så mye høytliggende skog her er særlig hensiktsmessig å ha med. Også den sterke innsnøringen av omårdet ned mot den søndre Haugstjønnan ved utløpet av Trolltjønnbekken er naturfaglig sett klart uheldig. Samlet sett er området forholdsvis smalt og har en svært uheldig oppdeling, noe som gjør at arronderingen må betegnes som uvanlig dårlig. Andre inngrep Det ble ikke observert tekniske installasjoner, stier eller andre tydelige spor etter mennesker innenfor området under feltarbeidet. Litt beiteskader fra elgbeite på rogn, men ikke mye og de virker noen år gamle. Vurdering og verdisetting Undersøkelsesområdet i Trolltjønnskogen i Rissa er trolig et typisk eksempel på de noe høytliggende, eldre, men likevel ikke spesielt gamle granskogene på Fosen-halvøya. Berggrunnen er samtidig fattig og skogtypene også fattige. Selv om nedbørsmengdene er høye, så gjenspeiles dette likevel ikke i artsmangfoldet i særlig grad, og området er helt uten indikasjoner på regnskogsmiljøer. Området er ikke påvirket av inngrep i nyere tid, men skogstrukturen vitner om jevnere utnytting tidligere. Arronderingen av området er uvanlig dårlig, spesielt fordi området er delt i to og den eldste og biologisk mest verdifulle skogen i lisiden her blir liggende delvis innenfor partiet som ikke er med i verneforslaget. Området har enkelte kvaliteter knyttet til gammel granskog, bl.a. med forekomst av minst to slike rødlistearter, men dette er begge arter med status nær truet som samtidig er forholdsvis utbredt i regionen. Det ble ikke observert spesielle kvaliteter knyttet til andre naturtyper i området. skogen i liten grad opp særlig kvaliteter. Området kan samlet sett bare betegnes som lokalt viktig (*). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Trolltjønnskogen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for Kjerneområde 1 Trolltjønnbekken Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Topo- variasjon Vegetasjonsvariasjon Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Rikhet Størrelse Arrondering ** * * * 0 * ** * * * - * 2 Rognlia ** ** * * 0 * * * * * - ** Samlet verdi Samlet vurdering ** * * * * * * * * * * * *

5 Trolltjønnskogen (Rissa, Sør-Trøndelag). Areal 688daa, verdi * 66 Nilsliheia Rognliklumpen Haugstjønnan 1 Trolltjønna mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2012 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN/FM 2012) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

6 Bilder fra området Trolltjønnskogen Sørlige deler området, dvs inn mot Trolltjønnbekken, sett fra myrpartiet utenfor området sør for Svarthaugen i vest. Gaarder Til dels gamle og litt morkne læger i øvre deler kjerneområde 2 i Rognlia. Skogslia sett mot nordvest fra bergnabben på vestsiden Trolltjønnet. Nokså glissen skog innenfor øvre deler kjerneområde 1 langs Trolltjønnbekken.