Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører



Like dokumenter
Mål- og strategiplan for Norges grønne fagskole Vea. Mål- og stategiplan for Norges grønne fagskole Vea 1

Vedlegg 18. Strategisk plan

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem

Høring NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem. Versjon 5.1

5-1.Krav til system for kvalitetssikring

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Strategisk plan

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Evaluering og tilsyn i NOKUT. Tilsynsdirektør Øystein Lund

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

KVALITET OG LÆRINGSUTBYTTE I FAGSKOLEUTDANNING. Jubileumskonferanse Narvik fagskole13. og 14. oktober 2010 Christin Drangsland, rådgiver NOKUT

Mal for årsplan ved HiST

Seminar om kravene til studietilbud

Sterkere sammen. Strategi for

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Modell for styring av studieporteføljen

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

STRATEGIPLAN VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET , HS SAK 13/12

Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Strategisk plan UTKAST

STRATEGI Revidert

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Kartverkets strategiske handlingsplan

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole

Strategi og eksempler ved UiO

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Hege Brodahl, seksjonssjef

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

IT strategi for Universitet i Stavanger

Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

NASJONALT FAGSKOLERÅD

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008

STRATEGIPLAN

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Studiebarometer for fagskole

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan

Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan

Vedlegg 1. Vurdering av risiko ihht. sannsynlighet og konsekvens Strategi 2020

Strategisk plan kunnskap for et tryggere samfunn

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

"VISJONER FOR GODT LÆRINGSMILJØ"

FAGSKOLEN I ØSTFOLD. Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Strategisk retning Det nye landskapet

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

Barnehageforum i Troms Tromsø, 7. mai 2014

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift.

Universitetsbibliotekets strategi

UTDANNINGSSTRATEGI

Strategi Tingperiode retning mot 2020

Skolens verdier forteller hva skolen og skolens ansatte står for. Våre verdier er styrende for våre handlinger og praksis.

Hordaland, Fylkesmannens kommunesamling, barnehageområdet. Bergen,

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

Arbeidstilsynets strategi

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi

Interkommunal ekommunestrategi Drammen, Røyken, Sande og Svelvik

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014

NOKUT v/ Ole Bernt Thorvaldsen

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Transkript:

Mål- og strategiplan

Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke studenttallet gjennom fleksible og tilpassede studieopplegg... 5 Hovedmål 3 Heve kompetansen hos de ansatte... 6 Hovedmål 4 Ha faglig utviklende samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer... 6 Kobling mellom strategisk plan og sentrale dokumenter... 7 2005 Strategisk plan styrebehandlet og vedtatt 30.09.2008 Revisjon, styrebehandlet og vedtatt 08.02.2011 Revisjon, styrebehandlet og vedtatt 12.02.2014 Revidert, styrebehandlet og vedtatt

Forord Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører er en fagskole i utvikling og vekst. Det er en klar målsetting å videreutvikle og styrke fagskoleporteføljen og det faglige miljøet ved fagskolen. Fagskolestyret og virksomheten for øvrig skal arbeide strategisk med å utvikle fagskolen i tråd med føringer gitt av vår eier Kunnskapsdepartementet. Eier må tydelig inn i framtidsplanene for å skape en god dialog om fagskolens strategiske utviklingsperspektiver. En god styringsdialog med strategisk fokus vil bidra til å sikre en tett kobling mellom mål og midler. I april 2012 ble Vea, som første fagskole i landet, fagområdegodkjent. Som godkjent tilbyder innenfor fagområdet Grønne design og miljøfag har Vea fått NOKUTS 1 tillit til at fagskolen er i stand til å kvalitetssikre tilbudene på lik linje med kvalitetssikringen NOKUT gjør. I tillegg til å opprette nye utdanningstilbud, kan Vea selv foreta vesentlige endringer på eksisterende utdanningstilbud. Dette gir fagskolen mulighet til raskt å kunne tilpasse seg arbeidsmarkedets behov for kompetanse. Fagområdet Grønne design og miljøfag kjennetegnes av at utdanningene er innenfor fagområdet som omhandler design, utvikling, skjøtsel, vedlikehold, og drift (forvaltning) av inne- og utemiljøer. Utdanningene skal inneholde et miljøperspektiv, blant annet gjennom praktisk anvendelse av miljørelaterte produkter, teknikker og løsninger. Det å jobbe med utdanning i små/smale bransjer gir relativt stor variasjon i rekruttering til det enkelte studie fra år til år. Det er avgjørende at fagskolen avsetter tilstrekkelig med ressurser til å drive målrettet markedsføring av studiene. Med staten som eier gis Vea trygghet og forutsigbarhet. Årlig tildelingsbrev gir stabilitet og forutsigbarhet for den ordinære daglige drift av eksisterende studieportefølje. Årlig budsjettvedtak reduserer imidlertid muligheten for langsiktig planlegging og utvikling. Dette fordrer en god styringsdialog mellom skoleeier og fagskolestyret. Virksomhetsidé - Virksomhetsgrunnlag 2 «Vea - en markedstilpasset fagskole som utdanner dyktige, synlige og ettertraktede yrkesutøvere innenfor fagområdet Grønne design og miljøfag» Visjon 3 «Vea skal bli Europas mest ettertraktede fagskole innen Grønne design og miljøfag» 1 NOKUT: Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen 2 I begrepet virksomhetsidé legger vi den samme forståelsen som næringslivet legger i begrepet forretningsidé. Et godt virksomhetsgrunnlag bør være klar og tydelig og gi en beskrivelse av: hva virksomheten skal drive med, hvordan, mot hvem og hvor? 3 Visjonen er virksomhetens fyrtårn, og skal gi oss motivasjon, energi og ambisjon til å strekke oss enda lenger uten at vi når helt fram.

Verdier 4 Verdifullt På Vea utvikles det relevant kompetanse av høy kvalitet som det er behov for og som er verdifulle bidrag for å sikre høy faglig standard og utvikling i bransjene. Vi ser det verdifulle i hvert enkelt menneske, deres evner og skaperkraft. Naturen er sentral innenfor fagområdet Grønne design og miljøfag og verdien av å spille på lag med naturen, la seg inspirere av naturen og høste av naturen på en bevisst måte er stor. Omgivelsene på Vea er en viktig del av merkevaren. Det er viktig å ivareta det vakre på Vea og nærheten til naturen. Produksjonsområdet på Vea er verdifullt både som øvingsarena og som et kjennetegn. Engasjerende Læringsmiljøet på Vea er sterkt preget av engasjerte studenter og ansatte. Sammen skaper de et engasjerende miljø som stimulerer til læring. På Vea er det lov å skille seg ut og skape entusiasme, noe som studentene også skal ta med seg ut i yrkesutøvelsen. Målet er å utdanne dyktige yrkesutøvere som engasjerer seg og bidrar til en utvikling i eget yrkesfelt og i bransjen generelt. Ambisiøse Utvikling er sentralt på Vea. Det å stadig strebe mot nye mål og bli enda bedre på mye. Vi lytter til det bransjene har behov for, er tilstede og deltar aktivt der bransjene er. På Vea setter vi oss høye mål og jobber hardt for å nå dem. Til å være en liten skole utrettes det mye. Vi er ambisiøse på studentenes vegne og utarbeider nye studier som fører frem til en toneangivende og etterspurt kompetanse. På Vea sikter vi også utenfor Norges grenser og setter oss mål om å tilby flere fagskoleutdanninger og kurs tilpasset det internasjonale markedet. Strategisk retning 2014-2017 Vea skal videreutvikle fagskolevirksomheten og øke volumet på fagskolen Vea- Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører arbeider målrettet for å videreutvikle fagskolevirksomheten, og har stort fokus på kompetanse, både når det gjelder den kompetansen som Vea har, tilbyr og utvikler. Det er avgjørende at kompetansen til enhver tid er relevant og av høy kvalitet. Disse begrepene er derfor svært sentrale i Veas strategiske plan: Kompetanse Totalkompetansen 5 på Vea er et avgjørende element i det å skape kvalitet og utvikling. Selv om kompetansen er solid både når det gjelder bredde- og spisskompetanse, skal Vea ha stor oppmerksomhet på kompetanseutvikling gjennom kompetanseheving, målrettet rekruttering og innleie av ekstern spisskompetanse. 4 Verdiene skal få fram «personligheten» både internt og eksternt. Verdiene skal gjøre Vea tydeligere og være verktøy for å ta beslutninger. 5 Med totalkompetanse menes: formell og bransjerelevant kompetanse

Vea tar et nasjonalt ansvar gjennom å jobbe aktivt og målrettet for å styrke kompetansen innenfor fagområdet Grønne design og miljøfag. Vea ønsker å øke samhandlingen med det internasjonale nettverket, og gjennom dette også ta et internasjonalt ansvar for kompetanseheving innenfor fagområdet. Relevans Fagskolen skal utdanne ettertraktede yrkesutøvere som bransjen etterspør og derfor er samhandling med og forankring i bransjen avgjørende. Samhandlingen må være så tett at vi til enhver tid tar innover oss endringer i behov og klarer å gjøre nødvendige tilpasninger. Vea må legge til rette for dialog med bransjene, da bransjene spiller en vesentlig rolle i å sikre relevans i alle fagskolestudier til enhver tid. Vea vil i fremtiden jobbe for å være i forkant og med det sørge for at bransjene er rusta for fremtidens behov for kompetanse tilpasset behovene nasjonalt og internasjonalt. Læringsutbytte kan defineres som «det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess». Veas studieplaner skal ha læringsutbyttebeskrivelser som speiler kompetansebehovet til enhver tid, og som på denne måten sikrer relevans i studiene. Kvalitet Fagskoleutdanning, videregående opplæring, voksenopplæring og kursvirksomhet skal gjennomføres med høy kvalitet i alle ledd. Høy kvalitet skal gjennomsyre undervisningen og bidra til å øke rekrutteringen. Fagskolens øvingsarenaer utgjør en viktig del av det totale læringsmiljøet. Den praktiske yrkesrettetheten skal ivaretas gjennom målrettet utvikling av fagskolens uteareal og parkområder, noe som bidrar til å styrke kvaliteten i utdanningstilbudene våre. Fagskolens godkjente kvalitetssikringssystem skal videreutvikles og gjennom aktiv bruk av systemet skal Vea sikre kvalitet i alle ledd. Mål og fokusområder Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet Vea skal utdanne yrkesutøvere med bransjerelevant kompetanse Vea skal tilby et godt læringsmiljø Vea skal benytte undervisnings- og vurderingsformer som legger til rette for at studentene oppnår godt læringsutbytte etter endt utdanning Vea skal sikre god kvalitet ved å benytte den eksisterende kompetansen på en best mulig måte og tilrettelegge for gode arbeidsforhold. Hovedmål 2 Øke studenttallet gjennom fleksible og tilpassede studieopplegg

Vea skal jobbe målrettet med rekruttering til eksisterende og nye studietilbud Vea skal utvikle nye fagskoleutdanninger i samarbeid med bransjene Vea skal legge til rette for undervisning ved andre læresteder Vea skal tilrettelegge både eksisterende og nye fagskoleutdanninger med tanke på organisering og varighet ut i fra bransjens behov Vekst i volum og tilbud på fagskolen skal balanseres mot eksisterende virksomhet og daglig drift Hovedmål 3 Heve kompetansen hos de ansatte Vea skal ha kvalifisert personale som med formell- og bransjerelevant kompetanse bidrar til å gi utdanning med høy kvalitet Vea skal bevare og utvikle intern kompetanse gjennom interne og eksterne kompetansehevingstiltak Vea skal rekruttere ny relevant kompetanse som ivaretar kompetansebehovet nå og i fremtiden Hovedmål 4 Ha faglig utviklende samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer Vea skal ha et målrettet samarbeid med relevante nettverk nasjonalt og internasjonalt

Kobling mellom strategisk plan og sentrale dokumenter Fagskolens mål- og strategiplan gir grunnlag for langsiktig styring og utvikling av fagskolen. Det er utarbeidet en modell som synliggjør koblingen mellom strategisk plan, føringer fra Kunnskapsdepartementet og øvrige sentrale dokumenter som underbygger strategien. Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev Strategisk plan Personalplan Veas kvalitetsrapport IKT-plan Kommunikasjonsplan Markedsplan Virksomhetsplan (avdelingsvis) Gjennomføring av skoleåret Evaluering og rapportering Med utgangspunkt i strategisk plan utarbeides det årlige avdelingsvise virksomhetsplaner som følger skoleåret. Virksomhetsplanene konkretiserer prioriteringer og tiltak, og skal være et verktøy for årlig planlegging og sikring av best mulig sammenheng mellom planer, ressursinnsats og resultater.