aquateam God praksis for langtidslagring og enkel rankekompostering av slam Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S

God praksis for langtidslagring og enkel rankekompostering av slam Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr:10-029 Prosjekt nr:o-10063 Prosjektleder: Siv. agric. Line Diana Blytt Medarbeider: Siv. ing. Bjarne Paulsrud Dato: 24.09.2010 Side 1 : 20 Rapport nr: 10-029 Versjon: 3

aquateam RAPPORT Postboks 6875 Rodeløkka Rapportnummer: 10-029 0504 Oslo Tilgjengelighet: åpen Telefon: 22 35 81 00 Telefaks: 22 35 81 10 Rapportens tittel God praksis for langtidslagring og enkel rankekompostering av slam Forfatter(e) sign. Dato 24. september 2010 Antall sider og bilag 15 + 5 Ansv. sign. Line Diana Blytt Bjarne Paulsrud Ragnar Storhaug Prosjektnummer O-10063 Oppdragsgiver Norsk Vann BA Oppdr.givers ref. Steinar Nybruket Enkel rankekompostering innebærer at like volumdeler (1:1) avvannet slam og strukturmateriale blandes og legges i hauger/ranker. Disse skal ligge i minst to år for å sikre hygienisering. Ved langtidslagring av slam (uten strukturmateriale) skal avvannet slam ligge i minst tre år for å sikre hygienisering. Det må gjennomføres en risikokartlegging på anlegget, før man utarbeider internkontrollsystemet for å avdekke om det er spesielle forhold som det må tas hensyn til. Internkontrollsystemet må ha rutiner som omfatter: Mottakskontroll som sikrer at forurenset slam ikke leveres på anlegget Opprettelse av en driftslogg Definering av startpunkt for behandlingen av en haug/ranke Plassering av nye hauger/ranker med tilstrekkelig stor avstand fra andre hauger Entydig merking som er i samsvar med en driftslogg Sikting hvis det er nødvendig for å fjerne strukturmateriale og evt. plast, glass og metall ved behandling av septikslam og slam fra silanlegg uten forbehandling Etter endt behandlingstid ta prøver for innhold av tungmetaller og andre kjemiske parametere samt mikrobiologiske analyser for å teste med hensyn til gjensmitte Oppdatering av varedeklarasjonen Stikkord - norsk Slambehandling Kompostering Internkontroll Hygiene Stikkord - engelsk Sludge treatment Composting Quality assurance Hygienic Dato: 24.09.2010 Side 2 : 20 Rapport nr: 10-029 Versjon: 3

Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag og konklusjoner...4 2. Innledning...5 2.1. Bakgrunn...5 2.2. Hensikt...5 3. Krav til internkontrollen...7 3.1. Risikokartlegging...8 4. Orden og renhold...9 4.1. Orden...9 4.1.1. Merking...9 4.1.2. Ugras...9 4.2. Plassering av hauger/ranker...9 4.3. Renhold...10 4.3.1. Ren og uren sone...10 5. Kontroll med slambehandlingen...11 5.1. Driftslogg...11 5.2. Driftsrutine for slambehandlingen...11 5.3. Kritiske kontrollpunkter...11 6. Kontroll og bruk av ferdigbehandlet slam...12 6.1. Sammenslåing av hauger/ranker...12 6.2. Prøvetaking registrering av produkt...12 6.3. Varedeklarasjon næringsinnhold og gjødselvirkning...13 6.4. Bruksområder...13 7. Avvik og forslag til avviksbehandling...14 7.1. Avvik vedrørende hygiene...14 7.2. Avvik vedrørende tungmetaller og fremmedstoffer...14 7.3. Avvik vedrørende bruk av slam...14 8. Referanser...15 Vedlegg 1 Eksempel på risikokartlegging...16 Vedlegg 2 Driftslogg for enkel rankekompostering...17 Vedlegg 3 Driftslogg for langtidslagring...18 Vedlegg 4 Eksempel på varedeklarasjon...19 Vedlegg 5 Sjekkliste for om internkontrollen er på plass...20 Dato: 24.09.2010 Side 3 : 20 Rapport nr: 10-029 Versjon: 3

1. Sammendrag og konklusjoner Denne veilederen beskriver god praksis når man bruker langtidslagring og enkel rankekompostering som behandlingsmetode for å stabilisere og hygienisere slam. Rapporten gir veiledning i hvordan man kan oppfylle kravene til internkontroll i gjødselvareforskriften. Enkel rankekompostering innebærer at like volumdeler (1:1) avvannet slam og strukturmateriale blandes og legges i hauger/ ranker. Disse skal ligge i minst to år for å sikre hygienisering. For langtidslagring skal avvannet slam ligge i minst tre år for å sikre hygienisering. Det må gjennomføres en risikokartlegging på anlegget før man lager internkontrollsystem for å avdekke om det er spesielle forhold som det må tas hensyn til. Systemet bør ha rutiner som omfatter: Mottakskontroll som sikrer at forurenset slam ikke leveres på anlegget Opprettelse en driftslogg Definering av startpunkt for behandlingen av en haug/ranke Plassering av nye hauger/ranker med tilstrekkelig stor avstand fra andre hauger Entydig merking som er i samsvar med driftslogg Solding/sikting hvis det er nødvendig for å fjerne strukturmateriale og evt. plast, glass og metall ved behandling av septikslam og slam fra silanlegg uten forbehandling Etter endt behandlingstid, ta prøver for innhold av tungmetaller og andre kjemiske parametere samt mikrobiologiske analyser for å teste med hensyn på gjensmitte. Oppdatering av varedeklarasjonen Det anbefales å ha en driftslogg per haug/ranke, fordi slambehandlingen skjer over lang tid, og det er vanskelig å huske på hva som ble gjort et par år tilbake i tid for de enkelte haugene/rankene. Driftsloggen kan benyttes for å dokumentere en eventuell avviksbehandling. Det som er av avgjørende betydning for å sikre hygienen, er å hindre gjensmitte fra ferskt slam til slam som vært lagret/kompostert en stund. Det må være god avstand mellom haugene/rankene som legges opp. Man bør definere ren og uren sone på anlegget og ha tydelig merking av slam som er under behandling. Merkingen må være entydig, tydelig og holdbar. Rutiner for renhold og orden må være på plass for å redusere fare for gjensmitte av ferdig behandlet slam. Dato: 24.09.2010 Side 4 : 20 Rapport nr: 10-029 Versjon: 3

2. Innledning 2.1. Bakgrunn Langtidslagring og enkel rankekompostering av slam er to slambehandlingsmetoder som lenge har vært brukt i store deler av Norge. Det var usikkerhet om dette var metoder som kunne oppnå tilfredsstillende hygienisering i henhold til kravene i forskrift av 4. juni 2003 om gjødselvarer mv. av organisk opphav (gjødselvareforskriften) når slam brukes til for eksempel toppdekke på deponier eller som gjødsel/jordforbedringsmiddel. Mattilsynet utfordret derfor kommunene høsten 2004 til å dokumentere effekten av slambehandlingsmetodene. Et fullskala valideringsprogram startet i juni 2006 på tre ulike steder i Norge, og resultatene fra testene med hensyn til inaktivering av parasittegg (Ascaris Suum) ble rapportert i 2010 (Paulsrud, 2010). Rapporten beskriver og definerer de to behandlingsmetodene som følger: Langtidslagring: Avvannet slam lagres i hauger eller ranker i minimum 3 år, uten tilførsel eller uttak av slam i lagringsperioden. Enkel rankekompostering: Avvannet slam blandes med strukturmateriale (bark, flis, knust hageavfall etc.) i et blandingsforhold ca 1:1 og lagres i hauger eller ranker over minimum to år og eventuelt med 1-2 vendinger av haugene/rankene pr. år. Alt slam kan behandles med langtidslagring som metode. Det forutsettes at slammet er avvannet på forhånd. Lagring av slam i lagune er ikke omfattet av definisjonen for langtidslagring. Alle typer slam kan behandles med enkel rankekompostering, forutsatt at slammet er avvannet og at det er blandet inn strukturmateriale ved oppstart. I valideringsprogrammet ble det brukt like volumdeler (1:1) avvannet slam og strukturmateriale. Et tilsvarende blandingsforhold bør derfor brukes når man velger enkel rankekompostering som slambehandlingsmetode. Det er viktig at man oppnår god porøsitet i ranken, og man må også velge et materiale som ikke klapper sammen. Til forskjell fra vanlig rankekompostering, har man ved enkel rankekompostering ikke kontroll med varmeutviklingen i rankene, og dessuten er det valgfritt å vende rankene. Resultatene fra valideringsforsøkene er vurdert av Mattilsynet, og de har akseptert at metodene kan benyttes som behandlingsmetoder for hygienisering av slam (Mattilsynet, 2010). Aksepten fra Mattilsynet er under forutsetning at slambehandlingsanlegget har et internkontrollsystem som tar hensyn til infrastruktur, orden og renhold og at man innfører driftsrutiner som sikrer hygienisering og kvalitet på slammet. Det er krav om å innføre og utøve internkontroll som sikrer at alle relevante krav i gjødselvareforskriften overholdes. Denne veilederen for god praksis for langtidslagring og enkel rankekompostering av slam bygger på resultatene fra valideringstestene og fra forutsetningene i brevet fra Mattilsynet. Slam som har gjennomgått langtidslagring og enkel rankekompostering, vil ofte gi noe luktulempe ved bruk og ha dårlige bruksegenskaper. Metodene bør derfor bare brukes for små slammengder og i de delene av landet hvor det er store avstander til et annet slambehandlingsanlegg som gir bedre brukskvalitet og som fører til lavere klimagassutslipp ved selve slambehandlingen. 2.2. Hensikt Hensikten med denne veilederen for God praksis for langtidslagring og enkel rankekompostering av slam er å identifisere nødvendig deler av internkontrollen som skal være på plass, og bevisstgjøre anleggseierne om kritiske kontrollpunkter som sikrer at slam som skal brukes har tilfredsstillende kvalitet når det gjelder hygiene og tungmetaller. Veilederen er ikke en driftsrutine som sådan, men gir konkrete forslag til hvordan man bør bygge opp et Dato: 24.09.2010 Side 5 : 20 Rapport nr: 10-029 Versjon: 3

system som omfatter infrastruktur, orden, renhold og kvalitetsstyring med selve slambehandlingen og sluttkontroll før bruk. Forslag til sjekklister og maler er utarbeidet som vedlegg til denne veilederen. God praksis innebærer mer enn kun å følge minimumskrav i lov og forskrift. Det handler om å følge anerkjente og dokumenterte aktiviteter eller prosesser som har gitt vellykket resultat andre steder og som blir brukt av flere. Dato: 24.09.2010 Side 6 : 20 Rapport nr: 10-029 Versjon: 3

3. Krav til internkontrollen Det er forutsatt at de anleggene som er omfattet av kravet til internkontroll i gjødselvareforskriften, også er omfattet av forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (HMS-forskriften). Det betyr at deler av systemet for internkontroll sannsynligvis allerede er på plass, men at systemet ikke nødvendigvis er tilpasset risiko for overtredelse av de kravene som er gitt i gjødselvareforskriften. Anlegg som ikke har et fungerende internkontrollsystem på HMS-området, bør utvikle/revidere dette i tillegg. Det er Mattilsynet som fører tilsyn med etterlevelse av internkontrollkravet i gjødselvareforskriften. De fører tilsyn med om internkontrollsystemet i tilstrekkelig grad sikrer kvaliteten på ferdig behandlet slam og at slam ikke medfører helserisiko for mennesker, dyr, planter eller medfører miljørisiko ved bruk. Systemet skal være dokumentert skriftlig i det omfang som er nødvendig. Minimumskravet til innholdet internkontrollen for slambehandling og slamkvalitet er angitt i gjødselvareforskriften ( 6 Innholdet i internkontrollen) 1. Ha oversikt over organisering og ansvarsforhold. 2. Kartlegge risiko for overtredelse av denne forskrift ut fra virksomhetens aktiviteter, og iverksette tiltak for å redusere risikoen. 3. Ha rutiner for å avdekke, rette opp og hindre gjentagelse av overtredelser. 4. Foreta systematisk gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt. Siden risiko for overtredelse av gjødselvareforskriften er forskjellig fra for eksempel risiko for overtredelse innen helse-, miljø- og sikkerhet, legger Mattilsynet vekt på andre områder i internkontrollen enn det som Arbeidstilsynet eller forurensingsmyndighetene gjør. Myndighetene søker også å ha et risikobasert tilsyn, og har størst fokus på de områdene i internkontrollen som er mest kritisk. For slambehandlingsanlegg er det i hovedsak fokus på tiltak knyttet til å redusere smitterisiko, miljørisiko og til merking (sporbarhet) i produksjonen og av ferdig produkt knyttet til bruk og omsetning. Mattilsynet har utdypet hva de mener skal være på plass i internkontrollen under de enkelte overskriftene i 6 i et eget brev til Norsk Vann vedrørende langtidslagring og enkel rankekompostering (Mattilsynet, 2010). 1. Ha oversikt over organisering og ansvarsforhold Dokumentasjon på organisering og ansvarsforhold herunder daglig leder linjeforhold i hele organisasjonen, spesielt hvem operatørene sorterer under organisasjonskart i mellomstore og store bedrifter ansvarsforhold i prosedyrer 2. Kartlegge risiko for overtredelse av denne forskrift ut fra virksomhetens aktiviteter og iverksette tiltak for å redusere risikoen. Dokumentere risiko, herunder hvilke risikofaktorer er identifisert vurdering av sannsynlighet og konsekvens prioritere risikofaktorer 3. Ha rutiner for å avdekke, rette opp og hindre gjentagelse av overtredelser Ha nødvendige prosedyrer, drifts- og kontrollrutiner Ha rutine for avviksbehandling herunder: hva som er et avvik hvordan det skal rapporters, for eksempel et avviksskjema Dato: 24.09.2010 Side 7 : 20 Rapport nr: 10-029 Versjon: 3

hvem avvik skal rapporteres til hvordan det skal arkiveres dokumentasjon på avviksbehandlingen (hvilke strakstiltak og eventuelle forebyggende tiltak som er iverksatt ) 4. Foreta systematisk gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt Beskrive interne gjennomganger, herunder: hvor ofte intern gjennomgang skal foretas hva gjennomgangen skal omfatte bruke rapporter fra tidligere gjennomganger Flere av disse områdene vil være sammenfallende med internkontrollen på HMS området, men for raskt å få en oversikt om man har alle systemelementene på plass, er det laget en sjekkliste i vedlegg 5. I tillegg til internkontrollen peker Mattilsynet på at det skal være en infrastruktur som omfatter: god merking av utstyr og ranker, vaskeplass, fall på tett flate, skille mellom rene og urene soner og utforming for å hindre gjensmitte. 3.1. Risikokartlegging Før man kan lage et internkontrollsystem, må man ha oversikt over hvilke krav som gjelder. Det kan være eksterne krav i lov/forskrifter/standarder og interne krav som for eksempel vedlikeholdsrutiner for maskinpark. Deretter gjennomføres en risikokartlegging som danner grunnlaget for internkontrollsystemet. I risikokartleggingen vurderes sannsynligheten for ulike hendelser og hva slags konsekvens hendelser kan få i forhold til overtredelse av kravene, herunder fare for produktkvaliteten, som for eksempel hygiene og tungmetallinnhold. Ved å beskrive eller tegne slambehandlingen fra mottak til man bruker ferdig behandlet slam, er det enklere å bestemme om man trenger spesielle drifts og kontrollrutiner, og hvor i anlegget det er nødvendig med registreringer, som for eksempel en driftslogg, (se figur 1). Det er flere metoder å gjennomføre risikokartlegging på, men generelt trenger man kunnskap om faktiske episoder og hendelser som har skjedd eller som kan skje. Det kan også benyttes erfaring fra tilsvarende anlegg. Det skal vurderes hvor stor sannsynligheten er for at slike hendelser kan inntreffe (frekvens), og det trengs kunnskap om konsekvensen dersom ulike hendelser inntreffer. Konsekvensen i dette tilfelle er om man overholder gjødselvareforskriften. I eksempelet i Vedlegg 1, er det et forslag til en risikokartlegging for enkel rankekompostering, hvor man identifiserer hvilke farer som kan inntreffe i de ulike prosesstrinnene og hva årsaken kan være for at de skjer. En risikokartlegging danner grunnlaget for å endre eksisterende driftsrutiner slik at man reduserer risiko for overtredelse. En risikokartlegging skal oppdateres jevnlig slik at man alltid søker å redusere årsakene til at feil kan inntreffe, eller med andre ord, iverksette risikoreduserende tiltak. Metodebeskrivelse Mottakskontroll Driftslogg Prøvetakingsprogram Oppdatere varedeklarasjon Bruk / melde om bruk Avtale med transportør Behov for å behandle slam Motta slam Behandle slam Analysere slam Bruke slam Slam er brukt Renhold og ordensrutiner Figur 1 Skisse over behandling av slam og en angivelse av hvilke rutiner og registreringer som styrer de ulike delaktiviteter. Dato: 24.09.2010 Side 8 : 20 Rapport nr: 10-029 Versjon: 3

4. Orden og renhold Enten man har enkel rankekompostering eller langtidslagring av slam, er behovet for orden og renhold det samme. Orden og renhold er en del av forutsetningene for å oppnå hygienisering av slammet. I tillegg er det enkelte forhold knyttet til utforming av anlegget som må være på plass. Det må være mulighet for å vaske utstyr, avrenning fra hauger/ranker må kunne samles opp og ledes vekk fra rankene, det må være tilstrekkelige arealer med riktig underlag og tilstrekkelig plass til de aktivitetene som skal foregå. 4.1. Orden En viktig forutsetning for tilstrekkelig renhold er god orden. Driftsutstyr skal være lett tilgjengelig, ha faste plasser og plasseringen skal være kjent for de som arbeider der. Orden gir oversikt, og det skal være lett å holde orden. Dersom man har lagt forholdene til rette for god orden, er det også lettere å holde det ryddig og oversiktlig over tid. Dessuten gir god orden et godt førsteinntrykk når man får besøk av for eksempel tilsynsmyndighet, og det blir en sikrere og triveligere arbeidsplass. 4.1.1. Merking Ranker, kjøreretninger, vaskeplass, ren og uren sone er eksempler på hva som bør være merket. Identifikasjon og merking av hauger og ranker er viktig for å ha sporbarhet i behandlingen. Merking av rankene må være entydig, tydelig og holdbar. Det er lurt å ha to like merker i hver haug/ranke i tilfelle ett blir borte. Det er flere måter å merke hauger/ranker på, men minimum oppstartsdato og et løpenummer er smart. Det går for eksempel også an å merke haugene/rankene med ulike farger etter økende lagringstid. For eksempel rødt for første år, oransje for år to og gul for det tredje året (langtidslagring). Når en haug/ranke er ferdig behandlet og klar for bruk, kan den for eksempel merkes grønt. Identifikasjon av hauger/rankene skal være i samsvar med det som står oppført i driftsloggen for den enkelte haug/ranke. Hvordan man håndterer sporbarhet og merking av hauger/ranker som er slått sammen, omtales i kapittel 5. 4.1.2. Ugras På områder hvor man har langtidslagring eller enkel rankekompostering, kan ofte vegetasjonen rundt føre til at plassen langsomt gror igjen og man mister oversikten. Det er derfor viktig at man klipper og kutter kratt og ugras på plassen slik at merking og kjøreveier er tydelig og synlig. Enkelt rankekompostert eller langtidslagret slam vil ikke være ugrasfritt etter behandlingen, men man kan prøve å holde smittepresset fra frøugras nede. Det bør etableres rutiner for å klippe og rydde skåninger og kanter. Rydding bør gjøres før ugraset har utviklet frø, altså litt tidlig på sommeren. Spesielt ugras med høy frøproduksjon bør holdes under kontroll, som for eksempel burot og meldestokk. 4.2. Plassering av hauger/ranker Området hvor man behandler slam, bør ha fast dekke, fortrinnsvis asfalt. Et underlag med grus eller subbus anbefales ikke. Da har man ingen eller liten kontroll med avrenningsvannet. Uansett må avstanden mellom hauger/ranker være så stor at de ikke kommer bort i hverandre, se figur 2. Hauger/ranker skal plasseres slik at avrenning fra en fersk haug/ranke ikke renner inn i en eldre, fordi dette øker risiko for gjensmitte. Det bør være fall på plassen slik at vann renner vekk og samles opp i et eget avløpssystem for dreneringsvann. Det bør lages en enkel skisse eller kart over anlegget som angir hvor de ulike haugene/rankene er plassert, og med identifikasjon. Kartet må oppdateres når nye hauger/ranker legges opp, flyttes, slås sammen eller når man tar ferdig behandlet slam ut av anlegget. Dato: 24.09.2010 Side 9 : 20 Rapport nr: 10-029 Versjon: 3

Ren sone Fallretning på plassen Figur 2 Skisse over plassering av hauger/ranker i forhold til hverandre og med merking og fargekoder. Sammenslåtte hauger/ranker må identifiseres med hvilke som er slått sammen. Ren og uren sone på anlegget må defineres. 4.3. Renhold Enkel rankekompostering eller langtidslagring av slam er en utendørsaktivitet, og det er begrenset hvor grundig renholdet kan være. Det er likevel noen minimumskrav som må oppfylles for å unngå gjensmitte. Man må sørge for at søl fra avvannet råslam som skal legges opp til ny haug/ranke, ikke kommer i kontakt med hauger/ranker som allerede er under behandling. Ved mye søl på plassen kan man risikere å spre smitte via hjul eller vanlig persontrafikk til hauger/ranker som er under behandling eller som er ferdig behandlet. Det bør være en vaskeplass tilgjengelig for alt utstyr som benyttes på anlegget. Skuffer og hjul skal være rengjort før de brukes på ferdig behandlet slam. Hvis man i løpet av en arbeidsdag skal bruke samme utstyr til å håndtere hauger/ ranker av ulik alder, skal man starte med de eldste først. Dersom man velger å legge opp ferskt slam først eller håndtere hauger/ranker som er relativt nye, må man rengjøre utstyret før flytting og vending av de eldre haugene/rankene. 4.3.1. Ren og uren sone Ved å innføre ren og uren sone på anlegget øker man bevisstheten om hygienedelen av slambehandlingen. Uren sone er den delen av anlegget hvor man har slam under behandling og hvor man mellomlagrer avvannet slam før man eventuelt blander inn strukturmateriale. Vaskeplassen er ansett som uren sone på grunn av fare for søl. Lagerplass for utstyr som benyttes til slam som er under behandling, er også å anse som uren sone. Lagerplass for utstyr som benyttes på slam som er hygienisert, for eksempel en sikt, er å anse som ren sone. Utstyret som lagres på ren sone må være rengjort dersom det har vært benyttet på uhygienisert slam. Ferdig hygienisert slam bør flyttes til en definert ren sone på anlegget slik at man reduserer risiko for gjensmitte. Ren sone bør ha lite gjennomgangstrafikk. Biler som leverer avvannet råslam, bør ha en kjørerute som går utenom ren sone. Utstyr som skal benyttes, skal være rengjort og personell skal ha rene støvler eller sko når de går inn på området. Ren sone skal være lager for ferdig behandlet slam og som er klart til å kjøres ut. Hauger/rankene på ren sone kan legges nærme hverandre eller eventuelt slås sammen. Man skal alltid vite hvilke hauger/ranker som er slått sammen og som danner et produksjonsparti, og man skal kunne spore haugene/rankene tilbake igjen i driftsloggen. Dato: 24.09.2010 Side 10 : 20 Rapport nr: 10-029 Versjon: 3

5. Kontroll med slambehandlingen 5.1. Driftslogg Det er anbefalt å ha en driftslogg per haug/ranke. Det kan være vanskelig å huske på hva som ble gjort et par år tilbake i tid for de enkelte haugene, og en driftslogg kan komme til nytte. Uten loggføring kan betydningsfull informasjon gå tapt, og i verste fall kan man risikere å bruke slam som ikke er tilfredsstillende hygienisert eller som kan forårsake miljøfare. Forslag til en driftslogg er vist i Vedlegg 3 for langtidslagret slam og Vedlegg 4 for enkel rankekompostering 5.2. Driftsrutine for slambehandlingen God praksis for langtidslagring og enkel rankekompostering av slam bør ha driftsrutiner som dekker: Mottakskontroll som sikrer at forurenset slam ikke leveres på anlegget Opprettelse av en driftslogg per haug/ranke med nødvendige opplysninger Blandingsforhold like volumandeler strukturmateriale og slam 1:1 *) Plassering av nye hauger/ranker o Entydig merking av haugene i samsvar med driftslogg o Riktig plassering av ranker i forhold til fallretning for å hindre smitte fra avrenningsvann fra ferske ranker o En ranke kan bestå av flere slamleveranser hvor siste ankommende dato o gjelder som startpunkt for behandlingen Ny haug/ranke plassert med tilstrekklig stor avstand fra eksisterende hauger/ranker. o Beregn større plass mellom hauger/ranker dersom man skal vende rankene *) o Tidspunkt for eventuell vending av ranker skal føres inn i driftsloggen *) Før eventuell flytting eller vending skal skuffer og hjul på kjøretøy være rengjort Sikte hauger/ranker hvis det er nødvendig for å fjerne plast, glass og metall Sikte hauger/ranker for å fjerne overskytende innhold av strukturmateriale *) Etter minst to *) / tre år, ta prøver for innhold av tungmetaller og andre kjemiske parametere, samt mikrobiologiske analyser for å kontrollere gjensmitte Oppdater varedeklarasjonen *) gjelder for enkelt rankekompostert slam. 5.3. Kritiske kontrollpunkter Det er svært få kritiske kontrollpunkter for langtidslagring av slam som metode. Det eneste som faktisk kan måles er tiden en haug har ligget før den kan brukes. For langtidslagring skal slammet ligge i minst tre år for å sikre hygienisering. Det er to kritiske kontrollpunkter for enkel rankekompostering av slam. Strukturmateriale skal blandes inn med like volumdeler av slam og struktur (1:1). Slammet skal ligge i minst to år for å sikre hygienisering. Det som er av avgjørende betyding for å sikre at det oppnås tilfredsstillende hygienisk kvalitet for langtidslagret og enkelt rankekompostert slam, er å hindre gjensmitte fra ferskt slam til slam som er i lagrings- eller komposteringsfasen. Dato: 24.09.2010 Side 11 : 20 Rapport nr: 10-029 Versjon: 3

6. Kontroll og bruk av ferdigbehandlet slam Før slam skal brukes skal slammets innhold av tungmetaller og andre kjemiske og fysiske parametere være kjent. Hygienisk kvalitet skal også være undersøkt med hensyn på gjensmitte. Antall prøver i internkontrollen skal vurderes ut fra risikoen for overtredelse av grenseverdier, for eksempel tungmetaller. Visse analyseresultater skal oppgis i varedeklarasjonen for det ferdigbehandlede slammet. 6.1. Sammenslåing av hauger/ranker Det er ikke noe i veien for å slå sammen hauger/ranker og gjøre klart et større produksjonsparti før slammet sendes til bruksstedet. Prøvetaking av slam gjøres enklest ved å ta prøver fra slam som likevel skal flyttes eller slås sammen med annen haug/ranke. Når man flytter en haug/ranke, er det enklere å ta ut representative prøver. Ved sammenslåing skal man vite hvilke hauger/ranker som er slått sammen slik at man kan finne historien til slammet fra driftsloggen. Dette kalles sporbarhet. 6.2. Prøvetaking registrering av produkt Når man flytter en haug/ranke fra uren til ren sone på anlegget bør man ta prøver for mikrobiologisk analyse. Denne prøvetakingen bør gjennomføres for å sjekke om man har hatt gjensmitte under behandlingsprosessen. Det skal tas prøver for analyse av termostabile koliforme bakterier (TKB) og Salmonella, og prøvene tas som stikkprøver. Man må bruke sterilt utstyr når man tar prøver for mikrobiologiske parametere. Ta kontakt med laboratoriet for mer informasjon. Prøver for mikrobiologiske parametere må sendes til laboratoriet omgående for analyse og skal ikke fryses ned. Hauger/ranker er i karantene fram til analysesvarene er vurdert som akseptable. Deretter kan man slå sammen hauger/ ranker til produksjonspartier. Det er laget en egen veiledning for prøvetaking av slam, kompost og andre avfallsbaserte gjødselvarer som angir hvordan man skal ta prøver fra hauger/ranker (Paulsrud og Bøen, 2003). Det er viktig at en prøve består av representative delprøver fra ulike prøvetakingspunkter. Selv om man slår sammen hauger/ranker, er det sjelden at anlegg som har langtidslagring eller enkel rankeompostering, slår sammen hauger/ranker til et produksjonsparti som er større enn 500 m 3. Det betyr at én prøve til laboratoriet skal representere delprøver fra minst 12 ulike prøvetakingspunkter i produksjonspartiet. Ulike ferdigbehandlede hauger/ranker kan slås sammen og utgjøre et produksjonsparti. Blandprøven skal analyseres for kjemiske parametere. Dersom man ikke har tatt prøver av slammet tidligere og er usikker på hva nivået bruker å være for de enkelte parameterne, bør man ta flere blandprøver. Det kan være en fare for at slam som har vært lagret lenge og hadde et relativt høyt tungmetallinnhold før lagring, kan ha et tungmetallinnhold som overstiger grenseverdien for klasse III i gjødselvareforskriften. Dersom det skjer, er slammet å anse som avfall, og det må deponeres eller brennes. Når man registrer slammet hos Mattilsynet, skal det foreligge analyseresultater fra 5 prøver som representerer et visst produksjonsvolum over en tidsperiode (½ til 1 år er vanlig). Dersom man får slam fra mange ulike kommuner med ulik industritilknytning, er det viktig med flere prøver til analyse. Da kan man lettere avdekke om det er forurensninger i slammet og samtidig finne ut hvor dette slammet stammer fra. Slam som skal siktes før bruk, bør prøvetas etter sikting for å få representative prøver. Silslam og slam fra septiktanker/slamavskillere bør undersøkes for totalinnhold av plast, glass og metall. Grenseverdien for partikler over 4 mm er mindre enn 0,5 % av totalt tørrstoffinnhold. Dato: 24.09.2010 Side 12 : 20 Rapport nr: 10-029 Versjon: 3

6.3. Varedeklarasjon næringsinnhold og gjødselvirkning Innholdet av næringsstoffer i enkelt rankekompostert slam vil være påvirket av at det er tilsatt strukturmateriale. Innholdet av fosfor vil sannsynligvis være lavere i enkelt rankekompostert slam enn i langtidslagret slam av samme opprinnelse. Innholdet av næringsstoffer vil uansett være mest påvirket av slamtypen. Mekanisk-kjemisk slam vil for eksempel inneholde mer fosfor enn silslam. Det er Norsk Standard NS-2890 som beskriver innholdet i varedeklarasjonen for slamprodukter. Varetypen langtidslagret slam er ikke definert i denne standarden, men inntil Mattilsynet bestemmer noe annet, er det naturlig å benytte varetypen kompostert slam som et utgangspunkt. Dersom det viser seg å være vanskelig å måle densitet på langtidslagret slam, må næringsstoffverdiene og tørrstoffinnhold angis på vektbasis og ikke på volumbasis. Analyser som skal oppgis i deklarasjonene for kompostert slam, er følgende: Tørrstoffinnhold (g/l eller kg /m 3 ) Innhold av organisk stoff (% av TS) ph Elektrisk konduktivitet (ms/m) Næringsstoffer (løselig i kalsiumklorid/dtpa) av betydning for plantevekst (mg/l)* Totalnitrogen Volum (liter eller m 3 ) Partikkelstørrelse Innhold av tungmetallene Cd, Pb, Hg, Ni, Zn, Cu og Cr skal oppgis som mg/kg TS. *) For slam som skal benyttes som toppdekke, er ikke næringsinnholdet viktig. Slam bør likevel analyseres for fosforinnhold. Andre næringsstoffer i denne sammenhengen er lite viktig. Varedeklarasjon for slam skal også inneholde annen informasjon som bruksbegrensninger, anbefalt bruk og produksjonsnummer. En mal for varedeklarasjon er vist i Vedlegg 4. En varedeklarasjon skal oppdateres jevnlig når nye analysesvar foreligger, og produktet har endret seg. Dersom produktet er basert på silslam fra anlegg uten forbehandling som rist eller sandfang, må slammet siktes før bruk. Innholdet av fremmedelementer som plast, glass og metall skal være under en angitt grenseverdi i gjødselvareforskriften. 6.4. Bruksområder Langtidslagret slam og enkelt rankekompostert slam vil vanligvis inneholde mye ugrasfrø. Slammet har liten gjødselvirkning, begrenset jordforbedrende effekt og er best egnet som toppdekke på deponier eller på arealer der noe ugrasfrø kan aksepteres. Nedbryting av organisk stoff medfører at andelen tungmetaller per kg TS vil øke. Jo lenger slam lagres, jo høyre vil tungemetallkonsentrasjonene i slammet bli. Slammet må minst tilfredsstille kvalitetsklasse II for bruk på landbruksjord. Siden langtidslagret slam kan lukte noe etter behandling, bør slammet ikke benyttes i områder med mye ferdsel. Slam som brukes på jord må moldes ned innen 18 timer. Dette er det vanlige kravet for organisk gjødsel, herunder husdyrgjødsel. Produktene kan benyttes med hell i en jordproduksjon, men det kan være fare for lukt. Generelt vil langtidslagret slam egne seg best til toppdekke på deponier og på industriområder for revegetering. Dersom man ikke sikter enkel rankekompostert slam, kan slammet være egnet til erosjonshindring i bratte skråninger, men da må man søke om dispensasjon fra kravet om nedmoding. Ved bruk av slam skal den som skal bruke slammet, melde dette til kommunen. Det er vanlig at anleggene, eventuelt en spredeentreprenør, hjelper brukeren med dette. En melding skal innholde informasjon om slammet (varedeklarasjon), hvor (type areal og navn på mottaker), hvor mye, når det skal brukes og om det er noen risikoforhold knyttet til bruken, for eksempel fare for forurensning av brønnvann, badeplasser og lignende. Kommunen må innen to uker gi tilbakemelding dersom kommunen krever en forandring på den planlagte bruken. Dato: 24.09.2010 Side 13 : 20 Rapport nr: 10-029 Versjon: 3

7. Avvik og forslag til avviksbehandling 7.1. Avvik vedrørende hygiene Langtidslagret slam som brukes før det har vært lagret i minimum tre år, er å anse som avvik. Enkelt rankekompostert slam skal være lagret minst to år. Slam som brukes før tiden, må tilbaketrekkes hvis mulig. Rutiner for merking av ranker og føring av driftslogg må gjennomgås. Dersom slam har vært i kontakt med eller er blitt blandet sammen med hauger/ranker som er yngre enn tre år for langtidslagret slam og to år for kompostert slam, er dette et avvik. Da må alt slammet ligge tilsvarende lenge som det yngste slammet som er i haugen/ranken. Rutiner for å legge opp hauger/ranker og plassbehovet må vurderes. Etter at slammet er behandlet, skal slam analyseres for de mikrobiologiske parametere TKB og Salmonella. Dersom man finner verdier over grenseverdien for TKB og Salmonella er dette et avvik. Et slikt funn vil gi en indikasjon på at man har hatt gjensmitte, og slammet skal ikke brukes. Årsaken til gjensmitten må undersøkes. Man må vurdere omfanget av smitten og om andre ranker med slam også kan være utsatt for gjensmitte. Slammet kan brukes, men da må slammet lagres minst et halvt år ekstra og man må ta nye analyser for TKB og Salmonella før det kan brukes. Rutiner for renhold og bruk av utstyr må gjennomgås. Det må kontrolleres om funksjonen til ren og uren sone er det forstått og etterlevd. Leverandører og transportører må også få opplæring. Slam som skal rankekomposteres, skal tilsettes et strukturmateriale for å bedre lufttilgangen i slammet. Dersom det mangler strukturmateriale slik at man ikke oppnår 1:1 innblanding av struktur og slam på volumbasis, er dette å anse som avvik. Ranker må da lagres i minst tre år på samme måte som for langtidslagring for å sikre tilfredsstillende hygienisering av slammet. 7.2. Avvik vedrørende tungmetaller og fremmedstoffer Slam som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene vedrørende tungmetaller eller har for høyt innhold av plast, glass og metall, er et avvik. Slammet kan da ikke brukes som en gjødselvare, og må enten deponeres eller brennes og er å anse som avfall. Man bør finne årsaken til hvorfor slammet ikke overholde grenseverdiene, ved å gå tilbake i driftsloggen for å se hva slags slam produksjonspartiet består av. Man bør også undersøke om andre hauger/ranker kan være forurenset. Vurder om mottakskontrollen fungerer, og eventuelt sett krav til at leverandører av avvannet råslam, dokumenterer kvaliteten på slammet. Ved enkelt rankekompostert slam kan man ha brukt strukturmateriale som inneholder forhøyet innhold av tungmetaller. Man bør unngå rivningsvirke, spesielt rivningsvirke med rester av maling. 7.3. Avvik vedrørende bruk av slam Hvis man sender bort et produksjonsparti med slam uten at man har tatt prøver for analyse av mikrobiologiske og kjemiske parametere, har man ikke kontroll på om man har hatt gjensmitte inne på anlegget. Man har heller ikke kontroll på om tungmetallinnholdet er innenfor oppgitt kvalitetsklasse. Dersom man bruker slam som ikke er tilstrekkelig kontrollert, er dette å anse som avvik. Man må vurdere om man har rutiner for prøvetaking og for frigivelse av slam til bruk, som er dekkende. Vurder om prøvetakingsplanen tar hensyn til de naturlige variasjonene for fysiske og kjemiske egenskaper til slammet. Dersom man bruker slam med en varedeklarasjon som ikke er oppdatert, er dette å anse som et avvik. Rutiner for å sjekke varedeklarasjonen opp mot prøvesvar fra laboratoriet bør være på plass. All bruk av slam skal være meldt inn på forhånd til kommunen minimum to uker før bruk. Dette gjelder også hvis kommunen bruker slammet på egne arealer. Det er brudd på gjødselvareforskriften dersom man ikke sender melding. Dato: 24.09.2010 Side 14 : 20 Rapport nr: 10-029 Versjon: 3

8. Referanser Mattilsynet (2010) Rapport om langtidslagring og enkel rankekompostering Brev med ref. 10/57339. Saksnummer 84030/SLH/2010 Paulsrud B. (2010) Hygienisering av avløpsslam. Langtidslagring og enkel rankekompostering. Resultater fra 3 års valideringstesting. Norsk Vann rapport 174-2010. ISSN elektronisk 1890-8802, ISSN trykt 1504-9884 Paulsrud B. og Bøen A. (2003) Veileder for prøvetaking av slam, kompost og andre avfallsbaserte gjødselvarer Aquateam rapport 03-050 / Jordforsk rapport 107/030. http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00019/veileder_for_pr_veta_19050a.pdf Dato: 24.09.2010 Side 15 : 20 Rapport nr: 10-029 Versjon: 3

Dato: 24.09.10 Side 16 : 20 Rapport nr: 10-029 Versjon: 3 Vedlegg 1 Eksempel på risikokartlegging Risikokartlegging for enkel rankekompostering i forhold til gjødselvareforskriften Dato: dd.mm.yyyy Sist oppdatert: dd.mm.yyyy Prosesstrinn Fare Årsak / kilde Mulig tiltak Fareanalyse Kommentar Ta imot avvannet slam Legg opp ranke(r) Vende ranker Bruke slam Tungmetaller og miljøgifter Smitte Søl og avrenning ved mottak Søl og urene flater Søl og urene flater Smitte Smitte Mottak av slam fra septik som stammer fra industri Ferskt slam kommer i kontakt med behandlet slam Dårlig avvannet slam med for lav TS % For lite strukturmateriale Feil type strukturmateriale Ikke fast dekke og lite fall Mangelfull rengjøring Slam kommer i kontakt med ferdig behandlet slam Søl Bruke samme utstyr for å legge opp nye ranker som når man vender dem Gjensmitte (urent utstyr, søl fra råslam) Ikke kompostert lenge nok Kunnskapsmangel Avtale med leverandører om hva slags slam som kan tas imot. Analysebevis fra renseanlegg Prøvetakingsprogram /sluttkontroll Merke ren og uren sone på anlegge Lage ruter som reduserer mulighet for kryssing Opplæring av ansatte S K S K 1-4 1-5 1-20 1 3 3 3 4 12 Analyse av TS %, sette grenseverdi for TS 2 2 4 Strukturtype og blandingsforhold Asfaltert plate/ fast dekke Avtale om innkjøp av strukturmateriale Fall på asfaltert flate Rengjøringsrutiner Ha utstyr til feiing/ vasking Tilstrekkelig avstand mellom rankene Rutiner for rengjøring Rengjøring av utstyr før rankevending Vaskeplass for maskiner. 3 2 6 4 3 12 2 4 8 3 5 15 Smitte Skille mellom ren og uren sone på anlegget Prøvetakingsprogram for TKB og Salmonella 2 5 10 Smitte Ha og føre driftslogg Opplæring av nyansatte 1 5 5 Tungmetaller Oppkonsentrering av tungmetaller Prøvetakingsprogram tungmetaller/sluttkontroll 1 5 5 Ikke oppdatert Sammensetning av råslam og varedeklarasjon struktur er endret Prøvetakingsprogram næringsstoffer 1 4 4 S = sannsynlighet 1 til 4 (sjelden, tenkelig har skjedd, skjedd flere ganger) K = konsekvens 1 til 5 (neglisjerbar, mindre, betydelig, høy, katastrofal) S K = Risiko Lav risiko: 1-4. Risikoreduserende tiltak ikke påkrevd. Middels risiko: 5-9. Risikoreduserende tiltak skal vurderes. Høy risiko: 10-20. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes. Intern opplæring i løpet av året. Forsvarlig oppsamling av avrenningsvann Forsvarlig oppsamling av avrenningsvann Utbedre vaskeplass med frostsikre ventiler Rankevending er valgfritt Kjøpe ny skuff til ren sone. Utvidelse av plass i løpet av våren 2011 aquateam

Vedlegg 2 Driftslogg for enkel rankekompostering Ranke ID: Løpenummer.dd.mm.åååå Plassering - ID til bruk på kart Aktiviteter Oppstart ny ranke Mottakskontroll (Angi type slam) Logg Dato: (første dato når råslam var blandet inn) Dato: (siste dato når råslam var blandet inn) (Sett ett eller flere kryss) Mekanisk-kjemisk slam Biologisk-kjemisk slam Mekanisk slam Silslam Septikslam Annet, spesifiser: Navn på leverandør(er): Mottatt analysedata Tungmetaller TS innhold avvannet slam Strukturmateriale, type Ved ulike typer strukturmateriale, angi blandingsforholdet i volum %. NB! Forhold slam og struktur ca 1:1 Vending (valgfritt) Avslutning (Sett kryss) Flis Hageavfall Bark Knust trevirke Annet, spesifiser % struktur A % struktur B % avvannet slam Dato: Dato: Dato: Dato: Dato: (minst to år etter oppstart) Prøvetaking for analyse av: Plast, glass og metall Tungmetaller Næringsstoffer for varedeklarasjon Mikrobiologi (TKB og Salmonella) Prøvetakingsdato: Laboratorium: Hendelser Beskrivelse av episoder under behandlingsperioden dato og stikkord for hendelsen: dato hendelse dato hendelse dato hendelse dato hendelse Var noen av episodene å anse som avvik? Ja nei Hvis ja, kort om avviksbehandlingen: Produksjonsparti: (produksjonsnummer) Satt sammen av RankeID nr: (evt. flere RankeID) Resultater Kvalitetsklasse klasse I klasse II klasse III Hygiene: < 2500 TKB Salmonella 0 Slam klar for bruk: Dato (Signatur) Dato: 24.09.2010 Side 17 : 20 Rapport nr: 10-029 Versjon: 3

Vedlegg 3 Driftslogg for langtidslagring Haug ID: Løpenummer.dd.mm.åååå_ Plassering ID til bruk på kart Aktiviteter Oppstart ny ranke Mottakskontroll (Angi type slam) Logg Dato: (første dato når råslam var blandet inn) Dato: (siste dato når råslam var blandet inn) (Sett ett eller flere kryss) Mekanisk-kjemisk slam Biologisk-kjemisk slam Mekanisk slam Silslam Septikslam Annet, spesifiser: Navn på leverandør(er) og råvare: Mottatt analysedata Tungmetaller TS innhold avvannet slam Avslutning Dato: (minst tre år etter oppstart) Prøvetaking for analyse av: Plast, glass og metall Tungmetaller Næringsstoffer for varedeklarasjon Mikrobiologi (TKB og Salmonella) Prøvetakingsdato: Laboratorium: Hendelser Beskrivelse av episoder under behandlingsperioden dato og stikkord for hendelsen: dato hendelse dato hendelse dato hendelse dato hendelse Var noen av episodene å anse som avvik? Ja nei Hvis ja, kort om avviksbehandlingen: Produksjonsparti: (produksjonsnummer) Satt sammen av HaugID nr: (evt.flere HaugID) Resultater Kvalitetsklasse klasse I klasse II klasse III Hygiene: < 2500 TKB Salmonella 0 Slam klar for bruk: Dato (Signatur) Dato: 24.09.2010 Side 18 : 20 Rapport nr: 10-029 Versjon: 3

Vedlegg 4 Eksempel på varedeklarasjon fra Vesleplass Varetype: Annet slam Bruksområde: Jordforbedringsmiddel Kjemiske og fysiske egenskaper: Tørrstoff kg /m 3 ) Fosfor (mg/l) Organisk innhold (% av TS) Totalnitrogen ( mg/ 100g) ph Partikkelstørrelse mm til mm Elektrisk konduktivitet (ms/m) Sikkerhet: Håndvask og klesskift etter håndtering av slam anbefales Anbefalinger om oppbevaring: Kan lagres direkte på bakken, skjermes for overflatevann (bekker mv) Anbefalinger om bruk: Slammet er best egnet som toppdekke på deponi ved avslutning av deponiet. Egnet som tilsetning til jordblandinger for bruk til revegetering av skråninger i veianlegg og på industriområder. Forsiktighet bør utvises knyttet til mulige lukt under spredning. Bør brukes i områder med lite ferdsel. Det er stor sannsynlighet for at produktet innholder noe ugrasfrø. Slambehandlingsmetoden gjør at produktet har relativt lavt innhold av nitrogen og liten gjødselvirkning. Bør ikke brukes på jord med høyt fosforoverskudd. Til innblanding i en jordproduksjon bør man ikke benytte mer enn 10-15 % BareSlam av totalvolumetan for å unngå næringsoverskudd. Kvalitetsklasse og bruksbegrensning: BareSlam overholder kvalitetsklasse II og det kan brukes inntil 2 tonn TS per daa og ti år, eller brukes inntil 5 cm på grøntarealer for innblanding på bruksstedet. Til jordproduksjon kan man maksimalt benytte opp til 30 % av totalvolumet for hele jordblandingen. BareSlam skal ikke brukes på eng eller beite eller brukes i gartneri. Det må gå minst tre år etter spredning før det kan dyrkes poteter, grønnsaker, fukt og bær. Slam skal ikke brukes i private hager eller i barnehager hvis produktet ikke er en del av en jordblanding. Etter spredning skal det ikke gå mer enn 18 timer før slammet er moldet inn i jorden (gjelder ikke jordblanding). Slam som brukes på jordbruksarealer skal inngå i gjødselplanen. Innhold av tungmetaller: kadmium (mg/ kg TS) sink (mg/ kg TS) bly (mg/ kg TS) kobber (mg/ kg TS) kvikksølv (mg/ kg TS) krom (mg/ kg TS) nikkel (mg/ kg TS) sink (mg/ kg TS) BareSlam leveres i bulk. Volum. (m 3 ) Produksjonsnummer: Ansvarlig firma: Veslevik kommune Adresse 0000 Poststed Dato: 24.09.2010 Side 19 : 20 Rapport nr: 10-029 Versjon: 3

Vedlegg 5 Sjekkliste for om internkontrollen er på plass Elementer i internkontrollen som skal være på plass 1. Ansvar og myndighet a. Dokumentasjon på organisering og ansvarsforhold b. Daglig leder c. Linjeforhold evt. organisasjonskart, spesielt hvem operatørene sorterer under d. Ansvarsforhold i rutiner/prosedyrer kryss av 2. Risikokartlegging a. Identifisere risikofaktorer b. Vurdering av sannsynlighet og konsekvens c. Prioriterte risikofaktorer (høy, lav, middels) d. Kunnskap om kritiske kontrollpunkter for slambehandlingen 3. Nødvendige rutiner a. Drifts- og kontrollrutiner i. Orden og renhold ii. Mottakskontroll iii. Rutine for plassering av hauger/ ranker iv. Merking og loggføring v. Prøvetaking for analyse av mikrobiologiske, fysiske og kjemiske parametere vi. Oppdatere varedeklarasjon vii. Tillate slam for bruk b. Rutine for avviksbehandling i. Kjennskap til hva som er avvik ii. System/skjema for rapportering og dokumentasjon på avviksbehandlingen iii. Oppbevaring av avviksrapporter 4. Intern gjennomgang med hensikt å sjekke om systemet fungerer a. Plan for intern gjennomgang, omfang og rapportering Dato: 24.09.2010 Side 20 : 20 Rapport nr: 10-029 Versjon: 3