SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 13.10.2016 Tid: 20:00 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/84 16/3127 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 08.09.2016 16/85 16/2267 SØKNAD OM FRITAK FRA EIENDOMSSKATT GNR 36 BNR 70 - HOLMEN GÅRD 16/86 16/2305 SØKNAD OM FRITAK FRA EIENDOMSSKATT GNR 122 BNR 34 - MJOVASSETRA 16/87 16/1581 STATUS I ARBEID MED BOSETTING AV FLYKTNINGER I SIGDAL KOMUNE 16/88 16/3108 STARTLÅN 16/89 16/1245 NYE LOKALER, HELSESTASJON OG ANDRE HELSETJENESTER. «HELSEHUS» I PRESTFOSS 16/90 16/2068 SIGDAL UNGDOMSSKOLE/PRESTFOSS SAMFUNNHUS- UTEOMRÅDET 16/91 16/2091 REGNSKAP 2016-2. TERTIAL 16/92 16/2487
BUDSJETTENDRING I PROSJEKT 92001 MED EGEN BEVILGNING 16/93 16/2487 OMDISPONERING AV MIDLER TIL PROSJEKT PRESTFOSS SKOLE-UTBEDRING AV GRUNNMUR 16/94 16/2551 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING 2 TERTIAL 2016 16/95 16/2796 DRIFTSANALYSE PLEIE OG OMSORG, AGENDA KAUPANG 16/96 16/2998 SAMARBEID OM INTERNASJONAL PROFILERING AV OSLOREGIONEN - OSLO BRAND ALLIANCE 16/97 16/3029 UTBYGGINGSAVTALER OG INFRASTRUKTURFOND 16/98 16/2140 ØKONOMISK STØTTE FRA NÆRINGSFOND 2016 16/99 16/2083 MELDINGER FORMANNSKAPET 13.10.2016 Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf. 32711400. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, 06.10.2016 Anne Kristine Norman Ordfører 2
SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 84/16 Arkivsaknr.: 16/3127-1 Løpenr.: 7261/16 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Trude Aalien Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 13.10.2016 FS-16/84 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 08.09.2016 Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra 08.09.2016 godkjennes. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Møteprotokoll fra 08.09.2016 SIDE: 1
SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 85/16 Arkivsaknr.: 16/2267-4 Løpenr.: 7116/16 Arkivnr.: 232 Saksbeh.: Herbjørn Teksle Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret 23.06.2016 KS-16/59 Formannskapet 13.10.2016 FS-16/85 Kommunestyret KS-/ SØKNAD OM FRITAK FRA EIENDOMSSKATT GNR 36 BNR 70 - HOLMEN GÅRD Rådmannens forslag til vedtak: Det innvilges fritak fra betaling av eiendomsskatt for hovedbygningen på eiendommen Holmen Gård, gnr. 36/ bnr. 70, med bakgrunn i Eigedomsskattelovas 7b. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Eiendomsskattevedtekter vedtatt i Kommunestyret 22.09.2016 Søknad og fredningsvedtak Saksutredning Konklusjon: Det gis fritak fra betaling av eiendomsskatt for hovedbygningen på eiendommen Holmen Gård, gnr. 36/ bnr. 70, med bakgrunn i Eigedomsskattelovas 7b, og Sigdal Kommunes Eiendomsskattevedtekter 6-5 vedtatt i Kommunestyret 22.09.2016. Bakgrunn: Eierne av eiendommen gnr.36/bnr.70 - Holmen Gård, Anders Rolseth og Anne-Marie Berner søker i e-post av 01.mai 2016 om fritak fra eiendomsskatt for hovedbygningen på gården. Vurdering: Eigedomsskattelovas 7 lyder: «Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: b) Bygning som har historisk verde.» Eiendomsskattevedtektene for Sigdal Kommune 6-5 lyder: «Kommunestyret kan etter skriftlig søknad helt eller delvis innvilge fritak for eiendomsskatt på eiendommer med bolig(er) med spesiell historisk verdi for allmennheten eller boliger(er) som er SIDE: 1
Sak 85/16 fredet etter kulturminneloven. Det skal klart framgå at den ektuelle eiendommen har redusert markedsverdi grunnet vernestatus på gjeldende bolig.» Hovedbygningen på Holmen Gård ble fredet etter kulturminneloven i 1992. Søker hevder at det er strenge restriksjoner på hva som kan gjøres av vedlikehold for bl.a. å få redusert kostnadene til vedlikehold. Videre hevdes det at det er sannsynlig at omsetningsverdien på bygningen vil være lavere som følge av fredningen. En vurdrerer det slik at dette er en av veldig få bygninger i Sigdal Kommune som vil være berettiget fritak fra betaling av eiendomsskatt etter 7-b i Eigedoms-skattelova og etter Sigdal Kommunes egne eiendomsskatte-vedtekter 6-5. Rådmannens forslag til vedtak: Det innvilges fritak fra betaling av eiendomsskatt for hovedbygningen på eiendommen Holmen Gård, gnr. 36/ bnr. 70, med bakgrunn i Eigedomsskattelovas 7b. Kommunestyret behandlet saksnr. 59/16 den 23.06.2016 Behandling: Sps Hensrik Mørch legger frem et alternativt forslag til vedtak: «Grunnet mangel på nødvendig dokumentasjon ifm verneverdien og fredningsstatus på bygningen utsettes saken til dette foreligger». Votering: Alternativt forslag til vedtak ble vedtatt mot 1 stemme. Kommunestyrets vedtak: Grunnet mangel på nødvendig dokumentasjon ifm verneverdien og fredningsstatus på bygningen utsettes saken til dette foreligger SIDE: 2
SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 86/16 Arkivsaknr.: 16/2305-5 Løpenr.: 7133/16 Arkivnr.: 232 Saksbeh.: Herbjørn Teksle Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret 23.06.2016 KS-16/60 Formannskapet 13.10.2016 FS-16/86 Kommunestyret KS-/ SØKNAD OM FRITAK FRA EIENDOMSSKATT GNR 122 BNR 34 - MJOVASSETRA Rådmannens forslag til vedtak: Det innvilges ikke fritak fra betaling av eiendomsskatt for Mjovassetra, gnr 122 bnr 34, ut fra bestemmelsene i Eigedomsskattelova 5h og 7b. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Klage på eiendomsskatt på gnr 122 bnr. 34 Gnr 122 bnr 34, Mjovasseter. Søknad om fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 b. Foreløpig svar av 27.04.2016 Vedlegg utdrag fra Sigdal og Eggedal, Gard og Slekt Bilder av eiendom Eiendomsskattevedtekter vedtatt i Kommunestyret 22.09.2016 Saksutredning Konklusjon: Det innvilges ikke fritak fra betaling av eiendomsskatt for Mjovassetra, gnr 122 bnr 34, ut fra bestemmelsene i Eigedomsskattelova 5h og 7b, samt Sigdal Kommunes egne Eiendomsskattevedtekter 6-5. Bakgrunn: Deleier i Nerdalen Skogsameie, gnr. 122 bnr. 34, Gunhild H. Rishovd Korsbøen, søker i brev av 15.03.2016 om fritak for eiendomsskatt for Mjovassetra ihht. Eigedomsskattelova 5h og 7b. Vurdering: Eigedomsskattelova 5h lyder: SIDE: 1
Sak 86/16 «Fri for eigedomsskatt er eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift» Bygning på Mjovassetra er i Matrikkelen registrert med bygningskode 161 Fritidsbygg, og kommer således ikke innunder fritaket i 5h Eigedomsskattalova 7b lyder: «Kommunestyret kan frita desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: b) Bygning som har historisk verde» Eiendomsskattevedtektene for Sigdal Kommune 6-5 lyder: «Kommunestyret kan etter skriftlig søknad helt eller delvis innvilge fritak for eiendomsskatt på eiendommer med bolig(er) med spesiell historisk verdi for allmennheten eller boliger(er) som er fredet etter kulturminneloven. Det skal klart framgå at den ektuelle eiendommen har redusert markedsverdi grunnet vernestatus på gjeldende bolig.» Eier hevder at eldste bygning på Mjovassetra er fra 1767, og dette er dokumentert med utskrift fra «Sigdal og Eggedal, Gard og Slekt». Det vises også til vedlagte bilder. Dersom en hevder at en bygning har historisk verdi bare fordi den er gammel, vil det være mange mer eller mindre godt vedlikeholdte tømmerbygninger og setre som vil være berettiget fritak for eiendomsskatt. I eiendomsskattevedtektenes 6-5 stilles det krav om at eiendommen skal ha en spesiell historisk verdi for allmennheten, og at det dreier seg om en bolig. En kan ikke se at dette kravet er oppfylt. Rådmannens forslag til vedtak: Det innvilges ikke fritak fra betaling av eiendomsskatt for Mjovassetra, gnr 122 bnr 34, ut fra bestemmelsene i Eigedomsskattelova 5h og 7b. Kommunestyret behandlet saksnr. 60/16 den 23.06.2016 Behandling: Sps Hensrik Mørch legger frem et alternativt forslag til vedtak: «Grunnet mangel på dokumentasjon ifm bygningens alder og verneverdien utsettes saken til dette foreligger». Venstres Ole Arne Breivik fremmer at saken skal stemmes over med rådmannens forslag til vedtak. Kommunestyret ble enig om at det må utarbeider retningslinjer som gir grunnlag for fritak eller avslag om fritak på eiendomsskatt. Votering: Alternativt forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak: Grunnet mangel på dokumentasjon ifm bygningens alder og verneverdien utsettes saken til dette foreligger. SIDE: 2
SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 87/16 Arkivsaknr.: 16/1581-7 Løpenr.: 6718/16 Arkivnr.: F30 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet 27.09.2016 EL-16/18 Hovedutvalg for helse og sosial 27.09.2016 HS-16/34 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 27.09.2016 RFF-16/30 Administrasjonsutvalget 13.10.2016 AD-16/29 Formannskapet 13.10.2016 FS-16/87 Kommunestyret KS-/ STATUS I ARBEID MED BOSETTING AV FLYKTNINGER I SIGDAL KOMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Saken trekkes etter ny informasjon fra IMDI. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Underlag fra Krødsherad vedr Bofellesskap for 5 enslige mindreårige (2016) Underlag fra Krødsherad «Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Bofellesskap» Rundskriv: «Barneverntjenestens ansvar for enslige mindreårige asylsøkere og andre mindreårige personer i mottak, omsorgssentre og kommuner» Bufetat: Utdrag fra informasjonsfoiler ift Enslige mindreårige s 7, s 10, s 11, s 16 Husbanken: Utdrag fra Husbankens hjemmesider om «tilskudd til utleiebolig» Informasjon fra Ringsaker kommune vedr bofelleskap for mindreårige flyktninger Saksutredning Konklusjon: Opprinnelig forslag til vedtak er som følgende: Bygging av bofellesskap for mindreårige flyktninger i Prestfossområdet iverksettes snarest mulig. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise. Prosjektet søkes finansiert med tilskudd fra Husbanken. Det opptas lån for det resterende. Totalramme er estimert til kr 4.000.000,-. Finansiering ved tilskudd fra Husbanken på kr 1.000.000,- og låneopptak på kr 3.000.000,- Rådmannen gis myndighet til å oppta lån på opptil kr 3.000.000,-. Etter ny informasjon fra IMDI velger administrasjonen og trekke saken. SIDE: 1
Sak 87/16 Bakgrunn: Det vises til tidligere orienteringer i saken og spesielt kommunestyresak 25/16 «Status i arbeid med bosetting av flyktninger i Sigdal kommune». I IMDIs anmodning fra september 2015, BLIR Sigdal kommune bedt om å bosette 17 personer herav 5 unge enslige i 2016 og det samme antallet i 2017. Kommunen måtte si nei til enslige mindreårige i 2016 på grunn av mangel på egnet bolig. Pr. dd er det ikke kjent hva anmodningen vil bli for 2017, men det er sannsynlig at den vil bli noe lavere enn 17 personer. Ønsket om 5 EM i bofellesskap vil sannsynligvis bli opprettholdt. Kommunen har ikke egnet bolig for bofellesskap. Dette må skaffes før bosetting kan finne sted. Krødsherad kommune har vedtatt bofellesskap og utarbeidet plan for igangsetting. Flyktningtjenesten i Sigdal har vært i kontakt med og fått en orientering om hvordan Krødsherad har jobbet fram saken, og støtter seg på opplysninger derfra. Tilsatt leder i Krødsherad har lang erfaring fra arbeid med bofellesskap. Etter hennes mening vil behovet for bofellesskap for 5 enslige mindreårige flyktninger være et hus med 5 soverom, felles oppholdsrom, 2 bad med atskilte toaletter, kjøkken, boder, plass til de ansatte når de er på arbeid. Vurdering: Etter Flyktningtjenestens mening, kan behovet for bofellesskap dekkes ved å bygge 2 kjedede eneboliger med 3 soverom i hver bolig. Fellesarealene i den ene boligen benyttes til flyktningene, mens de tilsvarende arealene i den andre boligen benyttes til de ansatte. Disse boligene vil dermed kunne benyttes som 2 separate boliger når det ikke er behov for bofellesskap lenger. Bofellesskap krever døgnbemanning. Kommunene med bofellesskap velger litt forskjellige løsninger på turnus og bemanning. For eksempel er det planlagt 7,3 stillinger i Krødsherad, mens det i Modum er 8,3 stillinger og på Ringerike 9 stillinger og Ringsaker 7+leder. Det kreves variert kompetanse i personalet (viser til vedlegg med Bufetats retningslinjer til kvalitetsforskriften for omsorgssentre). Det bør også være rom for personell uten formell kompetanse, men med kjennskap til språk og kulturell bakgrunn til beboerne i bofellesskapet. Behovet for å opprette bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger er nedjustert i forhold til tidligere anslag, men det vil fremdeles være stort behov. Bofellesskap for 5 enslige mindreårige flyktninger gir kommunen flere fordeler. Flyktningene er innbyggere i kommunen og vil være en del av innbyggertallet i beregningen av tilskudd generelt til kommunen. Tilnærmet kostnadsfritt for kommunen Arbeidsplasser, 7 9 Styrking av fagmiljø SIDE: 2
Driftskostnader Se eksemplene vedlagt. Sak 87/16 Oppstart av bofellesskapet. Fra kommunen gir beskjed til IMDI om innflyttingsklar bolig til full drift (IMDI Nord har funnet de 5 som skal bo i bokollektivet) vil det nødvendigvis gå en periode på noen uker uten full drift. Det forutsettes at nødvendig antall tilsatte er på plass når brukerne av bofellesskapet kommer. Byggekostnader: Forutsatt at hver leilighet er 90 kvm: Totalt 180 kvm (BTA) for bofellesskapet. Kalkulasjonssats for rekkehus jfr Holtemodellen: Normal standard, grunnkalkyle (byggekostnad ekskl mva) 21.000,- Kalkulasjonssatsen er da eksklusiv: Byggherreadministrasjon (herunder byggeledelse/prosjektledelse) Tomtekostnad Prisstigning Finans og salgskostnader Løst inventar og utstyr utomhus Med overnevnte forutsetninger gir dette en byggekostnad på kr 3.800.000,-. Estimert prosjektkostnad 4.000.000,- Finansiering: Tilskudd fra Husbanken Grunnlån i husbanken Byggetid/ferdigstillelse av bygg: Avhengig av flere faktorer: Tomtevalg; Tiden det tar å velge og godkjenne tomt holdes utenom. Det er i saken ikke vurdert tomtevalg. Byggetid: (ferier og helligdager holdt uteom). Tilgang på arkitekt, entreprenør og evt byggeledelse, forutsetter at dette går problemfritt. Det er her ikke blitt tatt hensyn til tidsbehov fra ferdigstillelse til driftsstart. 9 mndr byggetid Byggefasen består av prosjektering (skisseprosjekt og detaljprosjektering) anbudsrunde - byggetid. Det må påregnes 1,5 år fra skisseprosjekt til ferdig bygg står klart, inkludert utlysning på doffin. Vurdering ift nybygg kontra ombygg Flyktningtjenesten har sjekket og det finnes ikke egnete eksisterende bygg som kan bygges om i aktuelt område, per nå. De har også vurdert at et nybygg som kan «omdefineres» til «vanlig bygg» etter bofellesskapsbruk vil man få bedre nytte av seinere. SIDE: 3
Sak 87/16 Informasjon fra Husbanken. De fleste kommuner som etablerer bofellesskap for mindreårige flyktninger kjøper opp større eneboliger og bygger dem om til bofellesskap for mindreårige flyktninger. Ved nybygg: Ordningen som kan benyttes er «finansiering av utleieboliger». Her er det ikke flere søknadsfrister i år men til neste år kan kommunen søke. Søknadsfristene er ikke avklart for neste år, så her må kommunen følge med på Husbankens nettsider. Se link til søknadsskjema: http://husbanken.no/brosjyrer/soknadsskjema/ Husleie som må legges til grunn er ca. kr 18.000 til kr 20.000,- for et bofellesskap. Ved finansiering med tilskudd fra Husbanken så forplikter dette at bruk av bygget er i henhold til klausulene for «utleiebolig» framover. Ny informasjon: Etter at saksfremlegget var ferdig og sendt til behandling i Hovedutvalg for helse- og sosial, ble administrasjonen kjent med ny informasjon i saken. Det ble derfor tatt kontakt med IMDI og svar derfra kom samme dag som hovedutvalgsmøte. I korte trekk sier IMDI at de har boliger til mindreårige barn, men de mangler barna. Bakgrunnen for at administrasjonen valgte å sjekke en gang til med IMDI er at Krødsherad kommune har vedtatt å reversjere sine planer om boliger for mindreårige flyktninger. Rådmannens forslag til vedtak: Saken trekkes etter ny informasjon fra IMDI. Eldrerådet behandlet saksnr. 18/16 den 27.09.2016 Behandling: Ny muntlig informasjon vedrørende saken ble gitt i møtet. Eldrerådet fattet ikke vedtak i saken på bakgrunn av nye saksopplysninger. Eldrerådets vedtak: Saken ble trukket grunnet nye opplysninger fra IMDI. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 34/16 den 27.09.2016 Behandling: Ny muntlig informasjon vedrørende saken ble gitt i møtet. Hovedutvalget fattet ikke vedtak i saken på bakgrunn av nye saksopplysninger. Hovedutvalg for helse og sosials forslag til vedtak: Saken ble trukket grunnet nye opplysninger fra IMDI. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 30/16 den 27.09.2016 Behandling: Ny muntlig informasjon vedrørende saken ble gitt i møtet. Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne fattet ikke vedtak i saken på bakgrunn av nye saksopplysninger. SIDE: 4
Sak 87/16 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslagt til vedtak: Saken ble trukket grunnet nye opplysninger fra IMDI. SIDE: 5
SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 88/16 Arkivsaknr.: 16/3108-1 Løpenr.: 7215/16 Arkivnr.: 252 Saksbeh.: Barbro Holmgren Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 13.10.2016 FS-16/88 Kommunestyret KS-/ STARTLÅN Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Da dette er en politisk vurdering legges det ikke opp til en konklusjon i dette spørsmålet fra fra administrasjonens side. Administrasjonen ber om at politikerne tar stilling til hvorvidt det som er skrevet i rødt bør være med i retningslinjene eller om det skal tas ut. Bakgrunn: Antall personer som har søkt om Startlån i Sigdal kommune har vært lavt men NAV har den siste tiden sett en økning i antall personer som ønsker å kjøpe bolig i kommunen uten at de har midler til egenkapital som er nødvendig for å få lån i en ordinær bank, eller at de har inntekter som er av en midlertidig karakter og dermed ikke har mulighet til å finansiere noe av boligsummen i en ordinær bank. I og med at det nå er mulig å søke om Startlån elektronisk via husbankens sider har NAV grunn til å tro at dette er en trend som vi fortsette og muligens øke i omfang. På grunnlag av dette har det blitt et behov for å vurdere om Sigdal kommune skal ha noen retningslinjer i tillegg til de som husbanken har utarbeidet. Vurdering: NAV har vært i kontakt med husbanken for å høre om de har noen synspunkter på saken. De mener at det bør være fritt for alle å søke om lån i alle landets kommuner da det som ikke er vanskeligstilte har denne muligheten og at man ønsker likhet for denne gruppen. NAV har i tillegg undersøkt om nærliggende kommuner har noen begrensninger som ikke finnes i husbankens retningslinjer. I Krødsherad kommune finnes det ikke. I Modum kommune har de bestemt at søkere skal ha vært folkeregistrert i kommunen i min. to år før en søknad om Startlån vurderes. SIDE: 1
Sak 88/16 Dilemmaet slik NAV ser det blir hvorvidt man skal ta hensyn til at man vil ha «lys i alle glas» og at dette også skal omfatte vanskeligstilte eller om man vil at dette er et gode som skal tilgodeses innbyggere som allerede er i kommunen og som man har et særskilt ansvar for å ivareta. RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I SIGDAL KOMMUNE FORMÅL Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansierings-problemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Startlån skal være et tilbud om finansiering til boligformål som det vanligvis ikke gis lån til i ordinære kredittinstitusjoner. Startlån kan gis til: - Anskaffelse av bolig til topp eller fullfinansiering - Refinansiering av dyre lån for å beholde boligen - Utbedring og tilpasning av bolig Formålet med startlån er at det skal bidra til gode løsninger for personer som er langvarig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold. Lånets størrelse avhenger av den enkeltes økonomi. Alle søkere må dokumentere at de har søkt om lån i en privat bank før søknad om Startlån blir vurdert. HVEM KAN FÅ LÅN Kommunen kan gi startlån til personer som ikke får lån eller tilstrekkelig lånebeløp i ordinære kredittinstitusjoner - Startlån skal tildeles etter en behovsprøving. I vurderingen skal kommunen legge vekt på om søkeren: o Forventes å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig o Har benyttet mulighetene til sparing innenfor de økonomiske mulighetene søkerens inntekter og nødvendige utgifter til livsopphold gir o Søkeren må ha evne til å betjene lånet over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Uavhengig av vurderingene etter annet ledd kan kommunen gi startlån i alle disse situasjonene: a) Husstanden har barn eller særlige sosiale eller helsemessig utfordringer og hensynet til å sikre en trygg, god og stabil bosituasjon taler for det. b) Husstanden har problemer med å dekke boutgiftene, og refinansiering med startlån kan bidra til at husstanden kan bli boende i boligen sin. c) Boligsituasjonen hindrer mulighetene til å opprettholde et arbeidsforhold eller hindrer utviklingen av det lokale næringslivet d) Lånet bidrar til bedre utnyttelse av kommunalt disponerte boliger. Søker må være bosatt i eller ha nær tilknytning til Sigdal kommune. Søker må i hovedsak ha inntekter av varig karakter i form av lønnet arbeid eller varige ytelser fra det offentlige. HVA KAN DET GIS LÅN TIL Kommunen kan gi lån til a) Kjøp av bolig SIDE: 2
Sak 88/16 b) Utbedring og tilpasning av bolig c) Oppføring av ny bolig d) Refinansiering av dyre lån dersom det bidrar til å husstanden kan bli boende i boligen. Boligen skal være egnet for husstanden. Den skal være nøktern og rimelig sammenliknet med prisnivået på stedet. Kommunen kan bruke startlånet til å fullfinansiere boligen eller som topplån der private banker eller Husbanken gir grunnfinansiering. Kommunen skal vurdere om samfinansiering kan oppnås. SIDE: 3
SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 89/16 Arkivsaknr.: 16/1245-10 Løpenr.: 5902/16 Arkivnr.: 614 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial 27.09.2016 HS-/ Formannskapet 13.10.2016 FS-16/89 Kommunestyret 27.10.2016 KS-/ Administrasjonsutvalget 13.10.2016 AD-16/28 NYE LOKALER, HELSESTASJON OG ANDRE HELSETJENESTER. «HELSEHUS» I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen legger fram saken til drøfting med sikte på behandling av saken i budsjett 2017 og handlingsplan og økonomiplan 2017-2020 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Rapport Olav Raddum m/vedlegg Skisser Ks sak 18/16 Kart over mulige tomter Nedbetalingsplan Fremdriftsplan Takstrapport Bankbygget fra BNM og DNB m/følgesskriv Saksutredning Konklusjon: Det er behov for å utbedre og utvide lokalene og samordne tjenestene til det som utgjør det som er definert som forebyggende helsetjenester. I disse tjenestene inngår helsestasjonen, frisklivssentralen, legetjenestene, barnevern. I tillegg virksomhet psykisk helse- og rustjenester og det er behov for å legge til rette for samarbeidsarenaer. Kostnadsoverslag: Alt 1: Oppgradering «Bankbygget» kr 33.908.900,-. Kjøpesum er ikke inkludert i kostnadsoverslaget. Risiko, utomhusarbeid, leie av midlertidige lokaler for legetjenesten og prosjektledelse er ikke inkludert. Kjøpesum er ikke avklart. Alt 2: Bygge nytt «Helsehus» kr 38.928.000,-. Utomhusarbeid, evt riving av bygningsmasse og prosjektledelse er ikke inkludert. Tomtealternativet er ikke utredet. SIDE: 1
Sak 89/16 Kjøpesum for bankbygget må avklares og tomtealternativer må utredes og legges frem til behandling av saken i kommunestyret i desember 2016. Utvidelsen vil gi muligheter for samordnede helsetjenester på tvers av fag, med pasienten i sentrum. Utvidelsen vil kreve noe økt bemanning ift renhold og vaktmester. Detaljer er ikke avklart. Utvidelsen krever for øvrig ingen økning av bemanning. Bakgrunn: Det vises til tidligere orienteringer og vedtak i saken. I kommunestyresak 18/16 (arkivref. 16/1245-6) er dette oppsummert. Det vises videre til gjeldende statlige føringer og veiledere, herunder «Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom», rev 01.02.2016, «Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2015», «Meld. St. 26, Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet», samt høringsnotat om oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen m.v (juni 2016). I ft å få en helhetlig analyse av oppgaver i helse- og omsorgssektoren framover. Videre vises det til publikasjonen «Familiens hus et tverrfaglig lavterskeltilbud» publisert av Universitetet i Tromsø og RBUP Nord (2008). Prosjektarbeidet Skisseprosjektet startet opp mai 2016 etter at ks sak 18/16 ble vedtatt 28.04.2016, med å etablere styringsgruppe og arbeidsgruppe. Prosjektleder ble valgt ved direkte anskaffelse under kr 100 000,-, basert på pris, mulighet for umiddelbar prosjektoppstart og for svært gode referanser og god kjennskap til Sigdal kommune. Under prosjektets gang har det blitt kjørt to parallelle løp; med henholdsvis styringgruppens og prosjektleders arbeid på den ene siden og arbeidsgruppens arbeid på den andre. Styringsgruppen har bestått av fung. rådmann Toril Staxrud, virksomhetsleder forebyggende helse Gunhild Aaby Albjerk, virksomhetsleder Sigdalsheimen og hjemmetjenesten Linda Torgersen, teknisk sjef Johannes Michielsen, saksbehandler/prosjektkoordinator Anne Marie Lobben, medlemmene i politisk byggekomite, formannskapsmedlemmene Kjell Tore Finnerud, Hilde Roland, Torstein Aasen. Prosjektleder/rib (rådgivende byggteknisk) har vært Raddum Prosjekt AS. Skisser ved Arkitektkontoret K16, Øvrige faglige rådgivere har vært ECT (Rie, rådgiver elektrofag), Bright (Riv, rådgiver ventilasjon/vvs) og Steg (Ribr, rådgiver branntekniske fag). Arbeidsgruppen har vært bredt sammensatt og har bestått av: Virksomhetsleder forebyggende helse Gunhild Aaby Albjerk, leder avdeling psykisk helse og rus Hans Christian Ruud, teknisk sjef Johannes Michielsen, personalsjef Toril Staxrud, virksomhetsleder Sigdalsheimen og hjemmetjenestene Linda M Torgersen, frisklivskoordinator/fysioterapeut Mari B Albjerk, representant for fagforeningene Britt Nymoen (Delta), leder for Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Åse Line Leer, legesekretær Reidun Ebbesberg, SIDE: 2
fastlegene ved Prestfoss legesenter: Elly H Kjærnet, Eirik H Skar, Peder Schartum. Prosjektkoordinator har vært saksbehandler Anne Marie Lobben Sak 89/16 Arbeidsgruppas oppdrag har vært å utarbeide romprogram for helsehus i Prestfoss. Gruppen har ikke hatt fokus på spesifikke lokaliteter, men har fokusert på romprogram basert på behovet for innhold og tjenester i Helsehuset. Romprogrammet har dannet grunnlaget for arkitektens skissearbeid, bankbygget vs nybygg. Arbeidsgruppens målsetning har vært å tenke helhetlig, tenke framover, finne gode løsninger basert på lokale forhold, men også lytte til og se til andre kommuners erfaringer og løsninger. Styringsgruppens målsetning har vært å svare ut vedtaket i ks sak 18/16 innen tidsfristen og kostnadsrammen: - Rådmannen går i dialog med Prestfoss Eiendom, og avklarer muligheten for å få til en prosess hvor en utenforstående, teknisk kompetent tredjepart gjennomfører en grundig teknisk vurdering av dagens bygningsmasse i Bankbygget. - Hvis dette lar seg gjøre skal rådmannen videre engasjere, innenfor gjeldende regelverk for offentlige anskaffelser, en prosjekteringsressurs som kan levere et fullverdig skisseprosjekt for «Helsehus i Prestfoss» med alle funksjoner som nevnt i denne saken. Utgangspunkt for et slikt skisseprosjekt vil være dagens «Bankbygg» med de bygningstekniske analyser og status som nevnt i punktet over. - Skisseprosjektet involverer entreprenør-kompetanse, arkitektfaglig kompetanse og en relevant brukergruppe i Sigdal kommune. Prosjektet definerer i felleskap aktuelt romprogram og funksjoner. Skisseprosjektet skal gjøre det mulig å kostnadsberegne en full oppgradering, ombygging og rehabilitering av aktuelle bygning, både arealer for «helsefunksjoner» og resterende bygningsmasse med leiligheter og eventuelle tekniske/andre funksjoner. - Skisseprosjektet finansieres innenfor en ramme på 350.000,-. Det tas sikte på å kunne presentere analyser i skisseprosjektet med kostnader for oppgradering og ombygginger, samt eventuell prisavklaring med eier, i en totalramme som behandles i budsjettarbeidet høsten 2016. - En forutsetning for å gå videre med prosjektet er at «kjøp av eksisterende bygg» Vil være kostnadsbesparende sammenlignet med å bygge nytt. - Et helsehus må tilfredsstille kravene til universell utforming. - Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ønsker en representant inn i arbeidsgruppa. - Byggekomiteen skal være med i prosjektgruppa Prosjektløpet har vært stramt i og med at sommerferien har tatt tid fra prosjektet. Vedtaket ble fattet 24.04.16. Oppstartsmøte arbeidsgruppe var 03.05. og styringsgruppen hadde SIDE: 3
Sak 89/16 oppstartsmøte 13.05.16. Arbeidsgruppen har avholdt 3 møter og styringsgruppen har avholdt 5 møter i skisseprosjektet, hvorav 4 har vært sammen med prosjekteringsleder og 2 med arkitekt. I tillegg har faggruppene hatt interne møter. Arbeidsgruppen har tatt mål av seg å høre på andres råd/erfaringer, herunder dra på befaring til andre helsehus med noenlunde samme sammensetning. Representanter fra arbeidsgruppa har vært på ett slikt besøk, til Nes på Romerike. Ledergruppen i Helse og sosial inviterte også prosjektleder Kari Engen Sørensen til Sigdal for å drøfte behov og fremtidig utvikling av tjenestene. Arbeidsgruppen har jobbet med oppdraget som en prosess. Man har tatt en helhetsvurdering av alle kommunens helse- og omsorgstjenester, og også nære samarbeidende instanser. Dette arbeidet ble startet ved et arbeidsmøte der alle kommunale funksjoner med møtepunkter med forebyggende helse (ref 6 punkter over) ble invitert inn. I tillegg har arbeidsgruppen fått utfordringen å se utvikling av tjenestene framover og dimensjonere i forhold til dette. Man har startet vidt og sjekket inn mulige tjenester og funksjoner før de eventuelt er sjekket ut. Tjenester i helsehuset I ks sak 18/16 (arkivsak 16/1245) er følgende tjenester vurdert inn: 1. Helsestasjonen med administrasjon av alt som faller innenfor «forebyggende helse» 2. Jordmortjenesten 3. Kommunepsykolog 4. Frisklivs- og folkehelsearbeidet/fysio 5. Psykiatritjenesten 6. Legesenter I ks sak18/16 (arkivsak 16/1245) er det videre drøftet noe ift hvilke av de 6 «tjenestene» over som har mest behov for samlokalisering, og her konkluderer rådmannen at de 4 første tjenestene er mest knyttet sammen. I vedlagte skisser og romprogram er det i tillegg inkludert tjenester og funksjoner som: Rustjenesten, barnevern, kommunelege, evt folkehelsekoordinator, Fritid 1-2-3, familieveiledertjenester, samt møtearenaer for samarbeidende tjenester, herunder hjemmetjenester, koordinerende enhet mv. Uavhengig av organisering og lokalisering, må det uansett sikres forutsigbare og forankrede møteplasser og samarbeidsstrukturer i kommunens helse- og omsorgstjenester og dennes samarbeidspartnere. Vurderingene som ble gjort ift hvilke funksjoner som bør ivaretas i helsehus og ikke, er følgende: Barneverntjenesten, utekontor i Sigdal: Dagens lokaler i kommunehuset er ikke funksjonelle, både sett i forhold til taushetsplikt og i forhold til planløsning. Barneverntjenesten har utstrakt samarbeid med blant annet helsestasjonen, virksomhet for psykisk helse og rus og legetjenestene. Dagens samlokalisering med kommuneadministrasjonen tilfredsstiller ikke behovet for samarbeid SIDE: 4
Sak 89/16 og samhandling med helse- og omsorgstjenestene. Barneverntjenesten er derfor vurdert inn i helsehus i Prestfoss. Kontor til kommunelege er aktuell inn i et helsehus, nær knyttet til forebyggende helsefunksjoner, smittevern, helsevern og som kommunens medisinskfaglig ansvarlig for legetjenestene. Kontoret kan evt deles med helsestasjonslege, evt legges i tilknytning til legesenteret. Kontor folkehelsekoordinator. Kommunen har p.t. ikke denne stillingen/rollen, men dette kan være en aktuell funksjon å få inn i helsehuset. Koordinatoren skal være tverretatlig, og bør knyttes til rådmanns nivå, men kan vurderes inn i helsehuset. Fritid 1-2-3, leder og aktivitetsledere. Kontor til leder av fritid 1-2-3 kan være aktuell inn i helsehus. Evt dele med friskliv. Aktivitetslederne leies kun inn på timesbasis slik det er nå. Familieveiledertjenester, aktuell som samarbeid mellom barnevern og helsestasjonen (dette har de i Modum). Helsestasjonen driver foreldreveiledning: Fødsels- og foreldreforberedende kurs, barselgrupper, ICDP kurs og andre kurs og undervisning. Tas inn i helsehuset. Lærings og mestringstilbud. Tett knyttet til friskliv, kommunen vil få økt ansvar for å utvikle dette tjenestetilbudet. Eventuelt også i samarbeid med Sigdalsheimen. Hjemmesykepleie/hjemmetjenestene har utstrakt samarbeid med psykisk helsetjenester og rus og legetjenestene. Ved at det legges til rette for møterom/tilstrekkelige møtearenaer i helsehuset, så er dette tilstrekkelig for godt samarbeid mellom tjenestene. Utførende tjeneste utenom dagtid er med dagens organisering hjemmetjenesten, evt i samarbeid med legevakta, ambulanse eller politi. Mellom legetjenestene og hjemmetjenestene så skjer mer og mer av kommunikasjonen ved fortløpende elektronisk korrespondanse (e-link). Det er behov for etablering av mer felles datasystemer. Koordinerende enhet i kommunen har en sentral rolle i planlegging og utvikling av habiliterings- og rehabiliteringstjenesten i kommunen. Enheten må være lett å komme i kontakt med for brukere og samarbeidspartnere. Enhetens virkeområde på tvers av enheter, fagområder, nivåer og sektorer taler for at den bør plasseres høyt oppe i organisasjonen. Enhetens rolle som fast kontaktpunkt i samarbeid med spesialisthelsetjenesten bør vektlegges. Uavhengig av organisering, må det sikres forutsigbare og forankrede møteplasser og samarbeidsstrukturer. Leder for koordinerende enhet i Sigdal er Virksomhetsleder for tjenester til funksjonshemmede. Koordinerende enhet skal: Legge til rette for brukermedvirkning Ha oversikt over tilbud innen habilitering og rehabilitering Overordnet ansvar for individuell plan og koordinator o Motta meldinger om behov for individuell plan og koordinator SIDE: 5
o o o o Sak 89/16 Utarbeide rutiner for arbeidet med individuell plan og koordinator Oppnevning av koordinator Kompetanseheving om individuell plan og koordinator Opplæring og veiledning av koordinatorer Bidra til samarbeid på tvers av fagområder, nivåer og sektorer Ivareta familieperspektivet For å ivareta arbeidet med koordinering og individuelle planer er det vurdert tilstrekkelig at det er lagt opp til tilstrekkelige møtearenaer, herunder møterom i helsehuset. Funksjoner som ikke er innlemmet i helsehuset: Helse og sosialsjef og saksbehandler i Helse og sosial. Dette har blitt vurdert at kan være mer hensiktsmessig å ha på Sigdalsheimen, der de største virksomhetene har sin administrasjon eller på kommunehuset som en del av rådmannens ledergruppe. Kontor og administrasjon som i dag er lokalisert på Sigdalsheimen kan fortsette, evt innlemmes i felles kommunalt servicetorg. Skole og PPT skoletjenester drives på skolene eller på skolekontoret (som etter administrasjonens mening hører til på kommunehuset). I forhold til PPT har kommunen samarbeid med Modum og Krødsherad. De har kontorer i Modum. Dette vil forhåpentligvis fortsette. Om man skulle få en PP- tjeneste lokalisert her i kommunen så ville de naturlig nok hatt kontor på en av skolene eller på kommunehuset. Funksjonene er derfor ikke vurdert inn i helsehuset på annen måte enn ved samarbeidsmøter. Kommuneergoterapeut. Samarbeider tverr-sektorielt og på tvers av virksomheter. Administrasjonen har vurdert at dagen lokalisering på Sigdalsheimen sammen med fysioavd. kan videreføres, og er derfor ikke vurdert inn i helsehuset utover deltagelse i samarbeidsmøter. Fysioterapitjenesten. Det er et tett samarbeid i dagens fysio/ergoavdeling som per i dag er organisatorisk delt i to, henholdsvis under virksomhet for forebyggende helse og virksomhet for Sigdalsheimen og hjemmetjenesten (omsorgstjenesten). En samlokalisering anses per i dag ikke nødvendig, men nasjonale føringer legger mer og mer vekt på å dreie virksomheten fra kurativ virksomhet til mer forebygging, aktiv omsorg, friskliv, læring og mestring og folkehelse. Dette gjelder hele befolkningen, unge og gamle. De voksne, unge eldre og eldre utgjør imidlertid en stor gruppe og det vil være nødvendig med et tettere samarbeid om denne gruppen fremover. Sigdalsheimen har et nært samarbeid spesielt med legetjenesten. Det er også samarbeid med psykiatritjenesten (døgntjeneste) og frisklivssentralen i arbeidet med videreutvikling av lærings- og mestringstilbud. Det ville vært en fordel med samlokalisering med legene, men ikke avgjørende. SIDE: 6
Sak 89/16 Tjenester til funksjonshemmede har et tett samarbeid med både helsestasjonen, barnevern, fysioterapitjenesten for barn og unge, rus og psykiatritjenesten og legetjenesten i mange saker ( i tillegg til flyktningtjenesten), og har slik sett en større nærhet til et helsehus enn til den tradisjonelle pleie- og omsorgsmodellen. En samling av tjenestene i helsehuset vil forenkle samarbeidet, både i koordinerende enhet og i enkeltsaker, og vil bedre tilgjengeligheten for brukerne. Frivillighetssentral eksisterer ikke nå. Mulig aktuell inn i helsehus, men ikke førsteprioritet. Mulig aktuell plassering er Sigdalsheimen. Tannhelsetjenesten blir kommunal tjeneste fra 2017. Det er egen tannklinikk i Prestfoss, derfor ikke nødvendig å ta tjenesten inn i helsehuset i sin helhet. Det er etablert godt samarbeid med faste møtepunkter med helse og omsorg, som videreføres. Herunder: Tannpleier er nå med på 2-års gruppekonsultasjon på helsestasjonen. Tannhelse er også tema ved 6 mnd. konsultasjon og ellers. Ivaretas ved å ha tilstrekkelige møtearenaer/møterom i helsehuset. I tillegg er det tett samarbeid med omsorgstjenestene: Sigdalsheimen og hjemmetjenestene. Følgende funksjoner har også blitt nevnt i prosessen, men har ikke blitt tatt inn i helsehuset: Utleie til privatpraktiserende, eksempelvis kiropraktor. Ikke aktuelt hvis ikke plass til overs. Treffsted for pensjonister. Sigdalsheimen har tilrettelagte lokaler for dette Ungdomskafe, mer naturlig plassering i ungdomshus/ungdomsskolen. Bibliotek. Finnes allerede på ungdomsskolen. Apotek. Det er apotekutsalg på SPAR. Prestekontor. De har lokaler på Borgerstua. Forebyggende enhet politi. Ses sammen med lensmannskontoret. Er samarbeid. NAV og flyktningetjenesten. Dersom NAV sentraliseres, hva med kommunale tjenester i NAV: Hvordan vil de påvirkes og hvor bør de lokaliseres? Dagens lokaler til NAV i kommunehuset er moderne og funksjonelle og sosiale tjenester og flyktningtjenesten bør fortsatt lokaliseres her. Det er imidlertid tett samarbeid med forebyggende helsetjenester og flyktingtjenesten. Det må derfor legges til rette for møtearenaer/møterom for dette i helsehuset. NAV og politi. Dette er etater som er under utredning ift omorganisering og sentralisering. Arealene NAV disponerer på kommunehuset er 225 kvm. Arealene Politiet disponerer er 260 kvm. Sigdal kommune ønsker å beholde lokalt NAV kontor og et stedlig politi, men dersom det blir sentralisering av noen av tjenestene, må vi ha med oss at det er kontorplasser tilgjengelige på kommunehuset. Vurdering: SIDE: 7
Sak 89/16 Faglig begrunnelse/behov 1) Behov for større plass ut fra dagens situasjon Behovet for større plass og mer egnede lokaler er utførlig beskrevet og begrunnet tidligere (oppsummert i ks 18/16). Trekker derfor kun fram hovedtrekkene her: Forebyggende helse, med helsestasjonen, jordmortjenesten og frislivstjenester har svært tungdrevne og ikke akseptable forhold i dagens «Helsestasjon-bygg» (og leide lokaler til frisklivsaktiviteter). Det er ikke akseptable forhold for ansatte, og heller ikke funksjonelle planløsninger og nok kapasitet for brukere av tjenestene. Det er maktpåliggende å finne en løsning. Når det gjelder innholdet i dette vises det i sin helhet til saken som ble behandlet i kommunestyret høsten 2014 (ks 56/14). Kommunepsykolog holder midlertidig til i kontorfløyen på Sigdalsheimen Det er et klart mål, og en forutsetning ut fra de statlige tilskudd som er gitt, at denne rollen jobber tett med helsestasjonen/forebyggende helse og særlig mot barn og unge. Det er derfor avgjørende å komme til en løsning der psykologen er fysisk samlokalisert og jobber tett med de øvrige innenfor forebyggende helse. Virksomhet for psykisk helse og rustjenester holder til i kontorfløyen i underetasjen på Sigdalsheimen, samt i kontor i dagaktivitetsfløyen i 1. etasje. Fra august 2016 ble rustjenestene (ruskonsulent og boveileder) organisatorisk flyttet fra NAV til Virksomhet for psykisk helse og rustjenester. Lokalene på Sigdalsheimen er ikke lenger formålstjenlige, verken ift brukere eller ift at kontorene ikke er samlet. Tjenesten har gjennomgått store endringer de siste årene, fra å reise hjem til brukere til å ta brukere inn til møter. Tjenesten har videre økt i omfang, både i antall årsverk og i antall brukere. Tjenesten nå og framover dreies fra behandling og rehabilitering til forebyggende tjenester. Samarbeid mellom psykiske helse og rustjenester og helsestasjonen og barnevern er en viktig del av den helhetlige tjenesten som jobber med forebyggende helsetjenester. Det vil være viktig å være samlokalisert av den grunn. Informasjonsutveksling med skole, barnehage, barnevern er viktig i det forebyggende arbeidet. Viktig at alle tenker helhetlig og har samme mål og får en felles forståelse av de sammensatte oppgavene. Det vises også til planen «vold i nære relasjoner» som vil bli klar ila 2016/forår 2017. Kommunen har det siste året satset godt på forebyggende helse, men for å lykkes godt er viktig å få samlet virksomhetene, både ift arbeidsmiljø og ift brukerne av tjenestene. For omsorgstjenestene lokalisert på Sigdalsheimen så er dagens situasjon heller ikke heldig. Det er mangel både på kontorer og på møterom ift daglig drift. Dagens løsning er en midlertidig løsning. Legesenteret har i lang tid tilbakemeldt at de ikke har tilfredsstillende lokaler. Skriv av 13.04.2004 fra rådmannen og kommunelegen til daværende eier av bygget Gjensidige NOR Driftspartner og skriv av 25.06.2014 fra fastlege Elly Kjærnet til kommunen påpeker de samme manglende utbedringene: utslitt gulvbelegg, mangler ved vinduer, utslitt tapet, underdimensjonert ventilasjonsanlegg mv. Fra legene, publikum og gjennom media er det også kjent at lokalene er utdatert ift krav om universell utforming /tilgjengelighet. I kommunens budsjett 2016 del II ble det under «budsjettutfordringer» vist til at lokalene ikke SIDE: 8
Sak 89/16 er tilfredsstillende for alle funksjoner den skal dekke. Det ble vist risikovurdering utført av Bedriftshelsetjenesten oktober 2014 i forbindelse med HMS på arbeidsplassen. Situasjonen ble bedre med utvidelsen av lokalene, men de privatpraktiserende legene har signalisert at de ønsker seg inn i et bygg som tilfredsstiller dagens krav og der kommunen står som eier. 2) Drift av tjenestene framover a) Interkommunale samarbeid Midt Buskerud barneverntjeneste ble etablert i 2013. Dette har vært positivt for Sigdal med tanke på å få en god organisering av tjenesten og et godt fagmiljø. Det er imidlertid viktig å beholde god tilknytning mellom fagmiljøene for å få til gode samordnede tjenester. Det er interkommunalt samarbeid med Friskliv, men å ha en lokal frisklivssentral med kjernetjenester innen friskliv ses på som viktig for å lykkes med det forebyggende arbeidet. b) Lokale tjenester Det forutsettes at kjernetjenestene helsestasjon og psykisk helse og rus og legetjenester organiseres og driftes lokalt. c) Samarbeid/tverrfaglige team Felles for oppdaterte veiledere og føringer er at tjenestene skal vektlegge samarbeid og tverrfaglige team med brukeren i sentrum. Dette fordrer at det settes av plass til møtearenaer. I de første skissene til romprogram var ikke dette tilstrekkelig ivaretatt, med romprogrammet som nå foreligger er det tatt hensyn til framtidig utvikling av tjenestene samt at virksomhet for psykisk helse og rus er vurdert inn i prosjektet. Bemanning Det ligger ingen føringer om endringer i ressursbruk av tjenestene ved å samle forebyggende tjenester i helsehus i forhold til dagens drift. Imidlertid vil dette medføre noe øke kostnader for driftspersonell; vaktmestertjeneste og renhold. I og med økte arealer som skal driftes. Per i dag så har tjenestene følgende arealer: Helsestasjonen ca 150 kvm, Friskliv ca 120 kvm. Legesenteret ca 260. Tilsammen ca 530 kvm. Barneverntjenesten og virksomhet psykisk helse og rus har disponert arealer på hhv kommunehuset og Sigdalsheimen som er bygg med organisert vedlikehold og renhold. Disse tjenestene har dermed ikke hatt dette i sine budsjetter tidligere. Renhold er et eget fagfelt som det bør utarbeides renholdsplaner for ift å beregne renholdsbehovet. Nye bruksarealer (ekskl tekniske rom): 1420 (basert på bruttoarealer (fratrukket tekniske rom og lager). Helsestasjonen får i dag bistand fra vaktmester på teknisk sektor. Legesenteret har ingen dedikert vaktmesterressurs. Mottak sentralbord skal ligge under kommunens servicetorg. Organisering Ved å samle alle de forebyggende helsetjenestene i et helsehus så deles Helse og sosialsektoren lokaliseringsmessig i to hovedgruppering; omsorgstjenestene og forebyggende helsetjenester. Med omsorgstjenestene menes sykehjem og hjemmetjenester: Sigdalsheimen, hjemmetjenesten og tjenester til funksjonshemmede lokalisert i området rundt Sigdalsheimen. Psykiatritjenesten er også hovedsakelig en hjemmetjeneste, men legges som nevnt til forebyggende helsetjenester. SIDE: 9
Sak 89/16 Det er drøftet, men ikke tatt stilling til hva som vil være mest hensiktsmessig lederstruktur for tjenestene. Helse og sosial har siden høsten 2005 hatt en flat organisasjonsstruktur, med virksomhetsledere direkte underlagt rådmannen. Virksomhetsleder for Sigdalsheimen og hjemmetjenestene fungerer med helse og sosialsjef-fullmakter, der det er behov for, og hensiktsmessig med en lederrepresentant/ faglig kontaktperson for sektoren, innad i kommunen og utad. Det vises til pågående sak i kjølvannet av Agenda Kaupang der helse- og sosialsjefrollen er en av flere momenter som skal analyseres. Denne analysen er ikke ferdig. Et spørsmål som har kommet opp i prosessen er om det ville være hensiktsmessig med én felles leder for tjenestene i helsehuset. Samlokaliseringen vil imidlertid være hensiktsmessig, uavhengig av lederstruktur. Samarbeid/behov/tjenestebeskrivelse Nasjonale føringer: Stortingsmelding 26 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet er ment å være et viktig skritt for å skape pasientens helsetjenester. Tjenesten skal fungere godt både for de med god helse med behov for enkle konsultasjoner, for de med kroniske sykdommer og behov former oppfølging over tid, samt tjenester til de med mer sammensatte behov og nedsatt funksjon som har behov for spesielt tilrettelagte tjenester. En fremtidsrettet tjeneste er en tjeneste som tar beslutninger i samråd med brukerne. Det legges derfor fra Regjeringens side opp til en mer teambasert helse- og omsorgstjenester. Ett første skritt for å gjøre tjenestene mer helhetlige for brukerne, er samlokalisering av tjenester og personell. Samlokalisering bidrar til en dør inn for brukerne og legger til rette for bedre samhandling mellom de ulike personellgruppene. Fysisk nærhet har i mange studier vist seg å bedre kommunikasjon og samhandling. Å samlokalisere personer med samme fagbakgrunn gir likevel ikke en teambasert tjeneste. Team må bestå av flere personellgrupper. Reelle team krever blant annet felles, mål, felles ansvar og felles belønning. Stortingsmelding 26 beskriver virkemidler ift dette nærmere. I dette ligger det også en ønsket utvikling med at legeressursene brukes på en mest mulig rasjonell måte og annet helsepersonell bør overta oppgaver de kan utføre på en like god eller bedre måte enn legene. Gevinsten ved samlokalisering i forhold til forebyggende helsearbeid sett fra virksomhetenes side. Forebyggende og helsefremmende arbeid er satsningsområder i alle nasjonale rundskriv og føringer. For å oppnå resultater innenfor forebyggende helsearbeid, må flere instanser samarbeide og samlokalisering gjør samarbeid enklere. Tverrfaglig samlokalisering av ulike tjenester i et helsehus, er en organisasjonsform som kan være velegnet for å sikre raske og helhetlige lavterskeltilbud til befolkningen. Mange kommuner har valgt å samordne tjenester som skal ivareta psykisk og fysisk helse hos gravide, barn og ungdom i Familiens Hus /Familiesenter. Målsettingen er at familiene skal møte lett tilgjengelige, familiestøttende tjenester, i et og samme hus. I Sigdal ønsker man å utvide tilbudet om samlokaliserte tjenester til en større del av befolkningen ved å samle enda flere helsetjenester i et Helsehus. Her vil SIDE: 10
Sak 89/16 fagpersonell kunne jobbe tverrfaglig i fleksible team og på den måten gi Sigdals befolkning et bedre helsetilbud. I helsehuset vil aktivitetene og tilbudene foregå på ulike nivåer, avhengig av brukernes behov og ståsted. Noen av tilbudene blir forebyggende lavterskeltilbud til alle; som helsestasjons-, skolehelsetjeneste, svangerskapsomsorg, friskliv og folkehelse. Helsestasjonen er en lovpålagt tjeneste til alle barnefamilier og formålet er å fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold, og forebygge sykdommer og skader. Grunnbemanningen er helsesøstre, lege, fysioterapeut, jordmor, psykolog, husmorvikar og merkantil. Det er systematisk samarbeid med BUP, PPT, barnevern, skoler og barnehager, leger og avd. psykisk helse. Av andre aktuelle instanser som det samarbeides med, kan nevnes Fylkestannhelsetjenesten. Offentlig tannhelsetjeneste er foreslått overført til kommunene og det vil da bli aktuelt med et tettere samarbeid med Sigdal tannklinikk. Det vil da være en fordel med kort avstand til denne. Frisklivssentralen er en sentral aktør i kommunens lærings- og mestringstilbud innen områdene fysisk aktivitet, kostholdsendring og snus- og røykeslutt. Henvisning til helsesamtaler og tilbud om gruppetrening kommer ofte fra fastleger og annet helsepersonell. Forebyggende helse tilbyr nå en del kurs og undervisning som: Fødsels- og foreldreforberedende kurs, ICDP (foreldreveiledning) og Foreldrekafe med aktuelle temaer som førstehjelp, søvn, mat mm. Dette vil kunne utvides mer når egnede, felles lokaler er på plass. De forebyggende tjenestene skal så tidlig som mulig fange opp barn, unge og familier med individuelle og særskilte behov. Disse kan trenge tjenester fra andre nivåer i Helsehuset, som psykisk helse, rus, barnevern, fastleger eller andre. Et samarbeid innenfor helsehuset vil sikre helhetlige og koordinerte tjenester med forsvarlig kompetanse, til tross for ulik metodikk, ulike profesjoner og ulike særlover. Oppgavene og brukerens beste vil være i fokus. Strategisk og tverrfaglig utviklingsarbeid blir enklere, fordi man vet mer om hverandres kompetanse og fagområder. Samlokalisering og uformelle møteplasser som felles kantine etc. vil gi enklere og tidsbesparende samarbeidsmuligheter. Personalgruppen må sammen utvikle en klar ansvars- og oppgavefordeling, hvor målet er å støtte og utvikle hverandre i profesjonelle team. Det er viktig å skape en felles forståelse for betydningen av forebygging, vilje til samarbeid og positiv holdning til å ville hjelpe, blant de ansatte. Tilbud til befolkningen vil være individuell oppfølging, grupper, kurs og lærings- og mestringstilbud. Felles mål for det tverrfaglige og forebyggende arbeidet i Helsehuset er å fremme trivsel og god helse (fysisk og psykisk) hos barn, unge, familier og andre bl.a. ved å:.tidlig identifisere fysiske, psykiske og sosiale utfordringer hos brukerne.tilby lett tilgjengelig og faglig forsvarlig hjelp, støtte og tiltak.gi god, samordnet og tverrfaglig service.være tilgjengelig som møteplass og drive nettverksskapende arbeid.formidle relevant informasjon.støtte og styrke foreldre i deres rolle som omsorgspersoner. Samhandling og helhetlige tiltak vil kunne bidra til å redusere sosiale ulikheter og sikre befolkningen i Sigdal gode og likeverdige tilbud. SIDE: 11
Sak 89/16 Befolkningsfremskriving Framskrevet folkemengde 1. januar, etter region, alder, tid og statistikkvariabel 0621 Sigdal 2016 2020 2025 2030 2035 2040 0-5 år 183 183 180 179 182 184 6-15 år 439 387 340 331 326 329 16-66 år 2236 2198 2156 2091 2023 1946 67 år eller eldre 654 733 811 881 932 983 SSB: MMMM måling Sigdal ligger ikke an til å få særlig økning i forhold til dagens nivå hva angår aldersgruppen 0-5 år. Det ligger videre an til at Sigdal får færre i aldersgruppen 6-15 år framover. Det samme gjelder for aldersgruppen 16-66 år. Aldersgruppen over 67 år er økende i årene framover. Skisser/Romprogram Romprogrammet har blitt jobbet fram av arbeidsgruppen, uavhengig av hvilket bygg dette skal plasseres inn i. Bankbygget har imidlertid vist seg å være et bygg der romprogrammet har vært relativt enkelt å plassere inn på det skissestadiet prosjektet er nå. Skisseprosjektet har ikke omfattet å tegne inn romprogrammet i et nytt bygg. Nummereringen i romprogrammet refererer til nummereringen på skissene. Se skisse A20-4, A20-5 og A20-6 1. Alternative plasseringer I tillegg til bankbygget så har styringsgruppen vurdert alternative plasser ved et eventuelt nybygg. De fleste av disse alternativene har vært nevnt i tidligere saker: d) Området rundt dagens helsestasjon. e) Området bak Sigdalsheimen, per i dag dyrket mark. f) Området ved Thorrudbygg, 2 omsorgsboliger med baseareal og grøntarealet bakenfor g) Området ved Lindbohuset og grøntarealet rundt dette. Se vedlagte kart over aktuelt område i Prestfoss. Det er ringet rundt områdene a-d. De alternative plasseringene er ikke nærmere utredet. 2. Arealbehov Det vises til ks sak 18/16 der arealbehovet oppsummeres til 750 800 kvm. I vedlagte skisser og romprogram har dette økt til 1608 kvm jfr vedlegg 8 til Raddums rapport. Differansen skyldes at det nå også er lagt inn tekniske rom, arealbehov 107 kvm, trafikkarealer og korridorer 320 kvm. Det er nå tatt hensyn til reelt og fremtidig behov til fellesarealer og møterom ca 210 kvm. I tillegg er følgende tjenester nå tatt inn kontorplass for kommunelege, folkehelsekoordinator, prosjektleder fritid 123 og ekstra møterom for samarbeid, ca 50 kvm, barneverntjenesten, 13 kvm. I tillegg større plassbehov generelt enn først beskrevet til psykisk helse, herunder til rustjenesten (etter omorganiseringen), ca 100 kvm. SIDE: 12
Sak 89/16 3. Arealer (oppsummert) i kvm Se vedlegg 8 til rapporten. Sum arealer: 1608 kvm Nettoarealer totalt (uten korridorer og heis): 1113,3kvm Disse fordeler seg på følgende underavdelinger: 1 etg: 1 Felles adkomst: 95,8 kvm 2 Helsestasjonen: 195,5 kvm 3Friskliv: 144,6 kvm 2 etg 4 Barneverntjenesten 13 kvm 5 Psykisk helse og rus 180,3 kvm 6 Legesenter: 227,3 kvm 7 Fellesfunksjoner for bygget 256,8 kvm Korridorer, trapper og heis tilsvarer ca 320 kvm 4. Romprogram, generelle forutsetninger 4.0 Tilstrekkelig plass og egnede lokaler til å utføre lovpålagte oppgaver etter retningslinjer og veiledere. 4.1 Trådløs nettverkstilgang over hele bygget. 4.2 Fibertilgang 4.3 Tilgang lukket nettverk 4.4 Lydtette kontorer/funksjonsrom. 4.5 God ventilasjon (inklusive kuldeanlegg), tilpasset funksjonene i rommene. 4.6 Gode lysforhold 4.7 Lett tilgjengelighet / universell utforming. Terskelfritt!! NB Terskelfritt samt overholde taushet! 4.8 Tilstrekkelig parkeringsarealer Husk også Universell utforming fra parkering og inn i bygg 4.9 Utvendig solskjerming. 4.10 Sikkerhet ift utagerende, truende brukere (rus/psykiatri) 4.11 Innvendig løsning slik at brukere som må innom flere kontorer ikke må «gå rundt» huset utvendig, men kan komme seg fra A til B innad i huset. 4.12 Publikumssoner nær inngangsparti/venterom. Samt mulighet for å kunne lett kommunisere fag mellom de som jobber i huset, evt ved noen ganger forbeholdt personalet, evt flere dører til kontorene. 4.13 Planløsningen skal både ivareta at tjenestene er lavterskelbasert (ad hoc møter med brukere, spesielt på Helsestasjonen) samtidig som løsningen også skal ivareta arenaer som skal imøtekomme mer komplekse saker som krever tverrfaglighet og brukeren i sentrum. Taushetsplikt/diskre/lydtett. 4.14 Det som fortsatt er minst utredet ift dette forslaget er det totale behovet for møterom. Der er mange møtepunkter mellom fagene. Det har ikke blitt finsett på hvor SIDE: 13
Sak 89/16 mange samtidige møterom som det er behov for per i dag, men sett i forhold til fremtidig utvikling, ift behov for tverrfaglige møtearenaer, så er det lagt inn mulighet for fleksibilitet ift dette i romprogrammet. 5. Romprogram 1 etg (skisse A20-5) Felles adkomst Helsestasjon/frisklivssentral 1.0 Vindfang Plass for parkering av barnevogner 1.1 Venterom m/leik Venterom m/leikeplass. Sofagruppe med plass til 12 stk, leikekrok for 6-7 unger. (Stellebord, 2 stk). Hylleplass. Plass til informasjonstavle og tidsskrivstativ. 1.5 Garderobe besøkende Garderobe ytterklær og utesko for besøkende til helsestasjonen mv 8-10 kvm 1.7 HCWC besøkende Lokalisering i forbindelse med venterommet 1.8. Bøttekott Det skal være bøttekott for hver etasje. Plass til håndvask, utslagsvask, skap, hyller, vasketralle, søplestativ, vaskemaskin, rengjøringsmaskin. 7.6. Kjøkkenkrok. Det bør være en kjøkkenkrok per etasje Tilgang til heis og trapp, sentralt plassert i bygget. Helsestasjonen 2.1 Merkantil (40-60%) En kontorplass og skap og hyller. Merkantil må ha nær tilknytning til ledende helsesøster (vegg i vegg). Evt plassere merkantil med slik at man evt senere kan etablere luke mot venterom (ala Sigdalsheimens løsning). 2.2 Kontor ledende helsesøster (100%)/små møter. En kontorplass og skap og hyller samt gjesteplasser 8 stoler og et bord, håndvask. 2.3 Helsesøster (100%) En kontorplass og skap og hyller. Gjesteplasser 4 stoler og et bord, håndvask. Plass til arkivskap. Plass til syn- og hørselstest. Vekt og lengdemål babyer. Stellebord. 2.9 Fysioterapeut helsestasjonen (100%) Kontorplass med skap og hyller. Gjesteplasser 4 stoler og et bord, håndvask. Plass til arkivskap. Undersøkelsesbenk. Plass til matter og aktivitetsutstyr. 2.6 Jordmor (100%) SIDE: 14
Sak 89/16 En kontorplass med skap og hyller. Gjesteplasser 4 stoler og et bord, håndvask. Plass til arkivskap. Undersøkelsesbenk. 2.4 Helsesøster (60%) En kontorplass og skap og hyller. Gjesteplasser 4 stoler og et bord, håndvask. Plass til arkivskap Plass til syn- og hørselstest. Vekt og lengdemål babyer. Stellebord. 2.7 Psykolog (100%) Kontor/samtalerom. En kontorplass, skap og hyller, gjesteplasser 4 stoler og bord. 2.8 Helsestasjonslege (10%) / gjesteplass/ Helsesøster (ny 2016, 60%) opptrapping. Kontorplass med skap og hyller. Gjesteplasser 4 stoler og et bord, håndvask. Undersøkelsesbenk. 2.14 Nærarkiv Plass til journaler for alle barn i kommunen fra nyfødt til og med 10. klasse nær helsesøsterkontorene og merkantil. Felles for Helsestasjonen. 2.13 Laboratorium Kjøleskap til oppbevaring av vaksiner, plass til stoler og benk. Her utføres prøvetaking med brukere (foreldre+ barn), og det må være plass til skap for medisinsk utstyr osv, samt plass til måling av høyde og vekt for større barn. Utslagsvask og håndvask. Nær helsesøsterkontorer. Rommet kan kombineres med frisklivssentralens behov for mål av vekt/midjemål av deltakere. 1.6 WC/håndvask personale. Merk! Nærhet ift kontorene. 2.10 HCWC/håndvask pasienter Tilrettelagt for observasjon. NB! Plassering usjenert. 2.12 Stellerom Plassering i direkte tilknytning til venterom. Stor vask med dusjslange. 2 stellebenker. WC. Friskliv 3.1 Frisklivskoordinator (50%). Kontorplass med skap og hyller. 3.2 Gjestekontor prosjektleder fritid 1-2-3 m.fl 3.3 Treningsrom (felles friskliv/helsestasjonen); plass til å trene på matter ca 10 stk mv/samt aktiviteter ifb helsestasjonsundersøkelser. 70 kvm Plass til innetrening til ca 20 stk. Nåværende antall er opptil 15 stk og det sees en økning i antall deltakere. Samt tredemølle. Treningsrom felles med fysioterapi Helsestasjonen m.fl. Rommet skal være til felles benyttelse. Bookes. SIDE: 15
Sak 89/16 3.4 Lager til treningsrom; plass til skap og hyller. 10 kvm. Matter mv. Bør være i tilknytning til treningsrom. Plass til treningsutstyr. Til felles benyttelse av type treningsutstyr/utstyr til treningsrommet. 2.11/3.5/7.4 Lærings- og mestringsrom. Felles læring og mestringsrom med mulighet til å holde kurs, foredrag, internundervisning (plass til ca 12 stk). Dette behøver nødvendigvis ikke ha kontorplass, men utstyrt med prosjektor o.l. Et rom som kan benyttes på tvers av avdelingene og i møte med frivillige lag og foreninger m.fl. Bookes. 3.5 Samtalerom, må ikke nødvendigvis ha vindu ut. NB utforming kvadratisk. Kun bord og stoler. Et lite møterom, som ikke bør oppleves trangt da mange har ulike former for angst. Kan benyttes på tvers av avdelingene. Bookes. 3.8 Kommunelege (37% andel). Kommunelegen har behov for tilgang til kontor. Kan evt kombineres, brukes fleksibelt 3.9 Folkehelsekoordinator mfl. Kommunen har per nå ikke en egen folkehelsekoordinator, men med tanke på framtidig utvikling av tjenestene så bør denne ressursen tas hensyn til. Tilgang til kontor (evt kombinere med kommunelege)/frivilligheten/evt fagperson fra andre instanser som trenger kontorplass, brukes fleksibelt 3.10 Interkommunalt samarbeid/-treff 2 kontorer/møterom for interkommunale samarbeid/samarbeid med 2 linjetjenesten og andre. Teamarbeid mv. Tilgang til kontor/møterom 1.6 WC personal 7.2 Teknisk rom, ventilasjon Ventilasjonsanlegg er plasskrevende. Plassert i bakkant av bygget. 2.0 Romprogram 2 etg (A20-6) Felles personalkantine/møterom 7.3/7.4/7.5 Felles personalkantine, selvbetjent: kjøkken med over- og underskap med oppvaskmaskin, kjøleskap, mikro, komfyr og koketopp. Bord og stoler med plass til ca 30 personer. Mulighet for å bruke dette som arealer for større kurs. 1.8. Bøttekott Det skal være bøttekott for hver etasje. Plass til håndvask, utslagsvask, skap, hyller, vasketralle, søplestativ, vaskemaskin, rengjøringsmaskin. 7.6. Kjøkkenkrok. Det bør være en kjøkkenkrok per etasje Tilgang til heis og trapp, sentralt plassert i bygget. SIDE: 16
Sak 89/16 Psykisk helse- og rustjenester 5.9 Eget venterom for tjenestene som inngår i psykisk helse og rus (kapasitet samtidig for 6 personer). Lyst og trivelig med plass til bord, stoler mv. MERK Unngå dagens forhold der flere pasienter opplever det å gå gjennom den lange gangen fram til kontorene, som en belastning. Det kan være ubehagelig å møte kjente på vei inn sammen med ansatte i psykisk helse. Dette taler til fordel for flere innganger til helsehuset ift å få plassert møteplassene med brukerne nærmest mulig venterommet. NB lydkrav. 5.10 HCWC for besøkende, også med mulighet for prøvetaking. Sentralt samtidig som diskret. Håndvask og utslagsvask. 5 kvm. 5.4 3 samtalerom med rømningsvei (ala Nav-modellen i Prestfoss) Må ikke nødvendigvis ha vindu ut. NB utforming kvadratisk. Kun bord og stoler. Lydkrav. Bookes. Kombineres med barnevernets behov for samtalerom. 5.1 Virksomhetsleder, psykisk helse (100%), kontor/avd møter. Kontorplass, arkivskap, skap og hyller, møteromsfunksjon, 8 stoler og et bord med plass nok til daglige møter og samtaler. 5.7 Kontor til samarbeidsinstanser, spesialisthelsetjenesten og andre. Avdelingen forventer at behovet for tjenesten fortsatt blir økende og således er det behov for å utvide med en stilling (og kontorplass). 5.5 Boveileder (50%). Kontorplass til kontorplass med skap og hyller, samt «samtalebord». Merk, bredden på rommene må være min. 2,5 m. 5.2 Kontorplasser/samtalerom. Til sammen 3 stk. Kontorplass med skap og hyller, «samtalebord» én til én samtaler. Merk, bredden på rommene må være min. 2,5 m. 5.6 Ruskonsulent (60%). Kontorplass med skap og hyller, møtebord (familier). Så kvadratisk som mulig. 5.7 Kontor til samarbeidsinstanser, spesialisthelsetjenesten og andre. Avdelingen forventer at behovet for tjenesten fortsatt blir økende og således er det behov for å utvide med en stilling (og kontorplass). 5.8 Låsbart medisinlager, uten vinduer. Men må være lett tilgjengelig (samme etasje). Plass til bord og dokumenter elektronisk+ låsbare skap (godkjent for medisinoppbevaring). Evt felles med flere avd? Barneverntjenesten 4.1 1 kontorplass, skap og hyller, «samtalebord». NB bredde min 2,5m. Forutsetter tilgang til samtalerom og møterom ved behov. Legesenter SIDE: 17
Sak 89/16 6.1 Akuttrom der det ene også er forberedt for telemedisin. Det ene akuttrommet (akuttrom nr 1) på 20 kvm. Det andre på 12 kvm (avlastningsrom): 6.1.1 Akuttrom nr 1, har egen inngang. Her er tenkt spirometri /EKG mv. Undersøkelsesbenk, skap for utstyr til hjerte-/ lungeutstyr og annet forbruksutstyr. Evt et lite lagerrom med tilgang til dette. Utslagsvask og handvask. Alt akuttutstyr lett tilgjengelig. Alt opp på vegger og i skap. Hygienekrav. NB utforming av rommet. Krav til akuttrom: Bred inngangsdør med plass til båretransport. Direkteinngang for ambulanse. Inngangen skal være skjermet for innsyn fra hovedinngang/venteværelse. 6.1.2 Akuttrom nr 2 (avlastingsrom), til småkirurgi. Autoklave (sterilisering) skap + tilgang til vask. Undersøkelsesbenk og plass rundt benken til EKG. Håndvask, med adgang fra gangen. Akuttrom en og to bør optimalt ligge ved siden av hverandre. Hygienekrav. 6.2 Lab: 12 kvm. Kjøkkeninnredning med over og underskap. Arbeidsbenk med pc. Lab og resepsjonen til legesenteret må ligge nær tilknyttet hverandre ift de daglige oppgavene. 6.3 Gynekologisk undersøkelsesrom: 8-10 kvm. Gyn. stol + omkledningsrom rett ved siden av. Plass til lege. Vask. Skap på vegg med nødvendig utstyr. NB utforming av rommet 6.4 4 stk kontorer à 15 kvm. Kontor + skap og hyller vask+ undersøkelsesbenk (til 3 fastleger og 1 turnus, alle 100%) 6.5 1 stk kontor avlastning/adm ressurs (20%)NY/forskning/student 12 kvm. Plass til «kommandosentral», (div overvåking og alarmmotak) E-helse/fjerndiagnostikk. Telemedisin som brukes hjemmefra mens resultatene blir sendt inn til legekontoret. 6.6 Resepsjon 20 kvm: Skjermet ift taushetsplikt + ift sikkerhet (sluse). Lett tilgang til journalarkiv. Skal ikke lenger ha pasienter her. Betjenes av to stk til enhver tid. 1 i front og 1 på kontor i bakkant (avstand ift taushet) (2,X årsverk på kontoret). Arkivskap 15 (4 doble skap) 6.7 Venterom 35 kvm. Lyst og trivelig, kvadratisk? Mulighet for å sette av et område til lekekrok. Utforming der man får til mest mulig sitteplasser. Venterom i nærhet til fastlegekontorene 6.8 HCWC til besøkende, egen for legesenteret. 6.9 Egen personaldo for legesenteret. Nærhet. 6.10 Møterom/pauserom tekjøkken med tilbehør. Møteromsbord med 8 stoler. Pc tilgang, mulighet for prosjektor. Posthylle (her eller ved resepsjonen). Kontorplass med gerica slik at dette kan være et sykepleier/legekontor for hjemmesykepleien og SIDE: 18
Sak 89/16 fastlegene. + evt tilgang til win med helsestasjonen) Evt vurdere å dele opp dette til to rom slik at man kan ha møter med datatilgang samtidig som noen andre har pause 3.0 Romprogram u-etg (A20-4) 7.1 Vaktmesterkontor/bod. SD anlegg 7.2 Varmesentral (teknisk rom) 7.3 Teknisk rom el og data 7.4 Fjernarkiv. Arkivskap og hyller. Dette må være felles for alle i huset, men med mulighet for adkomstbegrensning. Plassering ift at det er felles for alle Garderobe herrer og damer. Felles garderobe for ansatte med WC og dusj (universelt utformet). Herregarderobe og damegarderobe. 1.8 Ett bøttekott per etasje à 10 kvm. Plass til håndvask, utslagsvask, skap, hyller, vasketralle, søplestativ, vaskemaskin, rengjøringsmaskin. Tilgang til heis og trapp, sentralt plassert i bygget. Generelle forutsetninger Rammebetingelser for kommunen framover Det vises til høstens budsjett 2017 og økonomiplan for perioden 2017-2020. Prosjektkostnader Det vises til rapport fra Raddum Prosjekt AS og oppsettet ift kostnadsoversikt (utdrag fra rapportens punkt 8.3) A. Alternativ nybygg på egen tomt: Forventet kostnad på nybygg eks utomhusarbeider, eks mva 2016: 1.622 m2 a kr 24.000.- kr 38.928.000.- Det er flere usikkerhetspunkter ift kostnadene utover byggekostnaden: Byggherrens byggeledelse (ekstern prosjektleder) er ikke hensyntatt i dette oppsettet. Ift nybygg så er ikke tomtepris, evt riving av eksisterende bygningsmasse med i beregningene, ei heller opparbeidelse av utomhusarealer. B. Eksisterende bankbygg bestående bygningsdeler som ikke er forutsatt endret: Beregnet kostnad 2016 (besparelser i forhold til nytt bygg på egen tomt) for bygningsdeler i bankbygget som forutsettes opprettholdt uten endringer justert med 14% prisøkning fra 2011 til 2016. Dette omfatter grunn, fundamenter, bæresystemer, 70% av yttervegger, dekker, yttertak bortsett fra utskifting av stein, og rigg 9% Beregnet «besparelse» eksisterende konstruksjoner: kr 4.853.- /m2 eks mva - avrundet til kr 5.000.- /m2 BTA Beregnet «Besparelse» i forhold til nytt bygg: 1.622 x 5.000.-: kr 8.110.000.- eks mva SIDE: 19
Restkostnad eksisterende bygg: 38.928.000.- - 8.110.000.-= mva Tillegg ulempe, fremkommelighet eks bygg 5%, rivekostnader, innvendig utforing, isolasjon av yttervegger og kostnader skisseprosjekt: mva Sum kostnad ombygging eks bygg: mva Beregnet differanse i forhold til nytt bygg på egen tomt 1.622 m2: mva Sak 89/16 kr 30.818.000.- eks kr 3.090.900.- eks kr 33.908.900.- eks kr 5.019.100.- eks Det er flere usikkerhetspunkter ift kostnadene utover byggekostnaden: Byggherrens byggeledelse (ekstern prosjektleder) er ikke hensyntatt i dette oppsettet. Ved ombygging av bankbygget så er det ikke tatt hensyn til kostnader knyttet til midlertidige lokaler for legesenteret i byggetiden. Det er ikke tatt hensyn til utbedring utomhus. Det er ikke tatt hensyn til en kjøpesum for bankbygget utover differansen på vel 5 mill. Kostnadsoppsettet er basert på at hele bygget blir renovert samtidig. Rådmannen har mottatt underlag for takst fra Prestfoss Eiendoms representant, Malling & Co. Dette er kopi av to frittstående takstrapporter fra henholdsvis DNB Eiendom AS og fra Buskerud Næringsmegling. Begge rapportene er fra 2014 og er i størrelsesorden 10-12 mill. (se vedlegg). Det er ikke mottatt ny verdivurdering etter at DNB sa opp sin leieavtale med Prestfoss Eiendom. Man har på dette tidspunkt derfor ikke fullstendige prosjektkostnader, dette blir et eget oppsett så snart man går videre med ett av alternativene. 3.1 Byggekomiteens anbefaling: Byggekomiteen går for den anbefaling som Raddum Prosjekt AS i sin rapport gir minst risiko. Finansiering 3.1.1 Låneopptak Kostnader alternativ 1 og 2 (kalkyler vedlagt) Konsekvenser for drift ved å ta opp lån på 40 millioner kroner. Det legges fram to alternativer. Det ene er å ta opp lån med 40 år nedbetalingstid og det annet - med 20 år nedbetalingstid. 1. alternativ 40 år med fast rente på 3%: Det første året lånet blir tatt opp, vil renter og avdrag i sum gi ca 1,1 mill. kroner, påfølgende år i planperiode vil sum renter og avdrag være på 2,2 mill. kroner. Renter og avdrag føres i driftsregnskapet. Derfor må netto ramme som skal fordeles til drift, reduseres med 1,1 mill. kroner i 2017 og med 2,2 mill. kroner i neste 3 år i planperioden. SIDE: 20
Sak 89/16 2. alternativ 20 år med fast rente på 2,8%: Det første året vil sum renter og avdrag utgjøre 1,5 mill. kroner og i neste 3 år i planperioden - ca 3 mill. kroner. Dvs at driftsrammene må reduseres med 1,5 mill. kroner i 2017 og med 3 mill. kroner i neste 3 år i planperioden 3.1.2 Tilskudd Det finnes ikke tilskuddsordninger for bygging av helsehus hos Husbanken 3.1.3 Refusjonsordninger Kommunen får refundert merverdiavgift ved drift og bygging. Den delen av bygget som kommunen skal leie ut til ikke MVA-pliktige, har kommunen ikke rett til MVAkompensasjon. Hvis leietakere er MVA-pliktige kan kommunen frivillig registrere seg som utleievirksomhet, da kan kommunen leie ut med MVA på utleie inntekter og få MVA tilbake på utgifter som gjelder den utleiedelen av bygget. Privatpraktiserende leger er ikke mva pliktige og kommunen kan derfor ikke kreve mva kompensasjon for kostnader som påløper for den delen som skal leies ut til legene. Både investeringskostnader og driftskostnader. Dette vil påvirke summene under punkt 0, som er oppgitt eksklusive mva. Andre konsekvenser for investering og driftsøkonomi ved realisering av prosjektet 5.9 Legesenteret leier i dag lokaler av Prestfoss Eiendom. Denne husleiekostnaden blir borte (Denne utgjør per 2016 kr 240.000, der kommunens andel er 1/4) 5.10 Salg av bygg, dagens helsestasjonsbygg. 5.11 Leieinntekter fra legesenteret i nytt helsehus. Fremdriftsplan Se vedlegg. Følgende momenter må hensyntas: Posten har oppsigelsestid på 6 måneder. Leieboerne (5 leiligheter) for øvrig i bygget har oppsigelsestid på 3 måneder. Det må etableres alternative lokaler for legesenteret i byggeperioden. Foreslått framdriftsplan tar utgangspunkt i oppstart forprosjekt snarest mulig. Forprosjektfasen fram til ferdig anbudsunderlag som legges på Doffin til mid-april. Deretter utlysningsfasen på Doffin med klagetid til ultimo mai. Prekvalifisering skjer da umiddelbart etter at dokumentene er mottatt. Tilbudsregningsfase og evaluering av innkomne tilbud ultimo juni. Innstilling kontrakt medio august. Detaljprosjektering ila september. Byggestart primo september. Byggetid 9 måneder. Overtakelse juni 2018. Dette er et optimistisk løp, basert på entreprisetypen totalentreprise. SIDE: 21
SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 90/16 Arkivsaknr.: 16/2068-11 Løpenr.: 7251/16 Arkivnr.: A20 Saksbeh.:Hilde Teksle Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 13.10.2016 FS-16/90 Kommunestyret 27.10.2016 KS-/ SIGDAL UNGDOMSSKOLE/PRESTFOSS SAMFUNNHUS- UTEOMRÅDET Rådmannens forslag til vedtak: Det anlegges en skate/bmx anlegg på uteområdet på Sigdal ungdomsskole. Parkeringen på baksiden av svømmehallen utbedres. Allerede avsatte midler på prosjektnr 020060 gjennstående kr 1 493 071 benyttes til formålet. Det søkes spillemidler til anlegget. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Tegning av området Skatebane bmx anlegg Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen starter arbeidet på prosjektet 020060 skate/bmx anlegg med gjenstående midler på prosjektet. Bakgrunn: Det har siden 2012 vært et prosjekt som gikk ut på å gjøre tiltak på uteområdet på Sigdal Ungdomsskole/Prestfoss samfunnshus. Dette for å skape møteplasser for barn og ungdom. Det ble satt ned en egen arbeidsgruppe og det ble diskutert flere løsninger. Det var vanskelig å lande saken på hvilke aktivitesfremmende tiltak som skulle prioriteres. Kommunestyret behandlet saksnr. 41/14 den 20.06.2014 Kommunestyrets vedtak: Avsatte midler i budsjett 2014 benyttes til utbedring av området rundt Prestfoss samfunnshus/sigdal ungdomsskole, etter prioritering som fremgår av saken med vedlagte kart. Del I av prosjektet (se kart til saken) igangsettes umiddelbart. Kommunestyret ønsker aktivitet tilrettelagt i område 2-2b. Ungdommen forespørres om hvilke type aktivitet som ønskes på området. SIDE: 1
Sak 90/16 Saken legges frem for idrettsrådet og Prestfoss Idrettspark, før ny politiske behandling snarest mulig høsten 2014. Vedtaket betydde at det skulle asfalteres på området. Dette har ikke blitt gjort på grunn av manglende ressurser på kultur det siste året. Det har i år kommet ønske fra formannskapet om å realisere prosjektet med skate/box anlegg i henhold til planer lagt frem tidligere. Det gjenstår nå 1.4 millioner på prosjektet da noe av midlene er blitt omprioritert i budsjettbehandlingen i tidligere år- da det var noe usikkert om hva som skulle gjøres på området. Vurdering: Formannskapet har i sitt arbeid med kommuneplanen utrykt ønske om at de igjen vil se på skat/bmx anlegg som et alternativ på området. Administrasjonen stiller seg positive til dette og vil gå i gang med dette arbeidet. Asplan Vika har tidligere utarbeidet en skisseplan som ligger vedlagt. Administrasjonen vil forslå at skate/bmx parken blir liggende der den er foreslått på kartet. Dette medfører at det må frigis noe parkeringsareal på baksiden mot Museet (se tegning). Asplan viak vil bli bedt om å lage en enkel tilbudsbeskrivelse som utlyses. Byggeledelsen vil bli utført av teknisk etat. Ungdommer vil bli tatt med på befaringer til andre BMX/skateanlegg for å sikre medvirkning. Skate parken hadde en estimert kostnad på 800.000 kroner i 2014. Sigdal skiklubb hadde den gang 300.000 til dette formålet som de nå har benyttet til annen utbedring- ny tidtakerbrakke og dekke på ballbinge. Utbedring av parkeringsarealet har en estimert kostnad på 300.000 kr. Det vil bli søkt om spillemidler på anlegget dette er et nærmiljøanlegg og er spillemiddelberettiget på 50 prosent av utgiftene inntil 600.000 kroner. Det vil si at det søkes om 300.000 kroner i spillemidler. Prestfoss idrettspark har nedsatt en arbeidsgruppe som har utarbeidet et forslag til beliggenhet. Vedtaket til Prestfoss idrettspark legges frem i formannskapsmøte. SIDE: 2
SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 91/16 Arkivsaknr.: 16/2091-6 Løpenr.: 5974/16 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget 13.10.2016 AD-16/30 Formannskapet 13.10.2016 FS-16/91 Kommunestyret KS-/ REGNSKAP 2016-2. TERTIAL Rådmannens forslag til vedtak: Regnskapsrapporten for 2. tertial tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Planområdene 1, 2, 3 og 5 rapporterer alle et regnskap pr 2. tertial som er innenfor et forventet og ikke minst et håndterlig avvik. Planområde 4 varsler om et merforbruk på kr 1.955.000,-, selv om det er regnskapsført pr august 92 prosent av planlagte utgifter på dette tidspunktet. For alle områder er det fortsatt avvik knyttet til periodisering. Både periodisering og aktivitetssvingninger har innvirkning på resultatet i tertialrapporteringene. Innledning Økonomireglementet, som igjen er utarbeidet etter gjeldende lovverk for kommunene setter krav til jevnlig økonomirapportering til kommunestyret, minimum pr tertial. Sigdal kommune gikk over fra kvartal-/ til tertialrapportering med virkning fra 2015. Tertialrapporten har ikke vært behandlet i alle hovedutvalg, men de har fått fremlagt tallene for sine områder. SIDE: 1
Regnskap, alle planområder, Sigdal kommune 2. tertial 2016: 2. tertial 2016 Justert budsjett 2016 Vedtatt budsjett 2016 Avvik i kr Forbruk i prosent Det positive avviket i 2. tertial på 9,7 millioner kroner bør kommenteres noe nærmere. Sak 91/16 2. tertial 2015 Planområde 1 Sentrale styringsorganer/politikk 1 756 649 1 506 750 1 108 150-249 899 117 1 123 917 2 Fellestjenester 7 715 311 7 927 744 7 394 944 212 433 97 6 750 272 3 Oppvekst og kultur 47 092 291 52 250 933 51 878 686 5 158 641 90 48 256 257 4 Helse og sosial 62 861 186 68 063 384 62 428 748 5 202 198 92 58 470 705 5 Næring og drift 1 786 896 1 171 971 1 136 771-614 925 152 1 028 270 6 Sigdal kirkelige fellesråd 3 069 000 3 069 000 3 069 000 0 100 2 919 000 Samlet resultat 124 281 332 133 989 782 127 016 299 9 708 449 93 118 548 421 Utvikling i lønnskostnader, kommunen sett under ett Alt vesentlig av kommunens kostnader er lønnsutgifter. I analyse av året, periodisering og prognostisering er det lønn som utgjør det største volumet. Dette er også de viktigste utgiftene å overvåke i forhold til budsjett, da man på lønn også må ha størst krav til god periodisering. I en analyse pr september 2016 så ser vi at vi er i et «mindreforbruk» på lønn på over 7 millioner. Lager man en prognose på hvor store netto lønnskostnader kan bli for 2016, ved å basere seg på lønnsutvikling i 2015 fra regnskapet pr. september 2015 og hva det ble i 2015, ser man at det kan bli et positiv budjsettavvik på ca 0,6 mill.kroner. SIDE: 2