Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Like dokumenter
Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Spennende satsing innen havbruk på Sunndalsøra: SFI CtrlAQUA den lukkede fasen i lakseoppdrett

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Marine Harvest Norway AS - semi- lukket produksjon

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Hvordan oppdretter vi laks i fremtiden?

Forskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments

Fremtidens postsmoltoppdrett

SFI CtrlAQUA Forskningsdrevet innovasjon for utvikling av lukkede oppdrettssystem

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Veien mot full kontroll på fisken i RAS. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

RAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Full fart fra start eller første mann til mål

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com

Vintersår hos Atlantisk laks

Makrotrender i landbasert smoltproduksjon

Fremtidens settefiskproduksjon

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

The global leader in aquaculture technology

NFR-OPP: Optimalisert Postsmolt-Produksjon

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Senter for Resirkulering i Akvakultur

Bakterierovervåkning på karkanten

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett

Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks

30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr

FLYTENDE LUKKEDE ANLEGG: PRODUKSJONSVEKST, KOSTNADSREDUKSJON OG MARGINFORBEDRINGER

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

FHF Rensefisksamling Hell mai

Erfaring med postsmolt i SCCS på SMØLA

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr Mottatt dato

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Postsmolt ytelse og velferd i lukkede og semilukkede anlegg

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 10 %

Fiskevelferd og etikk

Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %

Matproduksjon og verdiskapning

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

Lys, miljø og kjønnsmodning

Status per utgangen av. Mars. Nøkkelparametere

HVA ER OPPGAVENE TIL NETTVERKET NETWORK? (WEB IKKE KLAR)

Akvafakta. Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere. Februar Endring fra 2018 Laks Biomasse tonn 3 % Eksportert kvantum Eksport verdi

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Status per utgangen av. Juli. Nøkkelparametere

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold

Transkript:

Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis

Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter Vann- og oksygenbehov, temperatur Strømning/strømsetting Ny kunnskap må utvikles Vårt spørsmål: Hvor høy tettet kan vi benytte, og hvor mye vann må tilføres, for å sikre optimal tilvekst og god velferd hos postsmolt i semi lukket anlegg i sjø? 2

Optimalisert postsmolt: Et paradigmeskifte for norsk lakseindustri (OPP, NFR) Forsøk 1 Tetthet Forsøk 2: Vannforbruk 25 kg/m 3 75 kg/m 50 kg/m 3 3 0.6 l/kg/min 100 kg/m 3 0.5 l/kg/min 75 kg/m 3 125 kg/m 3 Generelle oppdrettsbetingelser 18 stk 1 m 2 grå glassfiberkar, 500 L (ILAB/BIO) Vannkvalitet: SW naturlig temperert, 10-11 o C Oksygen tilsatt i innløp : min 80 % i avløp Flow, Tetthetsforsøk : 0.6 L/kg/min Flow, Vannkvalitetsforsøk: 0.5, 0.4, 0.3 L/kg/min 0.2 l/kg/min 75 kg/m 3 0.3 l/kg/min 75 kg/m 3 0.4 l/kg/min 75 kg/m 3 15 stk individ merkede fisk pr kar Fiskene ble fôret etter tabell Miljødata overvåket mhp (temp, sal, ph, O2 og CO2)

Prøvetagning og oppsett Sampling/Analyser: Gjelle Na +,K + -ATPase (VRI 2013, Sjøtroll) NKA alfa1a, 1b (Forny 2013: BTO, Pharmaq) Plasma ioner/glukose (ISTAT) Plasma kortisol (utvalgte grupper) Skinnanalyser Alfa-MSH, neuro D mrna (utvalgte grupper SGR, Lengde og vekt (individ merket fisk) Fôropptak i tetthetsforsøk Biomassetilvekst (biomasse justeres hver 2 uke) Start 24 Okt Stopp 21 des Fiskehelse og velferdsanalyse (VRI, Lerøy Vest) Uke 0 Uke 2 Uke 4 Uke 6 Uke 8 1. Tetthet 2. Vannforbruk Tetthet Tank Tetthet V0 Ant. fisk Vannforbr. Vanntilf. (kg/m3) volum (l) kar (kg) (gr) (n) (l/kg/min) (l/min) 25 500 12.5 120 104.17 0.6 6.25 50 500 25 120 208.33 0.6 12.5 75 500 37.5 120 312.50 0.6 18.75 100 500 50 120 416.67 0.6 25 125 500 62.5 120 520.83 0.6 31.25 Tetthet (kg/m3) Tank volum (l) Tetthet kar (kg) V0 (gr) Ant. fisk (n) Vannforbr. (l/kg/min) Vanntilf. (l/min) 75 500 37.5 120 208 0.5 12.5 75 500 37.5 120 208 0.4 10 75 500 37.5 4120 208 0.3 7.5 75 500 37.5 120 208 0.2 5.5

Tetthetsforsøk 25 kg/m 3 50 kg/m3 75 kg/m 3 100 kg/m 3 0.6 l/kg/min 125 kg/m 3 Plasma kortisolnivå Plasma natriumnivå 1. Økende nivå av plasma kortisol ved tetthet høyere enn 75 kg/m 3 2. Langvarig høyt Kortisol nivå gir nedregulering av reseptor affinitet 3. Plasma natrium i 125 kg/m 3 gruppen var klart høyere enn de andre gruppene (p<0.05)

Vannforbruk 0.5 l/kg/min 0.4 l/kg/min 0.3 l/kg/min 0.2 l/kg/min 75 kg/m 3 75 kg/m 3 75 kg/m 3 75 kg/m 3 Blod PCO 2 Blod HCO 3 - CO 2 nivå: 0.5 l/kg/min : 2-3 mg/l 0.4 l/kg/min : 5 mg/l 0.3 l/kg/min : 7-10 mg/l 0.2 l/kg/min : 10-13 mg/l Blod Cl -

Begrensninger knyttet til tetthet og vannforbruk Konklusjon Klare indikasjoner på redusert velferd og vekst ved tettheter over 75 kg/m 3. Ett vannforbruk på under 0.3 l/kg/min aktiverte fysiologiske kompensasjonsmekanismer mot forhøyet CO 2 nivå, men viste ingen effekt på vekst Resultatene vil inngå i arbeidet med å etablere optimale oppdretts betingelser i semi-lukkede anlegg i sjø. (SI-Aluminium, VRI 2013) Storskala uttesting på Molnes

Produksjon av Neptun semi lukket anlegg for uttesting av intensiv postsmolt produksjon

Storskala uttesting, postsmoltproduksjon (100-1000 gr) Vågafossen Åpen not Referanse anlegg Overført 13 okt 200 000, 0+ smolt Brakkvann fra 13 Oktober Prøver hentet fra ferskvann: Vekst (lengde og vekt), kondisjon Gjelle vev, analysert for NKA og gjelle metall Skinkvalitet Velferdscore (Finne status, katarakt score etc.) Vann kvalitet (Temp, CO 2, TAN, O 2, salinitet etc) Fiskehelse status (RFFV, Paranukleospora, Lerøy Vest) Photoperiod 24 Semi-lukket Molnes, Skånevik Overført 19 nov Prøver hentet fra sjøvann : Vekst (lengde og vekt), kondisjon Svinn, overlevelse Velferdscore (Finne status, katarakt score etc.) Vann kvalitet (Temp, CO 2, TAN, O 2, salinitet etc) Fiskehelse status, luseinfeksjon (VI) 9 8 0 1 3 6 months Nov Apr June

1200 1100 1000 Vekstresultat fra felt Molnes Vekt (gr) 900 800 700 600 500 400 300 Referanse anlegg 200 100 Okt 0 Nov Des Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 Vekst resultatene viser: Forsøksuke Temperatur, o C 16 14 12 10 8 6 Referanse anlegg Molnes Referanse: Molnes: Fra 97 til 1005 gr på 36 uker Fra 118 til 986 gr på 33 uker Ved utsett Molnes var referansefisken 170 gr Data er hentet fra AquaFarmer og baseres på biologisk FCR=1.0 4 2 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 Forsøksuke Temperatursum Molnesperioden Referanse: 1438 o C Molnes: 1485 o C

Velferdsdata fra felt 105 100 Molnes % Overlevelse 95 90 85 Referanse anlegg 80 75 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 Forsøksuke Uttak Vekt Lengde Katatrakt* Sår* Gjellelokk* Finne status* Forfaktor Svinn, % FW 109.5 21.7 0.01 0.6 0.01 0.9 - - 3 mnd 565.2 35.9 0.1 0.4 0.01 0.9 0.9 0.6 6 mnd 804,51 40,7 0.2 0.5 0.01 0.9 1,0 0,8 N=80 fisk. *Hver parameter er gitt en score på mellom 0 og 2 (0=god, 2=dårlig).

Antall kjønnsmodne hunnlus per fisk Lusedata fra felt Antall kjønnsmodne hunnlus 1 0.9 0.8 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0 Miljøkontroll: SeaSmart, VRI 2014 Fig fra Fyhn Terjesen

Konklusjon feltforsøk Vårt spørsmål: Har semi lukkede anlegg ett biologisk produksjonspotensiale tilsvarende tradisjonell åpen not? Resultatene fra felt har vist: 1. God prestasjon og høy tilvekst i semi-lukket anlegg opp til 1 kg. 2. Overlevelse på over 99 % de første 8 mnd i sjø. 3. Generelt god velferd på fisken. 4. Noe innslag av lus underveis i produksjonen. Svar: Ja, potensialet er tilstede

Centre for Controlled environment Aquaculture Kaldnes Aqua Storvik Akva Pharmaq Bremnes Seashore Firda sjøfarmer Smøla settefisk Departments: 1. Technology & Environment 2. Fish Production & Welfare 3. Preventive Fish Health Semi closed tanks in seawater RAS