HVA ER OPPGAVENE TIL NETTVERKET NETWORK? (WEB IKKE KLAR)

Transkript

1 fra nettverket Innhold Gratis laksekonsesjon? Side 2 Hva skjer i verden? Side 3 Danmark- Norge! Side 3 Ny SFI på lukket! Side 4 10 får lukket konsesjon! Side 5 Hva skjer? Oversikt over møter Side 6 I neste nummer vil det bli fokus på storsmolt (mars) Ansvarlig utgiver: Stiftelsen Norsk Sjømatsenter. Gi innspill på behovene! Styringsgruppen vil ha en måldiskjon i første kvartal Meld deg inn i nettverket! E-post: borthen@sjomat.no Du sitter nå og leser på det aller første nummeret av et nyhetsbrev som er framkommet gjennom en dugnadsinnsats fra flere sentrale aktører i Norge som har interesse av konsepter for lukket havbruk i sjøvannsfasen av fiskeoppdrett. Moderne teknologi muliggjør en langt bedre kontroll med vannkvalitet og vannmiljø i lukket havbruk enn i åpne systemer. Forutsatt riktig dimensjonering og drift har teknologien vist seg konkurransedyktig ved produksjon av settefisk i sjø og på land, og tas i økende grad i bruk av norsk laksenæring til produksjon av yngel, smolt og settefisk i semilukkede anlegg.. Driftskonseptene vurderes som stabile ved god vannrensing, og internasjonalt har teknologien bidratt til økt interesse også for intensivt landbasert matfiskoppdrett av laks i årene som kommer. En har for øvrig teknologikompetanse i tiår på marine arter på land i Norge. HVA ER OPPGAVENE TIL NETTVERKET NETWORK? (WEB IKKE KLAR) Interims styringsgruppe består av: Per Gunnar Kvenseth, Nekton Havbruk; Trond Rosten, SINTEF Fiskeri og Havbruk; Bjørn Myrseth, Vitamar AS; Frank Asche, Univ i Stavanger; Håkon Solberg, Framnessmolt AS, Kari Attramadal, NTNU; Bendik Terjesen, Nofima AS; Asbjørn Bergheim, IRIS; Erlend Waatevik, Skretting; Sigurd O Handeland, Uni Miljø; Grethe Adoff og Jørgen Borthen, Norsk Sjømatsenter deler på sekretariatsfunksjoner så langt. Merete Bjørgan Schrøder, FHF (observatør). - Alle vil få muligheten til å bidra inn mot nettverket, som omfatter både semilukkete og lukkete sjøvannsanlegg på land og i sjø. Her er noen av oppgavene som den nasjonale interims-gruppen har sett for seg: - Framskaffe mest mulig fakta om FoU og innovasjoner/konsepter - Stimulere til mer innsats på FoU - Nyhetsbrev og formidling + Besøk på anlegg - Arrangere minst 2 temamøter i 2015, samt et stort møte på Aqua Nor. - Etablere nettforum for medlemmene / studenter Gruppen jobber dugnad for å få i gang nettverket. For øvrig vil en søke å finansiere virksomheten med gode fagmøter og møter for potensielle grupper av investorer. Vi vil også invitere bedrifter og institusjoner til egen betalt profilering på møter og utstillinger. Her vil en samarbeide med medlemmene for gode synergier på landsbasis. Økonomiske bidrag er selvsagt velkomne! Men-det viktigste er din interesse og innspill!! E- post: borthen@sjomat.no

2 Side 2 UTVALG FORESLÅR: INGEN KOSTNAD FOR KONSESJONER FOR MATFISK PÅ LAND. En arbeidsgruppe oppnevnt av Nærings- og fiskeridepartementet foreslår at det åpnes for en egen tillatelsestype for landbasert matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret med bruk av sjøvann uten antallsbegrensninger og uten at det tas vederlag. «Internasjonalt har utviklingen av resirkuleringsteknologi for akvakultur (RAS) aktualisert etablering av landbaserte matfiskanlegg. Utviklingen av RAS har også reist spørsmålet om potensialet for denne teknologien i norsk matfiskproduksjon. Slik produksjon har mulighet for å håndtere utfordringer knyttet til lus, rømmingsrisiko og lokalt utslipp på andre og antatt bedre måter enn dagens merdoppdrett. Samtidig kan slik høyintensiv produksjon gi utfordringer i forhold til fiskevelferd og fiskehelse. Enkelte aktører ønsker å etablere en mellomfaseproduksjon på land for å få en kortere omløpstid og høyere produksjon på sjølokalitetene», sier utvalget i forslaget. Utvalget har lagt stor vekt på at produksjon på land må få utprøve drift i full skala, og dersom man lykkes, er det desto viktigere at Norge er i tet med teknologi og know-how i produksjon. Dersom man ikke lykkes fullt ut, vil en ha viktig kunnskap for optimalisering for framtiden. Verden trenger mye fisk i årtiene som kommer. Hvis norske myndigheter i så tilfelle ikke har lagt til rette for at slik virksomhet kunne utvikles og drives i Norge, vil dette representere en tapt mulighet for norsk næringsliv Det er også svært positivt at forslagene har fått såpass bred støtte i dagene etter framlegging; det viser at bransjen ønsker å være i front i verden også på dette utviklingsfeltet. UTVALGETS SAMMENSETNING VAR: Jens Christian Holm, Fiskeridirektoratet (leder) Kristin Vassbotten, Fiskeridirektoratet Heidi Hansen, Miljødirektoratet Inger Eithun, Mattilsynet Otto Andreassen, Nofima Frank Asche, Universitetet i Stavanger Frode Reppe, Norske sjømatbedrifters landsforening Jon Arne Grøttum, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Karianne Thorbjørnsen, Fiskeridirektoratet (sekretær) LUKKETE ANLEGG I SJØ, PÅ LAND; I VERDEN? I NORGE? Det foregår en rivende teknologisk utvikling både for å bedre styring og kontroll over produksjonsparametre og miljø. Denne utviklingen konsentrerer seg primært om vesentlige oppdrettsarter som tropiske reker og tilapia, men teknologiutviklingen skaper også muligheter for laks, både for større settefisk og matfisk på land helt fram til slakt. Det er vist oversikter i Fiskeridirektoratets utvalgsrapport som angir at 12 anlegg er i drift på laks matfisk.

3 Side 3 Hvor suksessrik kan en anta at denne driftsmåten blir? Bortsett fra det utvalget selv nevner over, er det jo spørsmål knyttet til de store anleggskostnadene. Anslag som nettverket har innhentet, sier at man må regne med investeringskostnader på minst 60 mill kroner per 1000 tonn årsproduksjon. Ingen kan i dag si hvor store gevinster en kan hente i forhold til merdproduskjon; men det anslås i dag at lusekostnadene alene utgjør 5-6 kr per kg slaktet for mange av selskapene. Bedre vekst ved jevne temperaturer teller også positivt. I Norge satses det også på matfsk; 3 anlegg er i planleggingsfasen. For matfisk på land er det foreløpig ingen anlegg i drift, bortsett fra mindre stamfiskanlegg. For postsmolt har en hittil måttet søke om dispensasjon for settefisk over 250 gram. Det har vært søkt om 13 slike dispensasjoner og ved utgangen av 2014 er 7 søknader ferdigbehandlet og innvilget, med tillatelse til å produsere tilsammen 14,3 millioner postsmolt på inntil 1 kg. Dette kan gi opptil tonn fisk, og er altså noe mer enn samlet oppgitt kapasitet ved de 12 etablerte landbaserte matfiskanleggene globalt. DANMARK I GANG MED STOR LAKS I LANDANLEGG- MEN NORGE ER FREMST PÅ SEMILUKKET STORSMOLT Norge er fremst i verden på å utvikle konsepter for semilukkete anlegg i sjø og på land for laks. Foreløpig er det ikke bygd matfiskanlegg på land. I Danmark er det etablert to anlegg for landbasert matfiskproduksjon av laks basert på RAS-teknologi. Danmark har et ledende kunnskapsmiljø for slike konsept, også med innsats fra norsk kompetanse som selger både kunnskap og teknologi. Det er også her noen av de største anleggene er lokalisert, med en oppgitt kapasitet på 2000 tonn pr år. Langsandlaks AS er blant disse og er ofte omtalt. Anlegget ble etablert med økonomisk støtte fra både danske myndigheter og EU, startet produksjonen i 2011, hadde sin første høsting i 2013, og hevdes å skulle bli det første anlegget med en årsproduksjon på 1000 tonn. HVA ER VEIEN VIDERE FOR FORVALTNINGEN? KAN MAN SØKE OM MATFISK PÅ LAND I 2015? Utvalget foreslår altså: Tildeling av egne landbaserte matfisktillatelser som ikke er antallsbegrenset og uten å kreve vederlag. Dersom forslaget blir godt mottatt i forvaltningen, som det har også blitt i bransjen,.kan vedtaket gjøres før sommeren. Men hva så med regelverket? Utvalget drøfter også dette:

4 Side 4 Departementet kan etter akvakulturloven 7 gjennom forskrift bestemme antall tillatelser som skal tildeles til produksjon av laks, ørret og regnbueørret, samt kriterier for slik tildeling. Ved å fastsette egen forskrift eller egne bestemmelser i nåværende laksetildelingsforskrift kan departementet åpne opp for tildeling av egne landbaserte tillatelser til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjø. Her kan departementet fastsette at det ikke skal tas vederlag. For å etablere dette som en egen type tillatelse, må det i tillegg trolig gjøres mindre endringer i akvakulturregisterforskriften og akvakulturregisteret. Dette vil sikre at kapasiteten som tildeles ikke kan benyttes til annet enn oppdrett på land. Man må dokumentere kompetent oppfølging av kravene til velferd og miljø, som ellers i havbruk. Kompetansebehovene kan bli større på et slikt område, også for at bransjen skal lære av egne valg, og dele med hverandre, slik oppdrettsnæringen har gjort i de siste 50 år i Norge. Tetthet? Hva er fiskevelferd? Hvilke krav skal stilles? Mattilsynet har bedt om innspill på temaet, noe nettverket vil søke å diskutere på et kommende temamøte. Store anlegg som planlegges rundt om i verden; her et skissebilde fra et internasjonalt prosjekt som Aqua Optima i Trondheim deltar i. Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) tildelt CtrlAQUA Rett før jul kom avgjørelsen i Norges forskningsråd. Vertsinstitusjonen Nofima AS samarbeider med forskningspartnerne UNI Research AS, Universitetet i Bergen og NTNU. Utenlandske forskningspartnere er Freshwater Institute, USA og Gøteborg Universitet. Bedriftspartnere fra leverandørindustrien er Krüger Kaldnes AS, Pharmaq AS, Pharmaq Analytiq AS, Oslofjord ressurspark AS, Storvik Aqua AS og Aquafarm Equipments AS med. Fra oppdrettssiden deltar Marine Harvest ASA, Grieg Seafood ASA, Lerøy Vest AS, Cermaq Norway AS, Bremnes Seashore AS, Smøla klekkeri og settefiskanlegg AS, Marine producers Norge AS og Firda sjøfarmer AS. Senteret skal legge grunnlag for utviklingen av lukkede oppdrettskonsepter. Med større kontroll over produksjonsprosessen vil man kunne redusere problemer knyttet til dødelighet og lakselus, samt redusere produksjonstiden for oppdrettslaks.

5 Side 5 Cntr Aqua er ett av 17 nye sentre som starter opp i Det er for øvrig også et senter som SINTEF har ansvaret for, på eksponert teknologi til havs, SFI Exposed Aquaculture Operations. Her er de 17 senterlederne samlet i Oslo 13. januar: SFI ledere samlet på ett brett hos Forskningsrådet. Bak fra venstre: Karl Henning Halse (SFI MOIS), Mary Ann Lundteigen (SFI SUBPRO), Aud Wærnes (SFI Metal Production), Magnus Langseth (SFI CASA), Bendik Fyhn Terjesen (SFI CtrlAQUA), Torbjørn Eltoft (SFI CIRFA), Per Magne Einang (SFI Smart Maritime), Sverre Gulbrandsen-Dahl (SFI SMART). Foran fra venstre: Asta Håberg (SFI CIUS), Kari Kværner (SFI C3), Hans V. Bjelland (SFI EXPOSED), Hilde J. Venvik (SFI icsi), Margareth Øverland (SFI FOODS), Berit Time (SFI Klima 2050), Arnoldo Frigessi (SFI Big Insight), Arild Waaler (SFI SIRIUS), Frank Reichert (SFI Offshore Mechatronics). (Foto: NFR) GRUPPE C KONSESJONER TILDELES SNART- Faggruppen for tildeling av grønne konsesjoner fra søkerrunden i 2013 avsluttet sin vurdering av søknadene i gruppe C rett før sommeren Det var totalt 122 søknader til vurdering i gruppe C. Oversikt over de ti søkerne som fikk tilsendt tilsagn om løyve i gruppe C: Bindalslaks AS Marine Harvest Norway AS Engesund Fiskeoppdrett Nekton Havbruk Hardingsmolt AS Norsk Havbrukssenter Lerøy Vest AS Senja Akvakultursenter AS Mainstream Norway AS Sulefisk AS» Samtlige 10 var innenfor temaet lukket havbruk. Tilsagnene er ennå ikke endelig tildelt, grunnet klageprosess som fortsatt pågår i forvaltningen sentralt. Av disse 10 konsesjonene er det 2 med produksjon i lukket anlegg helt fram til slakt, mens 8 har ulike størrelser av postsmolt; noen helt opp til 2 kg. Poenget er jo da å korte ned sjøtiden i merd som er utsatt for lusesmitte, samt å bruke MTB mer effektivt.. Fiskeridepartementet vil per 16. januar 2015 ikke opplyse noe endelig om når klagebehandlingen i konsesjonsrunden blir avsluttet, av konkurransehensyn, men det kan etter tidligere signaler forventes avgjørelse om ikke alt for lang tid.

6 Side 6 I hvert nummer tar vi med tips: (tips oss da vel!!): Kjenner du denne rapporten? IRIS: Forfattere: Bergheim, Drengstig et al. Shell Norge har fått utarbeidet en vurdering over mulighetene for utnyttelse av oppvarmet kjølevann fra selskapets anlegg for gassbehandling på Aukra (Rapport IRIS ). Rapporten omtaler landbasert produksjon av både matfisk og super-smolt (1000 g) av laks samt produksjon av hummer. Analysen tyder på at kombinert produksjon av supersmolt på land med oppvarmet vann og påfølgende utsetting i sjømerder er det mest aktuelle alternativet". Kan lastes ned: 62cd03dc0d19c1257ba ae/$FILE/IRIS% pdf