Rapport KVALITETSHEVENDE TILTAK FOR DEK INNHALD

Side 1 av 27 Rapport KVALITETSHEVENDE TILTAK FOR DEK Arbeidsgruppe: Ivar Lindseth Arne Nysveen Arild Grønsberg Einar Jensen Trond Olav Vassdal Nedre Eiker kommune Øystre Slidre kommune Statens kartverk Statens kartverk Statens kartverk Det er halde dagsmøter høvesvis 17.12 2002 og 11.03.2003 og et todagarsmøte 3-4/2-2003. Forøvreg har all kontakt foregått pr. mail eller telefon. INNHALD 1. BAKGRUNN 3 2. MANDAT 3 3. SAMANDRAG 3 4. PRIORITERTE TILTAK 4 4.1 Motivasjonstiltak for avgjerdstakarar 4 4.2 Administrative tiltak i kommunen 6 4.3 Deltaking frå grunneigarane i DEK-etableringa 7 4.4 Kompetanseheving 9 4.5 Presentasjon av DEK-data og informasjon på Internett 11 4.6 Kvaliteskoding 11 5. TILTAK SOM DET IKKJE ER MIDLAR TIL 13 6. PLAN OG BUDSJETT FOR GJENNOMFØRING AV TILTAK 14 7. MÅLING AV TILTAKENES EFFEKT 14

Side 2 av 27 VEDLEGG 1: LYSARKSERIE "BRUKEN AV DEK I DEN KOMMUNALE FORVALTNINGA" 16 VEDLEGG 2: HENDELSER I DEN KOMMUNALE KVARDAGEN 17 VEDLEGG 3: INTERKOMMUNALT SAMARBEID (POWERPOINT PRESENTASJON) 20 VEDLEGG 4: INTERKOMMUNALT SAMARBEID (RAPPORT) 21 VEDLEGG 5: EKSEMPEL PÅ DEK-KAPITTEL I EIN GEODATAPLAN 22 VEDLEGG 6: KVIFOR KOMMUNAL GEODATAPLAN V/TORE BØ 24 VEDLEGG 7: GEOVEKST VEILEDNINGSPERM KAP.10, UNDERKAPITTEL 6.2 OG 6.3, OM ORIGINALDATAVERT OG AJOURHOLDSANSVAR 25 VEDLEGG 8: FORSLAG TIL PROGRAM FOR EIN EIGEDOMSDAG/FAGDAG 27

Side 3 av 27 1. BAKGRUNN Rettigheitshavarane til DEK, Statens kartverk (SK) og kommunane ved Kommunenes sentralforbund (KS), samt dei øvrege deltakarane i Geovekst-forum, er samde om å bruke felles ressurser til å betre kvaliteten på DEK og auke etableringstakten. 12. februar 2002 beslutta derfor KS og SK å nedsette ei arbeidsgruppe som skal foreslå eigna tiltak og planleggje gjennomføringa. Geovekst-forum beslutta same dag at disponeringa av bidraget frå Geovekst også kan planleggjast av denne arbeidsgruppa. Krava som Geovekst-forum sette, var at plan og opplegg for måling av effekten av tiltaka skal leggjast fram for Geovekst-forum, og at effekten av tiltaka skal presenterast for Geovekstforum. Rettigheiter til og ansvar for DEK skal ikkje endrast som følgje av dette arbeidet som skal utførast. 2. MANDAT Formålet med gruppa sitt arbeid er å leggje til rette for ajourføring og kvalitetsheving av DEK, samt auke av etableringstakten. Arbeidsgruppa har følgjande oppgåver: Gruppa skal foreslå tiltak. Gruppa skal lage plan og budsjett for gjennomføring av tiltaka. Gruppa skal foreslå opplegg for måling av effekten av tiltaka. 3. SAMANDRAG "Alle mann på DEK"! Gruppa foreslår følgjande tiltak i prioritert rekkefølgje: 1. Inngå samarbeid med NLH om å få skrive hovudfagsoppgåver som tek for seg kost nytte analyse av DEK i den kommunale forvaltninga. 2. Leggje vekt på kor viktig geodataplanlegging er for arbeidsfeltet vårt og gevinstane med å gjennomføre planarbeidet og sette dei i verk. Vi foreslår at lysarkserie utarbeidd av Tore Bø vert distribuert og brukt aktivt overfor kommunane. 3. Kompetanseheving 1.1 Hospiteringsordning for kommunetilsette primært hos SK v/fkk, sekundært hos annan kommune. 1.2 Det skal arrangerast eigedoms-/fagdagar som skal vere gratis eller til naud svært rimelege. 1.3 Det bør lagast ei handbok á la PROFF for dei andre programvarene som vert brukt innanfor DEK-forvaltninga. 1.4 Det skal lagast ein punkvis "plakat" for ajourhald av DEK.

Side 4 av 27 1.5 DEK på Internett. 4. Gruppa foreslår at det vert gjennomført eit forsøksprosjekt i 2-4 kommuner der ein testar ut konseptet med deltaking frå grunneigarane si side i DEK-etableringa (ref pkt. 4.3 i rapporten). 5. Kvalitetskodinga i DEK bør forenklast. Det bør sendast eit begrunna innspel til SOSIsekretariatet og Matrikkelprosjektet v/prosjektadministrasjonen. 6. Oppmuntre til interkommunalt samarbeid gjennom å formidle tilgjengeleg informasjonsmateriell, og ikkje minst å halda temadagar med deltakarar frå kommunar som har fått det til og ikkje fått det til. Vi foreslår at KS vert utfordra på dette området. 7. Vi foreslår at Geovekstforum spelar inn trongen for eit betre heimelsgrunnlag for å krevje at grenser skal målast inn i samband med tiltak. Kostnadane ved desse tiltaka vil i første omgang liggje langt under den samla summen som er tilgjengeleg til dette arbeidet. Men etter at ein har sett resultat av forsøka bør Geovekstforum, etter ei evaluering, sette inn restressursane på det som gjev best effekt og eventuelt på andre tiltak som kan dukke opp i mellomtida. 4. PRIORITERTE TILTAK 4.1 Motivasjonstiltak for avgjerdstakarar Kost-nytte analyse: Det er ønskjeleg med ein kost-nytte analyse for DEK i kommunal forvaltning. I samtale med Hans Sevatdal ved NLH stiller han seg positiv til dette og vil markedsføre idèen til dei aktuelle studentane dersom Geovekst-forum ønskjer å prioritere dette. Analysa må sjåast opp mot det å ha manglande eller ikkje DEK i det heile Tiltak: Studentoppgåve der dei faktiske utgiftene vert dekka. Kostnad kr 30 000. Som eit forslag til disposisjon har vi under nemnt i kva samanheng DEK vert brukt og kor kost/nytte kan vurderast: Plansaker: Ved oppstart av planarbeidet vil ein enkelt kunne få oversikt over kven som vert omfatta av planen. Dette inkluderer også naboar. Vidare er ofte spørsmålet i grunnavståingsaker det å finne erstatningsareal. Her vil DEK vere til uvurderleg hjelp. Ein får betre grunnlag for konsekvensutgreiingar knytt til planen ved aktiv bruk av DEK og GAB. Dette kan sjølvsagt variere utifrå kva plan det er. Eksempel på plan er kommunearealplan, bustadfortettingsplan, plan for kommunaltekniske installasjonar, etc. Tinglysing: DEK vil vere med å sikre at naudsynte servituttar og panteheftingar vert registrert på rette eigedom. Grunnboka vert meir truverdig.

Side 5 av 27 Ein vil også ved sal av busadtomtar sikre at rette matrikkeleining vert ført på skøytet. Feil matrikkeleining registrert på skøyte vil forkludre og fordyre mykje. Bygge- og delingsaker: Ved bygge- og delingsaker kan ein sikre seg at dei rette matrikkeleiningane er med for alle dei involverte partane. Dette dreier seg om dei eigedomane tiltaka faktisk gjeld for, og om nabotilhøve og varsling av naboane. Skatte- og avgiftsaker: Når det gjeld skattlegging av eigedom i Noreg dreier dette seg oftast om areal på bustadar. Det kan også tenkjast at tomteareal vert ein faktor for bestemming av slike skattar, slik det er i våre granneland. Andre skatte- og avgiftsaker er dei som ligg under dei kommunal tekniske tenestene, som til dømes vatn, kloakk og renovasjon. Her vil DEK gje nyttig informasjon og fange opp eventuelle "blindpassasjerer". Landbruksaker: Stikkord her kan vere tilskotsordningar, samanslåing av landbruksareal m.m. DEK kombinert med eit godt markslagskart (DMK) vil vere av særs interesse. Informasjon til publikum: Mykje av tida i den kommunale forvaltninga går med til publikumsinformasjon. Dette kan vere i forhold til eigedomsmeklarar, ideelle organisasjonar, arvingar av eigedomar, generelle spørsmål i høve til søknader osv. Også her speler DEK ei viktig rolle. Som databank for produksjon av stikningsdata, og som kommunen sitt einaste og offisielle eigedomskartverk. I adresseforvaltninga. Ved eigedomsomsetjing (kjøp, anna erverv og sal av eigedomar). Til informasjon og dokumentasjon. For å gje referanse til eigedom for andre datasett. Generelt: Ofte kan ein høyre at det å vere effektiv innan kommunal forvaltning krev at ein er godt kjent i kommunen. Dette er nok i ei viss grad tilfelle. Dersom ein har tilgjengeleg eit truverdig DEK og GAB, og ein god planoversikt vert kven som helst "godt kjent på kort tid. Dette må vere ei stor føremon for alle kommunen sine tilsette, ved tilsetjing av nye medarbeidarar og for innbyggarane. Den lokale kunnskapen er også eit viktig argumentet for at kommunane har fått delegert ansvaret for mange samfunnsoppgåver. Kommentar: Etter kontakt med NLH v /Hans Sevatdal har vi fått klarlagt at ingen hovudfagstudent vil ta ei slik oppgåve til våren. Vi forslår likevel at det vert teke eit initiativ overfor NLH og at lærerkreftene der får i oppgåve å markedsføre hovudoppgåver med dette som tema.

Side 6 av 27 Lysarkserie, "Bruken av DEK i den kommunale forvaltninga": Vi har stort trong for å markedsføre betydninga av DEK i fleire ulike samanheng. Vi tilrår difor at det vert laga ein god lysarkserie som kan nyttast til dette. Den er spesielt tenkt som eit hjelpemiddel for fagpersonar i kommunen som til dømes vil forklare politisk utval eller andre kvifor det er trong for DEK. I år er dette spesielt viktig da det er kommuneval til hausten. Gruppa har laga eit utkast presentert som vedlegg 1. I utarbeidinga er det lagt vekt på illustrasjoner/kartbilete slik at presentasjonen vert så lettoppfatteleg som mogleg. Med omsyn til det å ha eit mangelfullt DEK og GAB meiner vi at det må seiast noko om kostnader i form av sakshandsamingstid, rettleiingsteneste, planhandsaming og mot kommunale avgiftsytem. Desse punkta vil også vere ein naturleg del av studentoppgåva. Video: Ved å bruke ein av høgskulane som har videoproduksjon på timeplanen, bør ein skildra korleis kvardagen er på ein humoristisk måte for innbyggar/ eigedomsmeklar/ utbyggar/ sakshandsamar i ein kommune med god DEK og GAB og kommune utan eller mangelfull. Vedlegg 2 viser aktuelle hendingar, og som ein generell kommentar kan seiast at ressursbruken/kostnadane av berre ei slik hending kunne ført til eit merkbart løft i kvalitetsheving av vedkomande kommune sin DEK-base. Problemet for mange kommunar er mangelfull juridisk kompetanse / framgangsmåte, samt stort tidspress. Dette medfører ofte at ein lukker auga og tek sjangsen det vil helst gå bra. Slike hendingar som er presentert i vedlegget kan koste ein kommune opp mot???kroner Kommentar: Gruppa har kome til at eksemplene som er presentert i vedlegget er svært illustrative og kan brukast som det, men å gå vidare for å få laga ein video prioriterer vi ned. Skal ein få gjort noko skikkeleg så trur vi at det vil koste meir enn det smakar. Vi kjenner ikkje til høgskulemiljø som kan vere aktuelle for å få gjort ein slik jobb. 4.2 Administrative tiltak i kommunen Interkommunalt samarbeid Interkommunalt samarbeid kan gje god effekt spesielt for mindre kommunar der det er vanskeleg å ha kompetanse på mange ulike fagområder fordelt på få personar. KS og Statens kartverk har saman utarbeidd ein rettleiar "Veiledning i etablering av interkommunalt geodatasamarbeid". Her vert det gjeve ulike alternativ for organisering av interkommunalt samarbeid og kva føremoner og bakdeler det kan ha (Vedlegg 3 - powerpoint-presentasjon og 4 rapport). Som eksempel kan nemnast at Nordmøre Næringsråd (kommunane Halsa, Aure, Smøla og Tustna som utgjer om lag 7800 innbyggarar og 1200 km2) har sett på moglegheiten for eit interkommunalt plan- og geodatasamarbeid. Kommunane ser at enkeltvis er dei svake på kartsida med omsyn til etablering og ajourhold av digitale kart som DEK og ledningskart og vanskar med å nyttiggjere seg dataverkty/programvare fullt ut på grunn av små fagmiljø. Dei ser mellom anna for seg samarbeid knytta til etablering av DEK, innmåling og teknisk utstyr (GPS), programvare, utstyr og kompetanse/ kompetanseutveksling og utarbeiding av geodataplan (ein felles del + ein del for kvar einskild kommune). Geodataplan/eigedomskapittelet for kommunane. Geodataplan er eit viktig instrument for å styre ressursar kommunane rår over på dei

Side 7 av 27 oppgåvene som dei ynskjer å gjennomføre. Ein geodataplan som berre dekker eigedomskapittelet kan vere ein god start. Med utgangspunkt i Nedre Eiker sin geodataplan datert 05.08.2002 har vi laga eit utkast til kva eigedomskapittelet i ein slik plan bør innehalde (vedlegg 5). Det er viktig at planen vert tilpassa den einskilde kommune sin trong. Kartverket v/tore Bø har laga ein lysarkserie der han viser fordelane ein oppnår ved å utarbeide og prøve å gjennomføre planen sine intensjonar (vedlegg 6). 4.3 Deltaking frå grunneigarane i DEK-etableringa Manglande eigedomar og forespørsel til grunneigarar. Vi foreslår at det vert etablert eit prosjekt for utsending av kart til grunneigarar som har eigedom registrert som - sirkeleigedom - eigedomar med 4099 grense - eigedomar som manglar i DEK men er registrert i GAB og har eit bustadhus og etablert før 1980 (henter koordinaten frå bygget). For at det skal bli vellukka forutset det at kommunen sjølv ynskjer å gjennomføre prosjektet, og at ajourhaldet av DEK vert tatt fortløpande. I dette tilfelle vil smertegrensa for målestokk vere 1:10 000 for å få lesbar grenseinformasjon tilbake. I Øystre Slidre har allereie Arne Nysveen (oppm.ing) gjort noko liknande ved å sende ut brev, kart og GAB utskrift til bønder som er registrert med eigedomar som manglar i DEK men registrert i GAB. Det prosjektet vi skisserer her kan samanliknast med utsendinga av kartutsnitt i samband med Boligadresseprosjektet (43 000 kart etablert på grunnlag av N5-raster, Vbase og GAB). Det betyr truleg at Kartverket v/jon Endre Kirkholt ved bruk av 1-2 vekeverk kan ha ferdige rutiner for produksjon av kartutsnitta. Oppsummert betyr det at vi ynskjer brevutsending til dei som fell innanfor eitt av desse kriteria: 1. Eigedomen er representert som ein sirkeleigedom 2. Minst ein av grensene i eigedomen er registrert som 4099 grense. 3. Eigedomen ikkje er representert på DEK, men eigedomen har eit bustadhus og er etablert før 1980. Forutsetning: 1. Kommunen må sjølv være viljug til å gjennomføre dette prosjektet. 2. Ajourføringa av DEK må gjennomførast samtidig (DEK skal vere ein teigmodell, og det er difor ikkje tilstrekkeleg å kun sjekke om sirkeleigedomen er riktig plassert.) 3. Kvart innkome kart kan forsøkskommunen fakturere prosjektet med kr. 40,- 4. Kartverket må få tilgang til DEK-dataene i den respektive kommunen sjølv om Kartverket nødvendigvis ikkje har eigedomsrett til dataene. 5. For å få utbetalt midlane, å kommunen sende DEK dataene til FKK med økonomisk oppgåve, som kontrollerer det som er lagt inn. 6. For dei kommunane som sjølv ikkje har ajourhaldsansvaret, må kommunen kvalitetsikre kartet og sende desse til fylkeskartkontoret. Kommunen må uansett ha ein fagansvarleg som kontaktperson. I slike tilfelle vil det bli ei deling av pengane mellom kommunen og Kartverket.

Side 8 av 27 Punkt som brevet bør innehalde: 1. Teikn inn grensene dine så nøyaktig som du kjenner desse og returner kartet til kommunen v. XX. Vedlagt ligg svarkonvolutt som du kan nytte. 2. Dersom du er i tvil om grensene, kan du avtale tid med xx i kommunen på telefonnummer. Ta med deg skylddelingsforretning eller anna dokumentasjon til møte... Framdrift: 1. Finne 2-4 kommunar som er interessert i prøveprosjektet (tal kommunar avhengig av tal kart som skal sendast ut). 2. Prosjektet må ha stram framdriftsplan slik at vi kan evaluere innan relativ kort tid. Kan dermed kome raskt i gang med andre kommunar som er interessert. 3. Det må lagast ein enkel prosedyre som kommunen må forhalda seg til med omsyn til purring av grunneigar. Kostnad: Grovt anslag for prøveprosjektet er kr 100 000. Ved suksess rår vi til ei vidaresatsing på 500 000 på prosjektet. Scanne alle manglande skylddelingar Nedre Eiker kommune er ferdig med ein scannejobb ved Sorenskrivaren i Hokksund og har gjort desse erfaringane: " Nedre Eiker kommune har gjennomført skanning av 318 skylddelingsforretninger fra perioden 1935 til 1946 hos Sorenskriveren i Hokksund. Dette er et tidsstudie med tanke på tilgjengeliggjøring av skylddelingsforretninger for å kvalitetsheve Digitalt Eiendomskartverk. Gjennomføring: Bærbar PC og A4 skanner fra egen IT-avdeling i kommunen. Sorenskriveren stilte til rådighet kontorplass og velvillig hjelp under oppstart. En skylddelingsforretning fra denne perioden består normalt av 4 sider. Vi valgte å skanne de to første sidene, da side 3 og 4 vanligvis er uinteressante med tanke på kvalitetsheving av DEK. Dette innebar at 636 A4-sider ble skannet. Som utgangspunkt for jobben hadde vi rapport fra Statens Kartverk hvor alle eiendommer etablert i perioden 1935-1946, men som ikke hadde areal i GAB, var listet opp og sortert på etableringsdato. (Vi antok at eiendommer med areal i GAB var målt på nytt ved en senere anledning. Eiendommer etablert før 1935 var oversendt Statsarkivet og eiendommer etablert etter 1946 befant seg i kommunens egne arkiver). Total tidsbruk inklusiv tilrettelegging, prøving og feiling: Ca 50 arbeidstimer Erfaringer: Etter noe prøving og feiling ble følgende metode valgt: Søke gjennom grunnboksarkivet for å finne grunnboksbladet til opplistede eiendommer, samt skrive av grunnboksnummeret (panteboknummer og dagboknummer) i tabell. Finne fram pantebøkene fra arkivet gjerne flere av gangen ta ut skyldelingene og sett inn gul PostIt-lapp. Gjennomføre skanning Sett tilbake skylddelingene på rett plass i panteboka og sett tilbake pantebøkene i arkivet.

Side 9 av 27 Etter avsluttet skanning hos Sorenskriveren ble dataene lastet over fra bærbar PC til en av kommunens servere og således gjort tilgjengelige for kommunens saksbehandlere. De skannede dokumentene skal kun brukes internt i kommunen og kan ikke utleveres til publikum. Dersom vi hadde hatt tilgang på lister fra Norsk Eiendomsinformasjon som inneholdt og var sortert på grunnboksnummer, ville vi brukt ca halve tida. Det hører også med til historien at personellet på Sorenskriverkontoret var imponert over hvor lettvint det var å få tilgang til de skannede dokumentene på PC en. Følgende uttalelse falt: Tenk hvor mye tid vi ville spart dersom vi også hadde fått gjort dette, framfor først å gå i kjelleren for å finne grunnboksbladet, deretter finne panteboka i pantebokarkivet, for til slutt i mange tilfeller å skru panteboka opp for å ta kopi. Konklusjon: Med tilgang til lister som inneholdt og var sortert på grunnboksnummer, ville vi brukt ca 25 arbeidstimer med skanning av 318 skylddelingsforretninger x 2 sider = 636 A4 sider." Øystre Slidre har valgt ei anna løysing og er i skrivande stund ikkje ferdig: "Eg vil ta kopier av side 1 og 2 i skylddelingsforretningane utan å ta dei ut av protokoll. Samtidig fører eg gnr./bnr. og bruksnamn på kopiside 1 (dette står på side 3 og 4). Bruksnamnet er viktig å få med fordi dette svært ofte gir ein god indikasjon på kor eigedomen er og kva den er. Så kan eg ta med meg disse og skanne dei og indeksere dei "heime". Dei blir då lagra med søkbart både gnr/bnr og bruksnamn. Arild hjelper meg med å skreddersy to lister. Ei som har kronologisk dagboknummer etter mi mangelliste DEK- GAB, og ei maken ei som omfattar både manglende og Sirkeleigedomane". I tillegg til desse forsøka må det takast kontakt med Justisdepartementet for å få avklart tilhøvet rundt gebyr for å få scanna skylddelingar hos andre Tingrettar, og få avklart moglegheiter i å få lagt scanna skylddelingar ut på Internett. Frå Statsarkivet i Kongsberg v/nils Stoa har vi fått opplyst at Arkivverket er i ferd med å mikrofilme tinglysingsmaterialet fram til 1936. Dette er det meininga å scanne og leggje ut på nettet. Det er for tidleg å seie når dei er i mål. Bruk av materialet inntil då må foregå etter dei vanlege reglar og prosedyrer som gjeld ved statsarkiva. Det betyr at brukarane sjølv må gjennomgå materialet på deira lesesal, finne fram til dei dokument dei ynskjer, og bestille kopier i passande porsjonar. Det kan kanskje la seg gjere å digitalfotografere materialet direkte på deira lesesal, men eit slikt opplegg må i tilfelle avtalast nærmare. Dette betyr at desse skylddelingane vil vere digitalt tilgjengelg om nokon år. Følgjande oversikt frå Nedre Eiker seier noko om kva tal skylddelingar det her er snakk om: Nedre Eiker manglar totalt ca 950 skylddelingsforretninger fordelt på 318 hos Sorenskriveren og 640 i Statsarkivet. 4.4 Kompetanseheving Lage ei handbok for alle programvarene (Fysak, GisLine, Winmap) Etter mal frå PROFF handboka (Fysak) foreslår vi at det vert vert utarbeidd handbok for GisLine og Winmap programma for å dokumentere arbeidsgangen i produksjon og vedlikehald av DEK. Vi foreslår at ein person i Kartverket (foreslår Magni Busterud/Lars Mardal eller annan person med kompetanse og tid) bør få ansvar for å koordinere dette arbeidet og saman med programleverandørane utarbeide handbøkene. Vi foreslår at programleverandørane om naudsynt får tilbod om betaling for å utarbeide dei delane av handboka som er spesifikk for det einskilde programmet.

Side 10 av 27 Uformell kontakt med programleverandørane viser at dei ikkje har noko slik dokumentasjon i dag, men det verkar som dei er interessert i å få gjort noko slikt i dag. Lage ein kortversjon av registreringsinstruks for DEK Eksisterande DEK-instruks er tilpassa SOSI-3.3 og vert tilpassa SOSI-3.4 i løpet av sommaren. Noverande instruks ligg på Kartverket si Internettside. http://www.statkart.no/ips/?module=articles;action=articlefolder.publicopenfolder;id=273 Skal det lagast ein kortversjon må ein få klarlagt kva denne skal innehalde, og som ein konsekvens kva som eigentleg er overflødig i den eksisterande instruksen? Før ein gjer noko meir må ein få klarlagt desse spørsmåla. Uansett er det viktig at eksisterande registreringinstruks vert kjent og brukt. Lage handbok for ajourføring av DEK Må vera todelt. Ei for dei som er originalbaseansvarleg og ei for dei kommunane som sender målebreva til Kartverket for innlegging i originalbasen. Det må lagast ein oversikt over kva det vil seie å vere originalbasevert, og gjennom eigne rutineskildringar og leveranse av originalbase til SK vert kvar einskild kommune godkjent som originalbasevert. Ansvaret det er å ta på seg vertskapet for originalbasen må synleggjerast. Ansvaret som originalbasevert er skildra i Geovekst veiledningsperm kap. 10, underkapittel 6 (sjå vedlegg 7). Med utgangspunkt i kapittel 6.2 og 6.3 bør det lagast ein punktvis "plakat" for ajourhald av DEK. Eigedomsdag/fagdager Arrangere fagdager i samarbeid med NIJOS. Begge dei "store" programleverandørane må inviterast. Det skal vere gratiskurs, todagars med teori og praksisoppgåver. NIJOS skal arrangere kurs i år, og det er sett ned ein programkomite. Denne gruppa har teke kontakt med Arild Grønsberg for å få utarbeidd eit forslag til kurs i ajourhald av DEK og ajourføring av DEK-kapittelet i handboka "ajourhald trinn for trinn". DEK-faggruppe er kopla inn i dette arbeidet, og har det som tema på møte 24. april 2003. Forslag til program for ein slik temadag er vist i vedlegg 8. Gruppa meiner at dette må det arbeidast vidare med i samarbeid med "NIJOS-gruppa". Mange fylkeskartkontor, som til dømes Møre og Romsdal, Hordaland, Hedmark med fleire, har arrangert fagdagar i regi av Kartverket aleine eller i samarbeid med Geoforum. Vi meiner at ein bør vurdere å invitere programleverandørane til slike fagdagar. Kostnad: Går under det vanlege ajourhaldet. Sjølve kurset er gratis, men reise og overnatting må kvar einskild deltakar dekke sjølv. Hospitering Vi forslår at det vert sett av kr 100 200 tusen til hospitering hos Statens kartverk (primært), i annan kommune eller hos ein programleverandør. Temaet skal vere DEK-etablering og/eller - ajourhald. Kommunen må dekke eige løn og administrativ forpleining. Berre fast tilsette i kommunen kan søkje. Målsetting med hospiteringa er at kommunen i etterkant skal vere i stand til å overta originalbaseansvaret. Lengda på hospiteringsperioden må avgjerast i kvart einskild tilfelle. Kun reelle kostnader skal dekkast, med eit øvre tak på kr 5000. Rapport skal skrivast etter hospiteringsperioden og sendast Geovekstforum for vidareformidling. Forvaltningsavtalar

Side 11 av 27 Forvaltningsavtalene (inngått i om lag 170 kommuner i dag) beskriv at alle endringer skal rapporteres inn i DEK. Det normale er at kommunen (eller Kartverket) er orginaldatavert og stor for dette arbeidet. Det er ei stor utfordring å få dagens forvaltningsavtaler til å fungere i praksis, slik at alle endringsdata blir tatt vare på og vert levert til orginaldataverten på gjeldande standard. I den samanheng må det gjerast eit arbeid mot Statens vegvesen, Statskog, Jernbaneverket, Kystverket og Jordskifteverket for å bygge opp kompetanse generelt. Eit tiltak er å invitere til eigne lokale fagdagar for desse etatane. I Statens vegvesen er ansvaret for endringer i eiendomforhold lag til eiendomseksjonene i hver av de 5 nye regionene. Arbeidet mot Statens vegvesen bør starte her. 4.5 Presentasjon av DEK-data og informasjon på Internett Internett Lage ei heimeside på "GeoNorge" med eit diskusjonsforum for DEK-problemstillingar. Den må lagast slik at dette vert eit forum som alle som arbeider med DEK føler seg heime i. Både her og på SK si Internettside skal statusrapportar leggjast ut. Det er og aktuelt å etablere diskusjonsforum på Kartverket si Internettside, men gruppa trur kanskje at "GeoNorge" kan verke meir nøytral (SK er meir ein part). Ansvaret for å leggja til rette stoff for GeoNorge og SK si Internettside må avklarast. Ingen kostnader knytta til å etablere ei diskusjonsgruppe på GeoNorge (ref. Torbjørn Paule). Gruppa har og sett på moglegheiten til å leggje ut DEK (søke på kommune og gnr/bnr) på Norgesglasset. Det går an, men vert ikkje anbefalt på noverande tidspunkt dersom ein tenkjer seg vektoriserte data. Eit søk a la dagens adressesøk vil også vere mogleg. Uansett må det gjerast eit arbeid med omsyn til databearbeiding. Er det ynskjeleg å få gjort noko med DEK på Norgesglasset må det truleg kjøpast tenester utanfor Kartverket (ressursmangel). Presseomtale Sende ut presseomtale med jamne mellomrom og ved oppnådde milepelar som når kommune ferdig med førstegangsetablering, ajourhaldsavtalar etablert, kommunen overtar som originalbasevert m.m. Bruka pressa til informativ og positiv omtale med lokal vinkling. 4.6 Kvaliteskoding Forenkling Gruppa foreslår at det vert sendt eit innspel til SOSI-sekretariatet/Matrikkelprosjektet om at vi ynskjer ei forenkling av kvalitetskodinga i DEK. Gruppa er samd om ei forenkling, men har litt divergerande oppfatning av betegnelsane på grupperingane og skildringa av dei. Vi velgjer difor å presentera dei ulike avskygningane: Både Ivar Lindseth og Arne Nysveen tek utgangspunkt i underliggjande tabell når dei diskuterer seg fram til eit anna forslag. Denne inndelinga er henta frå rapporten "Kvalitetsindikatorer i DEK" utarbeidd på oppdrag frå forumet Storkommunegruppa SK og frå arbeidsgruppe for geodetiske problemstillingar i Matrikkelprosjektet.

Side 12 av 27 Ivar Lindseth: "Jeg er ikke uten videre enig i innholdet og ordlyden i tabellen. Om det er landmålte data eller GPS-målte data kan nøyaktigheten være like god. Her er det grunnlagets kvalitet det kommer an på. Jeg føler også behov for å utvide med en klasse for å fange opp variasjoner. Dette vil nok variere fra kommune til kommune, hvilke behov som er gjeldende. Det viktigste med dette er å få slanket det til få, men hensiktsmessige kvalitetsklasser. Forslag: Arne Nysveen: Eg er ikkje einig i terminologien her. Eg meiner det blir feil å kalle landmålte data for "usikre" data. Eg oppfattar slike data som svært sikre sett i forhold til nesten alle andre grensedata. Kvalitetsklasse Gradering Nøyaktighet 1 SIKKER Nye målinger, GPS Euref89 2 USIKKER Landmålte data, tradisjonell innmåling i gammelt datum som må transformerast til Euref89 3 ANTATT Digitaliserte data, digitalisert fra kart Kvalitetsklasse Gradering Nøyaktighet 1 SIKKER 1 +/- 13 cm, godt homogent grunnlag 2 SIKKER 2 +/- 25 cm, grunnlag med tvang og uregelmessigheter 3 SIKKER 3 +/- 2 meter, ikke landmålte grenser, men med forholdsvis høy nøyaktighet 4 ANTATT +/- 8 meter Digitaliserte data fra ØK, eldre skylddelings-forretninger m.v. Difor vil eg foreslå ein litt annan fordeling på denne tabellen: Kvalitetsklasse Gradering Nøyaktighet 1 SVÆRT GPS og landmålte data i godt nett SIKKER 2 SIKKER Andre landmålte data 3 USIKKER Grenser som er verifisert ved inventering og digitalisert frå kart (Ø.K.) ( kun dårleg kartnøyaktigheit) 4 ANTATT Svært usikre grenser (tipping). Dersom det berre kan vere 3 kategoriar, so vil eg anbefale å slå saman nr.1 og 2. Den viktigaste konklusjonen er at i staden for å definere x antall tilleggseigenskaper (- kva er kilda, -avvik pga transformasjonar, -kven var ute og målte, -kor gamle er målingane, -kva

Side 13 av 27 instrument vart brukt mm) som skal gje brukaren melding om kor god stadfestinga til dataene er, meiner vi at vi bør arbeide for riktig bruk av kvalitetseigenskapen...nøyaktighet og gjere dette så enkelt som mogleg." Dette er tredje gruppe som foreslår ei slik forenkling, og vi foreslår at det vert sendt vidare til SOSI sekretariatet og prosjektorganisasjonen for Matrikkelprosjektet. Kode for seksjonerte eigedomar Det er ynskjeleg at det vert laga ein eigen kode i DEK for eigedomar som har seksjonerte bygg knytt til seg Grunngjevinga for dette er: 1. Ved uttegning å få oversikt over desse. 2. Ved nabovarsling er det vanleg å varsle til dømes styreformann i sameiget. Ei oversikt over desse, knytt til eigedomen er avhengig av ei slik koding. Elles vil berre alle sameigarane kome ut som eigarar, og dette kan vere svært mange. 3. Det er og eit ynskje frå planleggarane å ha ein oversikt over desse eigedomane for å vurdere eigedomsstrukturen. Dette spørsmålet vert oversendt DEK-faggruppe i Kartverket for vurdering og tilbakemelding. Heimelsgrunnlag Det må etablerast eit betre heimelsgrunnlag for å krevje at grenser skal målast inn i samband med tiltak. Eks. Privat reguleringsplan. Gruppa ber Geovekstforum om å vurdere dette som eit innspel i arbeidet med planlova- krav til utbyggar. Matrikkelførar Det må setjast krav til tilstrekkeleg matrikkelfagleg kompetanse slik at ein får kvalitetsikra dataene som vert lagt inn i Matrikkelen. For å sikre ein kvalitetsheving av DEK at det må etablerast ei form for sertifiseringsordning og krav til kompetanse. 5. TILTAK SOM DET IKKJE ER MIDLAR TIL Massivregistrering/scanning av alle tinglyste skylddelingar hos sorenskrivar og statsarkivet. Massivregistrering som må leggjast tilgjengeleg på Internett slik at kommunar og andre kan henta dei ved trong. Har ein ikkje skylddelingane vert det ei brems for kvalitetsikringsarbeidet. Må kome i dialog med Justisdepartementet for å finne ut kva haldning dei har. I den samanheng må vi finne eit estimat for kor mange dokument vi snakkar om. Førsteprioritet er skylddelingane hos Tingrettane og deretter Riksarkivet. Etablere eit nasjonalt prosjekt for etablering av DEK. Målte grenser frå kommune, vegvesen, grenser frå ØK, JSV m.fl. + vanskeleg tilgjengelege eigedomar. Alle eigedomar innanfor tettbebygd område, eller eigedomar som har bygningar skal målast "og haldast kartforretning over". Alle identifiserbare eigedomar i tettbygde område som ein ikkje har målebrev over.

Side 14 av 27 Jordskifteretten måle inn alle kommunegrensene. Mykje usikkerheit omkring kommunegrensene vert eliminert gjennom ei slik innmåling. Må samstundes kartlegge kor det er tvistar. Massivdigitalisere DEK i ØK-områdene. For dei kommunane som ikkje har 100% fullstendigheit bør ØK digitaliserast. Dette er eit ansvar som Kartverket har og difor bør ta på sitt budsjett. 6. PLAN OG BUDSJETT FOR GJENNOMFØRING AV TILTAK Punkt Tiltak Kostnad Hovudfagsoppgåve 30' Utsending av kart til grunneigarar - prøveperiode 100' Utsending av kart til grunneigarar - prøveperiode 500' Scanning (15' pr prøvekommune) 30' "Proff-handbok" for GisLine og WinMap (gratis) 30' Eigedomsdagar/fagdagar ved 18 fylkeskartkontor 250' Hospitering 200' Internett 100' Lysarkserie - Video, nedprioritert/usikker på kva som kan gjerast i - denne samanheng Interkommunalt samarbeid - Geodataplan - Kortversjon av DEK reg. instruks - Handbok for ajourføring av DEK - Forvaltningsavtaler - Presseomtale - Kvalitetskoding - Kode for seksjonerte eigedomar - Heimelsgrunnlag for å krevje innmåling av grenser i - samband med tiltak Kompetansekrav til Matrikkelførar - Massivregistrering/scanning - Massivutsending av kart til grunneigarar - Nasjonalt prosjekt for etablering av DEK - Måle inn alle eigedomar som ligg innanfor tettbygd - strøk (som eit statleg prosjekt) Koordinatbestemme kommunnegrensene - Massivdigitalisere ØK-områdene - SUM - uten videreføring 740' SUM - med videreføring 1.240' 7. MÅLING AV TILTAKENES EFFEKT Det må lagast statusrapport bygd på dei underliggjande punkta 6.1 6.6. Desse tala må presenterast i ein slik form at det vert lett å sjå den tertialvise/årvise utviklinga. Fullstendigheit GAB/DEK

Side 15 av 27 Sirkeleigedomar (%) Tal kommunar som har originalbaseansvaret for DEK Peikarkontroll mellom GAB og DEK - G - A - B Tal linjestykke med kvalitet betre enn 21cm Tal linjestykke som ikkje har kvalitet

Side 16 av 27 VEDLEGG 1: LYSARKSERIE "BRUKEN AV DEK I DEN KOMMUNALE FORVALTNINGA"

Side 17 av 27 VEDLEGG 2: HENDELSER I DEN KOMMUNALE KVARDAGEN Vedlagt følger 4 langt på vei mer eller mindre selvopplevde hendelser fra den kommunale hverdagen som skyldes mangelfull DEK, hendelser vi er sikre på at mange vil kjenne seg igjen i. Hendelsene er egnet for dramaoppsetning og framstilling på video for å synliggjøre hvor enkelt det er for kommunen å dra på seg store og unødvendige kostnader dersom DEKbasen ikke holder en tilfredsstillende kvalitet. Ressursbruken/kostnadene av bare en slik hendelse ville kunne vært et betydelig løft for vedkommende kommunes DEK-base. Problemet for mange kommuner er mangelfull juridisk kompetanse/framgangsmåte, samt stort tidspress. Dette medfører ofte at man lukker øynene og tar sjansen det vil helst gå bra! Når det en gang i blant ikke går bra, blir kommunen skviset av profesjonelle aktører, og går altfor ofte med på forlik til uforholdsmessig høy pris. Reguleringsplan: Kommunen ønsker å regulere boligfortetting m.v. i et forholdsvis stort område med lekeplasser, friområder, og det som hører til og benytter seg av innleid konsulent til god timepris for å lage planen. Prosessen går sin gang og planen blir etter lang tid og mye ressursbruk til slutt vedtatt etter en rekke protester og klager som førte til flere endringer underveis i prosessen. To måneder etter vedtak dukker plutselig en Oslo-advokat opp og påpeker at han faktisk eier en eiendom på 3 da midt inni det regulerte området, en eiendom kommunen ikke hadde registrert i sin DEK-base. Disse 3 dekarene var del av ei større gjengrodd slette som et utbyggingsfirma hadde kjøpt av et dødsbo. Vedkommende advokat er dypt uenig i planen og bruker sin kompetanse til å lage et helvete for kommunen, noe som medfører at hele reguleringsplanarbeidet må starte på nytt. Dette medfører betydelige merkostnader i form av konsulenthjelp. I tillegg til dette hadde vedkommende utbyggingsfirma prosjektert et leilighetskompleks i henhold til den vedtatte reguleringsplanen, fått dette godkjent og var i ferd med å skulle starte opp grunnarbeidene. Dette lå blant annet inne på arealet til eiendommen som ikke var lagt inn i DEK. Utbyggingsfirmaet krevde da erstatning fra kommunen, noe som endte opp i et forlik ved at utbygger i stedet fikk en større og bedre kommunal tomt som erstatning men til samme pris. Kostnad: Konsulent + saksbehandling + mellomliggende areal/beliggenhetskostnad. Totalt ca kr 300.000,- Tilbygg til enebolig: Per Olsen har nylig kjøpt en eiendom (dødsbo) og ønsker å bygge på eneboligen. Eiendommen er kun beskrevet med en gammel skylddeling, som er ganske uklar i sin tekstformulering. Arvingene som viste eiendommen ved salget kjenner ikke til grensene annet enn det de antar. Det går en mer eller mindre tydelig ugraskant mellom de to eiendommene, som viser hvor hver eiendom har slått plenen sin. Per Olsen henvender seg til kommunen og ønsker blant annet situasjonskart og nabooppgave. Kommunen har mangelfull DEK-base og saksbehandler bruker masse tid på å grave og leite i gamle saksmapper og på gamle kart. Han klarer ikke å kvalitetssikre tilstrekkelig på grunn av tidspress, og tar sjansen på at det han har funnet er riktig. Det viser seg at DEK-basen har feil gårds- og bruksnummer på naboeiendommen, og at eiendomsgrensa i DEK-basen ligger 4,5 meter feil i favør av Per Olsen. Per Olsen som er nyinnflyttet kjenner ikke naboene og sender ut nabovarsel til de han fikk oppgitt av kommunen, samt at han søker om tilbygg 4 meter fra

Side 18 av 27 eiendomsgrensa mot naboen slik situasjonskartet viser. Naboens enebolig blir da liggende 8 meter fra Per Olsen s hus. Tilbygget blir godkjent og satt opp og er på det nærmeste ferdig, da naboen kommer hjem etter å ha oppholdt seg et halvt år i utlandet. Vedkommende oppdager umiddelbart at her har det skjedd noe som ikke burde ha skjedd og måler tilbygget til å ligge en halv meter innpå egen eiendom. Per Olsens forgjenger hadde nemlig en muntlig avtale om å få bruke noe av naboens eiendom. Naboen protesterer og det oppstår et lite hyggelig naboforhold, hvor naboen krever tilbygget revet med bakgrunn i egne planer. Per Olsen klager til kommunen og det ender etter en del om og men med at kommunen må bekoste riving av tilbygget og oppføring av nytt tilbygg på en annen kant av huset. I tillegg må kommunen utbetale erstatning til Per Olsen for ulempene han er påført. Kostnad: Prosjektering + gjenoppbygging 30m² X kr 14.000,- = 420.000,- + riving og opprydding kr 50.000,- + ulempeserstatning kr 30.000,- + saksbehandling kr 10.000,- Totalt ca kr 510.000,- Veiomlegging: Kommunen skal legge om en kommunal vei. Minnelige avtaler med grunneierne om erstatning med grunnlag i DEK-basen er gjennomført og innleid entreprenør er i full gang med gravemaskiner og lastebiler. Etter å ha vært bortreist en uke kommer Eva Olsen hjem og oppdager til sin forferdelse at gravemaskiner er i full gang med å forsyne seg av hennes eiendom. Ifølge kommunens DEKbase gikk ikke denne eiendommen på langt nær så langt ned, og nabovarsling var ikke skjedd. Hun griper umiddelbart en fluktstol og setter seg midt i den tiltenkte veitrasèen og nekter å flytte seg. Dette stopper opp hele veianlegget da denne eiendommen var den siste i den nye veitrasèen, noe som medfører at entreprenøren forlanger forsinkelseserstatning fra kommunen. Eva Olsen forlanger en adskillig høyere kvadratmeterpris enn det de andre berørte grunneierne har fått, da hun hadde planer om å fradele denne delen av eiendommen og selge den. Den nye veien vil medføre at restarealet blir for lite til å fradele som egen tomt. Etter til dels kraftig munnbruk, bruk av advokat og trusler om å gå til pressen, går kommunen med på å betale en erstatning som ligger en god del høyere enn det de andre berørte grunneierne har fått. Dette ryktes raskt blant de andre berørte grunneierne, og det ender til slutt med at kommunen må ut med en altfor høy erstatning på hele anlegget, i tillegg til stor ressursbruk av egne saksbehandlere samt advokatkostnader. Kostnad: Erstatning entreprenør + overpris grunnerstatning + saksbehandling. Totalkostnad: Ca kr 350.000,- Eiendomssalg: Knut Nilsen kjøper et dødsbo på ca 800 m² gjennom eiendomsmegler. Megler har kontaktet kommunen og bedt om de pålagte opplysninger, blant annet grenseforløpet for eiendommen. Kommunens saksbehandler bruker DEK som grunnlag og oversender målebrevet på eiendommen. Det vedkommende saksbehandler imidlertid ikke vet, er at Statens Vegvesen for 2 år siden har ervervet ca 200 m² av eiendommen ved grensejustering med tanke på framtidig gang og sykkelvei. DEK har imidlertid ikke blitt ajourført da tidspresset er for stort til at DEK har blitt tilstrekkelig prioritert.

Side 19 av 27 Knut Nilsen ønsker å bygge på eneboligen og kontakter kommunen. I mellomtida har DEKansvarlig oppdaget mangelen og har ajourført grensene. Knut Nilsen blir naturlig nok forbannet, da han ved kjøpet av eiendommen så at det var mulig å bygge til et tilbygg. Hadde ikke denne muligheten vært der hadde han aldri kjøpt eiendommen. I tillegg betalte han for en eiendom på 800 m², mens det viser seg at eiendommen bare er 600 m². Han blir henvist til Eiendomsmegler, som på sin side kan dokumentere at de har gjort sin plikt og innhentet nødvendige opplysninger fra kommunen. Dette medfører at Knut Nilsen går til sak mot sin eiendomsmegler for å få opphevet kjøpet, noe som igjen medfører at eiendomsmegler truer med sak mot kommunen. Til slutt ender saken opp i et forlik mellom kommunen og Knut Nilsen, hvor kommunen må utbetale et ikke ubetydelig beløp i erstatning. Kostnad: Tinglysing og dokumentavgift kr 35.000,- + redusert pris på eiendom fra 800 m² til 600 m² inkl. ulempeserstatning m.v. kr 225.000,- Totalkostnad: Ca kr 260.000,- Konklusjon: Som en ser av ovennevnte høyst relevante hendelser, blir det raskt store kostnader ved at kommunens viktigste geodatabase ikke holder mål. Dette er både i form av direkte erstatningsutbetalinger, men også i form av mange timeverk for kommunale saksbehandlere, konsulenter og advokater. I tillegg kommer til dels betydelige ulemper som innbyggerne påføres. En kvalitetsheving av kommunens eiendomsbase bør derfor være en god forsikring mot framtidig store og unødvendige kostnader og således bidra til en bedre kommuneøkonomi.

Side 20 av 27 VEDLEGG 3: INTERKOMMUNALT SAMARBEID (POWERPOINT PRESENTASJON) http://www.statkart.no/ips/ips?module=articles;action=article.publicshow;public=yes;id=542

Side 21 av 27 VEDLEGG 4: INTERKOMMUNALT SAMARBEID (RAPPORT) http://www.statkart.no/ips/ips?module=articles;action=article.publicshow;public=yes;id=542

Side 22 av 27 VEDLEGG 5: EKSEMPEL PÅ DEK-KAPITTEL I EIN GEODATAPLAN EIENDOMSdata - DEK (Digitalt EiendomsKartverk) En mest mulig komplett og feilfri DEK er svært viktig for å skape tillit til kommunens geodata. Eiendomsdatabasen er kommunens viktigste geodatasett, fordi de fleste plan- og byggesaker berører eiendomsforhold. Likeledes er det behov for å kjenne eiendomsforholdene i forbindelse med ulike anleggs- og vedlikeholdsoppgaver som vei, vann, avløp og andre typer ledninger. Fagområde for kommunens eiendommer må kjenne til egne eiendomsgrenser for å kunne forvalte eiendomsmassen på en optimal måte. Også i mange andre sammenhenger er kunnskapen om eiendomsforholdene viktig. For å oppnå effektiv og riktig saksbehandling, er det derfor svært viktig at eiendomsdataene alltid er komplett og ajour med kjent kvalitet. Dette betyr at alle eksisterende eiendommer må finnes i kartet med kjent kvalitet, og at alle endringer ajourføres kontinuerlig. DEK skal så langt det er mulig inneholde fasit for eiendomssituasjonen i kommunen, og det stilles derfor strenge krav til DEK. Dette gjelder flere forhold som datamodell, koding, konsistens, oppdatering og nøyaktighet. Datamodellen i DEK er komplisert med for eks. multiple (flere) GID (gnr/bnr/fnr) på en eiendomsteig, flere teiger med felles GID, eller det kan forekomme fra en til mange eiendommer øyer inni en eiendomsteig. DEK-basen må være etablert før digitalisering av plandata iverksettes, da det vil være naturlig å snappe den enkelte formålsgrense til underliggende eiendomsgrenser umiddelbart, framfor å gjøre operasjonen to ganger og langt på vei bruke dobbelt så lang tid. Overgang til nytt datum (Euref 89) vil være uaktuelt, så lenge DEK-basen ikke er korrekt. Med korrekt menes at alle koordinatbestemte grenser i gammelt datum (NGO48) er lagt inn riktig. Status: DEK er beheftet med følgende kjente mangler/feil: Koordinater i DEK stemmer ikke overens med målebrev. Det er en del etterslep på oppmålingssaker. En god del eiendommer finnes ikke i DEK. En god del eiendommer finnes i DEK men er ikke registrert i GAB Det meste av kommunal veggrunn er umatrikulert Mange eiendomsgrenser har feil temakode Mange eiendomsgrenser/grensepunkt er innlagt med feil nøyaktighet og målemetode, eller dette mangler helt Kommunens egne eiendommer er beheftet med mye feil og mangler Målebrev produseres ut fra DEK slik ny matrikkel legger opp til. Eiendommer med usikre grenser måles fortløpende etter hvert som det rekvireres kart- og delingsforretninger. Tiltak: Det etableres prosjekt for å heve kvaliteten i DEK. Følgende tiltak skal gjennomføres:

Side 23 av 27 1. Kobling av DEK mot GAB-registeret. Resultat:Oversikt over alle eiendommer som eksisterer i grunneiendomsregisteret, men som ikke finnes i eiendomsbasen,og tilsvarende motsatt, med påfølgende gjennomgang for å kartlegge hvor disse eiendommene befinner seg, samt legge dem inn i DEK og rette opp GAB.. 2. Dugnad /overtid for å komme ajour med oppmålingsrestansen innen utløpet av 2002. 3. I samarbeid med Eiendom, Skogbestyrer og Kommunale anlegg, finne ut av gamle. kontrakter med hensyn på matrikulering av hytter og veigrunn, samt rydde opp i grensejusteringer som gjelder kommunale eiendommer. Etablere rutiner som fanger opp disse forholdene i framtida 4. Systematisk gjennomgang av alle eiendommer i kommunen, med tanke på riktighet, fullstendighet samt ensartet egenskaps- og kvalitetskoding i DEK, og tilsvarende gjennomgang av G-delen i GAB for å rette arealoppgaver, referanser m.v. 5. Det utarbeides og iverksettes ajourholdsrutiner for eiendomsdatabasen med ansvarshavende, oppdateringsfrekvens og rutinebeskrivelser. Frist innen 01.01.2003.

Side 24 av 27 VEDLEGG 6: KVIFOR KOMMUNAL GEODATAPLAN V/TORE BØ

Side 25 av 27 VEDLEGG 7: GEOVEKST VEILEDNINGSPERM KAP.10, UNDERKAPITTEL 6.2 OG 6.3, OM ORIGINALDATAVERT OG AJOURHOLDSANSVAR Originaldatavert Originaldatasettet er den versjon av primærdatasettet som vedlikeholdes, og som alle parter regelmessig får kopi av i henhold til forvaltningsavtalen, minimum en gang årlig. Hvem som er originaldatavert for de ulike primærdatasett, skal avtales i forvaltningsavtalen. Normalt er kommunen eller SK originaldatavert for de ulike primærdatasettene. I utgangspunktet bør kommunen ha ansvaret for de fleste datasettene, siden det er der de fleste endringer fanges opp. Hvem som har ansvaret for vedlikehold av presentasjonsdata for målestokk 1:1000 og målestokk 1:5000, må avtales i forvaltningsavtalen, slik som for de andre datasettene. Det er mange argumenter som taler for at kommunen bør være originaldatavert for de fleste datasettene. Kommunens byggesakskontor /-etat har en nøkkelrolle i innsamling av vedlikeholdsdata. Optimale rutiner for dataflyt fra byggesaksbehandlingen forutsetter at saksbehandlerne ser nytten av dette rapporteringsarbeidet, for eksempel ved tilgang til GISsystem som viser oppdateringer tilnærmet kontinuerlig. I denne sammenheng kunne en tenke seg at byggesaksbehandleren (generelt: den som er årsak til endringer) selv sørget for oppdatering av originaldatabasen, men dette vil bare unntaksvis være gjennomførbart. I tilknytning til periodisk ajourhold eller andre oppgraderingsprosjekt må for eksempel SK overta originaldatabasen for en kortere periode. Dette skal reguleres i forvaltningsavtalen. Originaldataverten må ha kvalifisert personell og benytte Edb-system og programvare som takler SOSI-FKB spesifikasjonen fullt ut. Import og eksport av SOSI-filer må foregå feilfritt. Oppgaver til originaldataverten: Ta i mot vedlikeholdsdata, sy dette inn i datasettet og strukturere datasettet på nytt, dvs. danne knutepunkt og flater. Forvalte data etter FKB-prinsippet, med temavis inndeling av data og koplinger til for eksempel GAB, som beskrevet i SOSI del 3. Lagre data i sømløse databaser eller slik at sømløse datasett kan opprettes uten problemer. Data skal kontrolleres med KVAKK, og det skal spesielt sjekkes at kvalitet og dato er kodet riktig. Være ansvarlig for at datasettet blir oppgradert når SOSI-standarden blir endret. Større endringer kan defineres som egne oppgraderingsprosjekt. Sørge for gode sikkerhetsrutiner, som backup av dataene. Sikkerhetsrutiner skal kunne dokumenteres overfor Geovekstpartene. Føre logg med opplysninger om når endringsdata er kommet inn fra partene, når datasettet er oppdatert og hvilke kontroller som er utført. Inntil videre bør også medgått tid til strukturering og oppdatering noteres. Oversende oppdatert primærdatasett på SOSI-formatet til SK, som normalt har distribusjonsansvaret. Partenes ajourholdsansvar

Side 26 av 27 Noen parter i forvaltningsavtalen har et spesielt ansvar for å framskaffe ajourholdsdata for de ulike datasettene. Forvaltningsavtalen skal inneholde en tabell som viser hvem av partene som har ajourholdsansvar og skal rapportere om endringer til originaldatavert. For noen datasett kan det være flere ajourholdsansvarlige parter. Utover de pliktige ajourholdsmeldinger har alle parter et ansvar for å melde feil som oppdages under bruk av data. Forvaltningsavtalen skal inneholde oversikt over ajourholdsansvarlig enhet/person for hver part. Parten må finne fram til og dokumentere rutiner for intern dataflyt mellom de interne enheter som får informasjon om endringer, eventuelt er årsak til endringer, og den ajourholdsansvarlige. De kommuner som praktiserer utstikning og plasseringskontroll må videre utarbeide rutinebeskrivelser der arbeidet ses i sammenheng med vedlikeholdsdata fra godkjente søknader. Rutinene må sikre at FKB oppdateres med de best egnede data. Når kommunen mottar endringsdata fra en annen institusjon i samsvar med fastlagt meldeplikt, for eksempel innmeldte bygninger fra Telenor og innmeldte eiendomsgrenser og vegsituasjon fra Vegvesenet, skal kommunens ajourholdsansvarlige melde endringene videre til originaldataverten. Oppgaver til den ajourholdsansvarlige hos hver part: Samle sammen innkomne ajourholdsdata fra ulike kilder, både fra eksterne og interne. I vedlegg A er en oversikt over alle objektene i FKB, med angivelse av hvilke objekter som minimum skal inngå i et kontinuerlig ajourhold (merket med S), og hvilke objekter som er aktuelle og ønskelige, men som det ikke er krav om. (Et utdrag av denne tabellen skal inngå som vedlegg i forvaltningsavtalen). Aktuelle kilder til endringsdata er beskrevet i vedlegg B. Digitalisere og bearbeide disse til gjeldende SOSI-format og oversende dem til originaldataverten. Avvik fra dette kan avtales. Spesielt skal det påses at data er riktig kodet med kvalitet og dato. Den ajourholdsansvarlige må sende med manus/skriftlig redegjørelse når dette er nødvendig for å forstå endringsdata. Sende data parten har ajourholdsansvar for til originaldataverten. Det skal sendes meldinger selv om det ikke er ajourholdsdata. Hvem som har ajourholdsansvar, er spesifisert i forvaltningsavtalen. Melde fra til originaldataverten om rapporterte feil i alle datasett uansett om de har ajourholdsansvar i henhold til forvaltningsavtalen.