Internasjonale trender med fokus på Utdanningsledelse ved våre institusjoner Vise rektor/professor Astrid Birgitte Eggen
EU Modernisation Agenda for Higher Education (2011): There is no single excellence model: Europe needs a wide diversity of higher education institutions, and each must pursue excellence in line with its mission and strategic priorities. The main responsibility for delivering reforms in higher education rests with Member States and education institutions themselves. In order to maximise the contribution of Europe's higher education systems to smart, sustainable and inclusive growth, reforms are needed in key areas: 1.increase the quantity of higher education graduates at all levels; 2.enhance the quality and relevance of human capital development in higher education; 3.create effective governance and funding mechanisms in support of excellence; 4.strengthen the knowledge triangle between education, research and business. 5.the international mobility of students, researchers and staff, as well as the growing internationalisation of higher education, have a strong impact on quality and affect each of these key
Modernisering 1. Hva en av høgre utdanning (EU rapport) 12 råd: kunnskapsorganisasjon og 1. Nasjonale rammeverk for kvalitetsutvikling av undervisning og læring 2. Institusjons strategi for kvalitetsutvikling som likestiller forskning og 2. Hvordan undervisning påvirker det nasjonale styrings-regimet oss? 3. Oppmuntre og benytte studenters tilbakemeldinger 4. Innen 2020 sikre at alt undervisningspersonell er sertifisert 5. Ansettelser og kompetansevurdering skal også omfatte undervisningskompetanse 6. Anerkjennelse og priser innenfor undervisningskvalitet 7. Emneutvikling/studieutvikling innhold og metoder gjennom samarbeid med ansatte, studenter, ferdig utdannede og arbeidsliv 8. Studentvurdering ved bruk av omforente læringsutbytteformuleringer 9. Gode strukturer for studieveiledning, faglig veiledning og mentoring gjennom hele løpet 10. Cross, trans og interdisiplinære samarbeide for å innovative strategier 11. Digital kompetanse for alle Evaluerings kulturer Undervisnings kompetanse 12. Helhetlige internasjonalisering strategier (innhold, studenter og lærere) Studier med fokus på kvalitet for studenter Mere om Utdannings ledelse
Excellence in Education UiA: Mathematics
Rune Slagstad i Morgenbladet 22.4.2016
1. Hvordan former vi våre studier? Og hvordan jobber vi i en kunnskapsorganisasjon?
Disiplinfag Reproduksjon Profesjonsfag Kulturformidling Dannelses- og universitetstradisjoner Kritisk rekonstruksjon Studentsentrering Eggen, 2004 7 7
Basert på fagdisipliner Innholdspesifikke planer Kunnskapsproduserende planer Basert på Samfunns Utfordringer (integrerte) 8
Hva slags samarbeidskulturer er det i din institusjon? Individualisme Samarbeid Påtvunget kollegialitet Balkanisering Hargreaves
UiA Styre Sekretariat Styringsgruppe (SG) Rektor, viserektorer Universitetsdirektør, ass.u.dir. Forskningsdirektør Studiedirektør, ass. studiedir. Kommunikasjonsdirektør Studentleder Hovedtillitsvalgt (observatør) Ansatte, studenter, eksterne Strategiråd (SR) Dekaner Direktører Faglige ledere Administrative ledere Satsingsområder Satsings gruppe 1 Satsings gruppe 2 Satsings gruppe 3 Arbeidsgrupper for gjennomgående satsinger (oppstart 21.4.2016) Ansatte og studenter, UiA-organisasjonen
Status pr april 2016 Samskaping av kunnskap Utdanning Global Mindset Samfunnsengasjement og nyskaping Forskning & kunstnerisk utvikling
2. Styringslogikker: Regelstyring (basert på maktfordeling) Mål og resultatstyring (basert på hierarkier) Kollegastyring (basert på kompetanse) =Medfører mange spenninger i vår sektor
Sentralisering Politisk makt Profesjonell makt Desentralisering
Rasjonelle modeller der universiteter betraktes som bedrifter og der ideologien er bundet i markedsøkonomisk tankegang Universiteters ansvar er knyttet til resultater og budsjett Gyldig og pålitelig på nasjonalt nivå for styring Modeller med vekt på utdanning som verdiuttrykk for fag, læring og meningsskaping i fellesskap Universitets ansvar er knyttet til profesjon, vitenskapelige og personlige prioriteringer Gyldig og pålitelig i forhold til profesjonens oppfatning av disiplinen. 14
UiA Studiebarometeret 2015
Studieinnsats antall timer Organisert læringsaktivitet Egenstudier Totalt Lærerutdanning 18,6 12,7 31,3 Helse- og idrettsvitenskap 19,7 17,8 36,8 Humaniora og pedagogikk 11,7 14,8 26,1 Kunstfag 15,1 15,7 30,8 Samfunnsvitenskap 10,3 17,9 27,6 Teknologi og realfag 21,2 17,4 38,2 Handelshøyskolen 13,2 18,6 31,5 UiA 16,6 16,9 33,1
Nasjonale deleksamener i matematikk for grunnskolelærere som eksempel: «Nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningene var i all hovedsak vellykket. Gjennomføring av eksamenen og sensuren fungerte godt. Analysene viser at eksamenssettet og sensuren er reliable og valide, og resultatene gir oss mulighet til å si noe om studentenes kunnskapsnivå.» 1. Det er ikke slik at man på lokalt plan gir enklere eksamener eller er «snillere» med sensuren. 2. NOKUT vil få tilgang til bakgrunnsinformasjon fra studenten senere. 3. Det antas at institusjonsbidraget er relativt lite da deleksamenen kommer på slutten av første semester. 4. Bør derfor avholdes i et senere semester for å avdekke institusjonsbidraget. 5. NOKUT foreslår integrerte - tellende nasjonale deleksamener i fremtiden som (som eneste tellende eller som en viss prosent av karakteren). Konklusjoner fra delrapport 1, NOKUT 2016
Fokus på Programledelse og undervisningskompetanse og Strengere og mere bruk av progresjonskrav, obligatorisk evalueringskulturer deltagelse, Utdanning og gjennomstrømning? godt organisert undervisning, innleveringsoppgaver med tilbakemeldinger (fremovermeldinger), praktiske profesjonsøvinger Opptakskrav! Øke inntakskvaliteten! Anbefalte virkemidler: Utdanningssamtaler som forplikter studentene på studieprogresjon Førstesemester/førsteårstiltak- veiledning Veiledning, skrivetrening og obligatorisk undervisning Studentassistenter, Sluttsamtaler, studieveiledning Programseminarer, sosialt og faglig samvær UHR; økt sensorreliabilitet gjennom sensor veiledninger, karakterdefinisjoner Sammenhenger mellom undervisningskvalitet og utbytte via motivasjon, interesse og læringsstrategier. GOD PÅ UNDERVISNING!
3. Evalueringskultur Ritualer eller utvikling av kunnskap om egen organisasjon for lærere, studenter og administrasjon.
Evaluering er tre ting: Beskrivelse av Tilstand = dokumentasjon Tolkning og Meningssetting av dokumentasjonen Vilje og evne til å iverksette endring
Rapporteringskjeder og kvalitetssystem! Utdanningsmelding UiA ledelsen Instituttleder diskuterer studentenes tilbakemelding med faglærer? Avtaler og tiltak iverksettes uten at studentene får kjennskap til det! Emneansvarlig diskuterer studentenes tilbakemelding med instituttleder??? Fakultetsrapport Studiumrapport Emnerapport Emneevaluering Institutt Fakultetet ledelsen Studieleder Studenter og emneansvarlig 22
CONTEKST EVALUERING MÅL PLANER INPUT EVALUERING Verdier UTBYTTE HANDLINGER PRODUKT EVALUERING PROSESS EVALUERING Stufflebeam, 2003 23
4. Triple helix og capacity building eller «relevans»!
UiA har satset på regionalt samarbeid NODE næringsklynge for leverandørindustrien til olje- og gassnæringen Eyde næringsklynge for prosessindustrien DIGIN næringsklynge for IKT-industrien USUS næringsklynge for opplevelse, reise og kultur PRAXIS samarbeidsarena for sosialt arbeid og velferd 25
DN Aug. 17, 201
Arbeidsliv Skape en felles fremtid! Regionen UiA
5. Variert undervisning med vekt på FoU og student-rollen! Utdanningsbasert forskning!
Relasjonen mellom forskning og utdanning og forskning og undervisning
Students are participants Emphasis on research content Researchtutored Engaging in research discussions Research-based Undertaking research and inquiry Emphasis on research processes and problems Research-led Learning about current research in the discipline Students frequently are an audience Researchoriented Developing research and inquiry skills and techniques (Healey & Jenkins 2009)
EXPECT TO ACHIEVE Students as Partners at Newman
6. Fra universitet til skole! Læring tilbake! Læringsmiljø på agendaen!
Studenter høst 2015- og hva er deres budskap til oss! Master, 2år 11,2 % 18 % Høyere nivå Master 1,5 år 3,2 % Annet høyere grad 3,4 % 75 % 7 % Høyere nivå Integrert mastergrad Integrert mastergrad/ profesjon Lavere nivå Master 5-år 6,9 % Bachelor, 3 år 50,5 % Yrkesutdanning, 4 år 5,5 % Lavere nivå Årsstudier 8,8 % Annet, lavere grad 10,6 %
60% 11,8% Kraftig vekst i studenttall! 12 000 10 000 8 000 + 44 % SP-produksjon i 2015 er stipulert 6 000 Studenter SP-produksjon 4 000 2 000-2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Studiemiljø og arbeidsmiljø = læringsmiljø for alle!
Læringsmiljø et mangfoldig begrep!!! «sosiale, fysiske, psykologiske og pedagogiske kontekstene der læring skjer og som påvirker studentenes prestasjoner og holdninger» Studiemiljø Studentvelferd Fysiske og Psykiske arbeidsmiljø- psykososiale Digitale læringsmiljø Organisatoriske læringsmiljø Læringsmiljøutvalgene og hvordan de fungerer!
7. Hva med varierte vurderings- og eksamensformer? (Vurdering og tilbakemeldinger til og for studenter) Tilbakemeldinger eller fremovermeldinger
Hva er det som virker?? Antall studier Effektmål Svak feedback 31 0.16 Bare feedback 48 0.23 Vurdering av læring Svak formativ vurdering Moderat formativ vurdering Sterk formativ vurdering 49 0.30 41 0.33 16 0.51 Vurdering for læring Totalt 185 Astrid Birgitte Eggen 38
EQR+NKR+ (rammeplaner) Å kombinerte det formative og summative Eksternal Nasjonale deleksamner og de fleste trad eksamner Studentenes ønsker Internal Vurdering som testteoretisk Ipsativ vurdering Internasjonal testing Nasjonal og Annen testing Undervisnings og læringsdrevet testing Individuell Diagnostisk testing Mappe 39
Hvordan skal sammenhengen mellom ulike F metoder for vurdering være? S Vurdering S F S (halv) År- hjul F F eksamen 40 Astrid Birgitte Eggen 40
God konferanse videre! Utdanningsledelse betyr også: 1. Hva er og hvordan fungerer våre kunnskapsorganisasjoner? 2. Hva er de bærende ideer for hvordan vi utvikler våre utdanningsprogram? 3. Hva betyr de sammensatte og endringer i styringsmekanismer for vår sektor? 4. Hva skal til for å bygge evalueringskompetanse og evalueringskulturer? 5. Hva med relevans - hvordan jobber vi med arbeidslivet? 6. Utdannings- og læringsbasert forskning. 7. Læringsmiljøet enda sterkere på agendaen. 8. Studentene peker på læringsformer, arbeidsformer og vurderingsformer.