GODE STUDIEVANER: INNLEDNING GODE STUDIEVANER Når man som student skal ta fatt på studiene, er det viktig å innarbeide gode vaner og rutiner i sitt arbeid med studiene. Gode studievaner er essensielt om du skal oppnå de mål du setter for deg selv og dine studier. Uansett om du kommer rett fra videregående skole, om det er lenge siden du har studert eller om du har lang arbeidserfaring, anbefaler vi deg å lese gjennom disse rådene for gode studievaner. Disse vil gi deg viktig informasjon om hvordan å innarbeide gode studievaner, og videre hvordan å følge disse jevnt gjennom dine studier lykke til! KOM TIDLIG IGANG Start lesingen så tidlig som mulig. For eksamen på høstsemesteret bør man starte med lesingen allerede i starten av august. For eksamen på vårsemesteret bør man starte med lesingen allerede i starten av januar. Selv om siste frist for påmelding er senere i semestrene betyr det ikke at man bør vente til siste frist med å melde seg opp og starte med lesingen. BRUK KURSBESKRIVELSENE Ta alltid utgangspunkt i kursbeskrivelsene, print disse ut og lese nøye igjennom. I kursbeskrivelsene får du oversikt over mål med kurset, krav til forkunnskaper, obligatorisk og anbefalt litteratur, emneoversikt, eksamensform og lovlige hjelpemidler til eksamen. Ha alltid kursbeskrivelsen tilgjengelig når du jobber med pensum. SKAFF DEG PENSUMBØKENE TIDLIG I kursbeskrivelsen finner du oversikt over hva som er obligatorisk litteratur og hva som er anbefalt litteratur. Obligatorisk litteratur er pensum som er sentralt i faget og som må anskaffes for å kunne følge undervisning, og er videre den litteratur som legges til grunn for utforming av eksamen. Anbefalt litteratur er ikke direkte pensum til faget, men litteratur som man kan / bør anskaffe seg for å få mer utbytte av fagene. Som et minimum må man anskaffe seg obligatorisk litteratur til faget. EGNE NOTATER EN VIKTIG DEL FOR NY KUNNSKAP Det å ta egne notater er svært viktig. Det du selv aktivt noterer forstår du bedre og husker lengre. Dette gjør videre repetisjon av emnene i pensumlitteraturen enklere å håndtere. MYE Å LÆRE FRA TIDLIGERE EKSAMENSOPPGAVER Tidligere eksamensoppgaver gir deg et hint om vanskelighetsgraden og omfanget av eksamensoppgavene. Arbeid med tidligere eksamensoppgaver vil også gi verdifull øving i hvordan å løse eksamensoppgaver på best mulig måte.
STUDIETEKNIKK: INTRODUKSJON Forutsetningen for et vellykket resultat er at du vet hvor du vil. Du må ha klare mål: «Jeg skal bestå eksamen» eller «Jeg skal klare en A». Pass på at de enkelte målene er realistiske og gjennomførbare i forhold til den totale studie- og livssituasjonen din. Tar du flere kurs må målene til de enkelte ses i forhold til hverandre, og husk å skrive målene dine ned slik at du kan minne deg selv på disse. Det er viktig å utnytte tiden effektivt og komme i gang så fort som mulig. Vær oppmerksom på at det finnes mekanismer som kan hindre deg i å komme i gang: Du skulle gjerne ha skaffet den og den kalkulatoren, eller hatt et bedre sted å sitte og jobbe, eller skal bare rydde arbeidsplassen og i grunnen passer det egentlig bedre i morgen kveld, eller til helgen. Du skjønner sikkert hva vi mener med dette. Ta kontroll og sett i gang! Enkelte synes oppgaveløsing er tidkrevende eller rett og slett kjedelig, og hopper derfor over dette. Det bør du ikke gjøre. Når du løser oppgaver, aktiverer du en rekke tankeprosesser: Du må: - Tenke igjennom det du har lest. - Repetere sentrale punkter for deg selv. - Kombinere det du nettopp har lest med tidligere læring. - Overføre teoretiske kunnskaper på praktiske situasjoner. Arbeid derfor jevnlig med oppgaver og hold deg aktiv! LESE- OG NOTATTEKNIKK Vi vil innlede med å anbefale deg på det sterkeste å ta egne notater når du leser. Det du selv aktivt noterer forstår du bedre og husker lengre. Stol ikke på at resymeer, oppsummeringer og liknende gir deg god nok oversikt over lærestoffet. Notatskriving forutsetter mental aktivitet, slik som resonnering og kritisk vurderende tenkning. Du må ta avgjørelser hele tiden, som for eksempel: - Hva er sentralt stoff? - Hva er mer bakgrunnsstoff? - Hva er hovedpoenget i det forfatteren vil ha frem? - Hva er viktige definisjoner? Gode notater er: 1. Så kortfattete at det går raskt å få oversikten, f.eks. i forbindelse med repetisjon eller eksamenslesning. 2. Skrevet i en form som gjør at du gjenkjenner stoffet og klarer å sette det i sin riktige sammenheng. 3. Godt systematisert. Skaff deg en egen perm per fag, der du setter arkene inn i kronologisk rekkefølge. Da slipper du å lete etter arkene når du skal begynne å repetere stoffet.
Vi anbefaler på det varmeste at du tekstmarkerer. Det er en god måte å notere på fordi det gjør repetisjon lettere. For det første har du ved å tekstmarkere gjort et bevisst valg om hva som er viktig. Mengden stoff blir dermed mindre å repetere. For det andre husker du bedre det som skiller seg ut. Farge på hvitt papir utmerker seg. For å unngå for store mengder markering, anbefaler vi deg å markere maksimalt 20 % av teksten. Vær kritisk til hva du skal markere og se dette i forhold til helheten i teksten. Derfor kan det være lurt å tekstmarkere først ved andre gangs gjennomlesning. Hva skjer når vi leser? De fleste tror at øyet beveger seg jevnt bortover linjen. Dette er ikke riktig. Øyet kan kun observere når det er fiksert mot ett bestemt punkt. Øyet må derfor flytte seg i små rykk bortover linjen. Hvis vi bruker mange fikseringer per linje går lesingen langsomt fordi vi stykker opp linjen i mange deler. Lesehastigheten må derfor avpasses etter det formål vi har med lesningen. Tyngre tekst tar lengre tid, så bruk færre fikseringer på lettere stoff, og flere fikseringer på tyngre stoff. Les gjennom hele avsnittet eller kapitlet før du begynner med finlesningen. Da vil det være enklere å forstå deler av teksten i forhold til en helhet. Den gode leser ser de meningsfylte helhetene og tilpasser sitt lesetempo etter stoffet. Lesehastigheten må derfor avpasses etter det formål vi har med lesningen. Husk at du ikke bør forlate et avsnitt eller kapittel i pensumboken før du har forstått det. Regresjoner Hvis vi ikke forstår alle ordene som brukes i teksten, kan vi lett oppleve regresjoner. Dette innebærer at vi må gå tilbake til de vanskelige ordene for å få mening i det vi leser. Gikk du f.eks. tilbake da du nå leste «regresjoner»? Manglende ordforråd kan altså være til hinder for å få flyt i lesningen. Det kan lønne seg å kjøpe en fremmedordbok og en engelsknorsk / norsk-engelsk ordbok som kan være til hjelp når man kommer over nye og ukjente begreper. Repetisjon Det å repetere er en viktig del av læringsprosessen. På tross av dette bruker gjennomsnittsstudenten bare få prosent av tiden sin til repetisjon. Fakta om glemsel Det lønner seg med korte økter og avslutte hver økt med et tilbakeblikk eller en selvkontroll. 45 minutter arbeid fulgt av 15 minutter pause for å holde konsentrasjonen oppe er god måte å arbeide seg gjennom pensumlitteraturen på. Bedre forståelse gir bedre hukommelse. Glemselen tar seg av det du ikke er interessert i, så det er derfor viktig å opparbeide interesse for det du skal lære. Gjentatte repetisjoner kan hindre tap av teoretisk kunnskap.
TANKEKART Tankekart er en notat- og systematiseringsteknikk som kan hjelpe deg i studiearbeidet. Teknikken ble introdusert av Tony Buzan i slutten av 60-årene og sammenlignes ofte med et veikart. Med andre ord: et tankekart er notatbilder som gir god oversikt over helheten av pensumlitteraturens innhold og kan konsentrere mye informasjon på lite plass. Fordeler med å sette opp tankekart for seg selv: - Gir en oversikt over et stort område. - Gir deg muligheten til å planlegge. - Samler store menger av data på ett ark. - Oppmuntrer til problemløsning gjennom å vise deg nye veivalg. - Gjør deg i stand til å være effektiv. - Underholdende å se på og lese. - Gir overblikk og gjør det lett å huske. - Aktiverer hjernen. - Lar deg se hele bildet. - Hjelper og veileder deg. - Hjelper deg til å huske bedre. For en best mulig innlæring bør kartet både fylles på ved ny kunnskap samt repeteres jevnlig. I begynnelsen bør kartet repeteres hver 24. time, så heng det derfor opp ved din arbeidsplass og ha det tilgjengelig når du arbeider med pensumlitteraturen. Dersom tankekartet har en bestemt måte å leses på, bør hovedgrenene nummereres. Kursbeskrivelsen vil være et godt utgangspunkt for å sette opp et eget tankekart. MOTIVASJON I løpet av studiene vil du måtte gjøre deg opp en mening om begrepet AFEL. AFEL står for Ansvar For Egen Læring, og det er nettopp dette ansvaret du som student har og bør ta. Det er deg og ingen andre som står ansvarlig for utbyttet du får eller ikke får fra det å studere. Det å være student krever derfor at du arbeider disiplinert og konsentrert. Du bør tenke over i hvilken grad du mestrer og kontrollerer din egen studiehverdag. Motivasjon kan betraktes som en indre psykologisk prosess som skaper en drivkraft som får oss til å handle. Den gir retning for handling og opprettholder og forsterker handlingen. Når du er motivert har du en sterk "partner" med på laget du blir selv din beste partner. Det er derfor viktig for deg å være bevisst hva du studerer og hvorfor du gjør det. Dette vil kunne hjelpe deg til å aktivisere de kreftene du trenger for å komme deg gjennom studiene dine. Fremfor alt er det viktig å være interessert i det du skal studere.
INTERESSEN Først av alt: Du bør ha en interesse for å tilegne deg kunnskap innenfor fagene som du har valgt å studere. "Interessen disiplinerer mer enn disiplinen interesserer", sa filosofen og pedagogen John Dewey, og han hadde sannsynligvis rett i det. Dersom du ønsker å gjøre det bra som student, vil det være en fordel om du synes det du studerer er interessant. Kanskje ikke alle fagene, men noen spesielle. Bruk gleden over å lære deg noe innenfor dine interesseområder som støtte til å komme deg gjennom fag som du kanskje ikke trives like godt med. Og bare vent: Du kommer til å lære nye ting som kanskje gjør at du ser på fagene du ikke trives med på en ny og positiv måte. INDRE OG YTRE MOTIVASJON Vi anbefaler deg å bruke interessen som drivkraft for arbeidet ditt med studiene. Forskning viser at studenter med høy indre motivasjon (for eksempel interesse og engasjement for faget) gjør det bedre over tid enn studenter som er motivert av ytre faktorer (for eksempel penger eller karakterer). Den ideelle kombinasjonen er de som er høyt indre motivert og middels ytre motivert. MOTIVASJON OG FORVENTNINGER Motivasjon kan også oppstå som en følge av at dine egne forventninger innfris. Som et eksempel vil din egen forventning om karakterene du skal oppnå ha mye å si i forhold til om du blir fornøyd med resultatene dine eller ikke. Dersom forventningene dine om at du kommer til å gjøre det bra til eksamen innfris, kan du bli motivert til videre arbeid med studiene. MÅLFORMULERING Det kan lønne seg å sette klare mål for hva du skal oppnå som student, slik at du er bevisst på hva du ønsker å oppnå og følgelig bli motivert for videre arbeid. Skriv ned målene på et ark og ta det frem med jevne mellomrom. Kanskje du til og med kan henge det opp over plassen der du pleier å sitte og lese? TIPS TIL MÅLFORMULERING Ikke sett deg for lette mål. Det viser seg at et mer krevende mål har en større motivasjonseffekt enn et mindre krevende mål. Vær realistisk, men tør å være krevende ovenfor deg selv.
MODERERENDE FAKTORER FOR MÅLSETTINGEN To viktige modererende faktorer for målene du setter deg er målforpliktelse og subjektiv mestringsevne (SME). SME kan beskrives som din egen opplevelse av din evne til å løse bestemte oppgaver. Målforpliktelsen innebærer i hvilken grad du er villig til å etterleve målene som du har satt deg. Dette er det bare du som kan gjøre noe med, fordi det er ingen andre enn deg selv som til syvende og sist står ansvarlig for det du lærer eller ikke lærer. EKSAMEN Du bør lage en realistisk plan for perioden med eksamensforberedelser. Disponer lesningen og arbeidet med pensum slik at du ca. tre uker før eksamen er gjennom pensumet og kan starte med repetisjon. Dette vil kunne hjelpe deg til å huske langt større deler av pensum enn dersom du ikke har tid til å repetere. Formålet med en slik plan, ved siden av at du bestemmer deg for når du skal lese, er at du lærer deg å skille mellom lesing og fritid. På den måten blir det mulig for deg å ta fri uten dårlig samvittighet. Sett av tid til pauser. Husk at søvn, frisk luft og mosjon er viktig, særlig i intense leseperioder. Ta deg tid til sosialt liv slik at du kan tenke på andre ting og få ladet batteriene. Og vær realistisk; finn ut hva du kan gjøre noe med og hva du ikke kan gjøre noe med. REPETISJON Få oversikt over stoffet Når du skal repetere, bør du prioritere å få en oversikt over stoffet. Du bør få tak i sentrale problemstillinger i faget. Ikke les i blinde. Det er lett å fordype seg i alle detaljene og dermed miste oversikten over hva faget egentlig handler om. Tankekart, som vi har nevnt tidligere, kan være til god hjelp i de aller fleste fag. NERVØSITET SOM MOTOR Det er greit å være nervøs i tiden frem mot eksamen. Det er de fleste. Denne nervøsiteten er en energikilde du kan bruke aktivt. Tenk på eksamensforberedelser og eksamen som en arbeidsoppgave, og husk at gode forberedelser er det beste middelet mot eksamensnervøsitet. Legg egne prestasjonskrav til et realistisk nivå. Sett mål i forhold til deg selv, ikke i forhold til andre. Når du kjenner sommerfuglene i magen på selve eksamensdagen, kan det være greit å vite at hvis du er litt engstelig for hvordan dette vil gå, vil du prestere bedre enn om du hadde vært helt rolig!
NERVØSITET SOM BELASTNING - Bygg opp selvtilliten din Mange har katastrofetanker om det å gå opp til eksamen: - Jeg kan ingenting, de slakter meg! Ikke tenk negative tanker! Prøv heller å bruke energi og tid på å forberede deg best mulig. Prøv å skifte ut negative tanker med f.eks. - Jeg skal nok klare den eksamenen, jeg har gjort hva jeg kunne, det vil nok gå bra! Du må forestille deg at du skal lykkes. Lag deg gjerne en setning: Jeg kommer til å klare neste eksamen, som du bør skrive ned og henge på steder du ser den ofte. Positive tanker smitter faktisk over på følelser og adferd. Skulle du likevel mot formodning stryke, får du heller ta stilling til dette når sensuren faller, og gå opp til eksamen igjen og bestå ved neste forsøk. AVSPENNING Mange har glede av avspenningsøvelser i perioden frem til eksamen, f.eks. hvis man får problemer med å sove. Avspenning dreier seg om å bruke en halvtime til å puste rolig og slappe av i hele kroppen. Pust inn gjennom nesen og ned i magen. Hold pusten mens du teller til 5 og slipp langsomt luften ut gjennom munnen. Gjenta øvelsen 5-7 ganger. Sett på dempet, behagelig musikk, og kjenn at du slapper av fra føttene og opp gjennom hele kroppen. Hvis du får det berømte jernteppet under skriftlig eksamen, ta en liten pause. Lukk øynene, pust dypt og si til deg selv: Jeg slapper av, jeg puster langsomt, jeg vet jeg kan løse oppgavene, jeg er forberedt, jeg kan greie å gjøre mitt beste. Finn ut ting som kan gjøre deg rolig og trygg. Blir du for eksempel stresset av å prate med medstudenter i pausene, så unngå dette. Kanskje du kan planlegge noe hyggelig du skal gjøre etter eksamen? Det kan virke beroligende å tenke på slike ting underveis. KVELDEN FØR EKSAMEN Unngå å lese til siste minutt. Det kan lett skape forvirring og usikkerhet i forhold til tidligere forberedelser. Nå har jeg gjort det som står i min makt nå skjer det som skjer.. Slapp av noen timer før du legger deg og ikke bli fortvilet om du sover litt dårlig. Du har likevel nok energi til å gjennomføre eksamen. HJELPEMIDLER TIL SKRIFTLIG EKSAMEN På kursbeskrivelsen for hvert enkelt fag vil det alltid stå oppført hvilke hjelpemidler som er tillatt til eksamen. Med alle hjelpemidler tillatt, vil de fleste føle trygghet i å ha med seg alle pensumbøkene. Men vær oppmerksom på at du ikke vil få særlig mye tid til å lese under eksamen. Gode oversikter (oppsummeringer, tankekart og lignende) er som oftest det du vil ha størst glede av. Pass på å ha god orden på dem. Du må vite hva som står hvor. NB: "Alle hjelpemidler tillatt" inkluderer ikke PC, PDA eller telefon.
SELVE EKSAMENSDAGEN Spis en ordentlig frokost, møt opp i god tid og finn deg en rolig plass. Unngå en plass ved døren. Sett deg så langt fremme som mulig, så du slipper å bli distrahert av medstudenter som alltid synes å være godt i gang med skrivingen når du selv føler at du stopper opp. Pust dypt. Det er vanlig å oppleve at oppgavene ser vanskeligere ut ved første øyekast enn de i realiteten er. Det er derfor ingen grunn til panikk. Les grundig gjennom oppgavene, gjerne flere ganger, slik at du er sikker på at du har forstått hva du skal gjøre. Redegjør eventuelt for hvordan du oppfatter spørsmålene. Hvis du mener det er svært tvetydig hvordan oppgaveteksten skal forstås, kan du be om at faglærer blir tilkalt. DISPONER OPPGAVEN Start med å strek under viktige punkter/begreper i oppgaveteksten. Noter stikkord alt som faller deg inn til alle oppgavene. Noter teorier og andre aspekter du mener er relevante og viktige for oppgaven. Bruk mye kladdepapir og fyll inn nye stikkord etter hvert som du kommer på flere. Ta en liten pause og les deretter gjennom notatene grundig. Systematiser stikkordene til en disposisjon. Suppler gjerne med en med tegning/modell. Ta dine egne forutsetninger der oppgaveteksten ikke gir utfyllende opplysninger. Det er sjelden tid til å kladde og føre inn hele oppgaven. Dette gjelder særlig i skrivefag. Før rett inn på grunnlag av disposisjonen din. Også ved innføring er det viktig å starte på nytt ark for alle spørsmål / deloppgaver, slik at du får plass til eventuelle nye momenter du kommer på etter hvert. Etter at du har notert stikkord på alle oppgavene, anbefales du å starte med den oppgaven du oppfatter som lettest å løse, med mindre det er nødvendig å gjøre oppgavene i en bestemt rekkefølge. Det virker oppløftende å oppleve en følelse av mestring tidlig i arbeidet. DISPONER TIDEN Forsøk å beregne hvor lang tid du trenger på hver oppgave. Noen ganger står det oppført hvor stor andel hver oppgave teller, og da kan det være greit å disponere tiden deretter. Bli ikke hengende for lenge ved et spørsmål du ikke greier å besvare. Vend tilbake til det senere, og konsentrer deg heller fullt og helt om de andre spørsmålene så lenge. Avsett minimum 20 minutter til en avsluttende gjennomlesning/kontroll, og sitt dagen ut. Hvis du ikke rekker å bli helt ferdig i løpet av tiden du har til disposisjon, skriv det i teksten, og presenter så de notatene du har nedskrevet i disposisjonen din. Det er langt bedre enn ingenting. Men notatene må føres inn. Du kan ikke levere kladdepapir. Husk å strekke ut og bevege kroppen underveis, og ta pauser med jevne mellomrom. Går det i stå med en oppgave, ta en pause og avsett litt tid etterpå til å eventuelt finne en ny angrepsvinkel til oppgaven. Lykkes det deg ikke, kan du velge å ta fatt på en annen oppgave så lenge, og velg i så fall den du finner lettest. Mat og drikke gir energi. Det er viktig med væske (druejuice og vann) det holder konsentrasjonen oppe. Sjokolade og godteri gjør at blodsukkeret stiger raskt, for så å synke like raskt. Det kan virke søvndyssende.
BEGREPER - Gjør rede for, drøft, begrunn I eksamensoppgaver brukes ofte begreper som: - Gjøre rede for - Drøft eller diskuter - Begrunn Det er viktig å være klar over forskjellene på disse begrepene. A. Å gjøre rede for betyr å beskrive uten å vurdere. B. Å drøfte eller diskutere betyr at det forventes at du kan analysere, argumentere og vurdere. Hva støtter ulike argumenter? Hva er styrker/svakheter,årsaker, forklaringer? Kom også gjerne med alternative løsninger/synspunkter. C. Å begrunne vil hovedsakelig si å begrunne ut fra teori. Dette henger nært sammen med drøftingen. Men det er også en fordel å ta med praktiske eksempler for å vise at du har forstått teorien. Praktiske eksempler kan være virkelige eller konstruerte. SENSORS DRØMMEBESVARELSE Forhold deg til ditt eget ambisjonsnivå for eksamen. Her har du likevel noen stikkord som illustrerer sensors drømmebesvarelse: Oversiktlig, klar og velformet Logisk og godt strukturert Fullstendig og gjennomdrøftet Avgrenset til det oppgaven gjelder I tillegg bør oppgaven ha god begreps- og teoriforståelse, anvendt teori og metode, være grundig i resonnementer og analyser, og ha logiske konklusjoner. Her er noen vanlige svakheter ved eksamensbesvarelser: Manglende besvarelse av de ulike deloppgavene, mangelfull utdyping eller faglig belegg for påstander, ikke tilstrekkelig utfyllende til å gi inntrykk av forståelse, uryddig disponering, svak balanse mellom teori og egne vurderinger, for spinkel eller ensidig teoretisk basis. ANSVAR FOR EGEN LÆRING (AFEL) - Kognitive barrierer Vi har lett for å bli for fastlåste i våre oppfatninger om oss selv og andre. Dette kalles kognitive barrierer. De kan få oss til å tenke negative tanker om oss selv, noe som kan skape unødvendige hindringer for læring. Det kan for eksempel være at du på forhånd har bestemt deg for at et fag kommer til å bli vanskelig å lære seg eller at det er nærmest garantert at du kommer til å stryke i faget.
Kanskje du har hørt noen av disse utsagnene før: Det gikk dårlig på eksamen fordi vi fikk dårlige oppgaver. Jeg kunne ha gjort det langt bedre på eksamen, men jeg gadd ikke å lese fordi det var så kjedelig. - Automatisert tenkning Felles for påstandene er at de legger skylden på ytre faktorer når noe går galt. Vi fraskriver oss dermed ansvaret for f.eks. eksamensresultater. Vi er ofte ikke bevisst det, fordi mye av vår tenkning er automatisert. Tenk bare på alt du gjør i løpet av en dag som du ikke tenker over at du gjør. Du kan faktisk risikere automatisk å se negativt på det å studere noe det absolutt ikke er noen grunn til. En måte å forsøke å unngå automatisert tenkning er bevisst å sette deg mål for studiene dine. Sett deg ned i ro og mak for å tenke gjennom og skrive ned målene og planene. Det er lettere å kunne gjøre noe dersom du har et bevisst forhold til hva du skal gjøre. Målene og planene er dine verktøy for å mestre hverdagen som student. FORBEDRINGSOMRÅDER Etter å ha beskrevet målene for studiene, bør du finne ut hva du må gjøre for å nå dem. Det vil sikkert være noe med dine studievaner som kan forbedres. Har du f.eks. bestemt deg for å oppnå gode karakterer i alle fag, er det sannsynligvis ikke lenger tilstrekkelig å studere tre timer i uken. Vær ærlig du lurer ikke andre enn deg selv! HANDLING Hva konkret er det du ønsker å bli bedre til og hvordan har du tenkt at dette skal skje? Det er viktig at omgivelsene dine ikke hindrer deg i å lykkes med de målsetningene du har satt deg. Med mange andre forpliktelser og aktiviteter innebærer dette at du må prioritere tid til å studere. Din nye, selvvalgte, status som student må ikke bare gi deg dårlig samvittighet for alt du ikke får gjort. DU SKAL BELØNNE DEG SELV Vær konsekvent med å belønne/ straffe deg selv når du gjør det du hadde planlagt eller unnlater å handle i tråd med planen din. Tenk etter hva du oppfatter som belønning: god mat, kino, treningstur, aromaterapi, fotballkamp etc. Dette vet du best selv. Når du har fulgt planen din, kan du gi deg selv belønning med god samvittighet. Men husk at du ikke skal belønne deg selv før du har gjort deg fortjent til belønningen. TENK POSITIVE TANKER OM DEG SELV Når du tenker på deg selv som student er det viktig at du ikke gjør dette med et negativt fortegn. Vær bevisst hva du sier til deg selv. Dersom du går rundt med en tanke om at du ikke er spesielt flink eller intelligent, er du nok lengre fra sannheten enn du selv tror. Prøv heller å fokusere på det du har fått til i livet allerede og det du skal klare å gjøre i fremtiden. Dyrk de positive tankene, fordi de kan hjelpe deg f.eks. rett før eksamensperioden tar til.
SE PROBLEMER SOM MULIGHETER Prøv å se problemer som muligheter i stedet for hindringer. Å lære er ofte krevende, slitsomt og vil gjøre litt "vondt" også. Men den som intet våger, intet vinner! Selv om du nå står foran en krevende tid som student med mye innsats, frustrasjon og til tider fortvilelse, kommer du til å lære mange nye ting om deg selv og om fagene du skal studere. Livet er en reise nyt turen! Lykke til!