Vanndirektivet og landbruket i Sverige (og med et tilbakeblikk på høringa i Sverige 2008-2009 og noen synspunkter på den norske høringa 2014) Sindre Langaas Forskningsleder NIVA
Presentasjonsoversikt Min bakgrunn for å ta opp 30 min av deres tid Svensk landbruk status og trender Sverige og landbrukets vannmiljøarbeid drivkraft og historie Virkemidler og tiltak Vanndirektivet og Sverige LRF, vanndirektivet og høringa 2008 Hovedbudskap 2
SVENSK LANDBRUK STATUS OG TRENDER 3
Svensk landbruksproduksjon Produksjonsverdi 2008: 46 milliarder SEK 3% Milk 21% 23% Grains Beef Pig Gårds- Støtte (EU) Mjølk Flowers, Fruits and Vegetables Potatoes Sugar Poultry 9% 3% 2% Annet enn Matprod. 1% 2% 2% 1% Potet Frukt/ grønt Gris Korn Storfe 8% 4% Sindre.Langaas@NIVA.no 8% 13.10.2014 4 8% 6% Egg Horses Oilseeds and proteincrops Hay Products and services outside agriculture Direct payments Other products
1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 2020 Svensk landbruk trender 140 120 100 80 60 40 20 0 Svensk landbrukssektors utvikling 1975-2009 med framskrivning til 2020 (index) Producerad mängd Produktionsvärde (realt) Sysselsatta Konsumtionsvärde 5
SVERIGE OG LANDBRUKETS VANNMILJØARBEID DRIVKRAFT OG HISTORIE 9
«Motoren»: Samfunnets uro for Østersjøens & Kattegats miljøtilstand 10
Havs- og vannmiljøarbeidet i svensk landbruk en generasjons innsats etter Laholmsbukten 1986
Hva har blitt oppnådd etter de siste 20 årenes vannmiljøarbeid i svensk landbruk? Tidsperiode Oppnådd minskning Kilde Nitrogentap, rotsonen, i tonn 1985-1995 -20 000 ton Naturvårdsverket 1995-2003 -5 000 ton Naturvårdsverket* 2003-2005 -2 000 ton De Facto, Miljömålsrådet Fosfortap, % 1995-2000 -19% Naturvårdsverket Ammoniaktap till luften % 1995-2005 -18% SCB *Reviderade siffror jämfört med tidigare beräkningar publicerade av Jordbruksverket
13
Nærsaltslekkasje jordbruk Sverige Norge: 2-0 Land Nitrogentap [kg/ha år] (range) Nitrogentap [kg/ha år] (snitt) Fosfor [kg/ha år] (NO: range) (SE: snitt) Norge 10-70 50 0,4-7 Sverige 3-34 20 0,5 Kilder: Bioforsk 2014 "Jordbruk i endring medfører nye utfordringer for miljøet.» SCB 2012. Væxtnæringsbalanser før svensk lantbruk. 14
VIRKEMIDLER OG TILTAK 15
Virkemidler og tiltak Virkemidler (N & P) Nitratdirektivet, «takdirektivet», vanndirektivet: Lover, forskrifter CAP: Økonomiske (positive, negative) Kunnskap, informasjon og rådgivning Tiltak (N & P) Jordbruksverket. 2012. «63 åtgärder för minskade växtnäringsförluster» 16
17
18
VANNDIREKTIVET OG SVERIGE 19
Same, same but different! Gjennomføringsansvar på regional nivå, men av statens myndighet länsstyrelsen Fem vannregioner, kobla til havsbassengene (ref Östersjöfokuset) Hel-juridisk innføringsmodell, politikken nesten fraværende (formellt sett) Miljømål = juridiskt bindande miljøkvalitetsnormer Tiltaksprogram = juridiskt bindande Havs- och Vattenmyndigheten veileder og styrer Miljøfokus i nord: Prickig-fiskdirektivet; i sør: Övergödningsdirektivet. Varm potet akkurat nå: Lovforslag m fokus på omprøving av vannkraftskonsesjoner m miljøkrav 20
LRF, VANNDIREKTIVET OG HØRINGA 2008 21
LRF med kraftfullt engasjement: Kraftsamling Vatten 2007-2010 Personale; 3 personer på heltid riks, 10 personer på deltid [25 65%] regionalt. Utdanningsaktiviteter; kursmateriale, studiesirkler, elvevandringer, forelesninger, dialogmøter, konferanser Kunnskapsutvikling; deltagelse internasjonal møter, konsulentrapporter Påvirkningaktiviteter; å få inn landbrukets kompetanse og perspektiver inn i prosserer og beslutninger på en bra måte Fokus; «övergödning» og «vattenskydd» 22
LRF & høringa 2008-2009 Systematisk prosess Riks > Region > Kommunegruppe > Lokalavdeling Opplæring i hva vanndirektivet var, høringas betydelse for landbruket, hvordan man kunne utforme høringsuttalelsene Maler som ble utviklet på riksnivå som ble tilpasset vannregionnivå, evt vannområdesnivå., evt kommunalt/lokalt. Resultat Over 110 høringsuttalelser fra LRF 23
HOVEDBUDSKAP OM DEN NORSKE HØRINGA 24
Hovedbudskap om høringa (til Bondelaget) For vannforvaltningas del - sentralt at nøkkelsektorer engasjerer seg både i kunnskapsutviklinga og på tiltakssida Høringa av FVP og TP - sentralt for kollektiv kunnskapsutvikling og optimal tiltakspakke Uttalelser fra Bondelaget bør kanskje spesielt omhandle bruk av «unntak» for miljømål basert på rimelighetskriterier, valg av virkemidler/tiltak, men også andre aspekter der landbrukssektoren kan bidra med synspunkter og kunnskap Gode uttalelser fra Bondelaget bør lede til mer realistiske forventninger og tiltak som har fokus på ressurseffektivisering 25