kommuniké. BLAD FOR MEDLEMMER I DELTA KOMMUNIKÉ 63. ÅRGANG 03.2012 TEMA: DELTID HVER FJERDE HELG ER NOK s. 14 GI NYUTDANNEDE HELE STILLINGER s. 12 LØNNSOPPGJØRET: KAN BLI STREIK FRA 24. MAI s. 04 BUF ER BLITT NULL TIL ATTEN s. 18
2 LEDER LEDEREN Skolemat gir bedre læring «Da de møtte tidligere elever som nå gikk på videregående sa de at de savnet maten.» Når det nærmer seg valg kommer en tid for gode løfter, om sykkelveier overalt, svømmebasseng fylt med vann, enkeltrom på sykehjemmene og skolemat til alle. Dessverre møter gode intensjoner ofte brått virkeligheten. Når det gjelder skolemat har ildsjeler nå satt i gang en underskriftskampanje som trenger stor oppslutning. Barneombud Reidar Hjermann og den prisbelønte kokken Harald Osa var blant skolematforkjemperne da Stiftelsen Skolematens Venner holdt seminar på Hundsund ungdomsskole på Snarøya. Der har de fire års erfaring med skolerestaurant. Nitti prosent av elevene er med på denne gode ordningen. Skolemat er også en viktig sak for Delta, som var med allerede fra oppstarten i 2006. Fra i år utgjør Delta sammen med de tre yrkesorganisasjonene Kost- og ernæringsforbundet, Null til atten og Næringsansattes yrkesorganisasjon et eget spleiselag og er ambassadører for Skolematens Venner. Seminaret «Sunn skolemat for alle» sitt sterke fokus på god mat og betydningen for trivsel og skoleprestasjoner kan nok ikke undervurderes. Barneombud Hjermann åpnet seminaret og fortalte at han nylig hadde vært i Nepal, et av verdens mest underutviklede land. Der var det skolemat i motsetning til i Norge, hvor vi holder oss til matpakka, som i Norge er en 75 år gammel tradisjon. Undersøkelser viser at å spise medbrakt matpakke og melk til lunsj avtar når barna blir eldre. Mens 87 prosent av barn mellom åtte og elleve år spiser frokost og 78 prosent matpakke hver dag, gjør kun 39 prosent av 12 15 åringene og 24prosent av dem fra 16 24 det samme. Boller, brus, pølser og burgere er alternativene. En engasjert Hjermann er overbevist om at skolemat også kommer i Norge, fordi det er viktig at barna har det bra og da vil prestere bedre. I Finland kopler de kultur og mat på skolen, den italienske uken, den indiske uken osv. Elevene blir vant til nye spennende matretter, maten blir dagens høydepunkt og elevene presterer godt på skolen, i Norge ikke så bra, ifølge Hjermann. Harald Osa, som er i ledelsen for stiftelsen Norsk Matkultur, forsvarer klokt nok ei god matpakke med grovt brød og frukt, men understreker at varm skolemat er løsningen. Han setter verdien av matglede først og påpekte sammenheng mellom fellesskap, læring, prestasjoner og god helse. Voksne har det for travelt og kjøper seg frihet istedenfor å lage maten fra bunnen av. Osa vil at ungene må lære om den gode gamle maten og påpeker mangelfull matkunnskap hos lærerne. Når barna lærer å lage hvit saus og må bruke vann fordi melk er for dyrt og må lage blomkålsuppe fra en pose, så er det bedre å la det være. Osa uttrykker med god grunn at han blir provosert når politikere og byråkrater sier at mat først og fremst er foreldrene sitt ansvar og påpeker at sykdom og død ikke bare skyldes røyking men også ofte dårlige matvaner. Liselotte Bjelke, grunnleggeren av Skolematens Venner, fortalte at da Hundsund ungdomsskole ble planlagt, tenkte hun at siden barn er pålagt å gå på skolen, så må vi sørge godt for dem. Skolerestaurant ble det, takket være et sterkt engasjement. Nå spiser 230 elever skolemat daglig og to dager i uka kan familier komme innom for å spise. Elever Kommuniké møtte på skolen fortalte at de hjemme ofte foreslo å lage mat som de hadde hatt på skolen. Da de møtte tidligere elever som nå gikk på videregående sa de at de savnet maten. kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo Telefon 21 01 36 00 Faks 850 28 539 Kontor Brugata 19, 6.etg. Utgiver Delta en arbeidstakerorganisasjon i YS Redaktør Audun Hopland [audun.hopland@delta.no] Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [siv.bjelland@delta.no] Journalist Gunhild Lervåg [gunhild.lervag@delta.no] Opplag 68. 122 Issn 0800-4382 Redaksjonen avsluttet 7. mai Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Exil design Trykk Ålgård Offset
INNHOLD 3 INNHOLD #3>2012 11 14 18 20 12 12 22 Etter ha jobbet annenhver helg i årevis, er personlig assistent Elisabeth Bjørnheim Salte i Time glad for at det nå holder med hver fjerde helg. Foto: Gunhild Lervåg 4 Tariff 2012: Brudd i lønnsforhandlingene 7 Deltalederen 8 En av tjue stillinger er heltid 11 Må jeg jobbe tre steder? 12 Delta: «Ansett nyutdannete i hele stillinger» 14 Time kommune: Mindre deltid og færre helger 17 Små nytt 18 BUF ble Null til atten 20 Private overtok landsbruksvikarene 22 Sjokoladelæ rlinger viser vei 24 Deltas lederdager 28 Inspirasjonskveld med Per Fuggeli 30 Erfaren tillitsvalgt takker av 32 Delta hjelper deg: Advokaten, pensjonseksperten, forhandlingsrådgiveren og likestillings- og diskrimineringsombudet 35 Tillitsvalgtprofilen: Alt for Delta i ti år 36 Frispark med Andreas Hompland: Samhandling på dei sterkes premissar 37 Sitater 38 Kryssord 39 Petit: Fjortis på tur
4 NYHETER Også i år har lønnsoppgjøret for de ansatte i kommunene gått til mekling. I flere uker har vårens sikreste eventyr bestått av mange timer i møter for å komme fram til løsning. Her er de som forhandler for Delta på vei til møte. Foran ser vi ys-k leder og Delta-leder Gunn Olander og 2. nestleder Bjørn Hovde. Bak ham forhandlingsleder for ys-k i Oslo kommune, Martin Moen og presserådgiver Arve Paulsen. Foto: Audun Hopland VENTER FORTSATT PÅ LØNNSOPPGJØRET Innen 23. mai skal årets lønnsoppgjør for ansatte i kommunene og staten være klart. Hvis Riksmekleren ikke lykkes i å få partene til å bli enige, blir det streik fra arbeidstidens begynnelse torsdag 24. mai. tekst: gunhild lervåg
NYHETER 5 «Vi tror vi kan komme fram til en løsning gjennom mekling» Gunn Olander, leder i Delta og ys kommune ys-k ledelsen i møtet da bruddet ble varslet. Foto: Audun Hopland Heller ikke i år klarte partene i tariff-forhandlingene å bli enige på egen hånd. I slutten av april brøt forhandlingene for ansatte i stat og kommuner sammen. Nå er det riksmeklerens jobb å få partene til å bli enige innen 23. mai. For Delta er minstelønnen for fagarbeidere med tilleggsutdanning, ubekvemstillegg og heltid-deltid viktige punkter i meklingen for kommuneansatte. Vi har hatt en god tone i forhandlingene til nå og vi tror vi kan komme fram til en løsning gjennom mekling, sier leder Gunn Olander i ys kommune. ys forhandler på vegne av Delta i kommuneoppgjørene og i staten. Først brudd i staten Arbeidstakerorganisasjonene brøt først forhandlingene i staten fordi de opplevde at arbeidsgiveren viste for liten forhandlingsvilje. Så lenge resultatet i staten er uklart, er det vanskelig å fortsette forhandlingene i kommuneoppgjøret. Derfor ble det også der brudd. Etter bruddet i oppgjøret for de statsansatte, hadde vi ikke grunnlag for å diskutere økonomien i kommuneoppgjøret, sier Gunn Olander, leder for ys Kommune. Noen timer før forhandlingsfristen gikk ut, brøt også ys Kommune Oslo lønnsforhandlingene med Oslo kommune. Også dette oppgjøret går nå til mekling. Kommunen har ikke villet diskutere hvor mye penger som skal inn i oppgjøret, og da ble et brudd uunngåelig, sier Martin Moen, forhandlingsleder i ys Kommune Oslo Mye å bli enig om I år er det hovedoppgjør. Det vil si at tariffavtalen sies opp. Både lønnstillegg og endringer i de øvrige bestemmelsene i tariffavtalen skal forhandles om. Arbeidstid og pensjonsforhold er eksempler på andre bestemmelser i tariffavtalen. I fjor var det mellomoppgjør. Da var det bare lønn partene skulle bli enige om. Siste hovedoppgjør i 2010 måtte innom en streik før partene ble enige. Også i år forbereder Delta seg på streik. Kravene for kommuneansatte Her er de viktigste kravene som ys Kommune tar med inn i meklingen: Et generelt tillegg til alle ansatte. Kommunesektoren har et lønnsnivå og en lønnsutvikling som norske kommuner ikke kan leve med over tid. For å bli attraktiv, må kommunesektoren få et lønnsløft i år, sier Gunn Olander, leder i ys-kommune og forbundsleder i Delta. Heving av minstelønnsnivåene utover det generelle tillegget. Jevnere lønnsvekst og ansiennitetsopprykk enn det som ligger i dagens tariffavtale. Et nytt minstelønnsnivå for fagarbeidere med tilleggsutdanning av ett års varighet. Dette nivået skal ligge mellom fagarbeider- og høyskolenivået. Heve minstesats for ubekvemstilleggene, særlig på lørdags- og søndagstilleggene. Føringer for ytterligere lokale tillegg bør også på plass. Utjevne ulikhetene i lønnsnivået for høyskolegruppene i kapittel 4B og 4C med vekt på begynnerlønningene. At lederes avlønning må stå i et naturlig forhold til de arbeidstakerne de er satt til å lede. At den enkelte arbeidstakers lokale lønnstillegg ikke blir spist opp av senere sentrale lønnsjusteringer eller ansiennitetsendringer. Oslo Kravene fra ys til Oslo kommune: Betydelig bedring av lønnsnivået. Uttelling for kompetanse på alle utdanningsnivåer. Heltidsstillinger for dem som ønsker det. Mer rettferdige ubekvemstillegg. Justeringer av den lønnsmessige innplasseringen av enkeltstillinger og stillingsgrupper. Tariffesting av pensjonsrettighetene. Statsansatte Her er kravene i staten: Hovedkravet er reallønnsøking til alle. ys Stat ønsker å bruke alle tre økonomiske elementer; generelt tillegg, sentrale justeringer og lokale forhandlinger, med hovedvekt på de sentrale elementene. Likelønnsarbeidet må videreføres, men med andre virkemidler enn i 2010. ys har i ar valgt å se litt utenfor de tradisjonelle elementene i lønnsforhandlinger for å finne virkemidler. Generelt taper kvinner ett lønnstrinn for hvert barn de føder. Statistikken viser at de aldri klarer å ta igjen dette lønnstapet senere i karrieren. Derfor krever ys at alle arbeidstakere som er ute i minst seks måneders foreldrepermisjon godskrives ett lønnstrinn. Dette vil både motvirke lønnsetterslepet for kvinner ved fødsel og være en viktig verdsetting av alle arbeidstakere i foreldrepermisjon.
6 ANNONSE 6 NYHETER Som Delta-medlem får du rimeligere reiseforsikring YS reise gir deg som er Delta-medlem spesialpris på reiseforsikring for deg og din familie. YS Reise er en rimelig forsikring mot blant annet sykdom, skader eller tap av reisegods, og gjelder reiser på inntil 7 ukers varighet. Forsikringen forutsetter minst én overnatting unntatt ved flyreiser eller ved offentlig transport av minst fem timers sammenhengende varighet. For mer informasjon, kontakt oss på 03100 eller se gjensidige.no/ys kr 630 per år for kun én person. kr 963 per år for deg og familien.
DELTA-LEDEREN 7 «Medlemmene våre skal ha sin rettmessige del av verdiskapningen i samfunnet, en riktig lønnsutvikling og et riktig lønnsnivå» DELTALEDEREN HOVEDOPPGJØRET 2012 I EN UROLIG TID I skrivende stund er vi allerede godt i gang med hovedoppgjøret i kommunal sektor. Norsk arbeidsliv er inne i en krevende og urolig tid, preget av en europeisk gjeldskrise, som skaper store utfordringer. Samtidig opplever Norge å ha en vekst og framgang. Vi har Europas laveste arbeidsledighet, og de økonomiske prognosene i 2012 er oppløftende. Verdiskapningen i Norge finner sted både i privat og offentlig sektor. Vi må derfor kunne plassere oss slik at vi har beina godt plantet i Norge, men samtidig ser utover Europa. Deltas målsetting for lønnsutviklingen er at medlemmene våre skal ha sin rettmessige del av verdiskapningen i samfunnet, en riktig lønnsutvikling og et riktig lønnsnivå. Offentlig sektor står ovenfor en formidabel oppgave i de kommende år for å møte arbeidskraftbehovet. En forutsetning for å bevare og videreutvikle velferdstjenestene, er tilstrekkelig arbeidskraft og arbeidskraft med relevant kompetanse. Skal offentlig sektor framstå som attraktiv for morgendagens arbeidstakere, må dagens ungdom se at det er attraktivt å utdanne seg for å arbeide i denne sektoren. Derfor er det viktig at offentlig sektor ikke blir hengende etter den lønnsmessige utviklingen i forhold til privat sektor. ksområdet har en mindrelønnsutvikling over tid sammenlignet med privat sektor. Denne utviklingen må stoppes. Det altfor lave lønnsnivået for mange grupper i kommunesektoren sett i forhold til grupper i andre sektorer, er så alvorlig at det kreves et generelt løft av lønnsnivået for mange kommunale arbeidstakergrupper i år. For reelt å møte arbeidskraftbehovet i årene framover, vil det være nødvendig å tilføre tariffområdet en økonomi som bidrar til å løse disse utfordringene. Samtidig må andelen deltidsansatte reduseres og det må være et mål at ansatte som ønsker å arbeide heltid, får muligheten til det. Flere arbeidstakere i større og hele stillinger bidrar til bedre utnytting av kompetansen og økt kvalitet i tjenesten. Våre krav i årets tariffoppgjør er rettet inn mot å understøtte dette arbeidskraftbehovet gjennom: Betydelig bedring av lønnsnivået /uttelling for kompetanse og sikring av heltidsstillinger. Kvinneandelen blant kommunalt ansatte er generelt høy aller høyest er den i pleie- og omsorgssektoren. Dette er også en sektor som har behov for arbeidstakere på jobb hver dag, hele døgnet, hele året. Vi vil derfor også kreve en bedring av ubekvemstilleggene. Det må bli mer attraktivt å jobbe i helgene. Vi har fortsatt med oss kravet om et nytt minstelønnsnivå for fagarbeider +, og at lokale lønnstillegg ikke blir spist opp av senere sentrale lønnsjusteringer eller ansiennitetsendringer. Kommunesektoren må bli mer attraktiv for å møte fremtidens arbeidskraftbehov. Den jobben har vi startet i dette hovedtariffoppgjøret! Det dreier seg om morgendagen! gunn olander forbundsleder i Delta
8 NYHETER BARE EN AV TJUE STILLINGER ER HELTID Norge trenger 4.500 nye helsefagarbeidere i året, mener myndighetene. Likevel er de fleste stillingene helsefagarbeidere kan søke på, små deltidsstillinger. Bare en av tjue utlyste stillinger er på 100 prosent. tekst og foto: gunhild lervåg Hjelpepleieren Susanne Verch og helsefagarbeideren Kjersti Thu er glade for å ha fått større stillinger på Bryneheimen i Time kommune. Les hvordan Time kommune øker stillingene i pleie og omsorg på side 18-20.
NYHETER 9 «Det finnes knapt en sikrere vei til jobb enn å velge en utdanning innen helse- og sosialfag. Aller mest etterspurt er helsefagarbeideren (tidligere hjelpepleier og omsorgsarbeider)», lover Helsedirektoratet i rekrutteringskampanjen «Bli helsefagarbeider». Men hvor etterspurte er helsefagarbeiderne egentlig? Kommuniké gikk uka før påske gjennom alle utlyste stillinger for helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i samtlige kommuner. I alt var 376 stillinger utlyst. Da er sommerjobber og tilkallingsvakter utelatt. Halvparten av jobbene er under 30 prosent stilling. 7 av 10 utlyste jobber er på 50 prosent og mindre. 9 av 10 er mindre enn 75 prosent stilling 1 av 20utlyste stillinger er 90 100 prosent-stilling I snitt er stillingene på 40 prosent. Bedre for noen, dårligere for andre Sortland kommune søkte etter 20 helsefagarbeidere eller hjelpepleiere uka før påske. Halvparten av stillingene var under 25 prosent. Kun en av stillingene var 100 prosent. Den nest største stillingen var 63,38 prosent. Pleie- og omsorgssjefen i Nordlandskommunen, Ulla Schultz, mener kommunen har for få hele stillinger og at det er et problem for kvaliteten på tjenestene. Kommunen har også problemer med å rekruttere til stillingene. Vi ser at vi mister flinke folk fordi vi bare kan tilby 20 prosent stilling, sier hun. Kommunens politiske ledelse har nå fått øynene opp for problemet. Nå håper kommunen at det hjelper å innføre langvakter, spesielt i helgene, og å la dem som vil øke stillingsprosenten, jobbe på flere tjenestesteder. Schultz er ikke i tvil om hvorfor det er blitt så mye deltidsarbeid i sektoren. Da arbeid hver tredje helg ble regelen, ble små stillinger nødvendige for å dekke opp helgene. Før den tid fantes ikke helgestillinger. Resultatet er at noen har fått det bedre og andre har fått det dårligere. Vil øke grunnbemanningen I Sortland har de som har 50 prosent stilling eller mer, vakt hver tredje helg. De som har mindre enn 50 prosent stilling, jobber annenhver helg. Vi har problemer med å få dem som jobber hver tredje helg til å jobbe oftere, sier Schultz. Pleie- og omsorgssjefen tror likevel ikke at løsningen på problemet er å pålegge alle hyppigere helgejobbing. Vi må øke grunnbemanningen i uka. Det er kostbart, men vil lønne seg på sikt fordi det virker inn på sykefraværet. Sortland er langt fra den eneste kommunen som byr på små stillinger. Deltid er regelen og heltid unntaket for helsefagarbeiderne. Topper deltidsstatistikken De fleste helsefagarbeidere og tilsvarende er ansatt i kommunene. Kommunene har prøvd å gjøre noe med uønsket deltid i årevis. Likevel er det like mange deltidsansatte hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere i 2010 som i 2005, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Ingen andre faglærte innen helse og omsorg har så stor andel deltidsansatte som denne yrkesgruppa. Arbeidskraften til de mange deltidsansatte kan utnyttes mye bedre, sier Jette Dyrnes, leder i yrkesorganisasjonen Helsefagarbeidere i Delta. Søker etter sykepleiere Av de nyutdannede helsefagarbeiderne i 2009 ble bare 25 prosent ansatt i full stiling. 60 prosent ble ansatt i lav deltid, med ukentlig arbeidstid på mindre enn 20 timer. Hvor lenge har Norge ressurser både arbeidskraft og økonomi til å fortsette å rekruttere på denne måten, spør seniorforsker på Arbeidsforskningsinstituttet, Nina Amble. Hun viser til at veksten i antall ansatte i helse- og sosialsektoren fra 2000 til 2010 har vært på 31 prosent. Antall årsverk i samme periode har vært under 15 prosent. Sagt med andre ord: Det blir ansatt to mennesker til å utføre ett årsverk. Veksten i årsverk står stort sett yrkesgrupper med høyere utdanning for. Flere kommuner Kommuniké har vært i kontakt med, sier at det vanskeligste er å rekruttere sykepleiere og vernepleiere. Etterspørselen etter sykepleiere er altså langt høyere enn etter helsefagarbeidere. Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere utgjør en lavere andel av årsverkene i 2010 enn i 2005, viser rapporten Bemanning i pleie- og omsorgssektoren: handlingsplan og iverksetting fra nibr 2012. Trengs alle hendene? Til tross for retorikk om behov for flere hender, kan det tenkes at realiteten er det motsatte. Det er for mange hender i denne sektoren. Turnus med små stillingsbrøker bidrar til dette. De små stillingene fungerer som en strukturell propp og er utgangspunktet for mye uhelse. Hvis vi skal lage ordentlig, bæredyktig turnus, basert på store, hele stillinger, vil ansatte sysselsatte kanskje måtte gå ned, før de eventuelt går opp, mener forskeren Nina Amble som har fulgt ulike deltidsprosjekter i en årrekke. Er det bruk for 4500 nye helsefagarbeidere i året? Ja og nei. Jeg tror de står bakerst i køen. Alle sykepleierne, hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne som vil øke stilling, går foran. Aller, aller bakerst står de ufaglærte. >>>
10 NYHETER «Vi mister flinke folk fordi vi bare kan tilby 20 prosents stilling» Pleie og omsorgssjef ulla schultz i Sortland Hvis det bare hadde vært de nyutdannede helsefagarbeiderne som ønsket heltid, hadde de stått først i køen. Men det finnes så uendelig mange undersysselsatte med lengre ansiennitet som går foran. Når nye årsverk tildeles sektoren, bør de deles ut hele og ikke splittes opp. Det vil antakelig hjelpe de nyutdannede. Får nok vakter Eli Sogn Iversen er prosjektleder for rekrutteringskampanjen Bli helsefagarbeider. Hovedmålet med kampanjen er å få flere unge til å utdanne seg til helsefagarbeidere og å få flere voksne til å kvalifisere seg som helsefagarbeidere. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge vil mangle hele 41.000 årsverk med helsefagarbeidere i 2030, og at det må utdannes 4.500 helsefagarbeidere årlig for å dekke behovet. Er det jobber for dem som utdanner seg til helsefagarbeidere? Det er ikke lett å svare ja eller nei på det. Det er absolutt mange jobber, men det er mye deltid. I framtida vil det være et skrikende behov for helsefagarbeidere, kanskje allerede fra 2015. Akkurat nå er vi i en mellomfase, men snart går mange av med i pensjon i kommunene og det blir et stort erstatningsbehov. Det er et enormt behov for yrkesgruppen framover, sier Sogn Iversen. Hun legger ikke skjul på at de små stillingsbrøkene er et problem. Seksjonsleder Marit Viken ved avdeling for hjerneslag ved St. Olav har ansvaret for Gonca Gunes i læretida. Helsefagelever som får læreplass på sykehus, er blant de flinkeste. De fleste arbeidstakerne klarer å fylle opp vaktboka. De må være fleksible og jobbe på tider de kanskje ikke alltid ønsker. En må ikke glemme at brukere og pasienter trenger denne fagkompetansen 7 dager i uka og 24 timer i døgnet. Hvor lenge må de innstille seg på å jobbe redusert og fylle på med ekstravakter? Det er veldig forskjellig fra sted til sted. De fleste kommuner har fokus på dette og jobber kontinuerlig for å etablere flere heltidsstillinger. Fast stilling er et annet spørsmål, det kan de ikke regne med fra første dag. Slik er det også i andre bransjer. Hun understreker at både ks, Spekter, arbeidstakerorganisasjonene og departementet jobber mye med dette nå.
NYHETER 11 Snart er Gonca Gunes ferdig utdannet helsefagarbeider. Hun ønsker seg full stilling, men er redd hun bare får en deltidsstilling. MÅ JEG JOBBE TRE STEDER OG ALLE HELGER FOR Å FÅ FULL STILLING? Snart er læretida over for Gonca Gunes og hun er ferdig utdannet helsefagarbeider. Hun er redd hun ikke får stor nok stilling til å leve av. tekst og foto: gunhild lervåg På avdeling for hjerneslag i Nevrosenteret på St. Olavs hospital holder lærling Gonca Gunes (45) til. Hun er en av få helsefagarbeiderelever som har fått læreplass ved et sykehus. Hun søkte seg hit for å erfaring med slagpasienter. Å jobbe ett halvt år med slagpasienter er en nyttig erfaring for en kvinne som ønsker å jobbe eldre og som liker å gi omsorg. Hun gleder seg over å se en positiv utvikling hos pasienter som må lære mye på nytt etter hjerneslaget. Tidligere har hun jobbet på sykehjem og bolig for ungdom. Jeg liker å jobbe med mennesker. Jeg er vant til å ta meg av eldre. I oppveksten min bodde farmor hos oss, sier Gunes. Studielån Gunes har bodd halve livet i Norge, og er opprinnelig fra Tyrkia. I Norge jobber både kvinner og menn og har ikke tid å ta vare på de eldre. De eldre i Norge får god mat og pleie, men de trenger mer omsorg og livskvalitet. Smilet mangler, mener Gunes. Gonca Gunes har jobbet som frisør i mange år, men bestemte seg for å bytte yrke. Hun har brukt tre år på utdanningen til helsefagarbeider og har tatt opp studielån. Før hun begynte som lærling på St. Olav, var hun lærling på Øya helsehus. Helsehuset tilbyr korttidsplasser og ligger vegg i vegg med sykehuset. Gunes har fått sommerjobb på en bolig for ungdom, men etter det vet hun ikke hva som skjer. Ingen jobb på sykehuset Seksjonsleder Marit Viken ved avdeling for hjerneslag har ansvaret for Gunes i læretida. De lærlingene som kommer hit, er blant de flinkeste, sier Viken. Seksjonslederen er tydelig på at de ikke kan tilby annet enn enkeltvakter etter at læretida er over. Få helsefagarbeidere får jobb ved sykehusene. Vi vet at vi utdanner for kommunehelsetjenesten når vi får lærlinger, men hjerneslagpasienter finnes overalt, sier Marit Viken. Bekymret for framtida Gonca Gunes håper at sykehuset snart ser at de trenger helsefagarbeiderne, men kan tenke seg å jobbe hvor som helst. Det spiller ingen rolle for meg hvor jeg skal jobbe, så lenge jeg får inntekt, sier Gunes. Hun har sett at mange som har gått på skolen før henne, ikke har fått nok jobb. Flere ønsker å slutte i læretida når de skjønner at det bare er små stillinger å få, forteller hun. Jeg er redd jeg må jobbe alle helger og på tre forskjellige steder for å få full stilling, sier hun. Hun ber politikerne ta bedre vare på helsefagarbeiderne og slutte å love jobber hvis det ikke er stillinger. Norge trenger våre gode varme hender, sier hun.
12 NYHETER GI NYUTDANNEDE HELE STILLINGER Hvis nyutdannede tilbys hele stillinger, kan deltidskulturen endres, mener nestleder Erik Kollerud i Delta. tekst og foto: gunhild lervåg Alle deltidsstillingene er en kjempestor utfordring, sier Deltas leder Gunn Olander og nestleder Erik Kollerud. Organisasjonen har en rekke krav også i årets tariffoppgjør som har som mål å redusere uønsket deltid. Så snart oppgjøret er over, møtes partene igjen til nye diskusjoner om hvordan deltidsbruken kan bli mindre. Gunn Olander og Erik Kollerud har ikke fasitsvar på problemet, men at de er villige til å prøve nye innfallsvinkler. Et aktuelt tiltak kan være å begynne med å gi de unge hele stillinger. I dag starter unge med å jobbe deltid selv om de ønsker heltid. Så får de familie og oppleder at deltid er praktisk. Da kan det bli vanskelig og snu og gå over til heltid senere. Å tilby unge større stillinger kan derfor være et effektivt tiltak, tror Erik Kollerud. Langvakter i helgene Delta har vært tydelige på at arbeid hver tredje helg er regelen, og at helgearbeid utover det, skal være frivillig. Det holder Delta-lederne fortsatt fast på. Deltidsbruken er knyttet til helgeutfordringer. Kan andre dagarbeidere gå inn på helg, spør Kollerud og sikter til yrkesgrupper som aktivitører, kjøkkenpersonale og sykepleiere med bare dagvakter. Jo flere du trenger på den ubekvemme tida, jo vanskeligere blir det. Nå er pasientene på sykehjem så dårlige at det krever flere på jobb på de ubekvemme tidene, mener Olander og Kollerud. Er langvakter i helgene aktuelt? De ansatte jobber like mye helg hvis de har langvakter, men det er ikke like ofte. Men for at langvakter skal være akseptabelt, må det til tider være så rolig på jobb at du får tatt deg inn på jobb. Tempoet må være forsvarlig, sier Olander og Kollerud. De er langt fra overbevist om at arbeidstempoet er rolig nok på sykehjem og i hjemmetjenesten til at langvakter er forsvarlig. Vi får ofte spørsmål om hvorfor vi ikke kan jobbe 12-timersvakter i pleie og omsorg når de kan det i Nordsjøen. Men i Nordsjøen kan du gå på rommet ditt etterpå og ingen krever noen av deg. Du går til dekket bord. Slik er ikke livene til de ansatte i pleie og omsorg etter jobb, sier Olander. Hver tredje helg er nok Olander og Kollerud er opptatt av rekruttering til kommunal sektor, og mener jobb oftere enn hver tredje helg, gjør offentlig sektor mindre attraktivt. Hyppigere helgejobbing enn hver tredje helg må være frivillig. Ansatte i pleie og omsorg jobber nok helger og helligdager allerede. Det er ikke bare ubekvemstillegget det kommer an på, sier Olander. Det er Jette Dyrnes, leder i Helsefagarbeiderne i Delta, helt enig i. Helgevaktene er så presset for de ansatte. Da kommer de pårørende, og pleiepersonalet må ta seg av pasienter, pårørende og vikarer. Pårørende er en ressurs, men de har også krav på vår oppmerksomhet. Dyrnes mener økt grunnbemanning må til for å øke stillingsstørrelsene. Hun er også villig til å se på arbeidstidas lengde. 12 timers vakter er greit hvis ansatte vil og det gagner pasientene. Men 4 5-timersvaktene som arbeidsgivere setter opp, må bort, mener hun. Hun avviser at løsningen på deltidsproblemene er å jobbe flere helger. Det er lek med tall. Mange som jobber
NYHETER 13 Delta-lederne Gunn Olander og Erik Kollerud er villige til å prøve nye innfallsvinkler for å å få til mer heltid. Et aktuelt tiltak kan være å begynne med å gi unge hele stillinger. små stillinger jobber allerede oftere enn hver tredje helg. Tradisjonell turnus ødelegger Nylig kom rapporten «Hvordan kan kommunene tilby flere heltidsstillinger» som slår fast at i halvparten av kommunene jobber færre enn en av fire heltid. Rapporten konkluderer også med at innføringen av arbeid hver tredje helg er hovedårsaken til de små deltidsstillingene. Men mer helgearbeid er ikke det eneste tiltaket som virker mot deltid, viser rapporten: Langturnus Økt grunnbemanning Arbeid på tvers av tjenestesteder Vikarpool Tradisjonell turnus hindrer større stillinger, og fleksiturnus eller ønsketurnus virker ikke mot deltid. Heltid skal være regelen Vi har en deltidskultur i kommunene. Offentlig sektor ble bygd opp da kvinner kom ut på arbeidsmarkedet, derfor har det blitt sånn. Jeg har snakket med både arbeidstakere og givere som synes det er praktisk å ha det sånn. Men heltid er viktig for rekruttering og for kvalitet på tjenestene. Sammen med arbeidstakerorganisasjonene vil vi vri deltidskulturen, sier administrerende direktør Sigrun Vågeng i ks. Rapporten sier at nøkkelen er helg. Hvis vi ikke fletter inn noe med helg, får vi ikke løst dette ordentlig. Svaret trenger ikke være mer av det samme, men andre måter å løse det på, sier Vågeng som ikke vil utdype dette før tariffoppgjøret er avsluttet.
14 NYHETER tekst og foto: gunhild lervåg, time På fire år har gjennomsnittlig stilling i pleie og omsorg i Time kommune steget fra 53 prosent til 66,77 prosent. Det er kommunalsjef for omsorg, Anlaug Ringvold Mesfin og prosjektleder Margreta Hauge Clementsen stolte av. SKILLER SEG UT MED MINDRE DELTID OG FÆRRE HELGER Time kommune får til større stilinger og færre arbeidshelger, uten at det koster kommunen mer.
NYHETER 15 Time skiller seg ut. Mens andre kommuner helst ansetter helsefagarbeidere i små stillinger, tilbyr jærkommunen store stillinger. Da Bryneheimen før påske søkte etter helsefagarbeidere, lovte de stillinger i størrelsen 50 100 prosent. Endelig stillingsstørrelse blir fastsatt i samarbeid med den som blir ansatt. Jeg ansetter folk selv om jeg ikke har hjemmel. På denne måten klarer vi å ansette i 100 prosent. Sykefravær og svangerskapspermisjon gjør at det alltid er bruk for folk, sier tjenesteleder Lene Juul Hansen ved Bryneheimen. På Bryneheimen løses behovet for langtidsvikarer på følgende måte: Skal noen ut i svangerskapspermisjon, blir noen fast an-satt for å dekke opp. Når fødselspermisjonen er over, er det alltid noen andre som er sykemeldt eller som er skal ut i permisjon. Med 140 ansatte er det store utskiftninger, forklarer Juul Hansen. Når stillinger er ledige, passer vi på å bygge opp, ikke ned. Vi ser på hva det går an å bygge på og hva som ikke er lurt, sier kommunalsjef for omsorg, Anlaug Ringvold Mesfin. Margreta Hauge Clementsen jobber med heltid-deltidsprosjekt i kommunen og understreker at kommunen og de ulike tjenestelederne må være mer på hogget og se framover. Hun har tidligere rekruttert helsefagarbeidere gjennom Bli helsefagarbeider-kampanjen, og reist rundt til kommuner og bedt dem om å satse og ansette i faste stillinger. Vi trenger mange helsefagarbeidere framover, sier hun. 12 nye hele stillinger De siste fire årene har Time jobbet jevnt og trutt med tiltak for å redusere deltid i pleie og omsorg. Kommunen sliter som mange andre kommuner med å tiltrekke seg faglært arbeidskraft, og ser en klar sammenheng mellom interessen for jobber og stillingsstørrelse. Dessuten betyr større stillinger mye for kvaliteten på tjenestene og for arbeidsmiljøet. Gjennomsnittlig stilling i pleie og omsorg var i 2008 53 prosent. Nå er snittet vokst til 66,77 prosent. Time har fått til 12 nye heltidsstillinger i omsorg i løper av tre år. Det er fortsatt mulig å få til flere hele stillinger. Men mange ønsker å jobbe 80 prosent, sier Mesfin. Bruker vikarbudsjettet En måte å få til flere større stillinger på, er å ta av vikarbudsjettet. Slik har hjelpepleieren Susanne Verch og helsefagarbeideren Kjersti Thu fått større stillinger. Verch er nå tilsatt i 80 prosent stillling. 60 prosent er bunden. Det vil si at hun blir satt opp på vakter tilsvarende 60 prosent stilling. De øvrige 20 prosentene er ubunden tid, og Verch har selv ansvar for at hun tar vakter tilsvarende 20 prosent stilling i løpet av en tremåneders periode. På Bryneheimen har de forhandlingsturnus, også kalt ønsketurnus. Vakter settes opp for tre måneder om gangen. Så kan de ansatte bytte vakter på egen hånd på et forhandlingsmøte hvor alle ansatte er pliktige til å delta. Møtet styres av en forhandlingsleder som er en av de ansatte. De som har ubunden tid, har førsterett til å velge blant de ledige vaktene. Kjersti Thu er ansatt i 70 prosent stilling. 50 prosent er bunden, og 20 prosent er ubunden. Lønnen er den samme hver måned, selv om hun etter eget ønske kan jobbe mye en måned og mindre den neste. Ordningen er veldig bra. Vi får fast lønn og kan bestemme selv når vi skal ta ekstravaktene, sier Verch og Thu. Begge fyller på med vakter i tillegg til sin faste stillingsprosent. Fordelen med det framfor full stilling, er at de kan jobbe mye i perioder og ha fri innimellom. Jeg har familie i Tyskland. Med denne ordningen har jeg mulighet til å reise til Tyskland innimellom. Verch er tysk og har jobbet i pleie og omsorg i hjemlandet. For henne var deltid ukjent før hun kom til Norge for to år siden. Jeg fikk 21 prosent stilling og var veldig bekymret for om jeg ville få nok ekstravakter til å klare meg økonomisk, forteller hun. Tjenesteleder på Bryneheimen gir ikke ubunden tid til alle som ønsker å plusse på stillingen sin. Lene Juul Hansen Det går på personlig egnethet. Jeg må være sikker på at de håndterer den ubundne tida og skriver seg opp på så mange vakter som de får betalt for, sier hun. Langvakter i helgene På Bryneheimen lyser de ikke lenger ut rene helgestillinger. Tjenestelederen Juul Hansen er ute etter arbeidskraft som er stabil, faglig dyktig, kjenner kollegene og beboerne. Arbeid hver tredje helg er det vanlige, men noen har frivillig hyppigere helgejobbing. Fra høsten av ønsker de å prøve ut 12-timersvakter i helgene. De som går langvakter, skal jobbe hver fjerde helg. Det vil bli lagt inn pauser slik at det ikke blir for slitsomt. Det er også alltid rolige perioder i løpet av dagen, sier Juul Hanssen. >>>
16 NYHETER Personlig assistent Elisabeth Bjørnheim Salte synes langvakter hver fjerde helg fungerer mye bedre for både henne og brukeren enn vanlige vakter annenhver helg. Kommunen har allerede innført langvakter og arbeid hver fjerde helg på andre tjenestesteder. Deltas hovedtillitsvalgt i Time, Elisabeth Bjørnheim Salte, er en av dem som har god erfaring med langvaktene. Hun er personlig assistent for en kvinne. Både hun og brukeren har fordeler av langvaktene. Nå kan jeg lettere finne på ting sammen med henne i helgene. Vi kan dra på turer uten å tenke på at vi må tilbake til vaktskifte, sier Salte. Hun har vært kvinnens personlige assistent i 28 år og har jobbet annenhver helg i mange år. Det har slitt på både familieliv og sosialt liv. Etter hvert begynte barna mine å reagere på at jeg alltid jobbet i helgene. Jeg hadde for eksempel arbeidshelg samme helg som sønnen min skulle konfirmeres. Jeg jobber på et lite sted og har få å bytte med. Hun tror langvakter også passer på sykehjem. Det kommer an på hvor stort ansvar du har i jobben. Men leger på sykehus går mye lengre vakter, så det er ikke umulig selv med stort ansvar. Sparer på langvakter På Bryneheimen opplever Juul Hansen ingen hindringer for å redusere deltid. Større stillinger er ikke dyrere enn mange små stillinger. Men ikke alle får så stor stilling som de ønsker seg. Det må være midler til det, og Juul Hanssen må være sikker på at det tjener arbeidsplassen og den enkelte. Når de til høsten prøver langvakter i helgene, ser det ut til at de klarer seg med færre på jobb. Vi regner med å spare inn tre helgestillinger, sier hun. Det gir igjen mulighet til å øke andres stillinger. Hver tredje helg er stritt. Da kommer arbeidshelgene ofte, sier hun. Juul Hansen samarbeider med de tillitsvalgte og har dem med på laget. Da er det lettere å få gjennomført endringer
smånytt SMÅNYTT 17 Unge utvikler myk avhengighet Avhengigheten øker i hele Europa. Stadig flere unge mennesker klarer ikke kontrollere sitt forhold til rus. Nå roper ekspertene varsko. Hver tiende europeer lider av avhengighet til et lovlig eller ulovlig rusmiddel og næ r en femtedel av dagens helsekostnader i Europa skyldes avhengighet, ifølge en oversikt fra et nytt forskningsprosjekt i EU. Avhengigheten blir en slags erstatning for deres deltakelse i arbeid og utdanning, i familien og i fritidsaktiviteter, sier professor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Jan Erik Karlsen, som i EU-prosjektet forsker på hva slags typer livsstil vi kan forvente fra kommende generasjoner. Han kaller dette «den myke avhengigheten», for eksempel at unge spiser og drikker til alle tider slik at regelmessige spiserutiner med familien fortrenges, sier Karlsen. Kilde: Forskning.no Foto: Shutterstock «Energijakke» til norske boligblokker Eldre boligblokker skal bli mer energieffektive ved hjelp av energijakker utviklet av fire arkitektteam. De har jobbet med forslag til rehabilitering av en gammel boligblokk i Drammen. Arkitektkontorene div. A arkitekter og Kämpfen für architectur har blitt belønnet for å ha levert det beste forslaget. Boligblokken fra 50-tallet i Nordahl Bruns gate i Drammen skal rehabiliteres og få «energijakke». Å rehabilitere 50-talls boligblokker til passivhusstandard vil gi stor energisparing og øke bo-komforten for veldig mange mennesker. Enova har ønsket å få fram at også eldre boligblokker kan bli energieffektive sier Merete Knain, leder for Boligområdet i Enova. Kilde: Enova Foto: Siv M. Bjelland Økt behov for utenlandsk arbeidskraft 31 prosent av virksomhetene i privat sektor og 26 prosent i offentlig sektor har brukt arbeidskraft fra andre europeiske land det siste året, viser tall fra NAV EURES som er et europeisk arbeidsformidlingsnettverk innen EU-/EØS-landene og Sveits. Fortsatt er polsk arbeidskraft vanligst. Så kommer Sverige, Tyskland og Litauen. Annenhver bedrift i bygg- og anleggsbransjen har benyttet arbeidskraft fra Europa det siste året. Det er rekord. Kilde: NTB. Foto: Shutterstock. Norsk fagforeningspris til kambodsjanske tekstilarbeidere Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter 2012 gis til det kambodsjanske tekstilarbeiderforbundet C.CAWDU. Juryen består av de tidligere fagforeningslederne Gerd-Liv Valla og Yngve Hågensen (LO), Randi Bjørgen (YS og KFO), Helga Hjetland (Norsk Lærerlag), Liv Tørres og Finn Erik Thoresen (Norsk Folkehjelp), og Leif Sande fra Industri Energi. Prisen på 500.000 kr gis til en person eller organisasjon som har utmerket seg i kampen for faglige rettigheter under farlige forhold. C.CAWDU er ofte utsatt for vold, drap og fengsling av sine fagforeningsaktive. 300.000 kambodsjanere flest kvinner er tekstilarbeidere. Kilde: NTB Foto: Shutterstock
18 NYHETER BUF ER HISTORIE NAVNET ER NULL TIL ATTEN Yrkesorganisasjonsleder Mariann Fjeldstad var svært spent foran lanseringen av nytt navn og ny logo. Nå har skuldrene senket seg. Det nye navnet Null til atten ble møtt med applaus på et møte i Bergen. 14. mars Jeg er veldig godt fornøyd, sier hun. av ru ne solheim Jeg har jo vært i en prosess sammen med en komité i over et år, det hadde jo ikke de andre i salen. Derfor hadde jeg «vondt i magen» på lanseringsdagen. Heldigvis, alle var rolige og fornøyde da vi gikk fra hverandre, selv om det var et par skeptiske røster da vi fikk de umiddelbare reaksjonene fra møtedeltakerne. En slik navne- og logoendring er noe som må få synke litt, før det setter seg, sier hun. Null til atten er en av Deltas største yrkesorganisasjoner, med sine over 8000 medlemmer. Moderne og tydelig Mye følelser er knyttet til logo og navn på en organisasjon. Så har det da også vært et omstendelig og tidkrevende beslutningsløp å komme fram til det nye navnet. En komité har vært i arbeid i et års tid og et reklamebyrå har gitt faglige råd under veis. En masse navn sto på tavlen til å begynne med, før komiteen begynte å bryte ned og bryte ned, for til slutt å stå tilbake med et knippe kandidater. Vi hadde noen utfordringer med det gamle navnet Barne- og ungdomsarbeiderforbundet, buf. En sak er at vi ble assosiert med Bufetat, en annen er at navnet virket ekskluderende. Vi ønsket å være tydeligere på at vi er en organisasjon for alle som jobber med barn og unge, alt fra Delta-leder Gunn Olander gratulerer leder for Null til atten, Mariann Fjeldstad med nytt navn og ny logo. Avdukingen skjedde i Bergen 14. mars. Foto: Rune Solheim
NYHETER 19 barne- og ungdomsarbeidere til førskolelærere, barnevernspedagoger og barnepleiere. Det var også viktig for oss å gjøre tilhørigheten til Delta tydeligere, sier Fjeldstad. Hun forteller om situasjoner der hun blir intervjuet av mediene og har prøvd å fortelle at hun representerer «Barne- og ungdomsarbeiderforbundet, en yrkesorganisasjon i Delta». Det var bare ikke mulig å få journalistene til å skrive begge deler. Enten kom buf på trykk, eller Delta. Slike erfaringer bærer jo bud om at en forenkling og tydeliggjøring av familietilhørigheten var på sin plass, sier hun med et smil. Hun er også glad for at det visuelle uttrykket er blitt mer moderne, at det står bedre til Delta-logoen og at hånden som symbol er med videre fra den gamle logoen. Tilhørighet Det er viktig for Delta at våre mangfoldige og dyktige yrkesorganisasjoner flagger familietilhørigheten til oss visuelt, sa Delta-lederen Gunn Olander på lanseringsdagen. Hun synes Null til atten har valgt et spenstig og moderne navn og uttrykk. Når vi ser på listen over navnetrekk på yrkesorganisasjonene, er ikke tilhørigheten så åpenbar hele veien. Derfor ønsker vi disse navne- og logoprosessene velkommen. Null til atten er det tredje navneskiftet vi har hatt nylig, der «Helsefagarbeidere i Delta» og «Kontoret en yrkesorganisasjon i Delta» var de foregående, forteller hun. Jeg har tre krav til en logo. Den skal ta vare på tradisjon og innhold i organisasjonen, både medlemmer og tillitsvalgte skal kjenne seg igjen og den skal skape nye muligheter, peke framover. Alt dette synes jeg at den nye logoen har på plass, sier Olander. Fra prosessen med Deltas nye navn og logo i 2007 fortalte hun fra sine egne erfaringer en både spennende og smertefull prosess. Det skal være krevende. Detaljene må på plass og det er mange som skal kjenne seg fornøyd. Vi startet med over 100 navn og endte opp med ett. Et nytt navn er noe du må smake forsiktig på, før du blir venn med det. Da vi byttet fra kfo til Delta, tok det ikke mange dagene før jeg var fortrolig med byttet. Plutselig var all tvilen ryddet av veien, sier Olander. HVA VAR DIN FØRSTE REAKSJON DA DU FIKK HØRE OG SE DET NYE NAVNET NULL TIL ATTEN? av ru ne solheim rita bakkmyr kojen, medlem av sykehusutvalget Min første reaksjon var at jeg ble veldig glad for at vi fikk beholde hånden i logoen. Jeg forstår hensikten med at vi må tilpasse oss resten av Delta visuelt, men selve navnet må jeg bruke litt tid til å tenke på, la det synke inn. bjørg gustafsson, lokalavdelingsleder i Troms Jeg var ikke helt fornøyd med navnet til å begynne med. Tenkte at: Skal jeg si at jeg jobber Null til atten? Vi får se, det høres litt rart ut. Det visuelle synes jeg er bra, fint at flere yrkesorganisasjoner får det samme uttrykket. Når jeg ser logoen, tenker jeg på en human organisasjon og det er vi jo. inger ann norheim, lokalavdelingsleder i Aust- og Vest-Agder Først tenkte jeg tja det er jo aldersgruppen null til atten vi jobber med. Etter noen minutter tenkte jeg: Ja, det passer. Logoen synes jeg er flott, særlig den vesle hånden som holder den store. Det er godt å ha en hånd å holde i. Jeg smaker litt på formuleringen Null til atten, en yrkesorganisasjon i Delta. Vi må nok øve oss litt.
20 NYHETER PRIVATE OVERTOK DEN KOMMUNALE LANDBRUKSVIKAREN FARVEL TIL LANDBRUK I TY Løpet er kjørt for landbruk i ty (Teknisk Yrkessammenslutning). tys styremedlem Magne Aasdal, har kjempet mange slag for å holde liv i ty landbruk, men har nå innsett at det ikke er mulig å opprettholde et tilbud for stadig færre landbruksvikarer i Delta. tekst og foto: hege heløe Landbruk er historie i Delta. Det er vemodig for TY, men Rune Berg ser som alltid framover.