Likestillingsombudet: Ida Drange og Nina Amble 10. Mars 2008

Transkript

1 Likestillingsombudet: Status uønsket deltid Ida Drange og Nina Amble 10. Mars

2 Hva er uønsket deltid? Uønsket deltid omfatter arbeidstakere som er i arbeid, som ønsker mer avtalt arbeid, men som av forskjellige årsaker ikke får det Antallet undersysselsatte (uønsket deltid) må svare ja på alle fire kriterier (SSB): jobber deltid i dag, ønsker lengre avtalt arbeidstid, som samtidig er klar til å starte opp i løpet av fire uker og som aktivt har gjort noe for å skaffe seg mer arbeid (ikke i Eurostat) ~ (ny tall 8.feb. 2008) 2

3 En historien fra virkeligheten: Året er 2001, hun bor i Oslo og er ferdig utdannet hjelpepleier. Gjennom venner var hun tipset om en ledig, fast, full stilling på et sykehjem i en av bydelene. Hun søkte og fikk stillingen. Hun var fornøyd med utdanningen,,jobben og situasjonen. Hun var havnet på rett hylle. To år senere blir hun gravid, hun er alene og bestemmer seg for å flytte tilbake til Nord- Norge nær sin familie, når hun nå skal bli eneforsørger med ansvar for et barn. Hun kjøper leilighet nordpå, men jobber ut graviditetstida i Oslo. Føder på hjemplassen og tar permisjonstiden i Nord- Norge. Alt går bra til hun skal begynne å se seg om etter ny jobb. I hennes kommune er det mulig å få en 20% fast stilling. I nabokommunene er de ingen bedre muligheter. I en alder av 30 år må hun bite i et surt eple, selge den nye leiligheten, og flytte hjem til mor og far. Hun må basere forsørgelsen av seg og sin lille familie på en 20% stilling og ekstravakter. Uten mulighet for lån. I dag 4 år sener har hun fått 43% fast stilling, hun bor hjemme og klarer å få nok vakter slik at hun på sett og vis har den arbeidsmengden hun ønsker. Men det innebærer at hun har mobilen med seg over alt. Hun går på do med mobilen. Et øyeblikks fravær, en telefon hun ikke tar, med forespørsel om en ekstravakt og henvendelsen går til neste kvinne på lista. Det vet hun. Ekstravaktene kommer gjerne i siste liten, det betyr at hun må bryte avtaler med datteren og andre. Ofte gjelder ekstravaktene kveld og helgearbeid. Hvis progresjonen i stillingsstørrelse forsetter i samme fart som hittil, har hun beregnet at hun får full stilling ~45 år gammel. Kanskje må hun se seg om etter annet arbeid, selv om det er hjelpepleier hun vil være? 3

4 To kollegaer med ~75% stilling 3:6 helg 25 av 42 dager i arbeid Lengste slynge 7 dager 1:6 helger 21 av 42 dager Lengste slynge 4 dager Δ= 2 helger og 4 fridager pluss belastningen av 7 dager i strekk 4

5 Hvem har uønsket deltid deltid ~ kvinner uønsket deltid I Harstad 1:3 deltidsansatte ønsker større fast stilling I Drammen 1:4 undersysselsatt 1:2 ønsker større fast stilling 5

6 Hvordan henger dette sammen? Kvinner har en liten avtalt arbeidstid Mens faktisk arbeidstid er mye høyere Derfor kan NOU:2004, si at potensialet i denne arbeidstyrken lavere enn antatt Et hemmelig korps av vikarer Begrepet undersysselsatt er derfor misvisende Det er praktisk og økonomisk først og fremst for arbeidsgiver!! 6

7 Hva er turnus? Helkontinuerlig skift arbeid Samme arbeid på alle skift Faste lag 33,6/35,5 timers uke, en uke F/E/(N) Eks.: Prosessindustri, næringsmiddel Turnus 2 eller 3 delt, vakter Oppgaveflyten varierer Rotasjon i skiftene 35,5 timers uke i rytme D/K/(N) Eks.: Luftfart, helsetjenesten 7

8 Hvor kommer den uønskede deltiden fra? Fram til 1987: 50% eller 75% eller 100% stilinger Arbeidstidstidsforkortelsen i 1987 fra 38,5 til 35,5 t i turnus (AML) Tatt ut som ekstra frihelg i skjematurnus Huller, dvs. småstillinger (1995) 80% av uønsket deltid skyldes småstillinger og turnuskræsj 8

9 Et eks.: En vanlig avdeling 8 pasienter ~ 8,5 årsverk 3 dag, 2 kveld, 1 natt= 6 personer Annenhver søndag 12 ansatte Tredjehver søndag 18 ansatte 12 ansatte dele på 8,5 årsverk 18 ansatte dele på 8,5 årsverk 9

10 Nordisk undersøkelse av omsorgspersonell (Mia Vabø, Nova) fagorganiserte i pleie- omsorg i 100 % Danmark, Finland, 80 % Norge, Sverige 70 % Svarprosent % 50 % Norge skiller seg ut 40 % med desidert flest 30 % småstillinger (rosa 20 % 10 % stolpe) 0 % Slår fast sammenheng småstillinger og utilfredshet i arbeidet heltid 90 % >31 t t Danmark Finland Norge < 20 t Sverige 10

11 Hvordan løser vi det,,problemet uønsket deltid? Forsøk i 16 kommuner (KS, UHO, LO-Kommune, YS kommune, SHdir ) 2005) Forsøkene viste at det finnes mange muligheter I det vesentlige handler det om mot og bedre organisering 11

12 Dagens turnussystemer: Noe sitter på de beste ordningene Urettferdig fordeling av ubekvem arbeidstid Uønsket deltid Turnusplaner uten datastøtte Helseeffekter utelatt Rekruttering vanskeligere Arbeidstidsbestemmelsene hindrer ( ) Småstillinger reduserer kvalitet og arbeidsmiljø Dagens lov-avtaleverk til hinder for utprøving 12

13 Arbeidstidsmodeller i dagens turnusregimer med virkemiddel mot uønsket deltid: Turnusregimer Rytme Antall dager 1. Tradisjonell 6-ukers skjematurnus 2. Årsarbeidstid 3a. 3-3 (original) 3b. 3-3(-4-2) moderert 4. Heling på tvers uten mulighet til mer i turnus x antall tidlig vakter y antall ettermiddag/ helge- vakter som varieres. Hver 6 uke startes turnusen på nytt. I prinsippet ingen rytme, men arbeidstid summeres opp til avtalefestet årsarbeidstid Tre dager på, tre dager av hele året Tre dager på, tre dager av, innimellom en firedager, aldri mindre enn to dager fri Småstilling i turnus, dvs. et turnushull Antall dager belagt med vakt Berørte helger Gj.snittlig arbeidstid pr. uke Mekanisme som løser uønsket deltid :3 35,5 tv Vikarpoolordninger og el. økt grunnbemanning :12 ~35,5 tv To nivå vikarpoolordning, hvor vikar trenes/ belønnes ekstra :2 30,0 tv Ingen småstillinger, men inkl vakter i en pool arbeidsgiver disponerer i løpet av ett år :3 32,5 tv Ingen småstillinger, ingen vakter arb. giver disponerer Ofte 1:2, eller mer Vikarpool hvor stillinger slås sammen med småstillinger i annen kommunal virksomhet Kommune Nissedal Bamble Rendalen Kristiansand Skien Harstad/ Bærum Sortland/ Tromsø Nissedal 13

14 Bæredyktig og holdbar turnus Ikke småstillinger Standardisert deltid Fokus heltid/ønsket tid Jevnere rytme God restitusjon ( helst 3 dager) Solidarisk i fordeling Lokal tilpassing Gode helgeløsninger Vikar/poolordning Viss personlig preferanse Helsemessige effekter redusert fravær Stabilitet og bedre kvalitet Strengt tatt er det bare 3-3 som tilfredsstiller kravene over, resten er suboptimalisering (beholder a og b lag) 14

15 Konklusjonen i Sortlandsprosjektet: (Sit. sluttrap.) Vi har gjennom vårt arbeid med Prosjekt Uønsket deltid fått mulighet til å sette oss godt inn i småstillingsproblematikken, og dette har vært et spennende og svært interessant prosjekt. Konklusjonen etter prosjektperioden er klar: Problematikken rundt uønsket deltid kan løses! Det er avgjørende at politisk ledelse er positiv og involvert. Det finnes mange ulike løsninger på uønsket deltid! Men det vil kreve omstilling og velvilje hos både ansatte, fagforeninger, arbeidsgivere og politikere. Og sist, men ikke minst, økte økonomiske overføringer til omsorgssektoren! 15

16 De politiske utfordringen: Kjønn og lønn slår fast at langtids undersysselsatte tjener 10% Likestilling av skift og turnus knyttes til retteferdig fordeling, rettferdige arbeidsbetingelser Turnus basert på heltid Turnus basert på lik tid Evt. en lavtlønnspott/kvinnepott kan sementere forholdene hvis ikke arbeidsforholdene likestilles først 16