Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/1051-11 Saksbehandler: Ole Edvard Silderen,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Karin Widegren,Rådmann Godkjent av: Karin Widegren,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd Søknad 58/7 - Finesskogen i Verran kommune - Søknad om konsesjon Vedlegg 1 58/7 - Søknad om konsesjon - Offentlig 2 Kart 3 58/7 - Oversendelse av konsesjonssøknad 4 Interesse for Finesskogen 5 Tilbakemelding på interesse for kjøp av Finesskogen 58/7 i Verran 6 Svar på spørsmål om interesse for kjøp av Finesskogen 58/7 Hjemmel for behandling: Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr 98 Rundskriv M-2/2009 Konsesjon og boplikt Rundskriv M-3/2009 Driveplikten etter jordloven Rundskriv M-3/2002 Priser på landbrukseiendommer ved konsesjon Rundskriv M-4/2004 Endringer i rundskriv M-3/2002 Rundskriv M-1/2010 Endringer i rundskriv M-3/2002 Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9 gir Verran kommune avslag på søknad om konsesjon fra Terje Haugan på eiendommen g.nr. 58 b.nr. 7 Fines skog i Verran kommune.
Saksopplysninger Terje Haugan søker konsesjon for erverv av eiendommen Fines skog g.nr./b.nr. 58/7 i Verran kommune. Eiendommen er kjøpt ved salg, tidligere eier er et sameie med 6 eiere. Disse er Randi Rolfsjord, Ole Didrik Næss, Per Morten Schiefloe, Eli Lauritzen, Marit Raaness og Per Kvistad Uddu. Avtalt kjøpesum er kr. 2 000 000. Arealtall konsesjonseiendommen: Skog, høg bonitet Skog middels bonitet Skog låg bonitet Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd samf, vann, bre Totalareal for eiendommene 756,9 daa 1344,8 daa 1749,9daa 848 daa 228,2 daa 7,2 daa 266,6 daa 27,7 daa 5229,5 daa Det opplyses i konsesjonssøknaden at det på eiendommen er en skogsbilveg på 1,5 km og noen enkle traktorveier. Skogsbilvegen går inn fra fylkesvegen i øst og rett vestover. Eiendommen er ikke bebygd. Det er et sameie som har drevet eiendommen inntil nylig. Den daglige drift av skogen på eiendommen har vært drevet i regi av Allskog siden 1984. Søker vil ikke bosette seg på eiendommen da det ikke fins bolig på eiendommen. Søker eier ikke eller leier ikke annen fast eiendom i Verran kommune. Søker eier eiendom i Inderøy kommune g.nr./b.nr. 357/112 og eiendom i Løten kommune g.nr/b.nr. 273/220/972. Søker har oppgitt en postadresse i søknaden i Olav Myntmestersgt. 71, 2315 Hamar. I søknaden opplyses det at Terje Haugan har lang praktisk erfaring med eiendomsforvaltning, herunder også drift av skog. Terje Haugan kommer opprinnelig fra Mosvik og har til hensikt ifølge søknaden å tilbringe mye tid på konsesjonseiendommen. Han har planer om å drifte skogen skogbruksmessig forsvarlig, samt at han ønsker å føre opp et bygg på eiendommen som kan danne utgangspunkt for bruk og drift, herunder også mulig utleie av jakt. Hans skogeiendom i Inderøy kommune ligger ca. 2 km fra konsesjonseiendommen. Da eiendommen ikke har vært ute for salg i det åpne markedet har Verran kommune i sin saksbehandling forsøkt å utrede om det fins andre interessenter til eiendommen. Verran kommune sendte en skriftlig henvendelse til alle naboer av eiendommen hvor man stilte spørsmålet om de var interessert i å kjøpe denne eiendommen til den kjøpesum som er oppgitt i konsesjonssøknaden. Verran kommune har fra eier av eiendommen 58/3 i Verran kommune Sonja og Morten Forsell fått skriftlig bekreftelse på at de er interessert i kjøp av eiendommen til den pris som er avtalt mellom kjøper og selger. Eiendommen 58/3 grenser mot konsesjonseiendommen i sør med ca. 2 km felles grense. De har veldig god adkomst til eiendommen fra sin eiendom. De driver kjøtt-, melke- og skogproduksjon og lever begge to av gården. Eiendommen 58/3 har slik arealgrunnlag:
126 daa fulldyrket 26,3 daa innmarksbeite 691,8 daa prod.skog 135,1 daa u.prod.skog 169,7 daa annet areal 1013,9 daa totalt Eier av eiendommene 60/4+6 og 58/26 Bjarne Fagervik har også avgitt skriftlig bekreftelse på at han er interessert i kjøp av eiendommen til den pris som er avtalt mellom kjøper og selger. Eiendommen hans grenser mot konsesjonseiendommen i nordøst. Han holder for tiden på å sette istand driftsbygningen med tanke på å starte opp med saueproduksjon. Eiendommen 60/4+6 og 58/26 har slik arealgrunnlag: 23,1 daa fulldyrket 2,9 daa overflatedyrket 9 daa innmarksbeite 1323,5 daa prod.skog 68,7 daa u.prod.skog 93,2 daa annet areal 1520,3 daa totalt Eier av eiendommen 59/1 Maarten og Wilma van Pinxteren har avgitt skriftlig bekreftelse på at de er interessert i å kjøpe eiendommen til den pris som er avtalt mellom kjøper og selger. Eiendommen deres grenser ikke mot konsesjonseiendommen men fra grensa på 59/1 til grensa på 58/7 er det ca. 400 meter på det minste. De driver kjøtt-, melke- og skogproduksjon. Eiendommen 59/1 har slik arealgrunnlag: 143,9 daa fulldyrket 99,6 innmarksbeite 2112,9 daa prod.skog 491,6 daa u.prod.skog 1623,4 daa annet areal 4471,7 daa totalt Søknaden behandles iht konsesjonsloven av 28.november 2003 nr 98. Konsesjonslovens formål framgår av lovens 1: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bla for å tilgodese 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftslivsinteresser 5. hensynet til bosettingen Jfr konsesjonslovens 9 skal det ved omsetning av landbrukseiendommer legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis om det ved ervervet oppstår sameie, eller antall sameiere økes.
Ved konsesjonsvurderingen skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet, og hvorvidt dette er sammenfallende med de samfunnsinteresser som anses relevante i saken. Hvorvidt en konsesjonssøknad skal innvilges eller ikke, skal bero på en individuell og konkret vurdering. Ingen har krav på å få konsesjon, men konsesjon skal gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. Vurdering Forsvarlig prisutvikling: Avtalt pris for kjøpet er kr. 2 000 000 Det ble utarbeidet skogbruksplan på eiendommen i 2005/2006. Som tidligere opplyst er det oppgitt et skogbruksareal på 3851,6 daa i AR5 og i gårdskartet. Skogbruksplanen oppgir et produktivt skogareal på 2241 daa, og det er dette som er lagt til grunn ved beregning av skogverdien. På eiendommen i 2006 stod det anslagsvis 12 944 m 3. I løpet av 2006 til 2016 er det hogd 2404 m 3, dette er tall hentet fra skogfondsystemet. I skogbruksplanen er det oppgitt en tilvekst i hogstklasse 3-5 på 416 m 3 pr. år. Rent teoretisk på de 10 siste årene har det vært en tilvekst på 4160 m 3. Selvsagt vil det som står i hogstklasse 5 ha en lavere tilvekst enn det som er i hogstklasse 2 og 3, men i et gjennomsnitt så stemmer nok dette tallet. Tar vi stående kubikkmasse i 2006 legger på 10 år med tilvekst og trekker fra avvirket volum, sitter man igjen med ca. 14 700 m 3. Hvis man beregner en rotnetto på 90 kr pr. m 3. Vil verdien på skogen kunne settes til 1 323 000 kr. Jaktverdien vurderes til at man kan ta inn 5 kr pr daa, dette vil utgjøre ca. 26 000 kr. Hvis man legger til grunn den forskriftsbestemte kapitaliseringsrentefoten på 7 %, vil vi få en verdi på ca. 370 000 kr. Summerer man verdien på jakta og skogen vil man komme på ca. 1 700 000 kr. Den avtalte kjøpesummen ligger på 2 000 000 kr og kommunen mener at avtalt kjøpesum ligger i det øvre sjikt men innenfor konsesjonslovens rammer, noe som betyr at dette er en forsvarlig pris for denne eiendommen ut fra salg av tilsvarende eiendommer i Verran kommunen de siste årene. Hensynet til bosettingen i området: Selv om konsesjonseiendommen er uten bebyggelse er det i denne saken allikevel relevant å legge vekt på bosettingshensynet. Det kan etter konsesjonsloven treffes avgjørelser som tar sikte på å øke eller opprettholde bosettingen i kommunen. Dersom det er grunn til å tro at en utvidelse av ressursgrunnlaget er med på å danne grunnlaget for videre bosetting, kan dette tillegges særlig vekt. Området eiendommen ligger i har over tid hatt en befolkningsnedgang. Bosettingshensynet bør på bakgrunn av dette tillegges stor vekt med tanke på at det fins interessenter som har felles grense med konsesjonseiendommen og som i dag driver aktivt landbruk lokalt i området. En utvidelse av disse eiendommene vil i aller høyeste grad være med på å styrke bosettingen i området. Noe man ikke oppnår ved at konsesjonssøker innvilges konsesjon. Selv om han eier en skogeiendom i nabokommunen Inderøy, bor han heller ikke der, men har postadresse på Hamar. Driftsmessig god løsning: Da det er flere som har meldt sin interesse for denne eiendommen der det er flere som har grunneiendom som grenser mot konsesjonseiendommen, kan man ikke si at konsesjon til søker vil gi den beste driftsmessige løsningen for eiendommen. De lokale grunneierne som har meldt sin interesse vurderes å kunne oppnå en bedre driftsmessig løsning enn det konsesjonssøker kan, ved at det fører til at de får en mer rasjonell enhet sammen med sine landbrukseiendommer. Det er ca. 2 km mellom søkers skogeiendom i Inderøy kommune til konsesjonseiendommens yttergrense i øst. Erververs skikkethet til å drive eiendommen: Terje Haugan opplyser i sin søknad at han har lang erfaring med eiendomsforvaltning. Han er ingeniørutdannet. Verran kommune har ingen grunn til å tro at Terje Haugan ikke er skikket til å drive eiendommen landbruksmessig forsvarlig fremover.
Da salget av denne eiendommen ikke har vært et åpent salg på det frie markedet, har Verran kommune som et ledd i sin saksbehandling av denne konsesjonssøknaden sendt ut et brev til alle grunneiere som grenser inn mot eiendommen, for å undersøke om det finnes personer som er villig til å betale den oppgitte salgssum. Dette for å undersøke om det finnes et reelt alternativ til å gi konsesjonssøker konsesjon. Konsesjon kan da altså nektes dersom disse alternativ fremstår som en bedre ivaretakelse av de hensyn som konsesjonsloven skal fremme, jmf. hva som ovenfor er angitt å være lovens formål. Alle tre som har meldt sin interesse har sitt yrke i landbruket og er eiere av landbrukseiendom i nærheten av konsesjonseiendommen. Det heter i konsesjonloven 9, 3. ledd at det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Terje Haugan har ikke sitt yrke i landbruket ut fra hva kommunen erfarer, men han opplyser i sin søknad at han ønsker å drifte eiendommen skogbruksmessig forsvarlig. Oppsummering: Ut fra de drøftinger som er gjort ovenfor finner man at bosettingshensynet må vektlegges stort i denne saken. Det er ønskelig at jord- og skogeiendommer i kommunen som omsettes som ikke er bebygd, blir lagt til eksisterende landbrukseiendommer i drift, slik at disse styrkes. Dermed vil også bosetting i kommunen styrkes og aktive landbrukseiendommer kan gå fremtiden styrket i møte. Kommunen har undersøkt om det finnes andre interessenter til eiendommen. Det har meldt seg tre naboer av konsesjonseiendommen som sier seg interessert i å kjøpe den. Da det finnes andre reelle alternativ til å overta denne eiendommen som kan styrke bosettingen i området og oppfylle konsesjonslovens formål bedre enn søker, finner kommunen ikke å kunne anbefale at konsesjon innvilges.