Artroseskole. Fastlegen er orientert om artroseskolen og vil være pasientens samarbeidspartner også etter dette

Like dokumenter
Artroseskolen St. Olavs hospital

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Orientering om Operasjon med Kneprotese

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Dette er en randomisert, dobbelt-blindet studie, det betyr at verken du eller din behandlende lege vet hvilken type medisin du får.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

HAR HUNDEN DIN ARTROSE? Få råd og støtte fra andre hundeeiere

Hofte: Protesekirurgi og alternativer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder ortopedi

Barnerevmatologisk sykdom

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Til deg som har fått kneprotese

Pass på hundens ledd. For daglig bevegelse

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Hoftesmerter-hofteproteser

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!

Smertepasienten i primærhelsetjenesten: Hva kan fastlegen gjøre og hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten?

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Prioriteringsveileder - Revmatologi

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Forespørsel om deltakelse i studien om behandling av frossen skulder

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Aktiv hverdag for barn og ungdom

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Behandling ved fremre korsbåndskade i kneet

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Fysisk aktivitet og diabetes

Mestring av ryggsmerter

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

«Det blåser en forandringens vind over samarbeidet mellom fysioterapeuter og ortopeder ved St. Olavs Hospital.» -Vi må tenke nytt

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

HVA ER EN GOD HENVISNING?

Et aktivt liv for hund og katt

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING

Henoch-Schönlein Purpura

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

Om Multiple Osteokondromer (MO) Multiple Hereditære Exostoser (MHE)

Ortogeriatriske problemstillinger

Tverrfaglig kurs i revmatologi Diakonhjemmet sykehus

Til deg som skal opererast med totalprotese i kneet

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Lindrer smertefull osteoartrose eller slitasjegikt med kun én enkelt injeksjonsbehandling

Ifølge MR er jeg syk. Eller når er det nok med en samtale? Fridtjof Rachor seksjonsoverlege ortopedi HaugesundSjukehus

Ser du etter effektiv og langvarig smertelindring av artrose*?

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Dagkirurgisk avdeling, kl 8-14: Dagkirurgisk overvåkning, kl 14-18:

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Viktig informasjon til deg som skal opereres på Dagkirurgen Les hele brosjyren nøye

Pasientforløp i Nord-Trøndelag. Erfaringer fra et samhandlingsprosjekt.

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven

Rehabilitering av skulderplager

HOFTEPROTESE. Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe. JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI Anne Julsrud Haugen

HELSE MØRE OG ROMSDAL H

Overvekt, fedme og sukkersyke risikofaktorer for postoperative infeksjoner? Tina Strømdal Wik Seksjonsleder protese- og ryggseksjonen

Risør Frisklivssentral

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

Generell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd

Fysisk aktivitet. for deg med bevegelseshemninger. råd og anbefalinger

Smertebehandling ved artrittsykdom Del 2. RevmaForumNord Gunnstein Bakland Stipendiat/overlege UiT/UNN

Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien

Fru Persen, 67 år, innlegges i ortopedisk avdeling fordi en kontroll av hennes håndleddsbrudd har vist re-dislokasjon av frakturen.

PASIENTINFORMASJON OM URINSYREGIKT

HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling


KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Heftet er utarbeidet i samarbeid med Norsk Revmatikerforbund. Det er lagt vekt på at innholdet skal være basert på nyere forskningsresultater.

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

SMERTESYNDROMER

Transkript:

Artroseskole

Artroseskole Informasjonskurs for pasienter som er henvist til St. Olavs Hospital med kne- eller hofteartrose Hensikt Gi bedre, tverrfaglig og lik informasjon til alle som er henvist Å gjøre pasienten selv i stand til å ta riktige valg vedrørende behandling Fastlegen er orientert om artroseskolen og vil være pasientens samarbeidspartner også etter dette

Dagens agenda Hva er artrose? (ortoped) Fysisk aktivitet og trening ved artrose (fysioterapeut) Legemidler ved artrose (farmasøyt) Kirurgisk behandling av artrose (ortoped)

Artrose Kronisk, ofte progredierende sykdom i leddbrusken Ofte smertefullt i varierende grad Ofte funksjonsnedsettelse Ikke farlig, ikke dødelig Mange ulike navn/ begreper slitasje/ slitasjegikt revmatisme

Artrose Økende hyppighet med økende alder (25 % > 65 år) Hyppigere hos kvinner enn hos menn? ( : = 2:1 blant opererte) Store vektbærende ledd hyppigst rammet hofter knær men også hender, rygg og andre ledd

Årsaker og assosiasjoner Oftest ukjent Alder Arv Overvekt Tidligere skader og sykdommer i leddet Feilstillinger

Artrose Normal leddbrusk Bruskceller Fungerer som glivev og støtdemper Ernæres via leddvæsken, avhengig av belastning/ avlastning forbeinede bruskpåleiringer selv om brusken er skadet a) Normal kontrollbrusk.

Artrose Normal leddbrusk Bruskceller Fungerer som glivev og støtdemper Ernæres via leddvæsken, avhengig av belastning/ avlastning a) Normal kontrollbrusk. b) Veletablert artrose. Oppfliket overflate, døde bruskceller i øvre lag. Ved artrose Nedbrytning og tap av vevskomponenter Økt bencelleaktivitet Forbenede ben-/bruskpåleiringer (osteofytter) Områder med redusert bentetthet (cyster)

Artrose Normal leddbrusk Bruskceller Fungerer som glivev og støtdemper Ernæres via leddvæsken, avhengig av belastning/ avlastning a) Normal kontrollbrusk. b) Veletablert artrose. Oppfliket overflate, døde bruskceller i øvre lag. Ved artrose Nedbrytning og tap av vevskomponenter Økt bencelleaktivitet Forbenede ben-/bruskpåleiringer (osteofytter) Områder med redusert bentetthet (cyster)

Røntgenologisk kneartrose

Røntgenologisk hofteartrose

Oppsummering Leddbrusken trenger vekselvis belastning/ avlastning gjennom bruk og aktivitet for å ernæres Artrose er i varierende grad en plagsom og smertefull leddsykdom Diagnose: sykehistorie, symptomer og røntgenbilder (noen ganger MR)

Fysisk aktivitet og trening ved artrose i hofte- og kneledd Fysioterapeut

Behandlingspyramide ved artrose Alvorlige symptomer Aktuelt for få: Kirurgi Aktuelt for noen: Fysioterapi, legemidler, hjelpemidler Aktuelt for alle: Pasientinformasjon, trening, vektreduksjon ved overvekt Lette symptomer Lohmander m fl, 2007

Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet er kroppsbevegelse som gir økt puls og man blir varm og andpusten Trening er fysisk aktivitet med spesifikk hensikt å bedre funksjon, progredierende og individuelt tilpasset Pasienter med artrose har behov for begge deler Foto: AktivA

Hvorfor skal man bevege seg? For å unngå dårlig helse og inaktivitetsrelaterte sykdommer (hjerte/karsykdommer,diabetes m fl) Fysisk aktivitet i moderat til høy intensitet i minst 150 min/ uke Bolker på minst 10 minutter Minst 2 ggr/uke: Styrkeøvelser Redusere stillesitting Alt er bedre enn ingenting Gjelder også ved artrose! Foto: cergntnu.w ordpress.com

Fysisk aktivitet hva? Gåturer Stavgang Tredemølle Sykling Dans Bassengtrening Vanngymnastikk Ski Treningssenter Det som fungerer for deg Foto: AktivA

Trening ved artrose hvorfor? Brusken trenger vekselvis belastning/ avlastning Bedrer bevegelighet og funksjon Sterke muskler medfører bedre stabilitet og redusert belastning på leddet Reduserer smerte Foto: AktivA

Trening hvordan? Kvalitet og konsentrasjon Gradvis progresjon Henvisning til trening veiledet av fysioterapeut (AktivA) Fortsett på egen hånd, i gruppe eller treningssenter Ta ansvar for egentrening Den beste treningen er den som blir gjort! Foto: AktivA

Øvelser kneartrose

Øvelser hofteartrose

Forskning Trening ved hofte- og kneartrose har positiv effekt på smerte, fysisk funksjon og livskvalitet Betydelig smertereduksjon etter 6-8 ukers trening sammenlignet med NSAIDs-behandling Jo bedre styrke og kondisjon, desto større er gevinsten (dose-/respons) For å holde effekten må du være fysisk aktiv kontinuerlig!

Smertemestring Trening kan gjøre vondt, så lenge smerten er akseptabel Kombinere trening med smertestillende medisiner Forskjell mellom akutte og kroniske smerter Dersom økt smerte ved trening skal den reduseres innen 24 t Skille mellom «leddsmerter» og muskulære smerter Hvis hevelsen øker må belastningen endres Akseptabel 0 5 10 Ingen smerte Verst tenkelig smerte

Overvekt og artrose Overvekt gir økt vekt på vektbærende ledd Leddbelastningen ved gange er 2-3 ganger kroppsvekten Reduksjon i vekt gir smertelindring og bedret funksjon Fokus på både kosthold og fysisk aktivitet, ikke bare en av delene Kan henvises til: Frisklivssentralen i primærhelsetjenesten Kurs: «Kosthold og livsstilsendring» og «Leve med langvarig smerte» Treningsgrupper Fedmepoliklinikken ved St Olavs Hospital

Oppsummering Trening og fysisk aktivitet er beste behandling ved mild til moderat artrose Du får ikke mer artrose av å være aktiv For å opprettholde effekten må du drive trening og fysisk aktivitet kontinuerlig Det du trener på blir du god til! Egeninnsats! Foto:

Motto of the day What doesn t kill you makes you stronger!!!!!!!!

Legemidler ved Artrose Klinisk farmasøyt

Hva ta med hjem Kunnskap om hvilken rolle legemidler spiller i behandlingen av artrose Kunnskap om aktuelle legemidler Litt informasjon om naturmidler

Legemidlers plass i behandling av artrose Alvorlige symptomer Aktuelt for få: Kirurgi Aktuelt for noen: Fysioterapi, legemidler, hjelpemidler Aktuelt for alle: Pasientinformasjon, trening, vektreduksjon ved overvekt Lette symptomer Lohmander m fl, 2007

Aktuelle legemidler STERK SMERTE LETT SMERTE MODERAT SMERTE Paracetamol NSAIDs Kortison Paracetamol NSAIDs Kortison Opioider (eks: Tramadol, Tramagetic, Nobligan Paralgin forte ) Paracetamol (eks: Pinex, Pamol, Panodil, Paracet ) NSAIDs (eks: Naproxen, Vimovo, Ibux )

Paracetamol «førstevalg» Smertestillende som kan brukes av de fleste Én tablett varer ikke hele døgnet Maks 4 gram per døgn Unngå derfor samtidig bruk av flere legemidler med paracetamol som både Paracetamol og Pinex forte Skaff deg resept - billigere og tryggere

NSAIDs «Nonsteroidal anti-inflammatory drugs» eks: Naproksen, Ibux, Vimovo, Voltaren, Arcoxia Betennelsesdempende og smertestillende Ulik styrke og hvor ofte man må ta de Advarsler i forhold til bruk hos eldre, og hos hjerte-, nyre-, lever- og/eller lungesyke Bivirkninger er mer vanlig i høy dose over lang tid > 4-6 uker Kombinasjon med paracetamol kan være nyttig Gel til å smøre på huden bør forsøkes

Kortison I perioder ved forverring av symptomer Tillegg til annen smertebehandling Kortison injeksjon i ledd har som regel kortvarig effekt ca 4-8 uker Prednisolon tabletter i lav dose noen uker

Sterke smertestillende/opioider Begrenset plass i langtidsbehandling av artrose Kan være nyttig ved langtkommen artrose Risiko for bivirkninger Risiko for avhengighet OBS! Bilkjøring Eksempler Paralgin forte, Pinex forte Tramadol: Nobligan, Tramadol, Tramagetic Oksykodon: OxyContin, OxyNorm

Glukosamin «Lindrer symptom ved mild og moderat smerte ved artrose» «Effekt sees vanligvis etter 4 uker. Hvis ikke effekt på smerte og forbedret bevegelighet etter ca 2-3 måneder kan behandlingen avsluttes.» Nyere forskning viser usikker effekt

Eksempel på markedsføring av helsekostprodukter

Forskning og fakta om alternativ behandling/helsekost Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) www.nifab.no Mattilsynet www.matportalen.no Meld bivirkninger til www.relis.no

Oppsummering Legemidler virker kun på symptomer på artrose Smertestillende kan være et hjelpemiddel for å kunne gjennomføre fysisk aktivitet Paracetamol og NSAIDs prøves først I perioder med økte symptomer er kortison en mulighet Sterke smertestillende bør kun brukes i korte perioder og i lavest mulig dose Mangelfull forskning på naturmedisin gjør at de ikke anbefales av helsepersonell

Artrose i hofte- og kneledd Proteseoperasjon Ortoped

Hofte- og kneproteser 1987-2015 i Norge (NRL= Nasjonalt Register for Leddproteser ) Hofteprotese operasjoner Ca. 9 800 i 2015 Gradvis økende Ca 14 % er reoperasjoner Kneprotese operasjoner Ca. 6 800 i 2015 Enda tydeligere økning Ca. 10 % er reoperasjoner

Når er det indikasjon for operasjon? Påvist uttalt artrose på røntgenbilder Uttalte smerter (intensitet, varighet, nattsmerter, bruk av smertestillende osv.) Nedsatt funksjon (feilstillinger, innskrenket leddbevegelighet, gangdistanse, osv.) Og har forsøkt konservativ behandling! Og når pasienten selv er motivert for å forsøke!

Hofteprotese Hofteproteseoperasjon Sementerte/usementerte proteser Bakre tilgang til hofteleddet Tar ca. 45-75 min. Spinal bedøvelse (evt. narkose) Tid på sykehus: 1-3 dager Ca 90 % reiser deretter hjem Standardisert resept Henvisning til fysioterapeut Sykmelding i 2 mndr.

Hofteprotese

Kneprotese Kneproteseoperasjon «Halv-» og total kneprotese Standardisert tilgang, men avhengig av type protese Tar ca. 50-90 min. Tid på sykehus:1-3 dager Ca 90 % reiser deretter hjem Standard resept Henvisning til fysioterapeut Sykmelding 1-2 mndr

Nexgen Total knee Kneproteser

Forventet forløp etter proteseoperasjon Antall pasienter Bedre proteseledd etter pasientens oppfatning

Forventet forløp etter proteseoperasjon 100 % bra ledd 75 % (leddfrisk > 70-åring) 50 % 0 2-3 mndr 1-2 år

Komplikasjoner Hofteproteser Infeksjon (1-2 %) Luksasjon (1-3 %) Benlengdeforskjell Redusert muskelkraft Haltetendens (10-15 %) Kneproteser Infeksjon (1-2 %) Redusert bevegelighet (bøy spesielt) Ustabilt ledd - Vedvarende smerter uten sikker forklaring - Økt risiko ved røyking, overvekt, reumatiske sykdommer, sukkersyke, flere operasjoner i samme ledd tidligere, immunsvekkende medisiner, hjerte/kar sykdommer, osv.

Det er forskjell på resultatene mellom norske sykehus! (NRL 2016 (nrlweb.ihelse.net) Best ca. 3.5 % St Olavs Hospital Dårligst ca. 14 %

Hofte- og kneartrose Konklusjon Ufarlig og vanlig sykdom, men kan være plagsom Beskjeden til moderat artrose skal behandles uten kirurgi, dvs. informasjon, fysisk aktivitet/trening, vektreduksjon og medikamentell lindring etter behov Aktivitet forverrer ikke artrosen Alvorlig og svært plagsom artrose kan medføre indikasjon for protese-operasjon