REGULERINGSPLAN FOR FYLKESHUSET, WIGANDGÅRDEN OG UBEBYGD TOMT I VESTRE STRØMKAIEN GNR 164 BNR 941 M.FL. Kulturminner og kulturmiljø

REGULERINGSPLAN FOR FYLKESHUSET, WIGANDGÅRDEN OG UBEBYGD TOMT I VESTRE STRØMKAIEN GNR 164 BNR 941 M.FL. Kulturminner og kulturmiljø Bergen januar 2010

Kulturminner og Kulturmiljø 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN... 4 3. MÅL, METODER... 5 3.1 MÅL FOR DELUTREDNING... 5 3.2 METODE OG DATAGRUNNLAG... 5 4. DOKUMENTASJON AV KULTURMINNEMILJØ... 6 4.1 DEFINISJONER... 6 4.2 OMRÅDEBESKRIVELSE OG OMRÅDEAVGRENSING... 6 4.3 KULTURMILJØ... 8 4.2 BYGNINGER I PLANOMRÅDET... 9 4.2.1 Fylkeshuset (Agnes Mowinckelsgate 5)... 9 4.2.2 Wigandgården (Lars Hilles gate 26)... 9 5. BYGNINGER MED KULTURHISTORISK VERDI I LARS HILLES GATE... 11 5.1 LARS HILLES GATE 15... 11 5.2 LARS HILLESGATE 17... 11 5.3 LARS HILLESGATE 20... 12 5.4 ST. JACOBSPLASS 2... 12 5.5 ST. JACOBSPLASS 9 (TIDLIGERE LARS HILLESGATE 21)... 13 5.6 LARS HILLESGATE 27... 14 5.7 LARS HILLESGATE 29... 14 6. FERDSELSÅRER... 16 6.1 LARS HILLESGATE... 16 6.2 VOSSEBANEN... 16 7. KONSEKVENSVURDERING... 17 7.1 VERDI... 17 7.2 OMFANG... 18 7.3 KONSEKVENS... 18 7.3.1 Alternativ 1... 19 7.3.2 Alternativ 2... 21 7.3.3 Alternativ 3... 23 7.4 SAMLET VURDERING... 25 8. KILDER... 26 1

Figurliste: 2.0 Planområdet markert med rødt... 4 4.0 Planområdets plassering og avgrensing... 7 4.1 Minde Chokoladefabrikk, St Jacobs kirke 1921-1923 (Kilde: Billedsamlingen UiB) 8 Figur 4.2 Wigandgården og Fylkeshuset... 9 Figur 4.3 Wigandgården sett fra St. Jacobsplass... 10 5.1 Lars Hillesgate 15... 11 5.2 Lars Hillesgate 17... 11 5.3 Lars Hillesgate 20... 12 5.4 St. Jacob kirke... 12 5.5 St. Jacobsplass 9... 13 5.6 Bensinstasjon Lars Hillesgate 27... 14 5.7 Lars Hillesgate 29... 14 5.8 Lars Hillesgate 29 med Fylkesbygget i bakgrunn... 15 6.0 Fra Nygårdstangen mot Nedre Nygård Norsk Luftfoto AS 1935-1939 (Kilde: Billedsamlingen UiB)... 16 6.1 Vossabanetraseen markert med blått (Kilde: Bergen kommune hos Gåsemyr 2002)... 16 7.0 Alternativ 1: Skisse i tråd med kommunedelplan sentrum... 19 7. 1 Alternativ 1 sett fra St. Jacobs Plass og St. Jacobs kirke... 19 7. 2 Alternativ 1 sett fra krysset Lars Hillesgate- Lyder Sagens gate... 20 7. 3 Alternativ 1 sett fra Borgermesters Platous gate... 20 7.5 Alternativ 2 sett fra St. Jacobs Plass og St. Jacobs kirke... 21 7.6 Alternativ 2 sett fra krysset Lars Hillesgate- Lyder Sagens gate... 22 7.7 Alternativ 2 sett fra Borgermesters Platous gate... 22 7.9 Alternativ 3 sett fra St. Jacobs Plass og St. Jacobs kirke... 23 7.10 Alternativ 3 sett fra krysset Lars Hillesgate- Lyder Sagens gate... 24 7.11 Alternativ 3 sett fra Borgermesters Platous gate... 24 2

1. Innledning Denne rapporten er utarbeidet i forbindelse med forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning for Fylkeshuset, Wigandgården og ubebygd tomt i Vestre Strømkaien. Formålet med reguleringsplanen er å regulere for næring, kontorer, bolig, hotell, forretning, undervisningslokaler, parkering og tilkomst, og eventuelt skole eller kontor på den ubebygde tomten. Det skal reguleres for påbygg på både nordre del av Fylkeshuset og på Wigandgården. Skildring av kulturminner og kulturmiljø er et utredingstema i konsekvensutredning og reguleringsplan. Planområdet omfatter Fylkeshuset, Wigandgården og ubebygd tomt i Vestre Strømkaien (Gnr 164 bnr 941, 946 m.fl). Planområdet ligger i Bergen sentrum ved en av hovedfartsårene inn til bykjernen. Den eksisterende bebyggelsen i planområdet består av kontorer, parkering, bolig, forretning, undervisningslokaler, lager, servering og verksted. Planområdet er ikke vurdert til å ha potensiale for funn fra førhistorsk tid. Wigandgården ligger i planområdet og er en bygning av kulturhistorisk verdi med særegen arkitektur. I influenssonen er det bygninger og gaterom med kulturhistorisk verdi. 3

2. Bakgrunn Rapporten er utarbeidet i forbindelse forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning for Fylkeshuset, Wigandgården og ubebygd tomt i Vestre Strømkaien. Formålet med reguleringsplanen er å regulere for næring, kontorer, bolig, hotell, forretning, undervisningslokaler, parkering og tilkomst, og eventuelt skole eller kontor på den ubebygde tomten. Det skal reguleres for påbygg/nybygg av både nordre del av Fylkeshuset, Wigandgården og på Vestre Strømkaien. Utredning av kulturminne og kulturmiljø er et utredingstema i konsekvensanalysen. Planområdet består av bymessig bebyggelse, gateløp og parkeringsareal. 2.0 Planområdet markert med rødt 4

3. Mål, metoder 3.1 Mål for delutredning Kulturminne/-miljø utredning skal dokumentere eventuelle kulturminner i plan- og influensområdet, samt vurdere hvilke konsekvenser økt utnyttelse og økte byggehøyder vil få for nærområdet. Dette inkluderer bygninger av kulturhistorisk interesse i Lars Hillesgate, samt bebyggelsen på Nedre Nygård. 3.2 Metode og datagrunnlag Kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet i forhold til Bergen kommune sine retningslinjer for grunnlagsmateriell for utarbeidelse av planforslag, og bygger på gjennomgang av litteratur, billed- og kartmateriale. Inger Lena Gåsemyr sin hovedfagsoppgave fra 2002 Nedre Nygård i Bergen, 1900-2002- Kunsthistorisk analyse av en bydels skiftende utseende har vært uvurderlig i denne sammenheng. Denne oppgaven tar for seg området Nedre Nygård, og tar blant annet for seg byfornying i et historisk perspektiv. Det er blitt utarbeidet illustrasjoner som viser visuell påvirkning av nærområdene. Eksisterende bebyggelse i og rundt planområdet er beskrevet og dokumentert. Kriterium for verdivurdering følger Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar Verdivurderingen av kulturminne og kulturmiljø er gjort på bakgrunn av: Sammenheng og miljø Arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet Identitet og symbol Kunnskap og opplevelse Verdien vurderes på en fire delt skala som spenner fra ingen til stor verdi. Konsekvensvurderingen baserer seg på en kombinasjon av vurdert verdi og omfang, og spenner på en syv delt skala fra svært stor negativ til svært stor positiv konsekvens. 5

4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Definisjoner Begrepene kulturminne og kulturmiljø er definert i kulturminneloven 2. Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. 4.2 Områdebeskrivelse og områdeavgrensing Planområdet Planområdet omfatter Fylkeshuset, Wigandgården og ubebygd tomt i Vestre Strømkaien (Gnr 164 bnr 941, 946 m.fl). Planområdet ligger i Bergen sentrum ved en av hovedfartsårene inn til bykjernen. Den eksisterende bebyggelsen i planområdet består av kontorer, parkering, bolig, forretning, undervisningslokaler, lager, servering og verksted. Planområdet følger Fylkeshusets utstrekning mot nord og Wigandgårdens utstrekning mot sør. Vegarealet i Lars Hillesgate, Agnes Mowinckelsgate samt deler av Vestre Strømkai er med i planområdet. I øst grenser planområdet mot Fjøsangervegen og kollektivterminal på Vestre Strømkai. Planområdet grenser mot Fjøsangervegen som er riksveg og del av hovedvegsystemet i Bergen sentrum. Sør for planområdet ligger Lars Hillesgate med ulike bygg for bolig, kontor, næring og utdanning, blant annet Høgskolen i Bergen og DnB Nor, i tillegg til Bergen Legevakt. Planområdet ligger i en del av Bergen sentrum som allerede er preget av høyhus. Videre er planområdet del av Nedre Nygård, et område med kulturhistoriske og arkitektoniske kvaliteter. Figur 4.0 viser eksakt avgrensing av planområdet. 6

4.0 Planområdets plassering og avgrensing Influensområde Planområdet er det området som direkte berøres av tiltaket. Influensområdet omfatter planområdet og arealer utenfor som kan bli påvirket av det planlagte tiltaket eller som er av betydning for vurdering av verdi innen planområdet. I mange sammenhenger er det vanskelig å trekke absolutte grenser for influensområdet. I denne sammenheng vil det være tiltakets visuelle påvirkning av nærområdet som er av betydning det vil si i hovedsak bebyggelsen i Lars Hillesgate, samt Nedre Nygård. En videre utbygging i området vil også være synlig fra Fjellsiden, men på grunn av avstand og allerede eksisterende høyhus i området har en ikke inkludert Fjellsiden i planområdets influenssone. 7

4.3 Kulturmiljø Plan- og influensområdet ligger i/ved et område med til dels store kulturhistoriske verdier. Når kulturminner er del av en større helhet kalles det ofte kulturmiljø. Like ved planområdet ligger St. Jacob kirke, ferdigstilt i 1921. I influensområdet finnes en rekke leiegårder fra tidsrommet 1860 1910. På begynnelse av 1900 tallet ble det oppført en rekke industri/fabrikkbygninger i dette området. Dette er en periode hvor Bergen opplever en stor økning i industribedrifter, sentralt plassert i byen. Dette var videre en god plassering i forhold til tilgang på arbeidskraft i de store boligområdene i denne delen av byen. Industribebyggelsen var påkostet og flere bygg er tegnet av kjente Bergensarkitekter, bygningsmassen i plan- og influensområdet er beskrevet under. Det estetiske perspektivet var viktig i denne fasen og jo nærmere sentrum bygningene lå jo viktigere var utformingen. På Nedre Nygård finner en også spor etter samferdselshistorie. Området var tidligere en av hovedfartsårene fra sør, først via Nygårdsgaten og senere via Lars Hilles gate til Bergen sentrum. Vossebanen hadde trase gjennom området frem til begynnelsen av 1900 tallet, og Bergen Elektiske Sporveis trikkehall lå i Lyder Sagens gate 17. Området har videre spor etter bilens tidlige historie, i området fant man bilforretninger, verksted og bensinstasjoner. To bensinstasjoner ligger fortsatt i området (Gåsemyr 2002). 4.1 Minde Chokoladefabrikk, St Jacobs kirke 1921-1923 (Kilde: Billedsamlingen UiB) 8

4.2 Bygninger i planområdet Det er to bygninger i planområdet, mot nord Fylkesbygget eller, den såkalte NKP- gården hvor Hordaland fylkeskommune i dag holder til og Wigandgården i sør. 4.2.1 Fylkeshuset (Agnes Mowinckelsgate 5) Bygningen ble oppført av byggmester Dahle AS (1975) for utleie til Norsk kollektiv pensjonskasse, og fikk navnet Dahlegården en kortere tid. NKP holdt til og eide på dette tidspunkt Murhjørnet, og gjorde så et makeskifte med byggemester Dahle. Da fikk bygget navnet NKP- gården. I dag holder Hordaland Fylkeskommune til i bygget. Bygget er på 14 etasjer. Figur 4.2 Wigandgården og Fylkeshuset 4.2.2 Wigandgården (Lars Hilles gate 26) Wigandgården (1938), tegnet av arkitektene Trygve Knutsen og Georg. Fr. Fasting, har klare modernistiske og funksjonalistiske trekk. Vindusbånd som runder hjørnene er typiske for denne arkitektoniske stilretningen der stikkordene lys og luft er sentral. Bygget er i dag på åtte etasjer med atrium i midten. Opprinnelig var bygningen på seks etasjer, og var i likhet med andre bygg i området knyttet til bilindustrien, med bensinstasjon og bilverksted på grunnplanet. Bygningen hadde en åpen løsning mot Lars Hillesgate med bensinstasjon. Et annet karakteristisk trekk var at hele fasaden i 2. etasje var sammensatt av glassbyggestein. Dette utrykket er nå fjernet. I 1949 prosjekterte Statens Fiskeriforsøksstasjon en ny 7. etasje på bygningen, og på 1980 tallet ble det lagt til nok et mindre påbygg se figur 4.3. De største endringene ble imidlertid foretatt på 1970 tallet, da den tidligere åpne førsteetasjen ble lukket igjen. Byggests særegne 9

luftige uttrykk ble i stor grad endret gjennom disse påbyggene, og bygget fremstår i dag som mer statisk og kassepreget (Gåsemyr 2002). Wigandgården var opprinnelig preget av blandet arealbruk, hvor de nederste etasjene var benyttet til bilforetning/verksted og bensinstasjon. I etasjene oppover fant man kontorer og leiligheter. Denne bruken er lik dagens situasjon med bilverkstad i 1. etasje og en blanding mellom næring og boligformål oppover i etasjene. Figur 4.3 Wigandgården sett fra St. Jacobsplass 10

5. Bygninger med kulturhistorisk verdi i Lars Hilles gate Som over nevnt (4.3) er nedre Nygård et område med en variert bygningsmasse fra ulike tidsepoker. Foruten leiegårdene fra 1800 og 1900 tallet, ligger det i Lars Hilles gate en rekke bygninger med kulturhistorisk verdi. I det følgende vil det gis en kort oversikt over byggene i Lars Hilles gate som er av kulturhistorisk interesse. Oversikten bygger i hovedsak på Inger Lena Gåsemyr sin gjennomgang av bygningsdata. 5.1 Lars Hilles gate 15 Meieribolagets bygning har elementer av jugendstil og tegnet av arkitekt Kavli. I dag holder BI til i bygget. 5.1 Lars Hillesgate 15 5.2 Lars Hillesgate 17 Spesialfabrikken a/s er en av flere bygg i området som er tegnet av Egill Reimers i klassiserende nybarokk stil. Bygningen har fasade mot Lars Hilles gate og særpreges av to sidetårn, samt et mansardtak med vindusarker mot gateløpet. I dag holder blant annet Akademiet til her. 5.2 Lars Hillesgate 17 11

5.3 Lars Hillesgate 20 Sølvvarefabrikken Theodor Olsens Eftfs. Bygningen som i dag kalles Aasegården, ble bygget av Erlend Tryti i 1937 for Knut og Magnus Aase. Opprinnelig var bygget på tre etasjer og tilrettelagt for sølv og plettindustri. Bygget har et modernistisk uttrykk med avlange avrundede former. I 1967 ble bygningen påbygd med tre etasjer av arkitektene Tryti og Lekve. Denne påbygningen har sammen formspråk som det opprinnelige bygget. Bygget er i dag under ytterligere endring med et påbygg på to etasjer. 5.3 Lars Hillesgate 20 5.4 St. Jacobsplass 2 St. Jacobs kirke, er tegnet av Daniel M. Muri i nordisk nyromansk/nybarokk stil og sto ferdig i 1921. Den er oppført i pusset tegl, med gesims, dør og vindusinnramminger i gneis. Kirken har en V-formet bygningskropp, med kirkerommet i den ene fløyen, samt menighetssal og kontorer i den andre. St. Jacobs kirke har vært en arbeiderkirke og har vært nyttet til en flere formål blant annet som møtesal i bydelen. 5.4 St. Jacob kirke 12

5.5 St. Jacobsplass 9 (tidligere Lars Hillesgate 21) Minde Sjokoladefabrikk tegnet i 1918 av Egill Reimers. Bygningen er i nybarokk stil i fire etasjer med store vinduer, fasade både mot Lars Hillesgate og St. Jacobs kirke. Gåsemyr beskriver bygger på følgende måte; Minde Sjokladefabrikk har også brystning ai teglstein som en del av første etasje. Brystningen er derimot rødmalt og henviser til mansardtaket, hvor også en del av taket er i rødmalt teglstein. Veggene ellers er i pusset mur. Taket som vender ut mot kirken og hovedgaten, har dessuten et lite vippetak. Bygningen er på fire etasjer og har pilastre mellom de store vinduene. Bruk av pilaster forsvinner i det bygningskroppen svinger inn i Hans Tanks gate. Minde sjokoladefabrikks fasader er ikke bare vendt mot gateløpet, den har også hovedfasaden med inngangsparti vendt mot St. Jacob kirke (1916-1921) som er i nordisk nyromansk/nybarokk stil (Gåsemyr 2002:58). Pilastrene gir bygget en klart konsentrert vertikal retning, og viser arkitektens og denne tids nyromantiske bølge og dragning mot det monumentale. Den røde sokkelen i tegl understreker også byggets tyngde og monumentalitet. Av foto i figur 4.1 kan en se at bygget var et av de første som ble bygget på Nedre Nygård i årene etter første verdenskrig. Bygget markerer kvartalets hjørne. Bruken av pilastrene forsvinner når bygget svinger inn i Hans Tanks gate. Dette kan trolig kan settes i sammenheng med byggets monumentalitet, og at dette var en detalj som var viktig å formidle på gatehjørnet og mot hovedgaten Lars Hilles gate. Dette understrekes også av utkragingen i overgang mellom tak og vegg som opphører samtidig med at bruken av pilastre forsvinner som bygningsdetalj (Se foto under i figur 5.5). 5.5 St. Jacobsplass 9 13

5.6 Lars Hillesgate 27 Bensinstasjon tegnet av Sverre Losnedahl i 1928. Arkitekten har blant annet i utformingen av søyler latt seg inspirere av greske templer. I dag er bensinstasjonen restaurert og fremstår slik den gjorde på 1950 tallet. 5.6 Bensinstasjon Lars Hillesgate 27 5.7 Lars Hillesgate 29 Automobil kompagniet 23, tegnet av Arent Greve i 1938. Bygningen har en avrundet form og er tilpasset veisystemet i likhet med Aasegården. Et funksjonalistisk forretningsbygg med reklametårn. Bygget for et av mange bilfirmaer i Lars Hillesgate som ble regnet som bilismens gate i Bergen rundt 1950. (Nyberg et.al 2008). Bygården har status som midlertidig fredet (Kilde: Askeladden). 5.7 Lars Hillesgate 29 14

5.8 Lars Hillesgate 29 med Fylkesbygget i bakgrunn 15

6. Ferdselsårer 6.1 Lars Hillesgate Lars Hillesgate ble regulert som innfartsåre i 1914 for å avlaste Nygårdsgaten. Lars Hillesgate het tidligere Østre Jernbanegate, da den lå like øst for Vossebanetraseen. Østre Jernbanegate fikk navnet Lars Hillesgate i 1923 og den ble forlenget mot Christies gate. Illustrasjonen under viser plan- og influensområdet på 1930 tallet. 6.0 Fra Nygårdstangen mot Nedre Nygård Norsk Luftfoto AS 1935-1939 (Kilde: Billedsamlingen UiB) 6.2 Vossebanen Den tidligere Vossebanetraseen gikk over Nedre Nygård, parallelt med Lars Hillesgate. 6.1 Vossabanetraseen markert med blått (Kilde: Bergen kommune hos Gåsemyr 2002) 16

7. Konsekvensvurdering Som nevnt innledningsvis er kulturminnedokumentasjonen utarbeidet i forbindelse med reguleringsplan med KU for Fylkesbygget, Wigandgården og ubebygd tomt i Vestre Strømkai. I utredningen drøftes utbyggingsforslaget i forhold til 0-Alternativet (dagens situasjon). Gjeldene konsekvensutredning sammenstiller 3 ulike alternativ for utbygging. 0- Alternativet innebærer ingen utbygging. Alternativ 1 baserer seg på kommunedelplan for sentrum med maksimum byggehøyder på 27 meter. Alternativ 2 baseres på høyhusmeldingen med maksimum byggehøyder på 50 og 27 meter. I alternativ 3 er byggehøydene på 50, 42 og 27 meter. Formålene i alternativene (bortsett fra O-alternativet) er å legge til rette for næring, kontorer, bolig, hotell, forretning, undervisningslokaler, parkering og adkomst samt eventuelt skole eller kontor på den ubebygde tomten i Vestre Strømkaien. 7.1 Verdi Som vist har plan og influensområdet en rekke kulturhistoriske kvaliteter. Til tross for en del noe sanering av eldre leiegårder og nybygging det siste 10 året, fremstår området i stor grad som autentisk med hensyn til både fasader, uttrykk og gateløp. En rekke kjente Bergensarkitekter har stått for utformingen av de mange fabrikk og industribyggene i området, og mange er av høy arkitektonisk kvalitet. Lars Hillesgate 29, Auto 23, har status som midlertidig vernet. Området på Nedre Nygård kan ha en viktig identitets/symbolverdi. Historisk sett var området et funksjonær- og arbeiderklasse strøk, med store kontraster til borgerskapet på Nygårdshøyden. Senere ble området preget av studenter og kunstnere. St. Jacobs kirke har fungert ikke bare som kirke men også som forsamlingshus for beboere i området, forteller en viktig del av lokalhistorien i området. En stor andel av leiegårdene og flere av de opprinnelige fabrikk/næringsbyggene på Nedre Nygård står fortsatt. Dette samspillet mellom boligbebyggelse og industrivirksomhet er interessant og representerer en viktig kilde både til kunnskap og opplevelse. Wigandgården er den bygningen planområdet som er av kulturhistorisk/arkitektonisk interesse. Bygningen har imidlertid mistet en stor del av sitt opprinnelige utrykk og særegenhet på grunn av diverse ombygginger. Samlet sett vurderes de kulturhistoriske verdiene i plan- og influensområdet fra middels - stor. 17

7.2 Omfang I planforslaget legges det til rette for påbygging i høyden på eksisterende bygninger, samt et nybygg øst for Wigandgården. Tiltaket innebærer ombygging, eventuelt riving Wigandgården. Størstedelen av planområdet er allerede utbygget og omfanget av tiltaket vurderes middels. 7.3 Konsekvens Som vist har området på Nedre Nygård kulturhistoriske og arkitektoniske kvaliteter. Konsekvensene av alternativene for utbygging er blant annet illustrert ved hjelp av fotomontasjer. Sikring av kulturminneverdier i plan og influensområdet gjennom vern og bruk var en av problemstillingene i planprogrammet. Reguleringsplanen endrer ikke bruken utenfor planområdet. Med hensyn til kulturminneverdier i influensområdet er det virkningene av tiltaket som drøftes. Det legges til rette for en økning i byggehøyder og utnyttelsesgrad i området i planområdet. I forhold til kulturminner/-miljø vurderes ofte direkte eller indirekte virkning. Førstnevnte er knyttet til for eksempel fjerning eller ødeleggelse av kulturminner/kulturmiljø. Indirekte innvirkning er knyttet til den helhetlige forståelsen av kulturminner/kulturmiljø, og kan knyttes til blant annet visuell skjemming, av kulturminneverdier i planområdets nærhet. Illustrasjonene under gir en pekepinn på hvilke virkninger økt byggehøyde og utnyttelsesgrad kan ha for kulturmiljøet i planområdet. Standpunkt for fotomontasjene er valgt for å dekke kulturminneverdiene langs gateløpet i Lars Hillesgate, samt deler av leiegårdsbebyggelsen på Nedre Nygård. 0- Alternativet innebærer ingen utbygging og vil ikke ha konsekvenser for kulturminneverdier i området. Alternativ 1, 2 og 3 vil sammenstilles med 0- alternativet. 18

7.3.1 Alternativ 1 Alternativ 1 er basert på en utbygging av området i henhold til gjeldende kommunedelplan. Det innebærer at total byggehøyde ikke kan overstige 27 meter over gatenivå. 7.0 Alternativ 1: Skisse i tråd med kommunedelplan sentrum Alternativet forutsetter nye bygg på den ubebygde tomten i Vestre Strømkaien og på Fylkeshusets nordlige del. Wigandgården har i dag en høyde på 27 meter og vil ikke kunne bygges på med dette alternativet. Illustrasjonene under viser alternativ 1 sett fra St. Jacobs plass. Et eventuelt nybygg på Vestre Strømkai er bare så vidt synlig herfra, og ligger nesten skjult bak Wigandgården. Alternativ 1 innebærer ingen økning i byggehøyder på Wigandgården. Og de visuelle konsekvensene for dette området på nedre Nygård ansees som ubetydelige. 7. 1 Alternativ 1 sett fra St. Jacobs Plass og St. Jacobs kirke Illustrasjonen under viser alternativ 1 sett fra krysset Lars Hillesgate- Lyder Sagens gate. Herfra kan man skimte påbygget på fylkesbyggets nordlige del. Nybygget vil være synlig fra Lars Hillesgate 15 og 17, bygninger med kulturhistorisk verdi. Imidlertid vurderes 19

konsekvensene av tiltaket som små da tiltaket viser en mindre økning i byggehøyden i et område hvor man allerede finner høyhus. 7. 2 Alternativ 1 sett fra krysset Lars Hillesgate- Lyder Sagens gate 1 Illustrasjonen under viser alternativ 1 sett fra Borgermesters Platous gate. Et eventuelt nybygg vil ikke være synlig herfra, og konsekvensene vurderes som ubetydelige. 7. 3 Alternativ 1 sett fra Borgermesters Platous gate Samlet konsekvensvurdering alternativ 1 Alternativet viser ingen endringer av Wigandgården, og med hensyn til visuell konflikt regnes alternativet som ubetydelig, eller som ingen konsekvens i forhold til kulturminnemiljøet på Nedre Nygård. 1 Det er vedtatt et påbygg på to etasjer på Åsegården, som er vist på illustrasjonen for å gi et riktig bilde av gaten slik den vil fremstå. 20

7.3.2 Alternativ 2 Alternativ 2 er basert på en utbygging av området i henhold til høyhusmeldingen. Det innebærer at total byggehøyde på den nordlige delen av fylkeshuset ikke kan overstige 27 meter, men på Wigandgården og den ubebygde tomten kan en vurdere høyere bebyggelse på opptil 50 meter. 7.4 Alternativ 2: Skisse i tråd med høyhusmeldingen Alternativet forutsetter høyhus både på Wigandgården og på den ubebygde tomten i Vestre Strømkaien. Den nordlige delen av Fylkeshuset kan påbygges inntil 27 meter. Dette alternativet vil ha negative konsekvenser for Wigandgården, da en legger til rette for et påbygg, eventuelt riving og nytt bygg på tomten. Da Wigandgården allerede er preget av ombygging og påbygging vurderes konsekvensene som små. Illustrasjonene under viser alternativ 2 sett fra St. Jacobs plass. Et eventuelt nybygg på Vestre Strømkai og videre påbygging av Wigandbygget medfører fortetting og et nytt høyhus i området. Bygget vil være synlig fra St. Jacobsplass, hvor blant annet St. Jacob kirke, tidligere Minde sjokoladefabrikk og tradisjonelle leiegårder som er typiske for nedre Nygård er lokalisert. Imidlertid føyer dette nybygget seg inn i rekken av allerede eksisterende høyhus i området, og representerer på den måten ingen stor endring i forhold til dagens situasjon. 7.5 Alternativ 2 sett fra St. Jacobs Plass og St. Jacobs kirke 21

Illustrasjonen under viser alternativ 2 sett fra krysset Lars Hillesgate- Lyder Sagens gate. Herfra kan man skimte påbygget på fylkesbyggets nordlige del. Og i likhet med alternativ 1 vil nybygget vil være synlig fra Lars Hillesgate 15 og 17. Alternativet representerer imidlertid ingen nevneverdig innflytelse da det innebærer en mindre økning i byggehøyden i et område hvor man allerede finner høyhus. Videre er påbygget på Wigandgården såvidt synlig, men denne endringen er minimal fra denne delen av gateløpet og regnes som ubetydelig. 7.6 Alternativ 2 sett fra krysset Lars Hillesgate- Lyder Sagens gate Illustrasjonen under viser alternativ 2 sett fra Borgermesters Platous gate. Økt byggehøyde på Wigandgården vil fra denne vinkelen fremstå som tung og ruvende, og være godt synlig fra den tradisjonelle leiegårdsbebyggelsen. Konsekvensmessig vurderer man likevel alternativet som svakt negativt på grunn av avstand til, og allerede eksisterende høyhus i området. 7.7 Alternativ 2 sett fra Borgermesters Platous gate Samlet konsekvensvurdering alternativ 2 Foreslått alternativ innebærer økte byggehøyder, men sett i sammenheng med at området allerede er preget av høyhus vurderes konsekvensene som små for kulturmiljøet på Nedre Nygård. Alternativet forutsetter påbygg/nybygg av Wigandgården, men på grunn av de store 22

endringene har gjennomgått er den samlede konsekvensen vurdert til svakt negativ konsekvens. 7.3.3 Alternativ 3 Alternativ 3 er basert på en utbygging av området hvor den totale byggehøyde på den nordlige delen av fylkeshuset ikke kan overstige 42 meter og hvor den totale byggehøyde på den sørlige delen av fylkeshuset og Wigandgården ikke kan overstige 50 meter, og den ubebygde tomten ikke kan overstige 30 meter. 7.8 Alternativ 3: Skisse over ønsket alternativ 50, 42 og 27 meter Alternativet vil i likhet med det foregående ha negative konsekvenser for Wigandgården, da en legger til rette for påbygging, eventuelt riving og nytt bygg på tomten. Da Wigandgården allerede er preget av ombygging og påbygging vurderes konsekvensene som små. 7.9 Alternativ 3 sett fra St. Jacobs Plass og St. Jacobs kirke Illustrasjonene under viser alternativ 3 sett fra St. Jacobs plass. Et eventuelt nybygg på Vestre Strømkai og videre påbygging av Wigandbygget medfører fortetting og et nytt høyhus i området. Bygget vil være synlig fra St. Jacobsplass, hvor blant annet St. Jacob kirke, tidligere Minde sjokoladefabrikk og tradisjonelle leiegårder som er typiske for nedre Nygård er 23

lokalisert. Imidlertid føyer dette nybygget seg inn i rekken av allerede eksisterende høyhus i området, og representerer på den måten ingen stor endring i forhold til dagens situasjon. Illustrasjonen under viser alternativ 3 sett fra krysset Lars Hillesgate- Lyder Sagens gate. Et nybygg på fylkesbyggets nordlige del, medfører at tunge delen av bebyggelsen i Lars Hillesgate trekkes lenger sør. Nybygget vil være synlig fra Lars Hillesgate 15 og 17, imidlertid representerer denne utvidelsen en forlengelse av eksisterende høyhus og skaper i såmåte ingen nye barrierer i forhold til kulturhistoriske sammenhenger. 7.10 Alternativ 3 sett fra krysset Lars Hillesgate- Lyder Sagens gate Illustrasjonen under viser alternativ 3 sett fra Borgermesters Platous gate. Økt byggehøyde på Wigandgården vil være synlig fra leiegårdsbebyggelsen men på grunn av avstand og allerede eksisterende høyhus i området ansees konsekvensene som små. 7.11 Alternativ 3 sett fra Borgermesters Platous gate Samlet konsekvensvurdering alternativ 3 Foreslått alternativ innebærer økte byggehøyder, men sett i sammenheng med at området allerede er preget av høyhus vurderes konsekvensene som små for kulturmiljøet på Nedre Nygård. Alternativet forutsetter påbygg/nybygg av Wigandgården, konsekvensene er likevel 24

vurdert som små sett i relasjon til endringene bygget har gjennomgått. I dette alternativet trekkes høyhusbebyggelsen lenger nord i gateløpet. Samlet konsekvensvurdering er vurdert til svakt negativ konsekvens. 7.4 Samlet vurdering I gjeldende delutredning har en vurdert konsekvensene av de tre ulike alternativene for videreutvikling i planområdet. Konsekvensene er todelt, knyttet til henholdsvis den direkte utbyggingen i området, samt en vurdering av den visuelle virkningen en videre utbygging kan ha for bygningsmiljøet på Nedre Nygård. Som vist vurderes konsekvensene noe ulikt med grad av negativ virkning, og spenner fra ingen konsekvens til svakt negativ konsekvens for kulturminner/kulturmiljø. Alternativ 2 og 3 viser nybygging alternativt riving av Wigandgården en bygning det er knyttet kulturhistoriske verdier til. Wigandgården fra 1938 har klare funksjonalistiske trekk og hadde opprinnelig en stram og åpen løsning, jf. pkt 4.2.2. Bygningen har imidlertid vært igjennom en rekke ombygginger, og det opprinnelige uttrykket er endret. Dette innebærer en forringing både av byggets autentisitet og arkitektoniske verdi. Dette er forhold som er lagt til grunn når en har vurdert konsekvensene av tiltaket. I denne vurderingen har en også tatt hensyn til at bygninger i influenssonen, som blant annet Lars Hillesgate 27 og 29, fremstår med større kvaliteter og i langt større grad som autentisk enn Wigandgården. Videre har en vurdert de indirekte konsekvensene og som kan knyttes til den visuelle virkningen en utbygging kan ha for bygningsmiljøet på Nedre Nygård. Nedre Nygård er definert som planområdets influenssone, og er et område, som til tross for en del nybygging det siste 10 året, på mange måter fremstår som autentisk, med hensyn til fasader, bygningsstruktur, gateløp og liknende. I delutredningen har en vurdert den visuelle virkningen av økte byggehøyder og utnyttingsgrad for Lars Hillesgate og Nedre Nygård. En har vurdert nærvirkning fra St. Jacobsplass og fjernvirkning fra krysset Lars Hillesgate- Lyder Sagens og fra Borgermesters Platous gate. Alternativ 2 og 3 innebærer økte byggehøyder, men sett i sammenheng med at området allerede er preget av høyhus vurderes konsekvensene som små for kulturmiljøet på Nedre Nygård. Det er i rapporten gjort en vurdering av de kulturhistoriske verdiene i planområdet. Ved hjelp av fotomontasjer har en illustrert virkningene av de ulike alternativene for utbygging. Til tross for nyanser konsekvensmessig kan en likevel hevde at alternativene for utbygging i liten grad forringer det kulturhistoriske miljøet og sammenhengene i bygningsmiljøet på Nedre Nygård. Til tross for at en videre utbygging i området medfører ny og tung bebyggelse, må en ta i betraktning at området allerede er preget av høyhusbebyggelse både i dagens situasjon, og i rammer for nybygg i nærområdet, henholdsvis Åsegården og Ørnenkvartalet. Videre har en tatt i betraktning lokaliseringen av planområdet, som ligger i utkanten av området med kulturhistorisk verdi, og vil ikke skape nye eller forsterke barrierer med hensyn til den helhetlige forståelsen av området. Konsekvensvurderingen av alternativene er fremstilt i tabellen under. 25

Kulturminner og kulturmiljø Reguleringsplan for for Fylkeshuset, Wigandgården og ubebygd tomt i Vestre Strømkaien gnr 164, bnr 941 m.fl Bergenhs bydel, Bergen kommune Utarbeidet av: Strandgaten 59 5004 Bergen tlf: 55 21 41 50 faks: 55 21 41 60 www.opus.no Prosjektnummer: P07085 Oppdragsgiver: Hordaland fylkeskommune Oppdragsansvarlig: Heidi Havelin Medarbeidere: Kristel Bellerby Nancy Jensen Januar 2010

0- alternativ A1 A2 A3 Evaluering 0 0/- - - 0 ingen konsekvens/ ingen endring - svakt negativ konsekvens -- negativ konsekvens --- sterkt negativ konsekvens + svakt positiv konsekvens ++ positiv konsekvens +++ sterkt positiv konsekvens 8. Kilder Gåsemyr, Inger Lena 2002: Nedre Nygård i Bergen, 1900-2002. Kunsthistorisk analyse av en bydels skiftende utseende. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie. Universitetet i Bergen. Nyberg Jan & Røyrane Eva 2008: Arkitekturguide Bergen. Bergens Tidende. Veileder: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (Riksantikvaren rapport nr. 31 2003). Internett: http://www.bergenskart.no/bergen/ http://kart.ivest.no/hordaland/index.jsp?operation=config&mscid=1224090077296 http://askeladden.ra.no/sok/ http://www.uib.no/ub/spesial/om-biblioteket/billedsamlingen 26