Rapport 3 Kulturminner. Oppsummering av tema konsekvenser for kulturminner i reguleringsforslag for Laksevåg verft. 08.01.2010 1
Innhold 1. Overordnet plan... 3 2. Vedtatt planprogram. Utredningsprogram.... 6 3. Aktuelle spørsmål og problemstillinger... 7 4. Historisk referanse... 8 5. Anbefalt utbyggingsform... 16 6. Grad av konflikt mellom anbefalt utbyggingsform og hensyn til kulturminner, (tidligere bebyggelse og anlegg)... 17 7. Konsekvenser av anbefalt utbyggingsform i forhold til kulturminneinteresser... 20 2
1. Overordnet plan Kommuneplanens arealdel KPA Utsnitt av arealdelen til kommuneplanen for Bergen viser ytre Laksevågneset som industri, kontor og lager område. (I/K/L 13). Laksevåg verft inngår i område I/K/L 6 med de samme arealbruksformål. Laksevågneset skal videreføres som rent næringsområde for tyngre og arealkrevende næringsvirksomhet/verft. Deler av Laksevågneset kan transformeres til et mer sammensatt og intensivt utnyttet nærings- og byggeområde. Her kan økte byggehøyder vurderes i etterfølgende reguleringsarbeid. Transformasjon med utvikling av verft og annen næring kan legges inn i reguleringsplan(er). I ytre del av Laksevågneset er det angitt en mulig byggehøyde på 27 meters høyde. Området S9 omfatter Laksevåg senter med tilstøtende bebyggelse mellom Kringsjåveien og Johan Berentsens vei. I/K/L 6 omfatter Laksevåg verft. Området I/K/L 13, omfatter Ytre Laksevågneset/Sørevågen og Nordrevågen med Forsvaret og Ubåtbunkeren. Denne siste er en aktiv forsvarseiendom og et krigs-/ kulturminne. I retningslinjer og bestemmelser til kommuneplanens arealdel er det for flere tema stilt krav til avklaring forut for videre utvikling av Laksevågneset. 3
Kommuneplanens retningslinjer krever generelt - VA Rammeplan - Dokumentasjon av kulturminnegrunnlaget - Avklaring av forholdet til fremtidig system for fjernvarme - Trafikkmessige avklaringer gjennom analyse og konkrete tiltak for tilpassing til overordnet vegnett for kollektivtrafikk, kjørende i bil, syklister og gående. - Parkering etter vedtatt norm Om felt I/K/L 13 Laksevågneset står: Fra Kirkebukten til Laksevågneset bør området opprettholdes som mest mulig rene næringsområder. Som forsterkning av eksisterende landskapstrekk, og uavhengig av høyde på tilgrensende bebyggelse, kan maksimal byggehøyde på inntil 27 m, vurderes. Generelle bestemmelser i kommuneplanen vedrørende kulturminner: Kulturminner og kulturmiljø skal være en integrert del av all planlegging og søknad om tiltak. Alle arealplaner og tiltak, også i sjø skal vurderes i forhold til fredede kulturminner. I kommunedelplaner, senterområder og i I/K/L- fortettings- og videreutviklingsområder skal det utarbeides et kulturminnegrunnlag. I reguleringsplaner og bebyggelsesplaner skal det utarbeides en kulturminnedokumentasjon i henhold til spesifikasjoner fra Byantikvaren. 4
Kommunedelplan KPA Bergen Indre havn (Høringsutkastet) Utsnitt av kommunedelplanen Bergen Indre Havn. Laksevågneset er delt inn i 8 delområder, hvorav Laksevåg Verft inngår i tre: I/L 1, IKL4, I/KL/landutvidelse i Sørevågen. Verftet med område i sjø For verftet, område I/L 1, er det satt av plass (AB 3) til en flytedokk nr 2. Flytedokk nr 2 skal ligge parallelt med nåværende. Område I/L 1, skal nyttes til industriformål og lager, samt kontor tilknyttet virksomhetene. Maks tillatt byggehøyde for mindre deler av I/L 1 er 27 m, for øvrig 20 m. Utenfor verftet vises farled i fjorden. Område I/K/L 4, kan nyttes til industri, kontor og lagerformål. Maks tillatte byggehøyde på verftsområdet inn mot Vågsgaten er 20 m. Her må en ta hensyn til utsikt fra Kringsjåveien og bakenforliggende bebyggelse. Maks tillatt utnyttelse for begge områder er 250 %. Laksevågneset forøvrig - Ytre del av Laksevågneset er definert som område I/L 2, industri /lager med offentlige veger fram til sjø via forlengelse av Vågsgaten og Laksevågneset. Byggehøyde er satt til maks 27 med enkeltelementer som kan være høyere. - Næringsarealene som ligger mellom Vågsgaten og Johan Berentsens vei har områdebetegnelsen I/K/L 4. Byggehøyde her er satt 20 m. - Forsvarets anlegg og område på Laksevågneset ligg i enden av Vågsgaten og har betegnelsen: O 2. - Næringsområdet mellom Johan Berentsens vei og Nordrevågen har betegnelsen I/K/L 6. 5
Generelle bestemmelser i kommunedelplan for Bergen Indre Havn vedrørende kulturminner: Hensynet til kulturminner og kulturmiljø skal være en integrert del av all planlegging og søknad om tiltak. Alle arealplaner og tiltak, også i sjø, skal vurderes i forhold til fredete kulturminner Innenfor fredet bygrunn kreves det særskilt tillatelse fra riksantikvaren for følgende tiltak: Inngrep i bakken (for eksempel graving eller treplanting) Tiltak som kan endre grunnvannsnivået Tiltak som kan skjemme middelalderbygg eller automatisk fredete kulturminner. Endringer i den middelalderske gatestruktur eller sperring av siktlinjer mot sjøen Generelle retningslinjer i kommunedelplan for Bergen Indre Havn vedrørende kulturminner: I forbindelse med alle reguleringsplaner skal det utarbeides en kulturminnedokumentasjon i henhold til spesifikasjoner fra Byantikvaren. Ved søknad om tiltak som berører bygning med definert verneverdi skal bygningen dokumenteres med tegninger, ev. oppmåling, skriftlig vurdering, skisser og foto. I områder med definerte verneverdige kulturminner og kulturmiljø vil det i utgangspunktet være restriksjoner knyttet til endret arealbruk. I slike områder må foreslåtte tiltak fremme vern av kulturminner eller kulturmiljøet. Skrevet om Laksevåg verft i kommunedelplan for Bergen Indre Havn vedrørende kulturminner: Området har mange tekniske kulturminner. Samtidig som det legges til rette for videre drift og utvikling av virksomheten, skal man så langt som mulig ta vare på områdets kulturminneverdier. Det må vurderes om tørrdokken og bebyggelsen sør for denne skal ha formål spesialområde bevaring av bygg og anlegg. 2. Vedtatt planprogram. Utredningsprogram. På Laksevåg har det i flere faser og utviklingstrinn vært skipsindustri i 200 år. På verftsområdet er det bygninger fra ulike epoker. Stedet er i dag verft og driver skipsreparasjon og ferdigstilling av skip. Verneverdige bygninger og kulturminner på verftsområdet må kartlegges. 1. Beskrivelse av eksisterende omgivelser: Beskrivelse av evt. kulturminner og kulturmiljø i planområdet Redegjøre for verneverdier i eksisterende bebyggelse 2. Beskrivelse av tiltakets konsekvenser: Hvordan påvirker tiltaket evt. kulturminner og kulturmiljøer? Hvilke virkninger tiltaket får fysisk/bruksmessig og visuelt for samspillet med omgivelsene 3. Avbøtende tiltak: Presentere avbøtende tiltak som demper evt. negative konsekvenser 4. Metode: Utredning: Kulturminnedokumentasjon i regi av Byantikvaren foreligger. Verdisetting og konsekvensvurdering med grunnlag i Riksantikvarens rapport nr. 31 2003, Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Rettleier 6
3. Aktuelle spørsmål og problemstillinger Man kan dokumentere historien til de fleste bedrifter som har vært aktive på Laksevåg. Dette er mulig fra slutten av 1700 tallet. Som det fremgår i referanser fra kilder i kapittel 4, har flere verft og verk vært aktive her og virksomhetene har bygd og levert: - seilskuter - i tre og jern - jernskipsbygging med tiltakende standard i utrustning - fullverdig bygging og utrustning av jernskip og maskineri drevet med damp, og maskiner som gikk på tung- og senere lettere olje/diesel. - verftet er del av historien til Bergen i perioden 1940-45 Etter 1945 har Laksevåg verft hatt kontinuitet i nyproduksjon av skip og reparasjon av fartøy for: - moderne marine- og sjømilitær virksomhet, gitt Den Norske Marinenes lokalisering og baselokalisering på Håkonsvern og Sjøkrigshøgskolen i Bergen, på Laksevåg - kystvakten - kystfrakt - forskning - fiskeri, - ferjer, - hurtigruten - offshoredrift - letevirksomhet etter gass og olje Situasjonen i dag - Verftsområdet med bygg og kaier eies av Marin Eiendomsutvikling AS, (2004). - Verftet drives av Bergen Group ASA (2008). Bergen Group er et industrikonsern som driver mange verft og verftsanlegg langs Norskekysten, fra Stavanger til Kirkenes og delvis i utlandet. Gruppen består av flere industrielle virksomheter som leverer fartøy og driver service for de marine formål som er listet opp foran. - Bergen kommune ser verftet på Laksevågneset som et fremtidig næringsområde der man kan videreføre et verft som tilpasser seg markedene, som utvikler aktuelle fartøy og produkter, og som tilpasser den fysiske produksjonsmåten på stedet sammen med et nett av partnere og leverandører. (En rekke rådgivningsfirma og delleverandører inngår i et sammensatt produksjonsnettverk som betjener verftsproduksjonene). - Dokumentasjonen til Bergen kommune i forbindelse med KDP Bergen Indre havn og Marin Eiendomsutvikling AS sitt oppdrag til Byantikvaren med påvisning av kulturminner på verftet, har gitt et faglig grunnlag for å påvise hva som finnes igjen fra de aktuelle verftsperioder. Dokumentasjonen viser hvilke elementer som er representert og hva som antikvarisk sett er verdifullt. 7
Aktuelle spørsmål og problemstillinger Eier ønsker en utvikling der mange arealrelaterte elementer i området skal justeres og at forholdene skal legges systematisk til rette for en markeds- og teknologistyrt produksjon med vedlikehold, utrustning og ferdigstilling av skip. 1. Flere av de eldre verftsbyggene ligger lavt, på kote 1,7 1,9 og fremtidig havøkning er en utfordring for dagens verft, kaier og bygg. I kommuneplanen / kommunedelplanen legger en nivå på 2,8 3,0 m til grunn for nye kaier og fremtidige bygg i verfts- og havnesone. Hva anses som antikvarisk verdifullt og hvilke perspektiv i forhold til bygningsvern skal legges til grunn? Skal verft ses som en dynamisk virksomhet slik utviklingen tidligere har vist seg nødvendig? Er det mulig på drive verft med bygg og lager som hører forrige hundreåret til, uten større endringer enn det en driver fra i dag? 2. Våger og skal eier, verft og kommune satse videre på verft og skip på Laksevåg / Laksevågneset? 4. Historisk referanse Trekk fra verfts- og byutviklingshistorien på Laksevåg. Laksevåg verft har vært en aktiv del av Bergens nyere historie innen skipsbygging og sjøfartshistorie, i moderne tid, fra 1750 og utover. I seilskuteperioden, frem til ca 1880 var det repslager i Baneveien på Laksevåg. Fra 1850 var det sterk økonomisk vekst, spesielt innen skipsfartsnæringen. Bergens handelsflåte økte med over 50 % fra 1850 1855. En stor del av den økende tonnasjen ble levert fra verftene rundt Byfjorden og fra Laksevåg. Kjøpmann og skipsreder Jens Gran etablerte Graneverftet på Laksevåg i 1806. Dette lå i Søndrevågen og på Tørrisneset. I 1844 etablerte Knut Sjursen Flage seg som skipsbyggemester på nordsiden av Søndrevågen, rett overfor Graneverftet. Andreas Berentsen Aamot anla verft på vestsiden av Søndrevågen. Aamot og Flage hadde gått i lære på Graneverftet. I 1855 ble Laxevaag Værk stiftet på Bergen Børs. Den drivende kraften bak foretaket var infanterikaptein Prahl som i 1843 anla det første jernstøperiet i Bergen Dette lå opprinnelig i Marken og ble utvidet med virksomhet på Laksevåg. På det meste engasjerte Laxevaag Værk 140 150 arbeidere og det ble produsert støpegods til skipsbygg- og bygningsindustrien, samt at verket spesialiserte seg på ovner for oppvarming av hus. Laxevaag Dok Co anla tørrdokken på verftet i 1872. Tørrdokken ble forlenget i 1888 og 1898 og er siden relativt uforandret. Dokken ble håndmurt med vegger av gråstein, bunn og dokkport av betong. Tørrdokken har høy antikvarisk verneverdi som enkeltobjekt og som del av et helhetlig industrielt kulturmiljø. 8
I 1882 ble de tre uavhengige bedriftene som hadde ligget ved siden av hverandre, (Graneverftet 1806, Laxevaag Værk 1855, og Laxevaags Dok og CO 1872) slått sammen til en bedrift med navnet Martens, Olsen & Co. Ved en gjennomgripende omlegging ble det dermed skapt et stort, moderne jernskip- og dampskipsbyggeri som i løpet av kort tid ble landets største industrielle anlegg med en arbeidsstyrke på 1400 1500 mann. Beliggenheten i Sørevågen gav jernskipsverftet kaiplass til utrustning, reparasjon og direktemottak av råvarer. Plasseringen utenfor byområdet var nødvendig ut fra kraftbehovet. Spesielt av hensyn til brannfaren var det framtil 1875 særlig strenge restriksjoner for bruk av dampmaskiner i byen. Området langs Puddefjorden ble fra 1850 et viktig område for industribedrifter, spesielt metall og maskinindustri, samt tekstilindustri. Økonomisk og trafikkmessig var Laksevågbeboere nært knyttet til byen, med fløyttmenn i båt og senere ferje fra Nøstet til Laksevåg verft / Kirkebukten. Fra 1880 skjedde det store forandringer på Laksevåg i retning utbygging med bymessige strøk. Den gamle bebyggelsen forsvant i brann, i 1885 og i 1889. Etter brannene ble det mulig å regulere sentrum. Planene for Laksevåg sentrum ble fremmet 1917 og ble stadfestet i 1925 Puddefjordsbroen kom på Havneplanen i 1903 og ble realisert 53 år senere, i 1956. I løpet av de siste 200 år er strandlinjen blitt endret i takt med behovet for kaiplass. Det er fremdeles mulig å se trekk fra den opprinnelige bukten i Søndrevågen. Kulturminnegrunnlaget i kommunedelplanen, KDP Påfølgende foto er hentet fra kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Bergen Havn som omhandler Laksevåg verft. 9
10
11
Dokumentasjon av kulturminner 2004, Byantikvaren Verftets historie og identitet. Med bistand fra Byantikvaren, har Marin AS fått dokumentert bygninger og anlegg på området. En har klarlagt den vernefaglige verdisettingen av områdets bygg- og anlegg. Antikvarisk dokumentasjon av BMV- Laksevåg er utført av Byantikvaren. Det vises til rapport som gir oversikt over de registrerte antikvariske verdier i planområdet. Følgende oppsummering av antikvariske verneverdier er beskrevet: Anlegget som helhet, er et viktig teknisk industrielt kulturminne som representerer en tidlig fase av industrialiseringen av Norge. Den samlede bygningsmassen har klare kvaliteter som historiefortellende, industrielt kulturmiljø. På området et det bygninger fra forskjellige tidsepoker fra stedets 200 år lange historie som arena for skipsreparasjon og bygging. I dette perspektivet er dette en stor tidsdybde som på en unik måte visualiserer skipsverftets historie. Det er viktig at områdets industrielle karakter opprettholdes, og at de historiefortellende strukturene ivaretas. Verftet har også en sterk identitetsverdi for beboere på Laksevåg og har vert, og er fremdeles, et viktig symbol som hjørnesteinsbedrift i et samfunn som har vokst fram som et direkte resultat av en virksomhet. Bruk av kulturminner og kulturmiljø er i denne sammenhengen blant annet bidrag til en bærekraftig utvikling, og de historiske sporene kan være viktige for etablering eller videreføring av næringsvirksomhet. Det kan ligge verdier for samfunnet i å benytte det som allerede eksisterer framfor å bygge nytt. Tørrdokken har stor antikvarisk verneverdi, både som enkeltobjekt og som del av et helhetlig industrielt kulturmiljø. I og med at dokken så å si er uforandret siden siste utvidelse i 1898, er autentisitetsverdien samt den historiefortellende verdien svært høy. Kjele- og tynnplateverkstedet samt maskinverkstedet er bygninger som representerer områdets eldste periode, og har dermed høy historisk kildeverdi. Bygningene ble oppført da Martens, Olsen & Co overtok i 1882. Maskinverkstedet er et av områdets eldste bygg og har antikvarisk verdi som en sentral del av verftets lange historie, og som del av et helhetlig teknisk industrielt kulturmiljø. Når det gjelder Forbruksforeningsbygningen, er den fremdeles i besittelse av viktig autentiske bygningselementer og detaljer på tross av at bygningen har gjennomgått en del endringer, og er dermed med på å tydeliggjøre områdets mangefasetterte historie. Verktøylageret har antikvarisk verdi som del av et helhetlig, industrielt kulturminne, og som uttrykk for mellomkrigstidens industriarkitektur. Det bør også nevnes at på nordfasaden henger en minnetavle i bronse over vertsarbeider som falt i 2. Verdenskrig. De fire bygningene på kai 9 (Mayback- verkstedene og trelastlageret) ble bygget av tyskerne under krigen, da som del av Danziger- Werft, har høy antikvarisk verneverdi som industrielle kulturminner fra krigen. Det er også verdt å merke seg det faktum at man her har fire, mer eller mindre autentiske bygninger som sammen danner et helhetlig, autentisk kulturmiljø. Personalbygningen og administrasjonsbygningen er begge bygget etter 2. Verdenskrig i et funksjonalistisk uttrykk. Disse byggene er i besittelse av høye arkitektoniske kvaliteter og relativ høye autensitetsverdier, og er representative for verftets ut- og gjenoppbygging etter krigen. 12
Samlet sett har BMV- Laksevåg relativt høy kulturhistorisk verdi, da man ved hjelp av bygningsmassen kan ane den 200 år lange historien til stedet. Det vil være av stor betydning og forsøke å ivareta disse kulturminneverdiene som de ulike bygningene på området representerer. 13
14
15
5. Anbefalt utbyggingsform Laksevåg verft ligger i byen. Det er en attraktiv beliggenhet til å få tak i tilstrekkelig med arbeidskraft. Her kan bedriftseiere samle nødvendige fag- og spesialarbeidere og teknologiske rådgivere - som sammen kan utruste og sluttføre byggingen av nye skip, oppgradere eldre båter og leveranser til de maritime næringer. Etablering av felles parkeringsanlegg og omlegging av kjøremønsteret til verftsområdet, vil gi bedre vilkår for verftsproduksjonen og sikre transporten på verftsplanet. På Laksevågneset er det i 2009 ca 15 eiendommer som har sterkt varierende utnyttelse og karakter. Her er det mulig å organisere bruken av arealer, bygninger, trafikkforhold og grensesnittet til omgivelsene - mer effektivt og miljøvennlig. Ved anbefalt utbyggingsform kan begrensende faktorer i dagens trafikksystem løses. Eier og verftsdriver ønsker å utvikle anlegg og bygningsmasse for å tilfredsstille industriens fremtidige krav. Dette kan handle om en sterkere samlokalisering av produksjon, lager, transport, teknologisk kunnskap og administrasjon/ prosjektledelse. Tilpasset infrastruktur og samlokalisert produksjon, transport, teknisk, markedsmessig og finansiell kompetanse vil bli viktige momenter i fremtidig internasjonale konkurranse om ferdigstilling av skip. I fremtiden foreslår Bergen kommune en mulig avlastningshavn for cruisetrafikken på ytre Laksevågneset. En beslutning om cruisehavn kan over tid gi signal til områdets eiere og brukere om en mer intensiv og mer ordnet karakter i området. Ved å fornye bebyggelsen og rive størstedelen av de eldre, mindre lager- og verkstedsbygningene, kan verftet og samarbeidende bedrifter få nødvendig plass og armslag. Økt areal for høylager som ligger nær sjø, på en utvidet kai med ny veg i Sørevågen, er viktige tiltak i den anbefalte utbyggingsformen. Eiere ønsker å åpne området for etablering av flere bedrifter. En legger til grunn at anbefalt utbyggingsform vil sikre driften av verftet og øke antall arbeidsplasser. Marin Eiendomsutvikling AS søker om å legge en tyngre utbyggingsform til grunn for revisjon av reguleringsplan for Laksevåg verft. Etter reguleringsvedtak vil en på området ha grunnlag for å utvikle virksomhet innen marine næringer. Det er ønskelig å bygge ut for en samling av aktuell fagkunnskap der leverandører til skips-, verfts-, olje-/gass-, fiskeri- og militær servicevirksomhet, inngår. 16
6. Grad av konflikt mellom anbefalt utbyggingsform og hensyn til kulturminner, (tidligere bebyggelse og anlegg) 17
18
Tiltakshaver har gjort flere vurderinger av ulike utbyggingsformer. Omfang på utbygging varierer innenfor hovedalternativene: A. Dagens situasjon B. Utbygging innenfor dagens kailinjer med tiltakende konflikt i forhold til antikvarise verneinteresser. C. Tynge utbygging legges til grunn for videre verfts og næringsutviking. Parkering og trafikksystem legges om og ytre deler fristilles for verftsdrif. Viktig verftsproduksjon legges til tre nye haller og to flytedokker. Nytt høylager legges i Sørevågen. Indre linje i Sørevågen flyttes 25,5 m lengre ut og verftskaien i Sørevågen forlenges med 45 m. Tiltakshaver søker om å legge utbygging etter alternativ C til grunn. Dette kan kombineres med vern av tørrdokken fra 1852 og etterkrigsbebyggelsen ved dagens hovedport, samt Gamle Laksevåg forbruksforening. Dette innbærer stor konflikt i forhold til rekken av eksisterende bygg langs Sørevågen og verkstedshallene på ytre verft. 19
7. Konsekvenser av anbefalt utbyggingsform i forhold til kulturminneinteresser Gjennom planforslaget er det lagt til rette for at et utvalg av omtalte bygninger og anlegg gis formål bevaring. En vil gjennom bruk ivareta denne delen av kulturmiljøet. Bygg som er foreslått bevart vil bli liggende sammen og danne et historisk kulturmiljø som vil videreføre historien og tidsdybden på verftet. Aktuelle spørsmål og problemstillinger, referanse side 8. 1. Flere av de eldre verftsbyggene ligger lavt, på kote 1,7 1,9 og fremtidig havøkning er en utfordring for dagens verft, nye kaier og bygg. I kommuneplanen / kommunedelplanen legger en nivå og på 2,8 3,0 m til grunn for nye kaier og fremtidige bygg i verfts- og havnesone. Hva anses antikvarisk som verdifullt og hvilke perspektiv i forhold til bygningsvern skal legges til grunn? Skal verft ses som en dynamisk virksomhet slik utvikingen tidligere har vist seg nødvendig? 20
Er det mulig på drive verft med bygg og lager som hører forrige hundreåret til, uten større endringer enn det en driver fra i dag? Svar : Byggene som står på Laksevåg verft i 2010 er etter antikvarisk verdisetting viktige, historiefortellende elementer som dekker et stort spekter av verftets historie, fra 1850. Et omfattende anleggs- og bygningsvern, som fryser status - er en ny historisk situasjon. Et omfattende vern vil stoppe den dynamiske utvikling som verftet har gjennomgått. Et omfattende bygningsvern på Laksevåg vil gjøre det vanskelig å drive verft i forhold til fremtidige krav til tilgjengelighet, til lager og lokaler for produksjon, logistikk i reparasjon og krav om rask ferdigstilling av skip. Fremtidig stigning i havnivå truer også holdbarheten i et omfattende bygningsvern. 2. Våger og vil eier, verft og kommune satse videre på verft og skip på Laksevåg / Laksevågneset? Svar: Bergen kommune, områdets eiere, Marin Eiendomsutvikling AS, og Bergen Group ASA som utøvende, satser i reguleringsforslaget på å legge til rette for videre verftsdrift i reguleringsforslaget. Dette ble avklart som premiss ved behandling av planprogrammet og er ikke endret under reguleringsarbeidet. Frihet til en fremtidig dynamisk verftsdrift, er foreslått prioritert foran de antikvariske interesser i området. Videre satsing på et åpent verft er i sterk konflikt, med det antikvariske vernet. 21